Amatørrørlegger

Det er ikke lenge sida jeg lekte rørlegger på vaskemaskina. Og ikke så lenge siden gangen før det jeg lekte rørlegger på den samme saken.

Nå er det like før jeg må opprette en egen etikett hetende "Elisabeth leker rørlegger".

Gadonk - gadonk - gadonk. Hm, pussig lyd i oppvaskmaskina. Til pers igjen!

Fram med bruksanvisning, ut med finfilter og grovfilter og en løs skrue og en dings som viste seg å ikke tilhøre oppvaskmaskina i det hele tatt.

Igjen med døra, inn med start-knappen.

Gnkkk - gnkkk - gnkk. En ny, annen merkelig lyd denne gangen. Det var jo en utvikling. Dessverre ikke i riktig retning.

Nei, mine rørleggerferdigheter viste seg nok en gang å ikke holde mål. Oppvaskmaskin (11) responderte ikke på gjenopplivningsforsøket og ble erklært død på stedet.

Når vaskemaskina ryker så er det sosialt akseptert å bringe klesvask til foreldre, svigerforeldre eller hjelpsomme venner som forbarmer seg over deg. Man skal da slippe å stå uti bekken og skylle tøy. Når oppvaskmaskina tar kvelden, derimot, så er det kanskje ikke like akseptert å ringe på hos folk med en trillebår med skitne melkeglass og asjetter med makrellrester? -Hei, vi henter det når det er tørt i morra, vi. Ha det!

Nød lærer naken kvinne å spinne, heter det. Mann og Madame spant avgårde samme kveld til nærmeste hvitvaremekka. Finnes det noe mer kjedelig enn å handle oppvaskmaskin? Neppe.

Vi gikk nedover rekka av oppvaskmaskiner, titta på prisen, åpna døra, dro ut skuffene, inn med skuffene, igjen med døra. Litt som når man ikke har peiling på bil, men sparker litt i dekket på en du vurderer å kjøpe. En etter en ble alle maskinene utsatt for den samme behandlingen. Til vi kom til de som kosta elleve tusen og noe. Da begynte vi forfra igjen. På de som kosta rundt fire. Halvveis nedover rekka igjen stoppa vi.

-Ser ikke den der grei ut, da?
-Jo.
-Den ser ut til å være passe miljøvennlig og 42 db er sikkert stillere enn den gamle.
-Sikkert.
-Ja, vi tar den.

Oppvaskmaskin (11) harka sitt siste hark tirsdag, onsdag var ny luksus bragt i hus og torsdag morgen var rørlegger på plass for å montere stasen. Nå MALER den nyankomne på kjøkkenet. Mmmm, som musikk. Lav musikk.

I mellomtida hadde vi hatt hyttestemning med Madamen med vaskekosten og Mannen med glasshåndkleet, og tømt hele den kasserte maskina. Pluss litt til. Men oppvask for hånd er langt mer sjarmerende på hytta enn hjemme, oppdaga vi. Hytte er hytte, hus er hus. Hus skal ha oppvaskmaskin og nå har huset innerst i veien det igjen. Orden er gjenoppretta.

Bare nøden er stor nok, kan vi være ganske så kjappe med å fikse ting.

Elisabeth