tirsdag 23. august 2011

Skolestart og tid for årets bokbindtrim

Skolestart betyr gledelig gjensyn med lærere og medelever.

Skolestart betyr å øve på å si "3B", det er nå en dødssynd å forsnakke seg. Herregud, "2B" var i fjooooor. Terpe, terpe for mor.

Skolestart betyr ny timeplan og notering på minnet hvilken ukedag gymtøy skal medbringes.

Skolestart betyr nye utfordringer som løkkeskrift, engelskgloser og dusjing etter gymmen.

Og skolestart betyr bokbind på bøkene

For to år sida, strevde denne mora fælt. Vi hadde fersk førsteklassing og vi kunne ikke forlange at den bokbindnovisen skulle fikse biffen sjæl. Nei, jeg så for meg en koselig mor-datter aktivitet. Men mora var definitivt ute av trening. Sjekk dette innlegget for mer detaljer. Det var ikke spesielt pent og jeg skamma meg når jeg så "min" bok i bunken av hele klassens mattebøker.

Så, i andre klasse passa den sleipe moder på å være bortreist ved skolestart og overlot hele bokbinderiet til Mannen. Noe som viste seg å være ytterst vellykka. Mer om det kan du lese her.

Og så var vi kommet til tredje klasse og tredje runde i bokbindpålegginga. Hvem skulle ta ansvar i år? Jeg mente Mannen. Han hadde tross alt klart brasene med et langt bedre resultat enn sin hustru.


Full konsentrasjon i bokbinderiet

Mannen var ikke spesielt keen på jobben. Men du og du, har vi oppdratt dette barnet godt. Hurra, sjuåringen satte i gang på egenhånd! Med mor og far som moralske støtter på sidelinja, vi holdt litt i papiret mens hun klippa osv.

og ja, klart voksduken matcher bøkene.


Men hun fiksa bøkene på egenhånd,  helt selv, by herself. Ingenting er bedre. Nå slipper jeg å skjemmes over et skeivt papir, den ene boka i klassebunken som skiller seg ut.  Ja for det er jo barnet selv som har lagt på bind og da er det jo bare "sjarmerende" og fullt akseptabelt med eventuell usymmetri og papiroverskudd i kantene. Sant?

Suveren ordning.

Strever du med bokbindpålegginga? Eller er du en sånn vellykka mor som ordner de lekreste bøker, en sånn som vi i første kategori hater og samtidig misunner?


Elisabeth, vellykka bokbindpåleggingsoverfører

28 kommentarer:

  1. Selvfølgelig lager jeg perfekte bokbind! Hva tar du meg for?? Det er nyyydelig skrift utenpå, med litt klistremerker og noen scrappdetaljer ;) Selvfølgelig digger guttene i 3 og 5 klasse det........

    Ha ha :) Er sjeleglad når det ser noenlunde brukbart ut jeg :) Du kan være glad du har ei som vil gjøre det selv for gutta mine er i alle fall ikke interessert ;)

    SvarSlett
  2. Fryktelig kjedelig å legge på bind. Det er bare sånt man MÅ gjøre. Skjønner ikke at det går an å få noe moro ut av det.
    Ellen :)

    SvarSlett
  3. Veeel - jeg strever ikke akkurat, men det er litt kjedelig... Og det har faktisk hendt at bøker har gått gjennom hele skoleåret uten bokbind *blush* Så jeg er ganske fornøyd med at 8-9 bøker fikk trekk på seg igår! (Og jeg velger å heller gjøre det sjøl enn å lære opp motvillige små (og litt større) gutter... Må si jeg er imponert over din 3.klassing!)
    Ha en fortreffelig tirsdag!

    SvarSlett
  4. Jeg er en av de vellykkede mødrene som er ekstremt opphengt i bokbind, og som alle misunner.
    Så klart.

    Kjøpte senest i går bokbind-stoff på Ikea. For vi bruker ikke noe så simpelt som papir vi.
    Herlighet liksom.

    og dette var egentlig dønn seriøst.
    Utenom det med vellykka og misunnelse.

    SvarSlett
  5. Nå er ikke jeg skolemamma ennå, men har aldri hatt noe godt forhold til bokbind. Det har alltid vært mammas jobb, så jeg ser med skrekk og gru frem til den dagen jeg må sette på bind. Spørs om det ikke blir en tur til mormor den dagen...(men jeg har seks år å øve på)!

    SvarSlett
  6. Så lykkelig jeg er over at det ikke bare er vi som sier at ungene må gjøre dette selv!

