Naiv eller kreativ familie?

Bor det en kreativ eller en naiv familie her? Ja det spørsmålet er det mulig at folk vil stille når de nå står utafor inngangsdøra vår og myser på det nye dørskiltet.

Utgangspunktet var godt, et skilt av stål og plexiglass. Man hadde alle muligheter for å skape et spennende velkomstskilt. Man kunne boltre seg i en lysfontene, rulle seg rundt i farger og drukne i strass og paljetter.

Planen min var noe mindre prangende enn paljetter. Jeg hadde tenkt å bruke en tysk avisside jeg hadde tatt vare på og stemple navnene våre. Men resultatet ble ikke så kult som jeg hadde tenkt meg. Dessuten kan jeg ikke tysk og ante ikke hva som sto i teksten. Det kunne jo være en artikkel om en voldtektsforbryter for alt jeg visste.

Vi lever og ånder ikke for papir og lek med saksa i denne heimen, men noe farget papir hadde vi liggende. Trollet var villig til å ofre et ark fra sin samling av rosa, røde og lilla ark, men mora syntes ikke det ville stå spesielt godt til den oransje husveggen og takka høflig nei.

Det endte med stempla røde (fordi det var den eneste fargen vi hadde) bokstaver på hvitt papir. Ohoi så kreativt liksom. Eller la oss kalle det bomull, narciss eller letthet så virker det ikke så kjedelig og fullstendig fantasiløst. Kremhvit er kanskje mest riktig. Jada, vi har spandert et litt finere papir enn et hvitt A4 80 grams fra printer'n.

Det er utfordrende å vise fram dørskiltet når man er såkalt anonym blogger så jeg har redigert litt. Likevel tror jeg man kan ane den naivistiske streken (eller stemplinga). Nei, det ble verken rett eller pent.

Vi kan jo bare si at det er åtteåringen som har laga skiltet....

Elisabeth