mandag 31. januar 2011

Å velge yrke

Det er vel strengt tatt noen år igjen før sjuåringen må ta det endelige yrkesvalget, men det er jo greit å teste ut ulike ting.

Mor kunne godt tenke seg en snekker, rørlegger eller elektriker i familien.  Markedsførere og bankmenn har vi nok av, en håndverker lett tilgjengelig ville vært gull verdt.

Men Trollet vil heller pense seg inn på et annen fysisk yrke. En morgen tok hun seg tid til å skrive huskelapp for ettermiddagens planlagte knaing av forventet sliten mor. Da hun skulle finne et sted å plassere lappen så mora var sikker på å se den, falt valget på laptopen, men det trenger man ikke henge seg opp i.


Lovnad om massering av både hender og føtter

Oh, deilig deilig.

Men nei, hun skulle visst ikke bli massør likevel. Hun holder fortsatt en knapp på jordmor. Det har ikke denne dama bruk for så nå skal vi ut og kjøpe hammer, spiker og sag.

♣ Elisabeth, med myke hender og føtter, uten håndverker i familien.

søndag 30. januar 2011

407 sider Innerst i veien

Jada, her er hele bloggen 2010 i en bok, hele 407 sider blei det.

Det kosta litt, eksakt beløp har jeg fortrengt: Billigere enn leksikonet (ja, vi har faktisk et i trykket utgave), men dyrere enn pocketbøkene av Camilla Läckberg.



Nå har jeg sittet og bladd og det er faktisk noen innlegg jeg hadde glemt. Tenker dette blir et fint minne å ha på gamlehjemmet. "Husker du den gangen man blogget? Ja, det var tider, det."



Men jeg bør vurdere å lage halvårsutgaver, for 407 sider er ganske tungt å holde for spede, svake gammeldamehender.

Man kan velge om man vil inkludere kommentarene til innleggene, jeg valgte å droppe det, det hadde blitt et par hundre sider til. Angrer bittelitt på det nå. For det er jo nettopp alle hyggelige, morsomme, opplysende tilbakemeldinger som gjør blogginga til en så positiv opplevelse.



Bildene blir litt hulter til bulter siden jeg valgte den komprimerte utgaven, eller den gjerrige, hvor sidene utnyttes maksimalt. Men, hei, dette er jo ikke først og fremst en bildeblogg, så...

Mannen lurte på om dette skulle være bursdagsgaver til familiemedlemmer, men hallo, så høy på pæra er jeg ikke blitt. Om du også ønsker din blogg i papirform, sjekk denne sida.

Elisabeth


.

fredag 28. januar 2011

Bråk i heimen

Mannen synes forrige innlegg var unødvendig sutrete. Sånn var det jo ikke ment..... Her kommer mer sutring.


En liten stemningsrapport herfra.

Forrige uke hadde vi vann på avveie etter at en kobling på varmtvannsberederen sa opp jobben sin. Denne uka begynte rehaben. Og skadevurderingsfolket mente at det ville ikke være noe problem å bli boende her i snekringsperioden. Det var vi veldig glade for, frykta at vi måtte finne midlertidig bopel, kjeller'n til svigers for eksempel. Det var ikke spesielt fristende. Er det lov å si det uten å virke utakknemlig for tilbudet?

Parketten er strippa og i tre dager nå har to sånne store vifter vært i aksjon.



I tillegg til denne store saken her som henter luft utenfra og forvandler kjøkkenet til en sted med frisk bris. Lekseplanen på kjøleskapsdøra blafrer lystig.



"Nja, viftene bråker jo bittelitt, som en kjøkkenvifte", mente snekker'n. Vel, jeg lurer på hva slags kjøkkenvifte han har hjemme for det kan jeg si; DET BRÅKER NOE HELT FOR JÆVLIG!

Vi bruker "tekstet for hørselshemmde" flittig på tjukk-tv'n, nyheter og sport står på full styrke. Det suser og bråker og alle andre mer naturlige huslyder overdøves glatt. Trollet roper fra senga i andre etsasje, men mor og far i stua hører ikke - sånn helt sant på ordentlig, fysisk denne gangen, ingen selektiv hørsel, ignorering av tulleting.

Og hvor lenge skal vi leve med støyen? 3-4 uker! Å, gi meg styrke! Og hodepinetabletter.

Og nå har søren klype meg sisterna på dassen sagt opp jobben sin også......

GOD HELG!

