lørdag 16. november 2013

Turninspirator - moi?

At jeg en gang skulle inspirere noen til å turne, det hadde jeg aldri trudd.

Det trodde nok heller ikke den nye gymlærer'n  vår i tredje klasse på videregående, den gangen i forrige årtusen. Inntil da hadde vi levd fint med Cooper-test og innebandy, og vi passa godt på at vi ikke ble svette underveis. Men så fikk vi altså ny gymlærer. Det vil si, han var ikke særlig ny, mer veldig gammel, sånn nærmere seksti sikkert, men ny for oss.

Denne nye, gamle gymlærer'n var en mager, seig skapning som hadde vært svært aktiv på turnfronten i både yngre og eldre dager. Han hadde den glimrende idéen at han skulle gjøre oss alle om til spenstige gymnaster.

For et håpløst prosjekt!

De fleste har vel minner a la et sånt klassisk ydmykende øyeblikk fra gymsalen hvor man bommer på den sprettgreia og ikke kommer over den semsketbelagte kassa. En ydmykelse som selv ikke en tjukk matte kan dempe.

Se for deg at dette øyeblikket kommer når du har nådd en alder av 18 år....

Når du er 18 er det litt seint å begynne med akrobatiske krumspring som å svinge rette bein rund kroppen mens man lener seg på armene mot gulvet. Veldig seint. Den svinginga i ringene under taket blei heller aldri særlig grasiøs. Vi hadde fortjent å holde oss til Cooper-test og innebandy og gymkarakterer vi kunne leve med.

Oppreisningen kom 24 år seinere, en ettermiddag jeg skulle hente tiåringen på skolen for en tannlegetime. Jeg kom mens det var friminutt og spotta mitt troll i skolegården sammen med flere jenter borte ved et rekkverk av den runde rør-sorten, ypperlig for turnsving.

Jeg veit ikke hva som gikk av meg, men med raske, målretta skritt var jeg framme ved stanga, slang veska på bakken, overkroppen over stanga, sparka fra med beina og vips (og det som for meg fortona seg som lekende lett) hadde jeg utført en turnsving og landa (elegant) på beina igjen.

Så plukka jeg opp veska fra bakken, tok min datter i hånda og spaserte derfra.


Sånn nesten meg.


Neste dag kunne Trollet fortelle at "Mari" den dagen endelig hadde turt å prøve, og klart, å svinge rundt den samme stanga. -For når du klarte det, mamma, så kunne jo "Mari" klare det! Det mente alle jentene i klassen.

Endelig hadde jeg blitt en inspirator innen turnsporten. Det ække verst å ha på cv'n.


Elisabeth, turninspirator


Bilde lånt fra dagbladet.no


18 kommentarer:

  1. Så bra!!! Min turnkarriere var i tørkestativet ved blokka vår. Det gikk ikke så bra. Datt ned så det sang på asfalten og mista nesten pusten. Tur på legevakt. Alt vel. Men ble aldri turner....

    SvarSlett
  2. Hihi...du er deilig gæærn altså!
    Skulle ønske det var flere av deg!
    Både for min og Mari sin skyld :)

    SvarSlett
  3. Ikke verst! Jeg får ennå brekningsfornemmelser av den kassa vi skulle hoppe over, jeg har smelt magen i den hundrevis av ganger, siden jwg ikke kom over den, og gymlærinna mente jeg hadde lat og dårlig innstilling. Jeg kom meg opp og frem i livet, men aldri over kassa.

    Skulle gjerne sett deg!

    SvarSlett
  4. He, he, slett ikke verst:-)
    Jeg har alltid drømt om å kunne slå hjul. Men det toget er vel gått....

    SvarSlett
  5. Sånn form for aktiviteter har aldri passet for meg så jeg er veldig imponert.

    SvarSlett
  6. Haha, så herlig. Jeg kan ikke huske sist jeg svingte meg rundt en turnstang. Og har definitivt ikke trengt å prøve meg nå.
    Ellen :)

    SvarSlett
  7. Ikke tenkt.. var det jeg mente
    Ellen :)

    SvarSlett
  8. Haha!
    Jeghadde i min unge tid slike turnapparater på lekeplassen der jeg bodde. Tror jeg har snurret min andel rundt de. Nå er jeg så stiv at jeg sliiiiter bare med en squat eller to. Men jeg jobber med saken!

    SvarSlett
  9. Hahaha! Kan sjå det for meg, akkurat der du slenger frå deg veska og tar sats :)) Sprekt!
    Og når eg les dette, kjenner eg lukta av den semska kassa, som eg slett ikkje var så glad i.

    SvarSlett
  10. Stilig...det var dama si det!

    SvarSlett
  11. Så kult:-) Jeg gjorde noe av det samme en gang. Sønnen min var på ridekurs med SFO og jeg har jo hatt hest før. Jeg kom inn i ridehuset, spurte om jeg fikk prøve. Hoppet på hesten, galopperte i vei og hoppet over et hinder. Skal love deg var en stolt sønn som sto og måpet jeg sammen med flere unge hestejenter som syns mammaen til Jacob var veldig flink:-)

    SvarSlett
  12. Herlig! Jeg husker også den semska kassa vi hoppa over - det var jo litt med hjertet i halsen :)

    SvarSlett
  13. Strålende! Hilsen gammel turner;)

    SvarSlett
  14. Så bra :-) Og så tøff du var som gjorde det ;-) Jeg har faktisk turna i 13 år, men det er LENGE siden, og jeg er sikker på at kroppen går i stykker om jeg prøver meg på enkelte av øvelsene nå :-P

    Ha det godt - klem Siv

    SvarSlett
  15. Lenge leve leken og kule mammaer!!!
    Det blir ikke gøyere enn vi gjør det til, og helt seriøst; barna har etter min mening fantastisk godt av å se at vi voksne (og dermed også de) ikke trenger å være så selvhøytidelige og redde for å dumme oss ut :)
    Herlig!!

    SvarSlett
  16. Ha ha, gjorde du det, altså? Jeg hadde ikke tatt sjansen, hadde sikkert ramla akkurat mens jeg sto sånn opp-ned.

    SvarSlett

Kult, du har trykka på "kommentarknappen"! Du skal vel ikke bare lese hva andre har skrevet, vel? Håper ikke det.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...