Alkoholreklame

Alkoholreklame har vært forbudt i Norge så lenge jeg kan huske. Forbudet kom kanskje på 70-tallet en gang, her kunne jeg selvfølgelig ha googla meg fram til en riktig opplysning, men det gadd jeg altså ikke.

Poenget er at det er forbudt å reklamere for alkohol her på berget.

Og de som lever av å selge såkalte edle dråper, de må finne andre måter å eksponere varene sine på - som for eksempel i en boligannonse.....

ta på briller eller trykk for større bilde

Ja, her er godsakene sågar ringet inn så man ikke skal gå glipp av herligheta. Jeg synes jo i grunnen flaskene tar fokuset bort fra utsikten, som vel er mer interessant når man investerer i et hjem. Flaskene følger vel ikke med?

Jada, det er på skeive, men jeg kan forsikre om at jeg ikke lot meg påvirke av "reklamen" og er på en snurr.

God middag...eller kveld....eller natt ...eller no.

Elisabeth

Personlig notat fra myk mor

En slik uventet vendig i livet, en milepæl, et paradigmeskifte MÅ bare arkiveres i bloggen.

Det var neppe den iøyenfallende hårsløyfa som gjorde utslaget, men Trollet fikk bare ros fra læreren under dagens foreldresamtale.

Og da det viste seg at hun hadde gjort det usedvanlig godt på de nasjonale kartleggingsprøvene, ja da var mora hennes sprekkferdig av stolthet og måtte kjempe for å holde stemmen rolig og opprettholde et normalt fuktighetsnivå i øynene.

Så i denne lykkerusen besluttet foreldrene impulsivt å etterkomme sjuåringens stadig tilbakevendende ønske:
Hull i ørene!

Like før - et spent troll

Undrenes tid er altså ikke over. Mirakler skjer. Den strenge mora har ønsket å drøye så lenge som mulig å stikke hull i de vakre ørene til det lille trollet. Og så plutselig kommer tilbudet om hull - på en dag hvor det slettes ikke er blitt mast om det!

"Diamanten"

Og Trollet var SÅ fornøyd, det gjorde bare litt vondt. Dette var "den beste dagen i hele livet". Og bildet av jenta med det bredeste gliset og den vakreste "diamanten" ble umiddelbart sendt til øvrig familie.

Og mor krysser fingre for at advarslene om utvikling av nikkelallergi, ikke slår til.

Og moralen må være å gjøre leksene sine og oppføre seg på skolen, da vanker det kanskje overraskende belønning.

Elisabeth, stolt mor til datter med diamant i øret.

.

Sløyfefine prinsesser

Mulig jeg ble inspirert av et kongelig bryllup og en viss kusineprinsesse med iøyenfallende sirkler på hodet. For i seine kveldstimer har jeg underholdt meg med å lage sløyfepynt og montert på hårbøyler.


Vi har jo en prinsesse her i huset også.....eller et troll egentlig. Men småtroll liker også å pynte seg.

Vi skal snart på foreldresamtale på skolen. Sjuåringen skal være med når vi får "dommen" over hennes skolearbeid og oppførsel. Da er det klart at både foreldre og barn ønsker å framstå som høyst oppegående, velkledde individer. Og Trollet vil pynte seg og smile pent i håp om at læreren ikke legger så mye vekt på de eventuelle mindre attraktive egenskapene som fnising, hvisking og lappesending.

Tror du læreren lar seg lure av en staselig sløyfe? Kanskje blir han så satt ut av denne kreasjonen at han mister munn og mæle?

Jeg tviler på det. Og egentlig vil vi jo gjerne høre hva han har å si.

Jeg har prøvd litt forskjellige varianter og funnet ut at jeg liker best å sy sammen de ulike lagene i sløyfene med nål og tråd, fremfor å bruke lim. Da er jeg sikker på at ikke sløyfa går opp i liminga, bokstavelig talt. Prinsesser og troll anno 2011 sitter sjelden stille. Disse sløyfene bør være "slå hjul-sikre".

På youtube finner du mange framgansmåter, søk for eksempel på "how to make a bow".

Ja, det tok litt av den sløyfeproduksjonen, flere enn Trollet trenger.

Så nå skal jeg være såpass frampå i tilby et enklere alternativ enn å surfe på youtube, skaffe materialer og mekke sjøl. Om noen ønsker å kjøpe noen av disse sløyfefine hårbøylene, send meg en mail (adresse i høyre felt). Er 130 kroner inkludert porto en ok pris?

