onsdag 29. februar 2012

En sånn dag på jobben vil jeg også ha!

Disse hotellansatte i New Orleans hadde en artig dag på jobben da de satte verdensrekord i menneske-domino.





En sånn dag på jobben vil jeg også ha! Ikke det at jeg har et stort ønske om å bli knocka ned av sjefen på madrass, men den gledeshoppende feiringa etterpå så morsom ut.

Vi er dessverre litt for få medarbeidere til å sette verdensrekord, men dette kunne vært noe for neste team building event. Å foretrekke framfor å dytte adm.dir gjennom et "edderkoppnett" uti skauen. Mulig denne øvelsen passer inn på noen julebord også, der hvor formålet er å havne på madrassen til slutt. Hvorfor ikke avkorte veien fram til målet? Bare et forslag.


Elisabeth

tirsdag 28. februar 2012

Høykultur, terningkast og perler for svin

Fikk du med deg at den filmen som sanka flest sånne gullstatuetter i Hollywood her om natta, var "The Artist"?

Ok. Denne filmen fikk jeg faktisk sjansen til å se før Norgespremieren i forrige uke. Jeg visste ingenting om den før jeg satte meg i kinosetet.



 -Det handler om en stumfilmstjerne som ikke takler overgangen til lydfilm, kunne Moder'n med ekstrabilletten opplyse.

-He he, håper det ikke ER en stumfilm, spøkte jeg. -I svart-hvitt, rakk jeg å hviske akkurat i det lyset ble slukka og filmen begynte.

Eh!

Jepp, du har selvfølgelig fatta poenget. Jepp, stumfilm, jepp, i svart-hvitt.

Hm.

Merkelige greier.

De første minuttene ble jeg sittende og vente på at fargene skulle bli slått på. Og da man i handlingen kom fram til gjennombruddet for lydfilmen, tenkte jeg at NÅ, nå kommer lyden skal du se! (Eller høre, da.)

Men neida. Det jeg så var fortsatt i svart-hvitt og det jeg hørte var musikk, et helt orkester.





Det var med blandede følelser jeg gikk derfra etter en time og førtien minutter. Stumfilm i 2012 er spesielt, tenkte jeg. Men det var da en underholdende historie i grunnen. Og mangelen på dialog krever andre kvaliteter hos skuespillerne. Og bruken av lys og speil var nydelig. Filmingen fiffig til tider. Men alt i alt var det litt....rart........uvant...langdrøyt.  Anmelderne, de som forstår seg på filmkunst, de vil like dette, tenkte jeg. 

Og jeg fikk rett. "The Artist" har sanka Oscarer og flere priser hagler vissnok over høykulturen. Filmanmelderne triller seksere og femmere.

Men jeg blir ikke helt kvitt tanken om at jeg er et svin uverdig slik en filmperle. En helt vanlig kinogjenger som ikke vet å forstå seg på kunst som "The Artist". Vel, billetten var i det minste gratis. Sånn tenker et vanlig svin.

Har du sett denne filmen, har du tenkt å se den, mista du nå lysten på å se den, er det en perle, er jeg et uintelligent svin? 



Elisabeth


Bilder lånt fra filmweb.no




mandag 27. februar 2012

Nok Hellstrøm

Familien er samla til restemiddag en ordinær ukedag.

-Mamma, på en skala fra 1 til 10 så gir jeg deg 9 på denne maten.......Du får ett poeng i trekk for jeg synes risen var litt tørr. 





For bare litt siden mente åtteåringen at jeg burde delta i verdensmesterskapet i matlaging.

Nå har det har gått for langt, på tide å forby barnet å se på han der Hellstrøm på tv. Jeg forbeholder meg retten til å servere rester!

God mandag, rester eller ei.

Elisabeth

PS. Velkommen til følger nr. 300 - Staaaaaaas!

lørdag 25. februar 2012

Interiør i feil ende

Denne puta passer overhodet ikke inn hos oss.



