Nå også med norgesglass

Fra før av har jeg skaffet meg sinkhus og Green Gate kopper. Derfor var jeg nå på jakt etter norgesglass for å oppfylle noen av det som ser ut til å være interiørkravene for tida, hi hi.

Og da jeg nevnte denne jakta her i bloggen, så reagerte Bonka Rakka-Trine som bare rakkern og i rakettfart rakla hu seg  fram og fant glass!

Så nå har jeg glass og nå har jeg testa ut litt forskjellig innhold til disse flotte glassene. Jeg har jo fått med meg at de er populære som kubbelyslysestake og oppbevaring av både perler og telys. Og litt nærmere spiskammeret og opprinnelig bruksområde; havregryn.

Jeg testa også med en bunke sølvbestikk i dekorasjonsøyemed, men der tror jeg grensa for pynt ble oversteget. Vi har liksom ikke noe stilig tablå her innerst i veien. Alle åpne flater blir pynta med nøkler, adgangskort, brukte bussbilletter, hårspenner, reflekser, solbriller osv.

Jeg fikk glassene av Trine som en superduper tilleggsgave i hennes lotteri. Hovedpremien var den lekre Slengkyssputa. En drøm av en stilig pute. Heldige meg!

Og like stilig på baksida er den designerputa. Gjenbruksstoff som passer ypperlig til det oransje pleddet vårt. Så nå matcher både husvegg, crocs, pledd og pute! Tusen takk for pute og glass, Trine!

Egentlig ville jeg hatt plommer på glassene. Mormors plommer. I barndommen var det alltid dessert til middag hjemme hos mormor og morfar i Trøndelag. Og ofte var det hermetiserte plommer på norgesglass - med H-melk til. Nå er både mormor og plommetreet for lengst borte...

Elisabeth

Her er Elisabeths hagestemning!

Jeg måtte prøve meg på denne. Sier ikke nei til litt leking på nettet og muligheten til å vinne 10.000 kroner hos Bohus.

Hm, ble mest stemningsbilder i hagen min, ikke så mye møbler...Og i virkeligheten ville jeg ikke hatt røde puter, det går så dårlig til vår oransje husfarge.

Mens man setter sammen bilder kommer Halvor med motiverende og oppmuntrende tilrop som; "Levende lys er alltid riktig", "Ååå, dette er nesten så jeg kunne gjort det selv" og den beste; "Det her MÅ du gjennomføre på orntli"!

Halvor var dypt imponert samme hvilke snåle sammensetninger jeg prøvde meg med.

Vil du også prøve? Følg denne linken til Halvors hage.

God hagedag.

Elisabeth

Rusta for bursta'

Barnebursdager? Kom igjen, jeg er rusta.
I kottet  (naboen kaller sitt walk-in-closet..) står flere poser med gaver for sjuåringer.

Når det er salg, f.eks. halv pris på Hello Kitty dill, hårpynt, matbokser, puslespill, Barbie, perler osv, da er Elisabeth der med falkeblikk, effektiv hånd og god likviditet. Jeg synes det er veldig kjekt å ha noe klart. Det betyr jo ikke at nyinnkjøp er helt utelukka, men det er en viss ro og trygghet i å vite at jeg alltid har noe på lur.

Tre nyinnkjøpte gaver til Trollets tre klassevenninner, som feirer sammen.

Men, er det slik at om man har handla på salg, så må man gi mer? Altså, om man vanligvis gir gaver på rundt hundrelappen og så finner noe som er satt ned fra 100,- til 50,-. Holder det å gi den ene tingen eller skal man supplere slik at faktisk beløp blir 100 kroner?

Jeg vet hva jeg tenker om saken, men vil gjerne høre din mening!

I kveld er Trollet i bursdag til tre klassevenninner som feirer sammen på nærliggende lekeland. Og disse arrangerende foreldre har virkelig tatt i; 3 timer og et kvarter, 195 minutter med lek og skrål har de lagt opp til. Ho ho, håper de morer seg.

Og til slutt; takk for alle kommentarer på forrige innlegg. Jeg hadde det skikkelig moro da jeg med myndig stemme ringte Pia, stakkar. Jeg brukte for sikkerhetsskyld et navn på en som faktisk jobber i Legemiddelverket, i tilfelle Pia var rask med å google navnet. (Det er kanskje straffbart å utgi seg for en annen!?, pytt, alt for kunsten.) Hun tok det heldigvis sporty da jeg avslørte spøken og jeg kunne føle meg litt mindre ond. Jeg hadde jo ikke kjørt dette stuntet på hvem som helst og heldigvis tok jeg ikke feil i min oppfatning av at Pia ville kunne le av seg selv til slutt...Takk Pia, for at du var så sporty, takk for at du lot meg blogge om det og takk for at du har avlyst vendettaen mot meg.
Veldig bra at flere så humoren i dette.