    Ikke for at jeg gjør det skjevt, men fordi det gir dem en følelse av mestring, samt at de faktisk lærer seg noe. Jeg er en stor tilhenger av at ungene skal prøve først, ordentlig, minst 3 forsøk, før vi hjelper. Veiledning får de selvsagt fra første stund.

    De fleste klarer ting på 2. forsøk. ;)

    SvarSlett
  7. 3-klassingen din er like flink som meg ser jeg.....

    jeg liker det slett ikke. Ikke i hele tatt. Men det må jo gjøres- ikke tenkt på at jeg kan lære opp ungene!

    SvarSlett
  8. Bokbind? Skolegutten begynner også i 3B nå, men har har vi ikke bundet inn en eneste bok hverken i 1B eller 2B...mulig det har gått meg hus forbi, men vi har ikke hatt noen bøker hjem som har trengt bokbind heller. Hmm...jaja. Får se om det dukker opp noen nå utover i uken ;) Her skal de ha svømming en gang i uken også så nå skal jeg ut og kjøpe ca. 10 badehetter så vi er sikre på å alltid ha en tilgjengelig. *♥*

    SvarSlett
  9. Flott innspill, Vibeke. Jeg er også opptatt av at barn må få prøve selv. Ikke bare fordi vi foreldre ikke gidder, men for egen mestringsfølelse og selvstendighet.

    SvarSlett
  10. Hos oss er det Gemalen som binder bøker. Han liker sånne dillegreier. Jobber jeg litt mer med ham, får jeg ham sikkert til å scrappe og lage album til ungene også. Hilsen Bergljot

    SvarSlett
  11. J A ! ! !

    Jeg strever med bokpapirlegginga... Og jeg som var SÅ flink da jeg gikk på skolen selv! Nå blir det enten for stramt eller for slakt.... GRRRR.... I går kveld søkte jeg faktisk til og med på YouTube for å se om de hadde noen gode råd!! (fant bare en film, så det tipset skal jeg prøve når resten av bøkene kommer hjem i dag)
    Skulle gjerne latt poden lagt det på selv, men jeg har jo egentlig ingen skills til å vise han hvordan det skal gjøres. MEN, i dag har Henriette Lien hatt bokpapirleggingskurs på Morgenklubben på Radio Norge, de har lagt ut film på Facebook-siden sin, så etter jobb skal jeg sjekke ut den :-)

    Ser forresten at det er samme bøker som får bind hos dere som hos vår 3. klassing :-)

    SvarSlett
  12. DET er en av fordelene ved å være godt voksen og har godt voksne unger. Been there, done that.
    Husker lange netter med boktrekking... og kan alle knep med å få de pent på. Fra å klippe skrå hakk på papiret og brette det inn til permen, og så være nøye så det ikke ble for stramt når man bretter boka sammen, til lykkelig å trekke bøker som man bare kunne brette hele kanten inn. Her har alle trekk vært involvert. Fra plast til gråpapir og fargesprakende, ensfarga og jeg veit ikke hva.
    Kjempebra jobba av skolejenta sjøl! Karakter Meget pluss fra meg!

    SvarSlett
  13. Begynner de å lære engelsk i 3. klasse nå? Jeg synes tydelig å huske at vi begynte med det i 4. klasse, men det kan hende jeg husker feil. Jeg hadde alltid 2 sett med bøker da jeg gikk på skolen, fordi punktskriftbøker tar mye mer plass enn vanlige bøker. Likevel minnes jeg at min mor måtte legge bind på bøker for meg slik at jeg var lik de andre i klassen.

    Heihei: Jeg trodde bibliotekarer var eksperter på alt som hadde med bøker å gjøre.

    SvarSlett
  14. Cecilie, jeg er ikke bibliotekar om du trodde det. Vi hadde heller ikke engelsk før i fjerde. Nå begynner de så smått allerede i første klasse og fra tredje ser det ut som det blir mer alvor med skikkelig pugging av gloser.

    SvarSlett
  15. .... jeg synes det er koselig å sette på bokbind, jeg.... Og vi har kjøpt papir i flere farger, med og uten fotballer, gjennomsiktig osv. :-)
    Skjønner jeg er i mindretall, så jeg får vel liste meg ut igjen!!!

    SvarSlett
  16. Såå glad jeg er som er ferdig med dette, men hadde mitt tek den gangen:O)
    Du har sannelig gjort en formidabel overføringsgreie, for jenta er jo ekspert:O) Ikke alle 3.klassinger som får dette til!
    klemmings;)

    SvarSlett
  17. Nei, nei, ikke gå, Hagealven, vi vil jo gjerne lære!