Men da jeg så den hos Trine, Gult hus i svingen, bare MÅTTE jeg ha den. Makan til gla'-pute! Det var kanskje et snev av sånn hjertebank jeg har lest enkelte sydamer får av retrostoffer. Et bittelite snev.

Med puta i hus, må et passende rom skapes. Det er kanskje greit å ha på plass gulv, vegger og tak før en begynner på detaljene i interiøret, men jeg begynte i feil ende. Det hender jeg gjør det. Særlig om du spør mora mi. Hun elsker å trekke fram historien om da jeg som fireåring ville bli operasanger og begynte med å øve på å ta imot applaus.....

Det skjer ting på roteloftet, men det er fortsatt langt fram til vi kan ta arealet i bruk som gjesterom/syrom/tv-stue/kontor/lekerom og så videre, og så videre.



Men altså gla'-puta. Den har avgjort interiøret. Loftet skal bli helt annerledes enn resten av huset hvor det er mye jordfarger. På loftet derimot skal det være sommer hele året med gult, turkis, fiolett og sånt til de hvite veggene. Ja, det er iallefall planen........pt.  Ååååå,  jeg kjenner interiørspiren gro i magen. Her skal det sys de herligste lappeputer og sånt, kan du tru. Men jeg har nok begynt i feil ende igjen, ja. Først må kjedeligere aktiviteter som maling unnagjøres. Blæh.

God lørdag!

Elisabeth

fredag 24. februar 2012

Fjas og mas

Fjaseblogger er en hedersbetegnelse og  Lises myke pakker gjør stas på fjasebloggerne med en uhøytidelig kåring

Og blant de nominerte finnes Innerst i veien - hurra! Jeg er i meget godt selskap. På den lista finnes mange av mine egne favoritter. Og jeg har også funnet noen nye som er verdt oppmerksomhet.




Lise og meddommer Ingrid, to flotte fjasere,  har lagt opp til at alle nominerte får tre stemmer til utdeling hver. Samtidig er det åpent for innspill fra øvrige dødelige.  Så om du tåler at en fjaser maser, kan du stikke inn til Lise og legge igjen en kommentar.

Ta en titt på den rike lista over herlige fjaseblogger, jeg er sikker på at du finner mye underholdning på den måten.

Og ellers? Noen planer for helga? Jeg har kun én konkret plan; Spise kokosbolle! Nå har de stått i kjøleskapet og frista med i to uker. På tide å resignere. Å, herregud, du tror vel ikke de kan ha gått ut på dato? Uææææ, løper og sjekker.




Fin fredag!

Elisabeth










torsdag 23. februar 2012

Amatørrørlegger

Det er ikke lenge sida jeg lekte rørlegger på vaskemaskina. Og ikke så lenge siden gangen før det jeg lekte rørlegger på den samme saken.

Nå er det like før jeg må opprette en egen etikett hetende "Elisabeth leker rørlegger".

Gadonk - gadonk - gadonk. Hm, pussig lyd i oppvaskmaskina. Til pers igjen!

Fram med bruksanvisning, ut med finfilter og grovfilter og en løs skrue og en dings som viste seg å ikke tilhøre oppvaskmaskina i det hele tatt.

Igjen med døra, inn med start-knappen.

Gnkkk - gnkkk - gnkk. En ny, annen merkelig lyd denne gangen. Det var jo en utvikling. Dessverre ikke i riktig retning.

Nei, mine rørleggerferdigheter viste seg nok en gang å ikke holde mål. Oppvaskmaskin (11) responderte ikke på gjenopplivningsforsøket og ble erklært død på stedet.



Når vaskemaskina ryker så er det sosialt akseptert å bringe klesvask til foreldre, svigerforeldre eller hjelpsomme venner som forbarmer seg over deg. Man skal da slippe å stå uti bekken og skylle tøy. Når oppvaskmaskina tar kvelden, derimot, så er det kanskje ikke like akseptert å ringe på hos folk med en trillebår med skitne melkeglass og asjetter med makrellrester? -Hei, vi henter det når det er tørt i morra, vi. Ha det!

