tirsdag 8. mai 2012

En viktig dag som forbigås nokså stille

8. mai, frigjøringsdagen, offisiell flaggdag, en viktig dag i norsk historie.

Hvor er flaggene, fanfarene, hurraropene?

Nei vi jobber som vanlig, lager middag som vanlig, vasker tøy som vanlig. Ikke en gang en liten blomst i knappehullet, binders i jakkeslaget eller bløtkake til kaffen har vi spandert på oss. På denne viktige dagen.

Det er lov å være takknemlig her på berget. Det er lov å tenke over hvor godt vi har det. Framfor å klage på bensinprisene, matprisene og strømprisene. Det er lov å stoppe opp og kjenne på gleden over å ha en familie hvor alle er friske og i trygghet. Det er lov å sende en tanke til de som ikke har det like bra, de millionene rundt om i verden som opplever krig, sult, død, okkupasjon og fangenskap. Som nordmenn gjorde for så mange år sida.  Dagens barn kan ikke forestille seg sånne omgivelser. En hverdag med marsjerende soldater i gatene, sønderbomba nabohus, radioen gjemt i vedskjulet og
mangel på mat.




Det finnes fortsatt noen besteforeldre som kan fortelle historier fra den gang Norge var et okkupert land. Historien om hele familien med barneflokken på åtte som ble tvangssendt fra Finnmark. Om hvordan pikebarnet på to med de lyse krøllene ble vurdert adoptert bort til et pent ektepar fra Bærum med nazisympati fordi framtida var usikker for dem alle. Historien om den lille broren som døde underveis på ferden sørover. Og en annen bestemor kan fortsatt huske og levende gjenfortelle med skjelvende stemme og våte øyne hvordan de satt på andre siden av fjorden og så hjembyen bli bomba av tyskerne. Lyden av bombefly eller synet av en tysk militærhjelm vekker fortsatt minner. Vonde minner.

Vi har det heldigvis bra nå, vi er trygge, vi har ytringsfrihet, vi kan glede oss over at Norge er verdens beste land for mødre og vi kan bekjempe fremmedhat ved å ytre våre meninger.

Vi tar det gode for gitt, vi kjenner jo ingen annen hverdag. Men vi kan godt rope et lite hurra på denne dagen også, synes jeg. Vi trenger ikke vente til den syttende.

Hurra!

Elisabeth


Illustrasjon frekt og freidig rappa fra matoppskrift.no

25 kommentarer:

  1. Hurra sier jeg tilbake!!! Her flagges det. Men ser ingen andre naboer som flagger. De tror vel noen hos oss har bursdag igjen....

    SvarSlett
  2. Hurra!! Jeg har ei bestemor som kan fortelle masse om krigen. Vanskelig å forestille seg hvordan det var, men at vi har det veldig godt nå i forhold er det ingen tvil om. Ha en fin 8 mai!!

    SvarSlett
  3. Her har mannen i dag hatt ansvaret for å flagge rundt på forskjellige kommunale instanser, som han har en gang i året. Men han glemte det ut i morgenrushets hui og hast, men kom på det i siste liten og rakk jobben med to-minutters margin. Frokosten stod igjen på fjøla. Men, HURRA!

    SvarSlett
  4. Det er helt riktig! Hipp hurra!!!

    SvarSlett
  5. Fint og viktig innlegg. Vi flagger i dag!

    SvarSlett
  6. Ja, HURRA er viktig for denne dagen! Bordflagget (har ikke annet her borte) skal pa plass til middagssamlingen i heimen!

    SvarSlett
  7. Du har så rett. Vi er ikke flinke til å flagge her. Det er dårlig unnskyldning at vi har vimpel, men flaggstanga står iallefall ikke tom.

    SvarSlett
  8. 8. mai er en viktig dag. Hjemme hos oss gjør vi ikke noe spesielt, men vi mminner hverandre på hvilken dag det er. På skolen er det selvsagt å snakke om frigjøringsdagen, men i dag var det matematikktentamen på mitt trinn..