Ja, jeg har mer bånd igjen, så det kan til og med være mulighet for spesialbestilling.

Elisabeth, sløyfefin

.

Kultur og teknologi

Vi har fått nytt kulturhus i vår kommune. Et hus som mange mener mye om. Det har vært politisk uenighet, det har vært budjsettjusteringer underveis i byggeprosessen og det har vært utallige leserinnlegg om både pris og utseende på huset.

Men nå står det der og for en stund siden var det festivitas og høytidelig åpning. Ja, eller ikke så høytidelig for vi har en ordfører som liker å være klovn og synger Elvis-låter ved enhver anledning som byr seg. Og åpningen av kulturhuset, eller Huset, som vi liker å kalle det, var selvfølgelig en slik anledning som bød på en ikke-planlagt trall.

Fra åpninga av Huset

Og nå skal jeg si, eller skrive da, men jeg har uttalt ordene høyt også, noe som får meg til å føle meg veldig voksen: Jeg er stolt av å bo i en kommune som satser på kultur! Jeg er stolt av kommunen vår som ønsker å ha bibliotek, kino, musikkskole, ungdomsklubb, idrettsforeninger, sangkor, teatergrupper og alt som beriker folks liv.

Og la oss dvele ved biblioteket. Biblioteket er flyttet inn i det nye Huset. Og for et bibliotek! Jeg er sånn som blir fascinert av nye tekniske innretninger. Sjekk dette da, et elektronisk innleveringssystem! Det er bare å legge bøkene på båndet, på samme måte som du panter flasker. Kult!

Og hvordan ser det ut på andre sida av innleveringsveggen? Like kaotisk som bak flaskeautomaten på lokalbutikken en lørdag formiddag?

Beklager mye gulv på dette bildet, men her skal man jo egentlig ikke oppholde seg og jeg måtte være kjapp.

Neida, her flyter bøkene inn gjennom hullet i veggen og på finurlig vis finner veien til disse trallene, sortet etter sjanger. Og hylla på tralla kan vippes opp i horisonal stilling og så rulles bøkene til riktig reol ute i biblioteket og settes i hylla. Ja, den siste operasjonen gjøres manuelt.

Det er flott med ny teknologi, men vi har heldigvis fortsatt bruk for menneskelig kraft på biblioteket. Mennesker med kunnskap og serviceinnstilling. Om jeg hadde vært bibliotekar, hadde jeg villet jobbet her i disse stilige omgivelsene.

Ikke alle trenger så mye hjelp, da. Trollet klarte fint å finne en fengslende bok og en behagelig FatBoy på egenhånd. Så kunne mora tusle på egenhånd og kanskje stikke bort i tapaskaféen som ligger i samme lokale, som en kaffebar på biblioteket før hun jakta på bøker.

Bibliotek er jo en nydelig ordning. Tenk, noen har tillit til at du låner, ikke stjeler bøker, musikk og tidsskrifter. Det er en sjelden opplevelse nå for tida. Det er ikke mye som er gratis lenger, men biblioteket er det. Og biblioteket har blitt noe mer enn et utlånssted. Det er blitt et sted for sosiale treff, avslapping og underholdning i form av musikk og forfatterbesøk.

Og da vi skulle låne bøkene vi hadde funnet, ja da var det jammen meg elektronisk det også. Bare å legge bøkene på en plate og dra lånekortet. Fascinerende innretning!

Mor låner syblader og bruker det fine nettet fra Surresilje

Et lekkert, høyteknologisk bibliotek innbyr til stadige gjenbesøk. Vi har funnet et nytt sted å vanke.

Besøker du biblioteket ofte?

Elisabeth

.

Utestengt

Jeg er utestengt, forhåpentligvis ikke på livstid, fra det gode blogger-selskap.

Jeg får ikke logget meg på egen blogg, ikke kommentert hos andre, nei til og med ikke lest kommentarene hos meg selv.

Kanskje det er en automatisk utestengelse etter overforbruk. Kan hende det trengtes. :-). Men jeg håper jo at jeg kan gjenoppta kontakten med alle dere flotte bloggvenner snart.

Dette skrives via iPhone for jeg kunne ikke la det siste optimistiske innlegget stå der til spott og spe.

Nå er jeg spent på om jeg får publisert.