Og helt til slutt; Velkommen til nye følgere. Stas! Håper dere vil trives her innerst i veien. Her er det kort og langt om stort og smått.

Og aller sist, et budskap:

Ha en god start på helga!

Elisabeth

God dag, det er fra.....

Ring, ring.

Ja, det er Pia

God dag, det er fra Legemiddelverket.

?

Er det du som er innehaver av bloggen Pias Verden?

Eh, ja..

Vi er blitt varslet om at du har skrevet et innlegg om vår P-pillePias blogg. Stemmer det?

Ja. Det er bare for moro, altså (klikkig og tasting)

Vi har lest innlegget ditt og er ikke udelt begeistret og lurer på hva din motivasjon for å skrive dette innlegget var?

Nei, jeg sletter det gjerne, om det er et problem. Jeg bare tuller for jeg heter jo Pia også og så tenkte jeg at det var litt moro...det er bare litt tulling altså

Nå er det slik at vi har lagt ned en hel del ressurser i denne bloggkampanjen. Vi satser på å nå vår målgruppe, ungdom, på nye måter og er ikke så sikker på om det er slik publisitet vi ønsker. Du er vel enig at dette er et viktig tema?

Ja, jeg sletter det gjerne. Det var ikke meningen å....Jeg liker bare å tulle litt..

Ja, jeg kan se at du liker å tulle på de bildene du har lagt ut.

.......

Nå er det ikke innlegget først og fremst vi reagerer på, men mange av kommentarene du har fått på innlegget.

(febrilsk scrolling) Jeg sletter det gjerne, vi bare tuller litt. Og de som kommenterer er oppegående damer. Vi bare tuller litt, vi er sånne damer i 40 åra som liker å tulle litt.

Vi synes det er uheldig med kommentarer som "ha, ha, ha, jeg tror jeg dauer".

? (scroll scroll) Vi er bare oppegående damer i 40 åra som liker å tulle litt.

Det er en Elisabeth, innerst i veien, som har kommentert dette. Er det en du kjenner?

Nei, jeg kjenner henne bare gjennom bloggingen. Men vi bare tuller, det er bare for moro, jeg sletter gjerne innlegget...

Så du kjenner ikke denne Elisabeth, innerst i veien så godt at du vet om hun er kapabel til å ringe deg og utgi seg for å være fra Legemiddelverket?

...Hva mener du?

Du kjenner ikke Elisabeth innerst i veien så du vet om hun kunne ringt deg og utgitt seg for å være fra Leggemiddelverket.....?

Bilde lånt fra nrkbeta.no

Gap opp!

Ikke stol på menn som sier Nei, jeg tror vi skal prøve med den som vibrerer..... Ikke kom med tunga....og   Slapp av i leppa....

Og for en sølemann! Etter "behandlinga" ser jeg ut som jeg har pussa tenner med børsten til Flode.

Men han er billig....altså tjenestene hans, tannlegetjenestene. Og når man ikke har hull, men bare et snev av tannsten, da er dagen god likevel. ☺

Elisabeth

Bilde fra nrk.no

Belønningssystem

Vi har jo hatt ulike belønningssystem innerst i veien tidligere. Blant annet hadde vi plakat på badet da vi holdt på med bleieslutt og vi har hatt en for å spise nye matvarer hvor premien var kinobesøk. Disse kampanjene har alle blitt initiert av oss voksne.

Her en dag var det plutselig kommet opp en plakat på kjøleskapsdøra. Ganske langt nede, så det var tydelig hvem som hadde hengt den opp.

Joda, Trollet har mekka sitt eget belønningssystem for tom matboks. Vi stresser litt det der med å spise skolemat. Alt for mange dager kommer maten nesten urørt tilbake. Titt og ofte er det kun pålegget som mangler...

Og hva er reglene for dette da? Jo, kunne seksåringen fortelle, når hun har samlet 26 stjerner så skal hun bestemme hva vi skal ha til middag! Det synes vi foreldre i grunnen var en ålreit deal, fullt ut akseptabelt. Synes hun gjør en god jobb med å oppdra seg selv og utarbeide motiverende belønningssystemer.

