Hvor er flaggene, fanfarene, hurraropene?
Nei vi jobber som vanlig, lager middag som vanlig, vasker tøy som vanlig. Ikke en gang en liten blomst i knappehullet, binders i jakkeslaget eller bløtkake til kaffen har vi spandert på oss. På denne viktige dagen.
Det er lov å være takknemlig her på berget. Det er lov å tenke over hvor godt vi har det. Framfor å klage på bensinprisene, matprisene og strømprisene. Det er lov å stoppe opp og kjenne på gleden over å ha en familie hvor alle er friske og i trygghet. Det er lov å sende en tanke til de som ikke har det like bra, de millionene rundt om i verden som opplever krig, sult, død, okkupasjon og fangenskap. Som nordmenn gjorde for så mange år sida. Dagens barn kan ikke forestille seg sånne omgivelser. En hverdag med marsjerende soldater i gatene, sønderbomba nabohus, radioen gjemt i vedskjulet og
mangel på mat.
Det finnes fortsatt noen besteforeldre som kan fortelle historier fra den gang Norge var et okkupert land. Historien om hele familien med barneflokken på åtte som ble tvangssendt fra Finnmark. Om hvordan pikebarnet på to med de lyse krøllene ble vurdert adoptert bort til et pent ektepar fra Bærum med nazisympati fordi framtida var usikker for dem alle. Historien om den lille broren som døde underveis på ferden sørover. Og en annen bestemor kan fortsatt huske og levende gjenfortelle med skjelvende stemme og våte øyne hvordan de satt på andre siden av fjorden og så hjembyen bli bomba av tyskerne. Lyden av bombefly eller synet av en tysk militærhjelm vekker fortsatt minner. Vonde minner.
Vi har det heldigvis bra nå, vi er trygge, vi har ytringsfrihet, vi kan glede oss over at Norge er verdens beste land for mødre og vi kan bekjempe fremmedhat ved å ytre våre meninger.
Vi tar det gode for gitt, vi kjenner jo ingen annen hverdag. Men vi kan godt rope et lite hurra på denne dagen også, synes jeg. Vi trenger ikke vente til den syttende.
Hurra!
Elisabeth
Illustrasjon frekt og freidig rappa fra matoppskrift.no
Hurra sier jeg tilbake!!! Her flagges det. Men ser ingen andre naboer som flagger. De tror vel noen hos oss har bursdag igjen....
SvarSlettHurra!! Jeg har ei bestemor som kan fortelle masse om krigen. Vanskelig å forestille seg hvordan det var, men at vi har det veldig godt nå i forhold er det ingen tvil om. Ha en fin 8 mai!!
SvarSlettHer har mannen i dag hatt ansvaret for å flagge rundt på forskjellige kommunale instanser, som han har en gang i året. Men han glemte det ut i morgenrushets hui og hast, men kom på det i siste liten og rakk jobben med to-minutters margin. Frokosten stod igjen på fjøla. Men, HURRA!
SvarSlettDet er helt riktig! Hipp hurra!!!
SvarSlettFint og viktig innlegg. Vi flagger i dag!
SvarSlettJa, HURRA er viktig for denne dagen! Bordflagget (har ikke annet her borte) skal pa plass til middagssamlingen i heimen!
SvarSlettHear, hear!!!!
SvarSlettDu har så rett. Vi er ikke flinke til å flagge her. Det er dårlig unnskyldning at vi har vimpel, men flaggstanga står iallefall ikke tom.
SvarSlett8. mai er en viktig dag. Hjemme hos oss gjør vi ikke noe spesielt, men vi mminner hverandre på hvilken dag det er. På skolen er det selvsagt å snakke om frigjøringsdagen, men i dag var det matematikktentamen på mitt trinn..
SvarSlettSå altfor mye vet jeg ikke om jeg synes vi skal gjøre ut av denne dagen, all den tid det finnes krigsherjede områder i verden der hverdagen ser verre ut for hvermansen enn hva den gjorde i det okkuperte Norge. Respekt for fortiden, og respekt for alle.
vi feirer den dagen 25. oktober og flagger da!
SvarSlettHilsen Kirkeneser
Henger meg på og sier HURRA!!!!
SvarSlettPå jobben min (i 3.klasse) har vi snakket om hvorfor vi flagger i dag. Mange visste det ikke, men noen hadde hørt det på radioen...
Vår tredjeklassing hadde også hatt om det på skolen i dag.
SlettHørte på nyhetene at de fleste ikke vet hvorfor dette er en flaggdag, så greit at det snakkes om.
Takk for fint innlegg! Jeg snakket nettopp med mora mi, hun var tre år da krigen startet, og åtte da den var ferdig. Hun husker så mye, ikke minst angsten. En gang det fløy fly over, og hun var ute og lekte, sprang hun inn til de andre, for å dø sammen med dem. Hun husker at det var det hun tenkte! Hun husker så mange detaljer. De hadde bakt kake i dag, og minste barnebarnet på fire holdt akkurat på å dekke bordet med fine servietter for å feire frigjøringsdagen.
SvarSlettDet er så sant! :) Vi er heldige, og trenger å bli mint på det!
SvarSlettHurra!
SvarSlett(godt påminnet!)
Hurra, sier jeg og:)
SvarSlettHurra!
SvarSlettFint skrevet! Jeg pleier å oppfordre alle elever til å spørre familiens eldste om alt. Krig, fred, lørdagsgodt, skoletid mm. De beste historiekilder!
SvarSletthelt sant! her kommer ett litt for sent "hurra!" fra meg:)
SvarSlettdet er så sykt å tenke på, tør ikke forestille meg hvordan det ville ha vært.. samtidig som det er spennende å intressant på en måte å høre om .. uff nei, håper vi slipper å oppleve det. ingen burde trenge å oppleve det..
Finfin kake forresten:)
ha en god dag! klem:)
Nydelig skrevet. Takk skal du ha, både for at du skrev det og for at du fikk meg til å tenke.
SvarSlettVi skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv.
Klem :)
Det var mange flagg oppe her i bygda i går, men jeg trodde de flagget for 30 (eller 31?) - årsdagen til vår avdøde hest. Hm.
SvarSlettOch jag som förstås inte visste något om detta tackar särskilt för ditt inlägg. Att påminna sig sin historia är viktigt.
SvarSlettNär jag gick förbi vårt kommunhus i dag hade man faktiskt en norsk, en dansk och en finsk flagga bredvid den svenska, så vi har nog vänortsbesök!
Jeg er så enig så enig! Jeg er vokst opp med mammas historier om hvordan de rømte fra tyskerne og måtte hoppe av toget i fart mens de holdt lillebroren for munnen så han ikke skulle skrike og avsløre dem... Og nå snakker de ikke ett ord om at det er frigjøringsdagen på skolen 8. mai engang... Vi må ikke ta den friheten de som var før oss kjempet så hardt for for gitt!! Jeg snakker iallfall med mine barn om denne dagen hvert år og håper vi aldri glemmer.
SvarSlettViktig historie og jeg ble glad da jeg hørte at vår tredjeklassing hadde hatt om det på skolen samme dag.
SlettSterk historie fra moren din.
Kjempebra tekst! Veldig bra altså - reflektert og oppdatert :D Og viktig!
SvarSlett