God fredag til dere som fortsatt har oppholdstillatelse i Bloglandia .

Oppdatert: Nei, ser man det....jaggu fikk jeg ikke publisert via telefonen, gitt. Og så forkasta jeg Internet Explorer og valgte Firefox og jammen meg kom jeg meg inn i hele kontoen. Ah! Så da blir tipset for andre som opplever noe av de samme problemene som meg, velg en annen nettleser!

Kommentartrøbbel? Sånn løste jeg det

I det siste har det jammen vært nok trøbbel med Blogger....æsj.
Nå opplever mange problemer med å få lagt igjen kommentarer pålogget som seg selv. Løsningen har vært å velge "anonym" i stedet for google-konto.

Nå har jeg forsket litt og har løst problemene hos meg med følgende endring i innstillinger:

I oversikten din velger du "utforming", deretter "innstillinger" og "kommentarer".

Jeg liker normalt sett valget "innebygd under innlegg" best, men drastiske tilstander fører til drastiske endringer. Ingen skal si at jeg ikke er omstillingsdyktig, ha!

Cluet er å velge "helside" eller "forgrunnsvindu". Sistnevnte åpner en ny, egen side med kommentarboksen. Jeg har som du skjønner, valgt helside nå. Foreslår at du trykker for å se hvordan det funker. Og når du først har kommet så langt, kan du godt kommentere om dette var nyttig eller om jeg er en stor fjott...

Nå er det forhåpentligvis mulig å kommentere som seg selv her hos meg i alle fall..

Elisabeth

Oppdatert: Anbefaler å lese kommentarene til dette innlegget, de gir flere tips.
.

Tips for trøst og oppmuntring

Er du litt nedfor og trenger en oppmuntring?

Her skal du få et supert tips.

1. Logg deg inn på ebay og gjør et godt kjøp.

Et tips her kan være å smelle inn et skambud på en gjenstand hvor budrunden straks utløper og hvor ingen ennå har lagt inne noe bud. Slik kan du for eksempel bli den heldige eier av 6 yards med pent bånd til 1 dollar og 30 cent, inkludert frakt.

2. Bli veldig fornøyd!

Men det stopper selvfølgelig ikke der. Følg oppskriften videre for ytterligere lykkerus.

3. Betal raskt for varen (paypal er tingen) og oppfør deg høflig. (Glem at du et ørlite sekund hadde dårlig samvittighet overfor den kremmeren i Shanghai som vil betale mer i porto for å sende deg varen enn varen faktisk er verdt).

4. Vent på varen og gled deg fortsatt over varpet du har gjort. Med andre ord, en langvarig godfølelse.

5. Motta vare og føl gleden spre seg i hele kroppen over  hvor dyktig du var som gjorde dette varpet. (Glem kremmeren i Shanghai, sa jeg).

6. Her kommer det, selve toppen av lykke og muligheter for skryt og ros - i skriftlig form - som du kan kose deg med omatt og omatt: Kremmeren i Shanghai registrerer tilbakemelding på deg i ebay. Som du kan kooooose deg med.

Alle vil vi jo gjerne høre at man er a fantastic ebayer, valued customer, highly recommended, best buyer samt både A+ og 5 stars.

Og dette gjøres selvfølgelig også så alle kremmerne rundt om i verden kan sjekke hvor god en kunde du er. Så alle tenker: Å, denne kunden vil jeg også selge til! Ja, for kremmerne er også ute etter godfølelsen antar jeg. De er jo bare mennesker de også vel?

Og da blir du tilbudt flere flotte gjenstander du kan handle og være i lykkerus over.




Til og med et diplom for flink kunde kan du få.
 Ja, jeg er en stjerne, har jeg ikke alltid sagt det...


Ser du, en nydelig ordning det der, en god sirkel!


Og husk, tilbakemeldingene på ebay blir liggende der. Har du en litt lei dag, sjefen er idiot, skittentøyshaugen er et hode høyere enn deg, barna er sure og ikke vil gjøre lekser, ha på seg sokker, spise maten sin eller noen av alle de andre triksene barn bruker for å irritere sine foreldre, mannen ikke har skjønt at han burde gi sin hustru fotmassasje....ja, en ordentlig drittdag. Da, da vettu, da logger du deg inn på ebay og leser de gode ordene om igjen og om igjen. Priceless - eh nesten...

Elisabeth, ebay-kvinne

Noe nytt, noe gammelt, noe lånt og noe blått

Trollets eldste matboks oppfyller all of the above.