Jeg vurderte noen minutter om jeg skulle henge opp min egen plakat, belønning for hver gang jeg har spist opp maten min. Men for det første er jo ikke det så sabla vanskelig og for det andre så får jeg lov til å bestemme hva vi skal ha til middag ofte, temmelig ofte...

Så du tror kanskje det blir pannekakemiddag her snart, eller pølser og pommes frites? Nei, Trollet varslet at hun etter 26 stjerner vill ha Maxboller til middag. Vet du ikke hva Maxboller er, sier du? Jo, det er en reserveløsning, en hurtigmatvariant vi tyr til innerst i veien fra tid til annen. Kjøttboller i paprikasaus.

Bilde lånt fra Trondhjems.no

Jeg er også fan av disse bollene, men som sagt, det er litt sånn reservemat. Veldig enkelt og kjekt, bare å varme i mikroen og koke spagetti til. Mmmm. Inne på Trondhjems sider fant jeg dessuten et par nye måter å servere hermetikken. Kunne vært spennende å variere litt, men vi er nå fornøyd med boller og spagetti, why change a winning team?

Elisabeth

Farvel Fakkelmann

1994 - Det norske folk arrangerte de vakreste olympiske vinterleker i manns minne. 

Det var vetter og troll, det var pictogrammer og det var Fakkelmannen. 

Nå har vissnok skogeieren bestilt store maskiner som skal felle trærne i fjellsida på Kvitfjell. Fakkelmannen, dette landemerket, må vike.

...men han kan la være for noen hundretusen.

Er vi ferdige med OL på Lillehammer, har Fakkelmannen gjort sitt, kan han pensjoneres?

Kjør debatt.

Elisabeth

Søkemotoroptimalisering

I dag har jeg vært på første del av et todagers kurs i webkommunikasjon og mye dreide seg om søkemotoroptimalisering. Et langt og viktig ord. Nå er det ikke sånn at alle lange ord er viktigere enn korte ord. "Do" f.eks. er et nokså viktig ord, synes jeg. "Tro" er et kort, men viktig ord for andre igjen. Anna Anka synes et kort ord er viktig når hun skal finne seg en mann å tilfredsstille; rik. Fru And er forresten muggen fordi hun ikke er bedt i det svenske kongelige bryllupet til sommer'n, hun som er landets største kjendis...!

Men altså, kurs. Jeg har ikke vært på kurset "Hvordan få gjennomslag for dine ideer hos din nærmeste overordnede", men klarte meg bra likevel. Jeg er en smart dame så jeg spisset argumentasjonen mot firmaets visjon og satningsområder. Dessuten vet jeg at det finnes noen kroner i budjsettet for kursing av ansatte. Det gjelder å søke i første kvartal mens budsjettet er ferskt. Så sjefen var enig og jobben betaler stiv pris for et veldig interessant kurs, som Elisabeth, og derigjennom bedriften, vil få meget stor nytte av.

I dag var altså søkermotoroptimalisering temaet. Hvordan få trafikk inn til dine nettsider. Det var en meget dyktig og behagelig foredragsholder som ga oss mange gode tips. En ting jeg lærte var at lenker er veldig, veldig viktig. En annen ting at det ikke holder å ha ordet "her", som i "les mer her" som eneste klikkbare ord. Nei, klikkbar linje bør være mer innholdsmessig og spissa og derfor tenker jeg at Mr. Grimmert nå må bli stolt over den lange, fine lenken over her. ☺ Nå er det ikke på egen blogg jeg vil legge ned største innsatsen når det gjelder å komme øverst på google. Men jeg har i alle fall google analytics på bloggen og vet f.eks. at noen har søkt på "sparkstøtting" og "gullsko" og havna her hos meg. Jeg kan også se at vedkommende har gått raskt ut igjen..

Kurslokalene i dag var i et område jeg ikke er så kjent, men jeg fant da fram. Jeg liker å ha øya med meg når jeg er på slike ekspedisjoner. Og da slår jeg gjerne et slag for offentlig kommunikasjon. Du ser utrolig mye mer ting å undres over på tog/buss/bane/trikk/båt eller gange enn bak et bilratt. Så i dag valgte jeg toget og NSB leverte. Jeg traff svigerfar på toget også, begge veier. Det var hyggelig, for svigerfar er en hyggelig kar, men ikke en del av kundeservicen hos NSB, altså.

Jeg fant dette skiltet å undres over:

Jeg skjønner det bare ikke....Er det viktig for en potensiell tyv at nøklene til butikken er innelåst? Lokalene så tomme ut, kanskje det lå en forretning som leverte gull- og diamantbelagte nøkler her tidligere? Ikke rart den gikk konk....eventuelt flyttet til større lokaler.