Nød lærer naken kvinne å spinne, heter det. Mann og Madame spant avgårde samme kveld til nærmeste hvitvaremekka. Finnes det noe mer kjedelig enn å handle oppvaskmaskin? Neppe.

Vi gikk nedover rekka av oppvaskmaskiner, titta på prisen, åpna døra, dro ut skuffene, inn med skuffene, igjen med døra. Litt som når man ikke har peiling på bil, men sparker litt i dekket på en du vurderer å kjøpe. En etter en ble alle maskinene utsatt for den samme behandlingen. Til vi kom til de som kosta elleve tusen og noe. Da begynte vi forfra igjen. På de som kosta rundt fire. Halvveis nedover rekka igjen stoppa vi.

-Ser ikke den der grei ut, da?
-Jo.
-Den ser ut til å være passe miljøvennlig og 42 db er sikkert stillere enn den gamle.
-Sikkert.
-Ja, vi tar den.





Oppvaskmaskin (11) harka sitt siste hark tirsdag, onsdag var ny luksus bragt i hus og torsdag morgen var rørlegger på plass for å montere stasen. Nå MALER den nyankomne på kjøkkenet. Mmmm, som musikk. Lav musikk.

I mellomtida hadde vi hatt hyttestemning med Madamen med vaskekosten og Mannen med glasshåndkleet, og tømt hele den kasserte maskina. Pluss litt til. Men oppvask for hånd er langt mer sjarmerende på hytta enn hjemme, oppdaga vi. Hytte er hytte, hus er hus. Hus skal ha oppvaskmaskin og nå har huset innerst i veien det igjen. Orden er gjenoppretta.

Bare nøden er stor nok, kan vi være ganske så kjappe med å fikse ting.

Elisabeth

onsdag 22. februar 2012

Dagens oppdagelse #24

Det er utrolig hvor mye en familie på tre drar med seg for noen få dager på fjellet.



Burde vist fram baksetet også. Det var fylt opp selv om kattedyret i bur ikke var med denne gangen.

Dette er ikke en dagens oppdagelse av akkurat i dag, men for noen dager siden. Det er bagateller vi ikke bryr oss om. 

Elisabeth


tirsdag 21. februar 2012

Er det mer?

Dette spotta jeg på forsida av vg.no i dag:




Hvorfor står det "Les hele saken" under? Det er da vel overflødig. Jeg kan enkelt sjekke den nye sveisen sånn med en gang, om jeg vil. Man får da før- og etterbilde rett der. Overflødig.

Hm, lurer på hvor godt betalt jobb det er å lage sånne viktige nyheter med "Les hele saken". Sikkert moro.

Elisabeth


Merkelapptrekning

Da var det dags for trekning av merkelappene sponsa av Ikast Etiket. 

Det er jo greit å la random.org hjelpe seg, men det er liksom så lettvint.

Jeg kunne for eksempel la antall push-ups jeg klarer bli avgjørende for vinnerloddet. Veldig trist for de med lodd høyere enn fem.

Hva med antall ekorn observert siste to dager? Vel, da ville det for en gangs skyld vært lurt å ha lodd nr. 1. Har til gode å se random velge 1.




Så jeg beslutta å la antall mennesker på bussen i morges gi oss nummeret på vinnerloddet.

Det var tydelig at det er vinterferieuke her nå og det er nok ikke bare lærere som har fri fra jobb. Vanligvis vil jeg anslo antall mennesker på bussen 07:32 til å være rundt 40. I dag var vi kun 14!




Den med lodd nummer 14 og dermed den heldige vinner av merkelapper er:


Gratulerer!


Barbro, send meg en e-post med fullt navn og adresse så skal jeg videreformidle dette. Adressen min finnes i høyre felt.

Takk til alle som ble med på moroa, bedre lykke neste gang!

Elisabeth

mandag 20. februar 2012

Merk deg!

Merk deg at det er siste sjanse for å bli med på lotteriet mitt nå. Trekningen er tirsdag kveld.

Premien er sponsa av Ikast Etiket.