Denne er kjøpt på Rema, fra tida da vi gikk i åpen barnehage, og er fortsatt i bruk. Det enkle er ofte det beste, er det noe som heter. Ja, denne har i alle fall vært verdt sine 15 kroner, 2005-kroner. "Låsen" holder fortsatt.

Så da låner jeg den gamle, blå matboksen til min lunsj, men å tro at den gjør to knekkebrød med brunost mer spennende, det er for mye forlangt..Men knekkebrøda er i alle fall nye...

Ha en fin tirsdag i nytt, gammelt, lånt eller blått!

Elisabeth

.

100% hemmelig...

Følgende e-post ticket inn på jobbens felles e-postkonto (postkasse):

Kjære venn,

Vennligst kan du stole på? Jeg er Dr. Verrand Rupert fra Harlesden, North West London, her i England. Jeg jobber for UBS Investment Bank i London. Jeg skriver du fra mitt kontor som vil være av en enorm fordel for oss begge. I min avdeling, blir lederen London Regional Office, oppdaget jeg en forlatt sum på £ 15,4 millioner britiske pund (femten millioner fire hundre tusen Great britiske pund) i en konto som tilhører en av våre utenlandske kunder Late Mr. Thompson Morrison som uheldig tap sitt liv i en ulykke.

Valget av kontakter du er vekket fra den geografiske natur hvor du bor, særlig på grunn av sensitiviteten av disse transaksjonen, har banken tjenestemenn vært ventet på noen av de pårørende til å komme opp for kravet, men ingen har gjort det. Jeg personlig har vært mislykket i finne slektninger i 3 år nå, jeg søker ditt samtykke til å presentere deg som den neste av slekt / Will Betalingsmottakers til den døde, slik at utbyttet av denne kontoen verdsatt til £ 15,4 millioner pund vil bli overført til din bankkonto som pårørende til Late Mr. Thompson Morrison

Dette vil bli utbetalt eller delt i disse prosenter, 60% for meg og 40% for deg. Alt jeg trenger er å laste opp detaljer i vår bank database systemet som de pårørende til Late Mr. Thompson Morrison. Alt jeg trenger nå er ærlig samarbeid, taushetsplikt og tillit til at vi ser denne transaksjonen gjennom. Vennligst du må holde denne transaksjonen 100% hemmelig på grunn av min stilling her i banken min.

Jeg fikk kontakt fra landet internasjonal virksomhet informasjon, jeg bestemte meg for å kontakte deg håper at du vil finne denne avtalen interessant. Vær på bekreftelsessiden av denne meldingen og viser din interesse vil jeg gi deg mer informasjon. Bestrebe seg på å la meg vite din avgjørelse så snart som mulig. Jeg vil gjerne investere min egen andel 60% i ditt land.

Gi meg følgende opplysninger som vi har 7 dager for å avslutte denne transaksjonen det er veldig haster takk.


En. Fullt navn .....................
2. Ditt mobilnummer ..............
Tre. Din Kontaktadresse ......................
4. Yrke / stilling ..................
5. Din Faksnummer ..........................


Beste hilsen,

Dr. Verrand Rupert

Mob: +447031880081

 
Jeg sender mine opplysninger right away, kjære venn. Siden det er så "veldig haster" også. Men hvorfor får jeg bare musikk i øret når jeg prøver å ringe deg, kjære venn? jeg vil jo gjerne diskutere hva vi skal bruke alle millionene på....alle de great britiske pund...
 
.

Med rumpa i været en lørdagskveld

Seine timer lørdag kveld ble tilbrakt med rumpa i været.

Nei, det var ikke et forsøk på å fyre Mannen.
Det var ikke omgangssjuke som krevde denne stillingen.
Ei heller skura jeg gulvene.
Ikke sorterte jeg linser fra bønner etter at den slemme stemora ville hindre meg i å dra på slottsballet heller.

Nei, jeg lå på alle fire på stuegulvet og gjorde noe jeg aldri hadde gjort før. Jeg prøvde å tilpasse et kjolemønster fra str. 8 år til 2 år.

Gulvet, i motsetning til spisebordet, trengtes ikke ryddes for å få plass til målbånd, papir og diverse. Så da boltra jeg meg der. Bortsett fra den store boltreplassen og tilgang fra alle vinkler, var det heller upraktisk og fysisk belastende for en voksen dame å sitte på gulvet. Knærne knaka og ryggen verka, jeg tilbrakte tross alt ganske lang tid med rumpa i været på denne måtem.