På hjemveien ble det 40 minutters rask gange fra togstasjonen. Så fikk jeg lagt inn litt trim i dag, snedig! Og jeg følte meg så kvikk og sosial at da jeg kom forbi en mann som malte et fryktelig langt stakittgjerde, måtte jeg kommentere det og han smilte tilbake og var enig. Og da slo det meg at jeg tar etter modern, dronninga av småprat med ukjente. Huff og huff.

Vel, dette ble et innlegg som i grunnen er oppsummering av min dag, minus fiskebollemiddagen. Er sånt interessant, da? Kanskje jeg bør melde meg på kurset "Ikke tru du er noe selv om du har 55 følgere og noen skrev du var morsom"?

Elisabeth

 

Hvorfor gjør hun det?

Seksåringen ser Siv Jensen på tv, i kjent stil,  holde 1. mai-tale.

-Hvorfor gjør hun det der?
-Hva da?
-Står sånn midt på gata og kjefter!

Observant jente!

Tusen takk for alle varme kommentarer til forrige innlegg. Det var ikke ment som et forsøk på å fiske til seg enda mer skryt. Det var jeg som skulle skryte av dere! Og Trine, om du ikke vet hva du skal bruke norgesglass til, da kan du ikke ha vært innom mange interiørblogger! ☺

Og jammen verva vi ikke tre nye medlemmer i familien samtidig, velkommen innerst i veien!

Nok en gang har vi hatt en flott søndag og nok en gang har vi pusla litt rundt huset. Terrassen er vaska og hagebordet likeså. Ingenting er festa til film, som det gamle uttrykket sier. Hva heter det nå? Brent seg i minnekortet? Nuvel.

Hagebordet, som det altså ikke publiseres bilder av, er i blå plast. Skulle gjerne hatt noe vakrere, men vakre ting krever vedlikehold og proper oppbevaring utenom sesongen. Vårt blå plastbord kan 1) slås sammen og 2) overvintre utendørs samt 3) krever minimalt med vedlikehold. Så vi legger på en voksduk hvert år og overser bordbeina. Stolene er litt nyere og penere. Bilder av voksduk og stoler sniker seg sikkert med på noen bilder utover sommeren.

Så har vi hengekøye. Den er skikkelig fin, en sånn hekla variant. Ingen bilder av den heller akkurat nå. Men den kommer garantert til å snike seg inn via et bilde med riktig blenderåpning, dandert med hjemmesydde puter. Og under, på den skjønne grønne, løvetannfrie plena skal det stå et designerbrett med en saftmugge i en herlig mathende farge og to like herlige plastglass. Og ved siden av en stilig sinkbalje med flytende blomster, som jeg skal vinne i giveawayen hos Lykkebo. Og så må det ligge en bok i hengekøya, en klassiker, oppslått med sidene ned. Og alle skjønner at her bor det noen kultiverte, designinteresserte, harmoniske mennesker....

Nei, der skreiv jeg meg visst bort igjen.  Fortsatt god søndag!

Elisabeth

Bildet er tatt i vårlige Bergen i midten av april. Jeg har da ikke sånt flott i egen hage. Eller søren, kunne jeg skrytt på meg denne?

Kjære bloggvenner

Jeg vil holde en tale, for de tykke og smale...Overskriften ble så høytidelig så tastaturet levde sitt eget liv noen sekunder her..

Dere beriker mitt liv - oj, nå ble det sånn veldig høytidelig og en smule pompøst igjen.

Jeg vil formidle at jeg setter så utrolig pris på alle dere som leser min lille hverdagsblogg og som legger igjen så mange kloke, morsomme, opplysende, underholdende og rosende kommentarer. Hvordan gjør jeg det på best mulig måte - uten at det blir klissete, alvorlig og tårevått?

Blogging er en så utrolig flott hobby. Jeg kludrer ned tanker fra topplokket, stort og smått (ja kanskje mest smått). Og så leses det av mange ukjente mennesker som deler sine tanker om saken.

Jeg er så takknemlig for alle kommentarer!

Og jeg gjemmer de rosende ordene i mitt hjerte - opps, pompøst igjen.

Renate skrev i en kommentar: Det er ikke bildene dine som imponerer,  og her kunne man jo bli litt fornærma, men det blir jeg selvfølgelig ikke, for hun fortsetter   men med de velskrevne, humoristiske tekstene hvor du treffer blink hver gang!!!!