Merkelapper er praktiske.  Det kan brukes på termoser, matbokser, ski, staver, akebrett, bøker, sko, kofferter, sekker, Nintendo-spill, kamera, gymbagen, cd'er og så videre, og så videre.



Sleng inn en kommentar på innlegget om Violetta, så er du med i trekninga.

Om du ikke har egen blogg, så kan du selvfølgelig være med likevel. Bare skriv en e-postadresse i kommentaren så jeg enkelt kan få tak i deg når du vinner.

Elisabeth

søndag 19. februar 2012

Hyttelivets luner

Når det ser sånn ut, er det lite fristende å oppholde seg utendørs lenger enn det tar å spa fram hytta.





Da er det godt man har gjemt noen artige saker mellom ulltøyet i klesskuffen.






Når det derimot ser sånn ut...





...da kan man finne på andre aktiviteter.









Men selvfølgelig avslutte dagen med mer innekos.






God vinterferie til alle lærere og andre som har tatt seg fri.

Elisabeth

fredag 17. februar 2012

Absurd

Jeg har oppdaga Absurdgalleriet. Humor helt i min gate.













Fnis. 

God helg, forhåpentligvis full av latter.

Elisabeth

onsdag 15. februar 2012

Mesterkokk?

Trollet står og betrakter sin mor ved kjøkkenbenken.

-Mamma, du burde vært med i verdensmesterskapet på å lage mat.

-Mmmm, mener du det? *kry*

-Ja, for du kan lage mat fort. Du lager middag på fem minutter!




Dagens middag skal inntas på restaurant, kanskje jeg plukker opp noen tips?

Ikke glem lotteriet, om du da ikke heter Violetta Pauletta Konstanse Moengen Støre.  




Elisabeth 

tirsdag 14. februar 2012

Jeg er ikke så opptatt av Valentine's day...

...men når man finner et slikt hemmelig kjærlighetsbrev i veska, er det en god dag.




Happy Valentine's, om du er opptatt av sånt. 

Elisabeth

PS. Tusen, tusen takk for alle gode tilbakemeldinger på forrige innlegg.

søndag 12. februar 2012

Innerst i morssjela

I dag er det altså morsdag. Det betyr vel en drøss med søte innlegg om små gaver, tegninger og oppmerksomhet fra våre hjerteknusere.

Morsdag gir også plass for et seriøst innlegg uten tull og tøys, fjas, ironi eller sarkasme.

Det er en god anledning til å reflektere over morsrollen, sette pris på at man lever i "verdens beste land" og sende en tanke til andre mødre som ikke er like heldige som en selv. 

Mine tanker går til en ukjent kvinne i Kina som for snart åtte og et halv år siden fødte en stor, sunn jente, men ikke så seg i stand til å beholde henne. Denne sterke kvinnen pakket sin nyfødte inn i en vattert jakke, la henne i en eske sammen med en flaske velling og forlot henne et sted hun raskt ville bli funnet. Denne sterke kvinnen er min datters biologiske mor. Jeg var så heldig å få bli Trollets mamma.

I dag har jeg heiet fram dette vakre, kvikke barnet i skisporet. Det var ikke bare to lag ull som varma, tåren i øyekroken skyldtes ikke bare vintersola. Jeg har tenkt på den ukjente kvinnen på andre siden av jordkloden og ønsket at hun hadde sett barnets iver og glede med startnummer på brystet og roser i kinnene. Jeg skulle ønske hun hadde sett stoltheten hennes over sin første pokal. Jeg skulle ønske hun hadde sett for en gave hun har skjenket oss.






Graviditets- eller fødselskomplikasjoner er en av de viktigste dødsårsakene for jenter mellom 15 og 19 år på verdensbasis og hver hver dag dør 1000 kvinner i forbindelse med svangerskap og fødsel.


CARE jobber for at fattige kvinner i Afrika og Asia skal få bedre helsetjenester, trygge fødeforhold og bestemme selv når de vil bli gravide. Vi kan alle bidra til å bedre forholdene for mødre i hele verden, en mulighet er å støtte CAREs arbeid



Jeg vil være evig takknemlig for at "vår" ukjente kvinne i Kina overlevde. 