Mønstertilpasning krever sin kvinne og kanskje er ikke hjernen sånn helt sharp på den tida av døgnet? Det blei i alle fall et papirmønster til slutt.

Og sømarbeid i dag. Så nå er jeg veldig, veldig spent på om kjolen passer toåringen den er tiltenkt. Først da vil jeg vite om min første mønstertilpasning har vært vellykka. Det er nesten som å levere inn en eksamensoppgave for deretter gå og vente på karakteren...

Husmorpoengpotten økes med 10 poeng. Ja, for du la vel merke til detaljene som den florlette, rosa blonden på ermene?

Neste eksamensoppgave er å få et buksemønster fra 8 til 12 år....
.

Også konfirmasjon

I det siste har det florert av konfirmasjonsinlegg i Bloglandia.

Forseggjorte dekkede bord, nydelige arvebunader, kreative bordkort og rørende taler har blitt behørlig dekket.






Men et konfirmasjonselskap har også en bakside.




Det vet vi som er hyra inn som kjøkkenhjelp.





Denne delen av feiringa bør vel også blogges om.





Sånn at det blir balanse....

Nå sitter kjøkkenhjelpen med beina høyt og med skyhøy god samvittighet etter en effektiv innsats blant kaffekopper, sjokoladekakerester, et knust glass og en vakker ungdom som hadde sin store dag i dag.

.

Dagens oppdagelse #4

Hvorfor har vi firkanta guloster her i Norge?


Svenskene har skjønt det....

Elisabeth, gulostgumlende oppdagelsesreisende

Kjenner du hele Norges helsefagarbeider?

I dag; Alvorlig om livet og sånn......

Forleden ble en kollega brått dårlig i kontortida. Vi snakker ung jente vanligvis i god fysisk form, som har følt seg tungpusta og klein i lang tid uten at legen har kommet til bunns i det. Plutselig fikk hun puls på 140 og måtte legge seg ned. Heldigvis jobber jeg et sted hvor enkelte medarbeidere har medisinsk erfaring utover et førstehjelpskurs på åttitallet. Så det var kyndig hjelp å få for den syke.

Det ble ringt etter ambulanse, som kom etter få minutter. Og pulsdronninga ble tatt med til legevakta.

Jeg synes det er så flott å leve i et land hvor man får rask hjelp når man trenger det. Kyndige, effektive ambulansesjåfører er gull verdt.

Det er heldigvis sjelden noen i vår familie har vært innlagt på sykehus eller trengt medisinsk hjelp på annen måte. Men det har vært tilfeller. Og de gangene jeg har sett helsearbeidere i aksjon på nært hold, har jeg vært dypt imponert over disse menneskene som løper i sikk-sakk mellom de som trenger deres hjelp og som krever deres oppmerksomhet. Jeg har beundret deres evne til å holde humøret oppe, gi av sin tid og spesielt vise en sånn omsorg for fremmede mennesker.

Fagforbundet er på jakt etter kandidater til tittelen "Hele Norges helsefagarbeider". Kjenner du noen som står på for andre, er positiv, blid og ansvarsbevisst?

Har du i en sårbar og vanskelig tid blitt møtt av en helsearbeider som har tatt seg tid og vist deg eller dine omsorg? Ja, da kan du gi noe tilbake nå ved å nominere vedkommende.

Klikk deg inn på sidene til Fagforbundet og foreslå din kandidat.

Det gikk heldigvis bra med min kollega. Men hva om det ikke hadde vært kyndig hjelp i nærheten. Man vet jo aldri....

Ill. Fagforbundet

Gull av gråstein

Om du lurer på om det går an å vaske stein i vaskemaskina - svaret er NEI!

Så, nå trenger du ikke teste det sjøl. Da kan du spare deg for 1903 kroner i reparasjon. Og ikke minst irritasjonen over en skittentøyshaug som sakte men sikkert øker til størrelse med en fullvoksen mann.

Elisabeth, som tar opplysningsplikten på alvor

Rødt, hvitt og blått

Det er selvfølgelig ikke en tilfeldighet at dette velpleide bedet blomstrer så frodig i rødt, hvitt og blått akkurat på nasjonaldagen....

Ha en super 17. mai!