Proffe bilder med riktig blenderåpning og stæsj, nei jeg har ingen intensjon om å konkurrere med de som virkelig kan fotografere og vet hvordan de skal sno seg rundt i et bilderedigeringsprogram. Jeg er mer glad i ord, mange ord, mange ord i innskutte bisetninger. Men for all del, bilder er ikke å forakte det heller.

Så jeg vil fortsette å publisere mine amatørbilder. De forteller en historie de også.

-Beklager at jeg ler Elisabeth, men du skriver så morsomt og selvironisk:-)

-Fantastisk bra skrevet! Kjenner meg veldig godt igjen.

-For en fantastisk munter start på en fredag!!
-Jeg lo høyt når jeg leste innlegget ditt

Tenk at noen skriver slikt til meg! Jeg som ramla uti det med en blogg, det var ingen grundig gjennomtenkt tanke, men en av få impulsive handlinger. Må være en av mine beste handlinger ever. For jeg kan ikke legge skjul på at slike tilbakemeldinger varmer og gir meg lyst til å fortsette å blogge. Selv om en til en viss grad blogger for sin egen del, så gjør man det for anerkjennelse fra andre også.

Og man blir "kjent" med så mange flotte mennesker gjennom bloggingen. Jeg har funnet så mange flotte blogger, blogger som gir meg inspirasjon til temaer, blogger som gjør at VISAkortet hentes fram, blogger som inspirerer meg til å forsøke noen hobbypuslerier, blogger som gjør meg glad, blogger som fører til refleksjoner. Uten et liv i cyberspace hadde jeg neppe hatt sinkus og GreenGate kopper og vært på jakt etter Norgesglass...

Og 50 flotte følgere har jeg fått. Tenk, 50 mennesker har klikket seg inn hit og funnet min beskjedne blogg verdt å følge! Jeg takker og bukker i ydmykhet.

Så disse amatørbildene av blomster er til dere, kjære bloggvenner. Tusen, tusen takk!

Elisabeth

MGP-kavalkaden En joik tar aldri slutt

I min oppladning til Melodi Grand Prix, eller Eurovision Song Contest, som de vil vi skal kalle det nå, kommer vi ikke unna denne:

"Sámiid Ædnan" med Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta fra 1980.

Lurer på hva Europa tenkte. Oops, der gikk lyset - nei vent litt, hva kommer her? Og der kom samen, blank i kinna og en smule utilpass, joikende! Ho ho ho. Var det en protestsang eller en hyllest til urbefolkningen?



Denne lever den dag i dag og er skyld i at vi nordmenn alle tror vi kan joike. Selv mener jeg å huske en personlig framføring i en lavvo under slekstreff i Finnmark (svigermors slekt). Å hoi, sikkert ikke pent når vi søringa leker samer...

Tidligere MGP-innlegg finner du HER og DER.

Elisabeth

En hel generasjon i sofan

Joho, lucky me, Jeg vant i Bonka-Rakka-Trines tombola. Hurra!

Det rare er at jeg følte det på meg hele fredagen, jeg kjente at jeg skulle vinne. Finnes det virkelig en sjette sans, en utviklet intuisjon en forvarsel? Det er like før jeg ringer TvNorge for å melde meg på neste runde av "Jakten på den 6. sans". Ohooooooo.

Bildet er frekt, i beste mening, rappa fra Bonka-Rakka

Sjekk denne lekre puta som skal få en plass på det mest populære stedet innerst i veien; Sofaen.

Jeg har aldri eid en så lekker, enestående pute så jeg gleder meg vilt til den kommer.

Om du synes den er like kul som meg, så er det håp. Slengkyssputer kan kjøpes via epla.no.

epla er jammen meg et storslagent sted. Jeg har handla flere ganger der, fra ulike "leverandører", både tekstil, kunst og smykker. Her en dag hadde jeg på meg en ring fra Tutta&Mathilde. Den la en kollega merke til og jeg skulle bare inn på epla og finne linken og sende henne. Og jammen klarte jeg ikke samtidig å bestille noen flere smykker og pynt, he he. Farlig sted det der. Et uskyldig navn, men et farlig sted.

Ai, ai, et par tastetrykk så var flere smykker bestilt der gitt.....

I dag er det 1. mai og strengt tatt skulle man vært opptatt av mer alvorlige ting enn lekre ting til heim og kropp.....men hele familien skal avgårde på spinning og deretter er vi mest bekymra for om alle butikker er stengte i dag. Men ja til likelønn, altså!

♠Elisabeth