Mandagen starta bra, den. Ikke var vi spesielt gretne og vi var raske og effektive på badet. Vi kom oss avgårde uten uforutsette hendelser som bortgjemte nøkler, utladet mobiltelefon eller skolisser som røk.
Vel var det kaldt ute, men det er vi vant til nå og dessuten var det ikke verre enn minus 13 - reen sydenstemninga. Seksåringen var tidsnok på SFO til å spise sin medbrakte næringsrike frokost som hennes mor hadde lagtet med kjærlig hånd.
Med andre ord; En over gjennomsnittet flott mandag.
Så begynte det å skurre. Bussen dukket ikke opp, men det var bare å gå til en annen holdeplass med flere ruter - no problem. Det var glatt og bussen sneglet seg framover. Jeg hadde jo ikke dårlig tid, ingen tidlige møter på jobben. Stressnivået var fortsatt lavt. Etter å ha gått av bussen og endelig begynte å nærme meg kontoret ca. en halv time etter skjemaet (dvs. 8.30), braste en vond tanke ned i skolten. Du vet en sånn "Å, neeeiiiiii".
JEG HADDE AVTALE MED ELEKTRIKEREN HJEMME KL. 8!
Jeg hater det når jeg glemmer avtaler, får sånn dårlig samvittighet overfor andre. Det er heldigvis veldig, veldig sjeldent det skjer. Jeg så for meg den stakkars, kalde elektrikeren stå og banke fortvilet på døra innerst i veien. Ikke fikk jeg tak i den forfrosne mannen på mobilen heller...
Litt fram og tilbake og alt løste seg til slutt, ingen sure miner. Det viste seg forresten at elektrikeren hadde gått fra mobilen sin og faktisk ikke hadde kommet til oss før 08.50, så han tilga meg ganske raskt, vi var skuls kan en si.
Nå er det ofte sånn at om man kommer skeivt ut en dag så forfølger dette deg gjennom hele dagen. Det som kan gå galt, går galt.
Denne mandagen var et unntak! Den ble faktisk bedre litt utpå dagen, faktisk mye bedre. Mer om det i et senere innlegg.
Dette hverdagsinnlegget illustreres med hverdagsmaten fiskepinner siden det var det vi faktisk hadde til middag i dag. Har juksa litt, bildet er ikke av våre fiskepinner....
God mandag!
Vel var det kaldt ute, men det er vi vant til nå og dessuten var det ikke verre enn minus 13 - reen sydenstemninga. Seksåringen var tidsnok på SFO til å spise sin medbrakte næringsrike frokost som hennes mor hadde lagtet med kjærlig hånd.
Med andre ord; En over gjennomsnittet flott mandag.
Så begynte det å skurre. Bussen dukket ikke opp, men det var bare å gå til en annen holdeplass med flere ruter - no problem. Det var glatt og bussen sneglet seg framover. Jeg hadde jo ikke dårlig tid, ingen tidlige møter på jobben. Stressnivået var fortsatt lavt. Etter å ha gått av bussen og endelig begynte å nærme meg kontoret ca. en halv time etter skjemaet (dvs. 8.30), braste en vond tanke ned i skolten. Du vet en sånn "Å, neeeiiiiii".
JEG HADDE AVTALE MED ELEKTRIKEREN HJEMME KL. 8!
Jeg hater det når jeg glemmer avtaler, får sånn dårlig samvittighet overfor andre. Det er heldigvis veldig, veldig sjeldent det skjer. Jeg så for meg den stakkars, kalde elektrikeren stå og banke fortvilet på døra innerst i veien. Ikke fikk jeg tak i den forfrosne mannen på mobilen heller...
Litt fram og tilbake og alt løste seg til slutt, ingen sure miner. Det viste seg forresten at elektrikeren hadde gått fra mobilen sin og faktisk ikke hadde kommet til oss før 08.50, så han tilga meg ganske raskt, vi var skuls kan en si.
Nå er det ofte sånn at om man kommer skeivt ut en dag så forfølger dette deg gjennom hele dagen. Det som kan gå galt, går galt.
Denne mandagen var et unntak! Den ble faktisk bedre litt utpå dagen, faktisk mye bedre. Mer om det i et senere innlegg.
Dette hverdagsinnlegget illustreres med hverdagsmaten fiskepinner siden det var det vi faktisk hadde til middag i dag. Har juksa litt, bildet er ikke av våre fiskepinner....
God mandag!
Bilde fra klikk.no
Høres ut som en bra start på uka uansett:) Det var fiskepinner her i dag også, det var lenge siden sist, så dattern vår jublet, hun liker det så godt:) Ha en fortsatt fin uke:)
SvarSlett