    Så altfor mye vet jeg ikke om jeg synes vi skal gjøre ut av denne dagen, all den tid det finnes krigsherjede områder i verden der hverdagen ser verre ut for hvermansen enn hva den gjorde i det okkuperte Norge. Respekt for fortiden, og respekt for alle.

    SvarSlett
  9. vi feirer den dagen 25. oktober og flagger da!
    Hilsen Kirkeneser

    SvarSlett
  10. Henger meg på og sier HURRA!!!!
    På jobben min (i 3.klasse) har vi snakket om hvorfor vi flagger i dag. Mange visste det ikke, men noen hadde hørt det på radioen...

    SvarSlett
    Svar
    1. Vår tredjeklassing hadde også hatt om det på skolen i dag.

      Hørte på nyhetene at de fleste ikke vet hvorfor dette er en flaggdag, så greit at det snakkes om.

      Slett
  11. Takk for fint innlegg! Jeg snakket nettopp med mora mi, hun var tre år da krigen startet, og åtte da den var ferdig. Hun husker så mye, ikke minst angsten. En gang det fløy fly over, og hun var ute og lekte, sprang hun inn til de andre, for å dø sammen med dem. Hun husker at det var det hun tenkte! Hun husker så mange detaljer. De hadde bakt kake i dag, og minste barnebarnet på fire holdt akkurat på å dekke bordet med fine servietter for å feire frigjøringsdagen.

    SvarSlett
  12. Det er så sant! :) Vi er heldige, og trenger å bli mint på det!

    SvarSlett
  13. Hurra, sier jeg og:)

    SvarSlett
  14. Fint skrevet! Jeg pleier å oppfordre alle elever til å spørre familiens eldste om alt. Krig, fred, lørdagsgodt, skoletid mm. De beste historiekilder!

    SvarSlett
  15. helt sant! her kommer ett litt for sent "hurra!" fra meg:)
    det er så sykt å tenke på, tør ikke forestille meg hvordan det ville ha vært.. samtidig som det er spennende å intressant på en måte å høre om .. uff nei, håper vi slipper å oppleve det. ingen burde trenge å oppleve det..
    Finfin kake forresten:)
    ha en god dag! klem:)

    SvarSlett
  16. Nydelig skrevet. Takk skal du ha, både for at du skrev det og for at du fikk meg til å tenke.

    Vi skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv.

    Klem :)

    SvarSlett
  17. Det var mange flagg oppe her i bygda i går, men jeg trodde de flagget for 30 (eller 31?) - årsdagen til vår avdøde hest. Hm.

    SvarSlett
  18. Och jag som förstås inte visste något om detta tackar särskilt för ditt inlägg. Att påminna sig sin historia är viktigt.
    När jag gick förbi vårt kommunhus i dag hade man faktiskt en norsk, en dansk och en finsk flagga bredvid den svenska, så vi har nog vänortsbesök!

    SvarSlett
  19. Jeg er så enig så enig! Jeg er vokst opp med mammas historier om hvordan de rømte fra tyskerne og måtte hoppe av toget i fart mens de holdt lillebroren for munnen så han ikke skulle skrike og avsløre dem... Og nå snakker de ikke ett ord om at det er frigjøringsdagen på skolen 8. mai engang... Vi må ikke ta den friheten de som var før oss kjempet så hardt for for gitt!! Jeg snakker iallfall med mine barn om denne dagen hvert år og håper vi aldri glemmer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Viktig historie og jeg ble glad da jeg hørte at vår tredjeklassing hadde hatt om det på skolen samme dag.

      Sterk historie fra moren din.

      Slett
  20. Kjempebra tekst! Veldig bra altså - reflektert og oppdatert :D Og viktig!

    SvarSlett

Kult, du har trykka på "kommentarknappen"! Du skal vel ikke bare lese hva andre har skrevet, vel? Håper ikke det.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...