Takk, det var godt å få det ut.
Elisabeth

.

torsdag 27. januar 2011

Valgkamp lizzom

Hurra, det er stas å bli nominert til "Årets morsomste mammablogg" hos Foreldremanualen. Det betyr at mange nok lesere har foreslått meg.

Men...

Ikke så morsomt å bli nominert sammen med to av mine desiderte favorittbloggere, blogger jeg unner all heder og ære, alle pokaler, diplomer, medaljer, pastapakker og kosttilskudd. Og til og med en eggløsningstest unner jeg dem.  Men vi har jo mange felles lesere og det er trist når noen føler de liksom må unnskylde overfor meg at de stemmer på noen andre. Hallo, jeg hadde også stemt på Bergljot og Pia om det ikke var for at vi plutselig var konkurrenter.



Og så skal det drives valgkamp, lizzom...."Se på meg, se på meg, les hvor morsom jeg er" lizzom. Slitsomt. Folk kan tenke og handle sjæl.

Ja, jeg har vennlig gjort enkelte bloggløse venner fra real life oppmerksomme på konkurransen så de kunne gi sin støtte og stemme til Innerst i veien. Mange av dem leser jo ikke andre blogger, så de stakkarne vet jo ikke om de stemmer på den de faktisk ville syntes var mest morsom, he he. Men det er vel lov. I krig og kjærlighet og sånt.

Men jeg gidder ikke avsløre blogginga mi for gamle tanter og onkler for å fiske inn noen ekstra stemmer. Jeg gidder helle ikke hoste opp noen ukjente søskenbarn i junaiten eller tremenninger jeg ikke har sett siden vi var små for å trygle om en stemme.  Siden jeg er anonympå bloggen, har jeg heller ikke brukt facebook aktivt.

Stemmer fra "ukjente" som faktisk leser denne bloggen og synes den er verdt en stemme, de er det mest stas med, det er det som er ordentlige, fortjente stemmer.


Som det ser ut nå, tar jeg en fin-fin fjerdeplass. Å ha tittelen "Fjerde morsomste mammablogg" er da slettes ikke dårlig! Skal suge litt på den karamellen, jeg.

Det skal bli deilig når kåringa er over og jeg igjen kan legge igjen kommentarer også i, for meg, nye og ukjente blogger, uten at det kan oppfattes som stemmefisking.

Så tusen tusen takk til dere som har stemt på Innerst i veien, og til dere andre, dere har sikkert gode grunner.☺Og om du ikke har stemt ennå, godt valg, som man sier....fristen er lørdag.

Elisabeth

.

onsdag 26. januar 2011

Har kua tryne?

-Mamma, det er stygt å si tryne...!?

-ja, det er vel ikke særlig pent.

-Kan hende at noen gutter i klassen sier tryne.

-Hmmm, ja det er ikke noe særlig.

-Men grisen har tryne.

-Ja, grisen har tryne.

-Mamma, har kua tryne?

Hm, mammaen som faktisk er gudmor til de to kalvene Sukker og Kanel, burde kanskje visst det. Her er må det unnamanøver til.
-Nesa til hesten heter mule!

-Ja, men har kua tryne, mamma?

Hm, unnamanøver mislykka....




tirsdag 25. januar 2011

Smart arbeidsgiver - og litt snurp

Vi har fått solbærtoddy på jobben, det lindrer og varmer en stakkars forkjøla ansatt. Men det må jammen være minst 40 spiseskjeer sukker i den der...For *pjong* så er jeg våken og effektiv, selv etter en dårlig natts søvn på grunn av tiltetta nese og hue. Veldig smart av arbeidsgiver, clever clever. Arbeidsgiver ønsker selvfølgelig våkne og effektive arbeidsmaur. Så ja, da er det bare å friste med sukkerposer.

Men den som flyr opp, faller raskt ned igjen, men da regner kanskje arbeidsgiver med at jeg har forlatt kontoret og åstedet for slappheten blir bussen hjemover i stedet. Ja, når jeg tenker meg om er det en ganske slapp gjeng på den bussen hver ettermiddag. Kanskje det er flere som har fått servet solbærtoddy av arbeidsgiver en gang mellom lunsj og arbeidsdagens ende?





Har du forresten sett min jobbkopp? Den har jeg hatt i minst ti år. Veldig stygg, men også veldig praktisk, alle veit hvem det er sin. Ja kanskje ikke så praktisk om jeg har vært ulydig og satt fra meg koppen utenfor oppvaskmaskina. Men jeg er jo alltid flink jente så no problemos.  