Elisabeth

Dagens oppdagelse #3

Livet består av små og store oppdagelser. Jeg venter vel fortsatt (noe sier meg forgjeves) på at jeg skal oppdage logikken i og forstå det periodiske system fra fysikktimen, men grunnstoff er ikke min greie. Jeg kan sølv (Ag) og gull (Au), for det er sånt man gjerne finner i kryssord. Jeg kan vel O og H også...og kanskje et par til om jeg konsentrere meg, men hele det periodiske system....eh nei.

Men mens jeg venter på sånne store aha-opplevelser, kan jeg oppdage andre ting.

Som at å servere suppe i rør, er mer artig enn praktisk.

Elisabeth, med kink i nakken
.

Plantedag, mark og kvist i stua

Jeg er nok ikke den eneste som har hatt planting av sommerblomster på programmet denne helgen. Jeg var ihvertfall ikke aleine på det nærliggende hagesenteret i dag.

Noen hvite og blå blomster ble funnet og betalt for ,og så var det klart for en hyggelig mor-datter-aktivitet i hagen..... Da begynte det å hagle!

Joda, vi fikk gravd i jorda og stappa nedi noen blomster vi ikke husker navnet på. Og litt læring sniker vi inn, i tillegg til hvordan-ta-blomster-skånsomt-ut-av-potta-og-plante-dem-leksjonen. For selvfølgelig dukka det opp en mark (en ekte, ikke den grønne på bildet) og da er ikke sjuåringen sein om å stille sin mor, orakelet, spørsmål om markens liv og leven.

Rosa hårsløyfe er et must for en vellykka plantedag

Oppsummert kan vi si at denne mora ikke kunne svare å alle de fantasifulle spørsmålene fra barnet, men at det er lurt å ha meitemark i jorda, det var vi enige om. Heldigvis har vi Wikipedia og dermed tilgang til mer pålitelig informasjon. Visste du for eksempel at det kanskje ikke er på grunn av oversvømte boliger meitemarken noen ganger befinner seg over bakken? Nei, den har (i likhet med franske politikere), sterk seksualdrift.

Vi har en flott Sibirertebusk ved terrassen, men den hadde nå begynt å bli ganske tung og omfangsrik. Som allergiker er det innført forbud mot bjørkekvister innendørs. Det er forsåvidt forbud mot steiner og pinner også, men de sniker seg over dørstokken likevel. Nå er heldigvis Knerten-hysteriet over for denne gang. Pinner i senga er ikke ok, selv om du har navngitt dem.

Men nå har jeg viket en smule på kvist-prinsippet for Sibirertebusken har fått midlertidig oppholdstillatelse i stua. Ja, en del av den altså.

De gule blomstene er i ferd med å bryte ut og det ble da ganske så fint. Den artige vasen vant jeg hos Åpent Hus før påske, og passet ypperlig til denne voksne kvisten. Den kommer fra KopCup og er den dyreste vasen vi eier. Over tusen danske kroner er den verdt, snakk om en sjenerøs lotterigave! Heldige, heldige meg. Ta gjerne en titt på de andre lekne produktene designet av Karen Slotte-Lund. (link).

Nå er barnet shippa til mormor og mor og far har okkupert hver sin pc. Og utenfor inngangsdøra pynter hvite og blå blomster opp, bakgrunnen for det obligatoriske 17. mai-bildet av Trollet er i boks. Søndagsidyll.

Ha en fortsatt fin søndag, med blomster eller ei.

Elisabeth

Oppsummering Grand Prix

Jeg er vanligvis veldig opptatt av Melodi Grand Prix, men i år mista jeg litt piffen da Norges bidrag ikke kom til finalen. Ok, Stella mangler kanskje litt på renhetsgrad i stemmen, men det tar hun igjen på utstråling og sjarme.

Nå har jeg fulgt sånn halvveis med på tv-sendinga og oppsummerer slik:

Danmark: Veldig, veldig hørbar

Sverig: Catchy låt og kul dans, men sangeren er hakket for kåkki. Og hvor kult er det egentlig å knuse glass?

Irland: Irriterende fengende og smittende hoppe-effekt.

Tyskland: Når begynner låta, hvor er refrenget, hvor dårlig var egentlig de andre låtforslagende Lena måtte synge før denne ble valgt?

Romania: Svikter aldri, høy underholdningsverdi med artige hatter. Sangen? Husker ikke. Eh, nei, var kanskje Moldova med de høye hattene....Ah, for mange bidrag å holde rede på.