God morsdag!


Elisabeth, mamma



lørdag 11. februar 2012

Lotteri for alle som ikke heter Violetta Pauletta Konstanse Moengen Haukeland Støre

Beklager, men om du heter Violetta Pauletta Konstanse Moengen Haukeland Støre så er dette neppe lotteriet for deg.

For heter du Violetta Pauletta Konstanse Moengen Haukeland Støre så har du ikke bare problemer med pusten mens du presenterer deg, men også problemer med å få plass til hele navnet ditt på en merkelapp.

For premien denne gangen er personlige klistremerker fra Ikast Etiket. Den heldige vinneren kan velge seg merker til en verdi av 250,- inkl. porto.

Det er bare å legge igjen en kommentar under her så er du med i trekninga.

Du må gjerne like og linke og stå på hue, men det blir ikke flere lodd på deg for det.




Trollet har fått nye votter av bestemor, de trenger å merkes. Ikast Etiket har navnelapper som kan sys på også. Heldigvis heter hun ikke Violetta Pauletta Konstanse Moengen Haukeland Støre .

Trekning blir tirsdag 21. februar.

Lykke til!

Elisabeth

fredag 10. februar 2012

Oppussing?

-Hvordan pusser man opp et hus, lurte åtteåringen på her en kveld.



Eh, what? *kremt*. Trollet er da et høyst oppegående barn som kan og vet mye. Men oppussing, nei det har vi visst glemt å lære henne.

På tide å male stueveggene eller noe, skjønner jeg.

Og det skjer faktisk ting på roteloftet. Det skal jo bli tv-stue, musikkrom, syrom, gjesterom, datarom, spillrom, lekerom og kontor på de tjue kvadratmeterne der oppe....

Så snart trenger jeg vel hjelp her til å avgjøre hvilken hvitfarge som skal på veggene. For det har jeg skjønt, hvitt er ikke hvitt. Det finnes visst mange nyanser. Englehvit, snøhvit, kremhvit og sånt sikkert. Håper det finnes en som forstørrer rommet med sånn cirka 400%.

Fin fredag!

Elisabeth


torsdag 9. februar 2012

Dagens oppdagelse #23


Dette må være en av de kjedeligste, minst utfordrende og selvutviklende jobber som finnes...




..å stå på Karl Johan en sen, kald og forblåst kveld med et skilt hvor det står "Sko 30-70%".


tirsdag 7. februar 2012

Jeg har ikke skjønt greia med vampyrer

Dette Twilight-tullet, jeg har ikke skjønt greia med det. Vampyrer liksom? Hva får folk i alle aldre til å bli så oppslukt og fascinert av vampyrhistorier?  Bøkene er solgt i nærmere 100 millioner eksemplarer!

Hvorfor er jenter godt oppi åra flate av begeistring for en bleik fyr med blodrøde lepper? Nei, jeg har ikke skjønt det. Ikke før nå.


På et hotellrom under en jobbreise for en stund sida, med kun tv'en som selskap, zappa jeg inn på en film som nettopp hadde begynt. Og jeg ble værende på den kanalen. Jeg ble sittende og glo. Oppslukt av spenningen mellom Bella og Edward. Og etter to og en halv time var jeg også forelska. I både Bella og Edward, den bleike fyren med de blodrøde leppene.

Ok, vampyrgreia var jeg vel ikke så interessert i, den var mer et bakteppe i kjærlighetshistorien. Denne umulige kjærleiken mellom et menneske og en vampyr. Altså, det høres jo helt teit ut. Kjærligheten, ærligheten, spenningen mellom de to, uten "third base", kun et par kyss.

Men det fenga likevel. Av en grunn jeg ikke helt forstår.


Denne videoen er iallefall rå.

Er du hekta på vampyrer eller synes du det høres temmelig lamt ut?

Elisabeth



Ill. fra thetwilightsaga.com

mandag 6. februar 2012

WOK

Jeg digger wok. Det har blitt en del WOK på wordfeud i det siste, en kjekk måte å kvitte seg med en ti-poengs W, men også en del wok i form av mat i panna.