Og da kom jeg på at Mia i Myra hadde et innlegg for en stund siden om akkurat det å sette, eller ikke sette inn i oppvaskmaskina på arbeidsplassen. Så da linker jeg dit, til det herlige snurpeinnlegget hennes.

Ja, du veit vel hva snurping er? Bare tenk på munnen til gamle, skeptiske kjerringer som stort sett er negativt innstilt til alt.. Der har du en skikkelig snurp.

Ja, det var dagens rapport fra mitt spennende liv.

Nå er det vel snart Grey's?

Elisabeth

.

mandag 24. januar 2011

Stakemester

"Slik blir du stakemester", kan man les på vg nett.



Så viste det seg å være en artikkel om skiteknikk.....

Ikke sånn staking jeg tenkte på.....


Ikke noe interessant i avisa i dag heller, med andre ord.

Elisabeth

.

Diagnose: Utålmodighet - Årsak: Ny teknologi

Jeg synes jeg blir mer og mer utålmodig med åra og jeg får det liksom ikke til å stemme. Jeg trodde man ble mer tålmodig, ikke omvendt ettersom man ble eldre.

Trollet (7) roper "mamma, kom, se på den her, kom nå, mamma!" En utålmodig sjel.

Foreldregenerasjonen er så tålmodige som bare besteforeldre kan være under kakebakst, bortlæring av strikkingens kunst, sjakkspill og innføring i prepping av ski.

Men jeg, midt i mellom....jeg blir bare mer og mer utålmodig av meg. Jeg nærmer meg faretruende 40 og frykter jeg har starta forvandlingen til sur, gammal kjerring. Huff og huff.

Men så kom jeg på noe. Det er ikke meg det er noe galt med, jeg er bare et resultat av utviklingen innenfor samfunnsnyttig teknologi! Ja!

Husker du de gamle telefonapparatene? De med ledning i veggen og fastmontert rør og en nummerskive? Husker du hvordan man slo et nummer? Finger inn i hull og dra - det var det første sifferet. Så var det å gjenta prosessen fem ganger. Senere ble det åttesifra nummer, men da var vel denne typen telefonapparater på vei ut. Den finger-/dra-/venteaktiviteten ville vært en tålmodighetsprøve i dag. Den gangen var det helt naturlig, man visste ikke bedre.


Gammeldags telefon, lånt fra nrkbeta


Og tenk tilbake til internettets barndom. Husker du hvor lang tid det tok å laste inn en side? Man kunne gå og hente seg kaffe, slå av en prat med kolleger og returnere akkurat i det siten var klar for beskuelse.

I dag forventer vi mer. Om en webside bruker mer enn tre sekunder på å bli klar, blir vi irriterte og utålmodige. "Å, nettet går så treigt i dag.."

Og vi måtte spole kassetter og videofilmer, det var ikke bare å velge den sangen eller den filmscenen man ønsket med et kjapt trykk.

Husker du brevgiro? Man signerte og putta regningene sine i en konvolutt og sende avgårde med Posten Norge til banken for betaling. Hallo, hvor forhistorisk er ikke det? Men det var sånn jeg betalte mine første husleier og strømregninger for snart tjue år sida.

I dag er alt kun et par tastetrykk unna. Hvor mye har jeg på kontoen? Er det zumba på Sats i dag? Hva er telefonnummeret til pizzaleverandøren, hva kan den samme pizzaleverandøren tilby av lekkerbisker? Tast, tast, pip pip, svaret er:....

Det er klart at all denne nye teknologien påvirker oss, gjør oss mer utålmodige. Ja, nei, jeg er ikke en sur, gammal kjerring, jeg er en dame av min tid, jeg forventer effektivitet, for søren!

Og herremin, tenk deg neste generasjon....De har, i motsetning til meg, vokst opp med alle disse quick-fix-tilbudene, tenk hvor utålmodige DE kommer til å bli! Å huttetu, og de skal stelle meg på gamlehjemmet....Plutselig var ikke framtida så bright likevel.....Vel, innen den tid har verden gått videre, hvem vet hvor raske og effektive vi kommer til å bli.

Elisabeth

PS. Et stort PS: Det har kommet til noen nye følgere her de siste dagene, kjempestas. VELKOMMEN, håper dere vil trives her Innerst i veien.


.

søndag 23. januar 2011

Hjemkommen og hungrig på nyheter?