Aserbajdsjan: (her slapp jeg til Apples ordbok, men er ikke overbevist om at landet er korrekt stava, samma det). Overraskende godt bidrag.

Serbia: Kul dame, ok sang.

Resten beit jeg meg ikke merke i......

Nå begynner avstemminga, tar vel sin tid før vi vet hvor neste års show skal avholdes. Det blir i alle fall ikke i Norge.....


Elisabeth

How many skirts....

Dette innlegget ble publisert første gang torsdag morgen og jeg fikk så mange oppmuntrende kommentarer som virkelig varmet. Utrolig synd at grunnet Bloggers store problemer, er alt forsvunnet. Heldigvis fantes innlegget som et nesten ferdig utkast, så jeg publiserer det på nytt. Dette var tross alt et veldig viktig innlegg, endelig skulle jeg stolt vise fram at jeg faktisk har klart å tråkle sammen noen brukbare plagg.

How many skirts does a poor girl need,

how many skirts can she use?

The answer my friend, is blowing in the wind,

the answer is blowing in the wind.

Fritt etter Bob Dylan's "Blowing in the wind".

Ja, det blåser kanskje ikke så kraftig her. Vurderte et øyeblikk å leie en sånn vindmaskin for at teksten jeg hadde i hodet skulle passe, men det ville blitt for mye styr. Jeg syntes jeg var nok blogg-aktig bare ved å henge opp "vasken" og ta den ned igjen etter fotoshooten.

Ja, det er annet enn skjørt også, men det passa så godt med "skirts" til Bob's låt.

Ja, hvor mange skjørt, lette bukser og kjoler trenger egentlig en sjuåring for å dekke de sommerdagene værgudene forærer oss her på berget?

Jeg har i alle fall pleid det forholdsvis nye vennskapet med symaskina Syfus og prøvd meg på litt forskjellig.

Her er det kapper......

Her er det lommer.....

...og mer lommer....og kantbånd.

Det er blondekant.

Det er kroklisser....(og en grønn og fordig plen....)

...og egentrukne knapper.

Det er ribb og applikering, av det enkle slaget.

Det er eget symerke!

Dette er første ladning av Dånki Kåls sommerkolleksjon, hi hi hi.

Innsatsen gir selvfølgelig en hel bråte med husmorpoeng. Hadde kanskje vært rettferdig å trekke like mange poeng for manglende innsats med vaskefille og støvsuger under produksjonsperioden - men det hadde jo ikke vært noe artig.

Elisabeth

.

Ikke hjertebank

Jeg har jo fått med meg at halvgærne sydamer får hjertebank av stoff. Ja, altså sånn stoff som man syr noe av. Annet stoff kan sikkert gi deg hjertebank også, trenger ikke være halvgæærn sydame for å få den reaksjonen.

Men altså, hjertebank får halvgærne sydamer av stoff, gjerne retrostoffer. Det gamle sengetøyet i irrgrønt og oransje, som man har prøvd å slite ut på hytta sesong etter sesong siden 1976, det får halvgærne sydamer hjertebank av i 2011.

Svigerfar lurer på hva jeg driver med inne på deres hyttesoverom. Jeg stirrer på sengetøyet i skapet. Den naturligste ting i verden.

Men jeg kjenner ikke noe bank......Kanskje litt sult, men ikke noe bank i hjertet.

Hva med deg, får du hjertebank nå?

Elisabeth

.

Et annet navn på bjørnebæsj

"Hva heter bæsjen til bjørnen når den kommer ut av hiet sitt?"

Nei, det svaret kunne ikke Trollet på sist ukes lekseprøve.

Og denne mangelen på kunnskap ser ikke ut til å plage sjuåringen nevneverdig. Men hennes mor derimot....Hallo, har bjørnens vårbæsj et eget navn? Her har jeg levd i 40 år uten å vite dette.

Og det plager meg at jeg ikke finner svaret på O Store Google heller...Det må jo stå i naturfagboka, og forhåpentligvis kommer det hjemmelekser i den snart så jeg kan kaste meg over sidene.

Inntil da, om noen kan fri meg fra min pinsel og uvitenhet - Vær så god! Hva heter bæsjen til bjørnen når den kommer ut av hiet?

Elisabeth, bjørnebæsjuvitende.