Wok er en mer moderne utgave av pytt i panne, synes jeg. Man tar det man har og slenger det i panna og straks er middagen klar. Suveren måte å kvitte seg med gårsdagens rester også. Ikke hvis du har hatt risengrynsgrøt kanskje, men pasta eller potet er kjekt. Og alt av grønnsaker. Jeg elsker grønnsaker. Det er godt på smak og jeg får samtidig ren samvittighet når det gjelder disse berømte fem om dagen, som kan være utfordrende å tilfredsstille. Og det er fint for fordøyelsen og gjør wc-turene enklere.

Og jeg føler meg litt som Jamie Oliver der jeg slenger opp i en bunt av ditt og en håndfull datt. Noen poteter fra i går, en kvast med brokkoli. Vannkastanjer er en favoritt, de knaser så fint mellom tennene. Go with the flow. Pøs på så whigen blåser av.

Nå er ikke dette en matblogg på web. Derfor renner det ikke over av fotos fra prosessen med bildetekster som "vask og del brokkolien i passe buketter" eller "begynn med de grønnsakene som trenger lengst tid i woken", "en dæsj soyasaus setter en spiss på det hele" eller kanskje "gulrøtter kan raspes rett i woken". Dette er ikke en matblogg, så dere får heller nøye dere med dette ene bildet.





Dagens variant besto av squash, brokkoli, gulrøtter, sukkererter, bambusskudd, poteter og kylling. Ikke kiwi.

WVel bekomme!


Elisabeth

søndag 5. februar 2012

Slalåmsting?

Hjemmelagde gaver er flott. Hjemmelagde nyttige gaver, som et bokmerke, er superflott.


Jeg kan ikke påberope meg særlig stor kunnskap om brodering, men her spotta jeg noe nytt.


Hva var det for noen sting de lyseblå og rosa i midten der? 

-Det er slalåmsting, kunne brodersken på åtte opplyse.

Jeg mistenker at hun rett og slett valgte noe som gikk raskere enn korssting. Selv om hun selv hardnakka påstår noe annet.

Elisabeth 

lørdag 4. februar 2012

Kjære naboer, det er ikke SÅ dårlig stilt

Kjære naboer, dere som observerte meg krafsende nedi våre felles søppeldunker natt til søndag OG mandag ettermiddag. Vel er januar regningsmåned nr. 1 og vel strever kontoen med å komme seg ovenpå etter juleshoppinga, men SÅ dårlig står det ikke til med oss innerst i veien.

Rotinga i søpla har en helt naturlig forklaring. To naturlige forklaringer.

Forrige lørdag for eksempel, da skulle jeg kvitte meg med det hullete lakenet på dobbeltsenga. Og mens jeg var i gang kasta jeg like godt det sengetøyet som lå på også. Vi er ikke sånne som rir samme dag som vi saler, men ved ett-tida om natta ville jeg ri, eller ville legge på nytt sengetøy, da var det noe som mangla. Noe vesentlig.

Det er vanligvis to puter og to dyner i senga. Nå var det bare én dyne....Hmm, merkelig. Hadde dyna falt ned på gulvet? Nei. Hmmm. Pling!  DEN VAR I SØPLA!!  Jeg hadde åpenbart glemt å fjerne dyna inni dynetrekket da jeg kasta dynetrekket. Uæææææ. Mannens kinesiske silkedyne, egenhendig kjøpt på en silkefabrikk i  Shanghai. Den fine, lette dyna (dog litt i korteste laget) som er kjølig om sommeren og lun om vinteren. Den lå i søppelskuret. Uææææ.

Så derfor, kjære naboer, rota jeg i søpla en lørdag natt. Og fant heldigvis silkedyna - inni dynetrekket. Med en ny odør.

Men jeg skjønner at dere kan bli skeptiske når dere kun to dager senere igjen finner meg med hue nedi søppeldunkene. Men jeg har en god forklaring på det også.

