Dere beriker mitt liv - oj, nå ble det sånn veldig høytidelig og en smule pompøst igjen.
Jeg vil formidle at jeg setter så utrolig pris på alle dere som leser min lille hverdagsblogg og som legger igjen så mange kloke, morsomme, opplysende, underholdende og rosende kommentarer. Hvordan gjør jeg det på best mulig måte - uten at det blir klissete, alvorlig og tårevått?
Blogging er en så utrolig flott hobby. Jeg kludrer ned tanker fra topplokket, stort og smått (ja kanskje mest smått). Og så leses det av mange ukjente mennesker som deler sine tanker om saken.
Jeg er så takknemlig for alle kommentarer!
Og jeg gjemmer de rosende ordene i mitt hjerte - opps, pompøst igjen.
Renate skrev i en kommentar: Det er ikke bildene dine som imponerer, og her kunne man jo bli litt fornærma, men det blir jeg selvfølgelig ikke, for hun fortsetter men med de velskrevne, humoristiske tekstene hvor du treffer blink hver gang!!!!
Proffe bilder med riktig blenderåpning og stæsj, nei jeg har ingen intensjon om å konkurrere med de som virkelig kan fotografere og vet hvordan de skal sno seg rundt i et bilderedigeringsprogram. Jeg er mer glad i ord, mange ord, mange ord i innskutte bisetninger. Men for all del, bilder er ikke å forakte det heller.
Så jeg vil fortsette å publisere mine amatørbilder. De forteller en historie de også.
-Beklager at jeg ler Elisabeth, men du skriver så morsomt og selvironisk:-)
-Fantastisk bra skrevet! Kjenner meg veldig godt igjen.
-For en fantastisk munter start på en fredag!!-Jeg lo høyt når jeg leste innlegget ditt
Tenk at noen skriver slikt til meg! Jeg som ramla uti det med en blogg, det var ingen grundig gjennomtenkt tanke, men en av få impulsive handlinger. Må være en av mine beste handlinger ever. For jeg kan ikke legge skjul på at slike tilbakemeldinger varmer og gir meg lyst til å fortsette å blogge. Selv om en til en viss grad blogger for sin egen del, så gjør man det for anerkjennelse fra andre også.
Og man blir "kjent" med så mange flotte mennesker gjennom bloggingen. Jeg har funnet så mange flotte blogger, blogger som gir meg inspirasjon til temaer, blogger som gjør at VISAkortet hentes fram, blogger som inspirerer meg til å forsøke noen hobbypuslerier, blogger som gjør meg glad, blogger som fører til refleksjoner. Uten et liv i cyberspace hadde jeg neppe hatt sinkus og GreenGate kopper og vært på jakt etter Norgesglass...
Og 50 flotte følgere har jeg fått. Tenk, 50 mennesker har klikket seg inn hit og funnet min beskjedne blogg verdt å følge! Jeg takker og bukker i ydmykhet.
Så disse amatørbildene av blomster er til dere, kjære bloggvenner. Tusen, tusen takk!
Elisabeth
Innom med en søndagsklem!Bloggen din er HERLIG:) Klem til DEG:)
SvarSlettFor ein fin tale! :) Veldig kjekk hobby dette ja. Og ja, ALLE menneske treng bekreftelser, om det er via bloggkommentarar eller på andre måtar. Det er fint å vera klar over nettopp det. Synes òg det er morsomt med mange nye venner i INTERNETTET. You go, girl- fortsett med den flotte blogginga di. God sundag! My
SvarSlettJeg er innomhus for en liten forfriskning og oppdaget det nye innlegget ditt. Så ble det to, forfriskninger! Jeg hadde akkurat tenkt på at det var dumt at jeg ikke husket hvor jeg fant bloggen din. Du vet noen ganger vandrer man fra blogg til blogg og plutselig var det noe som fanget oppmerksomheten. Om det var bloggnavnet eller om det var overskriften husker jeg ikke nå. Jeg er sikker på at jeg ble følger ved første besøk!
SvarSlettJeg tror jeg bare kopierer dette innlegget og limer det inn i bloggen min?
SvarSlettMen så kommer jeg på at jeg faktisk ikke er på leting etter norgesglass.
Du ønsker jo ihvertfall folk hyggelig velkommen der øverst i bloggen. Ikke lett dette med takking - for andre passer det liksom å skrive hjertelig takk, og varme klemmer og sånn. Men når sånne som oss skal skrive noe lignende, kan det lett bli oppfatta som ironi. Eller sjikane. Eller whatever.
Uansett, godt skrevet, og jeg tar umiddelbart takken og blomstene til meg, føler absolutt at jeg er en av dine bloggevenner. For man blir faktisk kjent med mange, og man finner tonen.
Klem. Og blomst. Fra meg
Digger bloggen din, Elisabeth! Elsker blogger med humor, og mennesker som ikke tar seg selv så altfor høytidlig. Du er herlig:-) Et friskt og befriende pust i bloggeverden!
SvarSlettStor klem
Dette var en fin tale - og akkurat så pompøs en takketale skal være. Jeg har helt ærlig blitt litt avhengig av å lese hva du har på hjertet. Hver dag. Jeg gleder meg alltid over det du har å si. Du er artig. Og det synes godt at du er en smart dame - og sosial. Jeg kjenner deg ikke, vet ikke hvordan du ser ut... Men jeg vet at jeg liker deg!!! Heia-heia og 3xhurra for Elisabeth!!!!
SvarSlettKan jeg spørre hvilken nytte norgesglassene skal gjøre.... Er det noe morsomt jeg kan bruke alle mine til? (Bortsett fra all syltinga av bær og frukt jeg driver med... (Det var tull!))
SvarSlett50? Feil! 52 it is!!!
SvarSlettBlomsterbildene dine var jo fine da! :) Men jeg signerer Renate. Hun fikk sagt det jeg føler. Liker humoren din veldig godt. Vakre fotoblogger blir fort kjedelige, synes jeg. Så din blogg er en av mine favoritter. Må leses hver dag. Takk tilbake! :)
SvarSlettPå vegne av de tykke og smale:
SvarSlettVi elsker bloggen din!!! :)
Jeg synes også at blogging er en super form for hjernetrim, men er redd for at når mammapermisjonen min er ferdig om ei uke, så blir det bare mindre og mindre tid til å skrive..
Men jeg kommer alltid til å svippe innom andres blogger, og selvfølgelig din! :)
Hei Elisabeth
SvarSlettStrever så med formen og det tekniske på egen blogg. Det var så moro at du stakk innom. Nå har jeg også prestert noe nytt! Jeg har lagt meg til som følger.-Hos deg.
Gratulerer til oss begge to
Hei!
SvarSlettDu fekk satt ord på det som sikkert mange av oss tenkter (iallfall eg!)
Og sjøl mange takk! :)