Pokalhylle

Jeg har aldri hatt en pokalhylle å stolt vise fram, et manifest over egne prestasjoner. Nei, sannheten er vel at jeg aldri har hatt en pokal en gang, ikke en eneste liten pokal for "lengste kast med stor ball" eller "artigste utkledning i påskerennet". En liten snøkrystallpin i bronse for x antall kilometer på ski i løpet av en vinter på 80-tallet kanskje, men aldri en pokal.

Men nå har jeg fått en pokalhylle. En flott hylle med premier, premier fra flere blogglotterier.

Den søte muffinsen med lokk vant jeg hos LiLLeBiE, Lotusen hos Størstepia. Jeg tror forresten jeg er en muggesamler in spe. Den i sink kjøpte jeg til meg selv kun fordi jeg syntes den var fiiiin. Har en liten hvit mugge også, anskaffet av samme grunn. Blomsterkransen oppi sinkmugga ble slengt dit etter sommeravslutningen på SFO i juni. Alle jentene underholdt med tamilsk dans og var kledd så fint og med blomster i håret. Nå passer den jo perfekt til Lotusblomsten med telys, nesten så en kunne tro at jeg har styla det sånn.

Her er Green Gate samlinga mi. Eggeglasset var også en del av premien hos Lille Bie tidligere i sommer. Bak skimtes en av etterhvert mange Norgesglass jeg har fått kloa i. Jeg finner stadig fiffige bruksområder og nå har jeg en idé til, kommer tilbake til saken - forhåpentligvis.

Melsikten har jeg kjøpt i en antikvitetsbod, kun til pynt. Tror ikke Mannen har lagt merke til den ennå. Han er jo ikke så opptatt av pynt og forstår ikke at slike ting er behagelig å hvile øynene på.

Jeg brukte lang tid før jeg fant den rette pokalhylla. Som du ser er det ikke så bredt akkurat der jeg ville ha en hylle. Dessuten ville jeg helst ha en med flere hyller og en knaggrekke ville være en bonus. Herligheten er fra Oliver Furniture. De har også noen lekre slagbenker jeg sikler på. Men det får nok bli på vårt neste kjøkken. Vi har ingen planer om å flytte så det spørs om det blir aktuelt noen gang. Men å titte og sikle er gratis.

Vi Jeg måtte vente flere uker fra bestilling til levering, så var det plutselig sommerferie og ja...Før vi kom så langt at vi kunne få hylla opp på veggen måtte vi finne best egnet opphengssystem, dessuten huske på å skaffe det når vi var i nærheten av en isenkram (herlig ord, jeg trodde som liten at de solgte iskrem der, he he).

Å få hylla opp på veggen var en familieaktivitet, alle måtte delta. Seksåringen ved å underholde seg selv, Mannen som holder og skruer, Madamen som måler og vaterbetjener. Ja, du skjønner sikkert at dette var et stort prosjekt her innerst i veien....

Men nå har jeg i alle fall min etterlengtede pokalhylle. Eneste aberet er at min faste plass ved kjøkkenbordet er med ryggen til skattene i hylla så det er i grunnen Mannen som får den nye, vakre utsikten. Hva? Bytte plasser? Neihei, enkelte vaner er urokkelige.

Elisabeth