Følgende dialog ble vekslet mellom mor og datter fem minutter forut for søppelroting nummer to:

-Mamma, hvor er leseboka mi?
-Hvilken bok? Skolens lesebok?
-Ja!
-Den leseboka som skal ligge inni lesemappa, som alltid skal ligge i sekken, er det den du mener?
-Ja! Jeg la den på stuebordet?
-På stuebordet? Den skal jo ligge i lesemappa, som skal ligge i sekken. Alltid. 
-Ja, men jeg la den på stuebordet!
-Se, her ligger lesemappa.........tom. Herregud, hvorfor har du tatt leseboka ut av lesemappa, den skal alltid ligge i sekken?
-Ja, men jeg la den på stuebordet og nå er den ikke her. Jeg hadde den i forgårs.
-Jammen, herregud, sammen med avisene? Herregud, jeg har jo rydda aviser to ganger i løpet av helga og kasta det i søppelet ute!!! Dette er ikke bra, herregud, dette er ikke bra. Du har somla bort skolens bok. Skolens lesebok som skal ligge i lesemappa, som alltid skal ligge i sekken! 

Og dermed befant jeg meg igjen med henda dypt nedi nabolagets aviser, melkekartonger, eggkartonger, blader, skoleoppgaver(!), pappesker og konvolutter uten innhold. Og det kan jeg rapportere, at det er ganske så kaldt for fingrene å rote med papir på den måten, å tømme dunk etter dunk ettersom ingen familiemedlemmer kunne erindre hvilken dunk posene var dumpa i. Men vi fant dem, Trollet og jeg, i den siste dunken selvfølgelig. Og vi rista en og en avis med blåkalde fingre - uten resultat. Skolens lesebok, den som alltid skal ligge i lesemappa, som alltid skal ligge i sekken, den var ikke der.

Så da vi kalde med bøyde hoder kom inn igjen, sjekka jeg sekken. Du veit, den sekken hvor lesemappa med leseboka alltid skal ligge. Der lå leseboka......!










torsdag 2. februar 2012

Løsning reiserebus








Jeg er i Haugesund og her har jeg gjort følgende oppdagelser:

1) Jeg forstår hva de sier. Bortsett fra han ene i resepsjonen, men han tror jeg har en talefeil, eventuelt er dansk.

2) De har skikkelig kaffemaskin på konferansen slik at en moderne kvinne kan få sin latte.

3) De stenger rund-dører (sånne store som går rundt og rundt, populært på kjøpesentra, flyplasser og hoteller) på grunn av kulde selv om det ikke er kaldt. I hvertfall ikke i forhold til de 12 minus det var hjemme i dag tidlig.

4) Det er bare kjedelige butikker her. I det minste rundt Rica Maritim hotell. Ett hederlig unntak var Noa Noa. Og siden de hadde salg med 70% nedsatte varer så veier det opp for resten. Eller kanskje ikke, siden jeg ikke fant noe passende.

5) Hotellet har et imponerende bredt sortiment av desserter til lunsj.










Jeg har ikke vært i Haugesund før, men noen sier det er en stygg by. Jeg skal ikke uttale meg for det er tross alt begrensa hvor mye man får sett når man er på konferanse. Jeg er på jobb og skal gjøre jobben min iført en litt for kort og litt for bred skjorte. Ref. Tidligere omtalte KatjaKaj og BenteBent-skjorter. http://innerstiveien.blogspot.com/2012/01/skjorter-til-katjakaj-og-bentebent.html?m=0

(Siden jeg løp fra laptopen min og kun har mobilen, klarer jeg ikke lage en pen linking. )

Hotellrommet var fint. Dog litt kaldt. Uten rund-dør som kan stenges.










Og snart er det fest.

Er det fint der du er?

Elisabeth, hilser hjem



onsdag 1. februar 2012

Reiserebus

Tid for tur, tid for rebus.


Hvilken by skal besøkes?




+

e

+


(etternavnet)

minus

by



Den burde ikke være for vanskelig.

Tudeloooo

Elisabeth 


Bilde lånt fra sailing.org
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...