Hotellsouvenirer

Denne 1,5 seters stolen på Gothia Hotel i Göteborg skulle jeg gjerne tatt med meg hjem. Ikke fordi den var så lekker å se på eller ville stå så bra til stuegardinene hjemme.

1,5 seters komfort

Nei, den var bare rett og slett veldig god å sitte i for en som er allergisk mentalt mot å sitt rett opp og ned i en stol.

En pute i ryggen, på skrå, med beina over armlenet. Akkurat passe for en på 167 centimeter, sånn cirka.

Uklart bilde av et godt kjøp

Hva som ligger i stolen? Jo, stoff. Et par timers frislepp på byen og så er det eneste jeg klarer å shoppe noen meter stoff! Ingen sko, ingen vesker, ingen klesplagg. Nei, kun stoff! Syk, syk, syk!

Det rosamønstrede er et sengesett fra Åhlens, halv pris på halv pris. Sånt liker man. Over fire meter stoff for 75 kroner, det blir under 18 kroner meteren det. Et kupp!

Stoffet fant jeg plass til i kofferten, men stolen var det klin umulig å få nedi.....så jeg måtte nøye meg med et par såpestykker fra hotellet.

Jada, jeg tar med meg ting. Kanskje er jeg gjerrig, kanskje synes jeg at det er veldig praktisk på senere reiser å ha små såpestykker og sjampoflasker, kanskje synes jeg det rettferdiggjør romprisen?

Tar du med deg souvenirer fra hotellrom?

Elisabeth

.

Gorilla eller esel?

Tusen takk for alle underholdende kommentarer på forrige innlegg.

"For my precious honey pie princess, made by your mum with tender, love and care", ville ikke funke som symerke for meg. Jeg måtte finne noe mer humoristisk. Valget falt altså på Dånki Kål.

Mange tenkte straks på Donkey Kong, og det er også opprinnelsen til navnet Dånki Kål. Sønnen til en venninne, en artig skrue på snart 6 (sønnen, ikke venninna) slo seg på brystet og brølte DONKEY KÅL - med tjukk L.

Mot en feit kompensasjon, selvfølgelig,  har jeg fått lov til å bruke navnet siden opphavsmannen (eller er det noe som heter opphavsgutten?), sin mor syntes det passa så bra til meg. Hun mener vel at jeg kåler så fælt med den syinga, tenker jeg. Ja, venner er fint å ha....!

Skriftfargen måtte selvfølgelig bli oransje, det har på uforklarlig vis blitt "min farge".

Men et kålhue er jeg ikke, ei heller et esel...tror jeg....Sta sier du? Ja, om nødvendig.

Elisabeth


Illustrasjoner fra shrek og gameboy.

I proudly present....

En slik høytidelig anledning krever noe annet enn brei Oslo-dialekt, føler jeg. Jeg har latt meg rive med og i et øyeblikk av galskap og overmot.....

I proudly present my own brand:

Jeg er veldig fornøyd med navnet og mine nye symerker.

Dånki Kål formidler, symbolyserer og gjenspeiler alle mine kjerneverdier, hva som er viktig for meg, alt hva jeg believe in lissom, det utstråler meg og mitt virke....

Moahahahahahaha..

Nå må jeg bare klare å sy på disse merkene pent på mine hjemmesnekra plagg, hmm.

Jeg er veldig spent på hva du synes om navnet, hvilke assoisasjoner gir det deg?

Elisabeth

.

Bursdagspall konsumert

Til bursdagen min i mars fikk jeg en morsom gave fra vennegjengen; En pall med Pepsi Max! De veit selvfølgelig at jeg er ynkelig svak for denne brune drikken.

Jubilant og bursdagsgave

Etter først å ha hatt en god treningsøkt i å ha gått opp til loftet og ned igjen tolv ganger, har det vært utrolig behagelig å slippe å bære godsakene hjem fra butikken. Tre etasjer opp til eget forråd har vært en særdeles praktisk løsning.

Men nå er det slutt. Pallen er konsumert. Og uansett hvordan jeg regner på det så blir husholdningens gjennomsnittlige dagsforbruk på over to liter! 2,4 liter sånn cirka. Det høres ikke bra ut, ikke bra i det hele tatt.

Jeg beskylder Mannen for 1) ha drukket opp min bursdagsgave og 2) ha gjemt unna noen liter...

Kanskje på tide å dra på rehab for begge to?

Finnes det flere av oss PM-junkies? Si ja, please.

Elisabeth

.