    SvarSlett
  18. Har teke min tørn i år også med brede, som vi seier. Men ikkje noko fiks-fakserier med pynting!
    Dette skulle ungane eigentleg gjere sjølve, men eg har ikkje orka den kampen med opplæring. Det har vore min jobb kvar haust i mange år.

    SvarSlett
  19. He..he...kjenner igjen så mye som du skriver om her Elisabeth...

    Pia vår har starta i 3b hu å, men vi har ikke vært så pedagogiske å la henne prøve seg selv med bokbind. Gubben satt igår kveld og la på...ja, hva heter det igjen det gjennomsiktige med teip/lim på som vi brukte i gamle dager ;)?

    Uansett, one book down and more to come...Vi får se hvordan det blir med de.

    Har sett noen som syr bokbind av stoff. Innmari kult, men så invalid?! som jeg er nå tror jeg ikke jeg skal gå på slike store prosjekter..he..he..

    Siden vi også har en førsteklassing i år, sliter jeg litt med å få oversikten over timeplanene, gym og sånt. Har det sikkert klart til våren ;)

    Ja, ja det er bra vi ikke anser oss som superforeldre. Det er bedre å anta at man glemmer og ikke er perfekt, enn å prøve å leve opp til det perfekte, og feile...det var dagens visdomsord..

    Klem sendes herfra til deg :)

    SvarSlett
  20. Jeg er imponert over dattera di! Verken 3.eller 6.klassingene gjør sånt her enda.

    Å legge bokbind er vel kanskje ikke akkurat favoritten, men jeg kan det og syns jeg får det bra til. Min "frustrasjon" er motiv, kvalitet og ikke minst bredden på bokbindet vs. boka... Det blir mange sidelengs motiver og mye papir til overs på sidene.

    Jeg overtok vel bokbindinga ca på ungdomsskolen/vgs etter
    å ha observert min seksbarnsmor gjøre det MANGE ganger.
    Så dattera skal vel i gang om et år eller to...?

    I kveld ligger det ca 5 bøker og venter, så det er vel bare å skride til verket???

    SvarSlett
  21. Herlig innlegg, må innrømme at det var godt å lese om flere som sliter! Jeg hater virkelig å legge på bokbind. Nå har datteren min akkurat begynt i første klasse, så helt ny er jeg også i dette (åh ja, gamle "kunster" er glemt for lengst). Men det er vel bare å brette opp armene og holde tunga rett i munnen.... Tror ikke jeg kan håpe på at førsteklassingen min gjør dette selv *hehe*

    SvarSlett
  22. Mine bARN får ikke bøkene bundet.
    De får dem scrappet..

    (som i skrap)

    SvarSlett
  23. Mener å huske jeg synes bokbinding var ganske gøy da jeg var barneskoleelev. Men er det sånn nå at bokbinding har blitt inspirert av scrapbookingtrenden? *skremt*

    SvarSlett
  24. ååh..dette trengte jeg å lese nå!
    jeg kan ikke huske å ha hatt noe særlig problem med dette før, men når jeg skulle til pers i går, fikk jeg det bare ikke til!!
    for slakt, for stramt, ....grrr!

    jeg googla også litt *hehe* men, ble ikke så mye klokere av det.

    skal sjekke opp den youtube filmen tror jeg..eller la ungene gjøre det selv. men, da vil de vel at noen skal vise dem? da sliter jeg.

    kjenner motet steg litt nå, etter å ha funnet flere som sliter!

    SvarSlett
  25. Imponerende, jeg/vi har sydd såpass med puter under armene på våre jenter som nå har begynt i 5. og 8.klasse at de bare himler med øynene når jeg ymter frampå at de kanskje kunne...? Så da står jeg der og banner da, med det h......s plastbokbindet de skulle ha i år. Og siden jeg ikke har lært, sa jeg "ok" da de ville kjøpe plastbokbind. Forbannade skit.

    SvarSlett
  26. Jeg er en sånn vellykka mor, kan du vel skjønne.......... (jævla bokbindet!)

    SvarSlett
  27. Jeg ordnet faktisk temmelig lekre bøker her om dagen, men greide å stave navnet til ungen feil (???Herregud) så måtte klistre et kult klistremerke over.
    Håper forresten ikke de får så mange flere bøker, for det bokbind-greiene er utrolig kjedelig. Teit ord også. Bind.

    SvarSlett
  28. Bokbind i stoff er genialt :) Bare å smette på ved skolestart, og smette av ved skoleårets slutt. Klart for bruk året etter :)

    SvarSlett

Kult, du har trykka på "kommentarknappen"! Du skal vel ikke bare lese hva andre har skrevet, vel? Håper ikke det.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...