Om du har vært bortreist en stund, avskåret fra virkeligheten og ferske nyheter. "Nyttige nyheter" gir deg en rask oppdatering av siste ukes viktigste nyhet(er):





Stemmedonasjoner kan avlegges ved å trykke HER, ja akkurat der det står HER, nei ikke der, men den første gangen. (Siden laster veeeeldig sakte, ihverfall hos meg, så ha litt tålmodighet).


.

lørdag 22. januar 2011

Har det gått for langt?

Innerst i veien har vi åpent snakket om denne snodige og fantastiske kroppen vår med alle dens funksjoner og magiske evner. Vi har for lengst gjort unna "blomsten og bia"-storyen og svart så godt som mulig på alle kroppsspørsmål fra husets yngste.

Vårt hjem inneholder en del kroppsbøker for barn, det har jeg skrevet om i et tidligere innlegg (link). Der er det fine illustrasjoner med navn og forklaring på ulike kroppsdeler, de utenå og inni. Men har det gått for langt, undres vi, når vår vakre datter nå har blitt så inspirert at hun også selv har beveget seg inn på akt-tegningens smale sti.




Dette er hennes mor, altså meg. Her vil jeg påstå at øredobbene er det som ligner mest på originalen. Det urovekkende er hennes hang til å navngi visse kroppsdeler. Hun har tegna sin far også, men det bildet gikk ikke gjennom sensuren ettersom visse navngitte attributter er framstilt på en heller ufordelaktiv måte.

Hva blir det neste? Jeg håper det går i retning øre, nese, munn, heller enn andre veien, sørover.

.

fredag 21. januar 2011

Middagsskriblerier fra gjestebloggeren

Gjesteinnlegg ved Trollet (7):


Jeg lager mat med mamma (dette var overskriften, red.anm.)


Jeg lagde Suppe med mamma Jeg skjærte gulrot og fiskepudding når vi spiste det. Det var got.




Og det var det den ivrige gjestebloggeren orka denne gangen. Hun kunne fortalt at hun styla maten på bordet, bretta serviett og danderte den i lomma på bordbrikken. Hun kunne fortalt at hun ikke spiste brokollien, at den fungerte kun som artig, fargerikt innslag i hennes porsjon.

Men Trollet skal virkelig ha kredit for å være ivrig i matlaginga. Hun vil gjerne hjelpe til med skrelling, røring, kutting og søling. En flott egenskap som vi gjør vårt for å holde på....selv om mora blir en smule utålmodig av og til og ikke er så pedagogisk i kokkeleringsveiledninga som hun burde vært.

Så da kan jo bloggredaktøren komme med en oppfordring til andre kokker om å bruke barna som kjøkkenhjelp. Det finnes mye annen lære underveis, mål og mengde for eksempel. Og Trollet er mer positiv til å smake noe nytt eller annerledes om hun har vært med på å lage det sjøl. Om du trenger flere tips for å skape matglede hos barn, da kan du lese dette innlegget hos "Leken Hverdag". (Yes, der var det en link.)




Og før noen hyler om husmorpoeng, forter jeg med å presisere at vi bare pimpa en ordinær posesuppe. Men det fungerer suverent, det.

Elisabeth

torsdag 20. januar 2011

Vann på avveie

Vann gir næring, vann skaper liv, vann er nydelig...

...men ikke under parketten i stua. Der er det aldeles ikke nydelig å ha vann, nei det er veldig Unydelig spør du meg. Lekkasje fra varmtvannsberederen og piple piple så var det Mjøsa under stuegulvet, gitt. Oooops og faen. Ja, der skrev jeg et skikkelig banneord, jeg syntes det var på sin plass.

Det skvulper når vi går over stuegulvet og vannskaden er synlig. Parketten er ødelagt, du kan tro jeg gleder meg til å bytte - jepp, det var ironi. Nå drømmer jeg om en magiker som kan få alle møblene til å sveve mens arbeidet utføres.


Elisabeth i lokalavisa

Og lokalavisa kunne by på dette hånende bildet, mens vi funderte på hvor gode naboer vi har. Om de ville ta i mot tre mennesker i slåbrok og med badehåndkle kjekt slengt over skulderen, klare for dusjing i morgen tidlig.

Men heldigvis kunne røreleggervakta skifte den sviktende pakningen på vanntanken og vi fikk igjen vann....Men det var altså dette gulvet, da...


Elisabeth

PS. Selvfølgelig ikke et forsøk på å fiske etter sympatistemmer i Foreldremanualens kåring av "Årets morsomste mammablogg", men jeg synes jeg hadde fortjent en stemme så det var noen lysglimt i denne stusselige tilværelsen, syk som jeg er også. Snufs.
.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...