-Disse bollene er skikkelig gode!

Jeg er en pyse på gjærbakst, mine bakeverk kan vanligvis brukes til å slå inn en spiker eller daske på andre ting.

Men man prøver jo å være en god husmor og mor ( i tillegg til alt det andre), så her om dagen bakte Trollet og jeg boller etter Trines detaljerte bollebeskrivelse.

Og vi var fornøyde med resultatet, ja husmora var i særdeleshet meget fornøyd.

-Hmmm, disse bollene var skikkelig gode, sa Mannen inne fra kjøkkenet etter at husmora, med mel i barten, hadde inntatt den mer vante stillingen i sofaen.

-Synes du? Tusen takk, repliserte melbarten, og var øm om hjertet.

-Ja, disse spanske kjøttbollene må vi ha  flere ganger, sa Mannen mens han gomlet fornøyd på middagsrestene.


Elisabeth, ikke fullt så øm om hjertet

En trehundreogsekstifemdel

Ser mange slenger seg på dette 365 bilder-prosjektet, altså å ta ett bilde hver dag gjennom hele året og publisere det. I et lite kort øyeblikk vurderte jeg å slenge meg på selv, men besinnet meg like raskt.

For det første vet jeg med sikkerhet at jeg ikke ville kunne gjennomføre prosjektet 100% og ting du vet du mislykkes i, nei de er det like greit å ikke påbegynne.

For det andre så har jeg ikke kamera tilgjengelig rundt halsen twentyfour-seven heller, og mobilkameraet mitt er urdårlig. Dessuten er minnebrikka alltid full når jeg skal prøve å ta et bilde, ikke får jeg slått på blitzen og før jeg er klar, så er motivet forsvunnet. Nei pressefotograf blir jeg aldri.

Og så det tyngste argumentet; Hvor interessant hadde det blitt? Innbiller meg det fort kunne ligna kjedelige facebookstatuser à la "Har kost meg med en god kopp te" eller "Deilig fiskegrateng til middag". Ja, hvor spennende er det liksom?. Jeg ville kanskje hatt en smule glede av noe sånt i ettertid, som en huskelapp og påminnelse "-Ja, husker du den dagen, da var det varmt da, Elisabeth" eller "Den lua der ja, hvor blei den av egentlig?"

Men av og til så kan det hende at jeg også har noe jeg vil vise fram "Se så kul" - uten noe særlig mer utfyllende og klokt å fortelle. I sånne tilfeller så kan jeg vel kalle det en mini-trehundreogsekstifemdel?

Ja, det kan jeg vel?

Som i går, da jeg ble i godt humør bare av å ha på en knallgrønn t-skjorte, kunne det hende jeg ønska å formidle det?

Ler i min nye Probat t-skjorte mens kollegaer lurer på om hele meg er en teknisk feil (eller leif).

Sånn, liksom.

Ha en god helg, folkens.

Elisabeth

Vin på en fredag?

Jeg har funnet den geniale løsningen for alle som glemte å gå innom Polet på vei hjem fredag ettermiddag.

Sjekk her:


USB Wine, téléchargez vos vins en direct des domaines
Uploaded by 1jour1vin. - Explore more science and tech videos.

Nå venter jeg på at denne skal komme i en Pepsi Max-variant også....


God fredag!

Elisabeth

Gudmor til nyttårsbarn

Å ja, jeg har fått den glede og ære å navngi disse to herlige nyttårsbarna.

La meg få presentere Sukker og Kanel, førstnevne til venstre.

De bor hos Bondekona, og vi gleder oss alle til dåpen. Jeg innbiller meg at man bærer slike tvillingkalver på en litt annen måte enn et menneskebarn fram til døpefonten. Men jeg har da sett voksendåp på tv og tenker kalvedåp funker litt på samme måten. Forhåpentligvis vil Sukker og Kanel villig dalte ut i pytten for på riktig og offentlig måte få sine vakre navn, som jeg med skjult stolthet, foreslo.

Jeg gleder meg til å følge dere i deres oppvekst, jenter, og mamma har lovet meg fyldige rapporter om motorisk utvikling, barnehagestart og så videre.

Nei, nå må jeg sette i gang med å lage rosa dåpsinvitasjoner, bordkort og bordpynt....Å, herregud, hva gjør vi med dåpskjoler?

Elisabeth

Selvransakelse og forsett?

Hva mener skolen med å gi dette oppgavearket til andreklasse allerede første skoledag i det nye året?

Uansett motiv, jeg noterer meg at Trollet selv synes hun kan bli flinkere til å legge seg tidligere. All right!

Elisabeth

Litt jul i januar

I desember hadde jeg en liste i hodet over sysler og pysler som etter planen skulle gjennomføres før jul. En hel del ble ettersom julaften nærma seg, omdefinert til romjulssysler. Men vips så var visst romjula over og det var plutselig blitt januar uten at enkelte ting var iverksatt.

En av disse planene var å lage medisterkaker. Men det er da vel aldri for sent å lage medisterkaker, eller hva?

Av en eller annen grunn blir ikke mine helt som svigermors, selv om jeg følger hennes oppskrift til punkt og prikke. En mulig årsak til den litt tamme smaken på denne batchen, kan være at ingerfæren gikk ut på dato i 2006....

Uansett, en helt vanlig onsdag i januar har vi hatt julemiddag med sjølmekka medisterkaker, pottit, saus og surkål. Julemiddag er helt fint i januar, det. Jada, det er ikke det alle dagsavisene og Puls på nrk mener, men.....

Vi jobber fortsatt med å spise bort lageret med julesnadder. Plutselig dukka det opp en After Eight, for eksempel. Den hadde jeg spart på for After Eight er noe av det beste jeg veit. Fint da at man får gode venninner på besøk som kan hjelpe oss med det lageret.

Vi har julepølse i kjøleskapet også, rasende billig på nærbutikken. Holdbarhetsdatoen er den 16. så vi har god tid til å få lyst på en julemiddag til.

Og om du har lyst på en julegave i januar, meld deg på skiltlotteriet!

Elisabeth, ikke julelei

Perling og stryking i gamle dager

Trollet beskuer museumskroken på kjøkkenet. Museumet med to gjenstander fra "gamle dager".

-Mamma, perlet de i gamle dager?

-Ja, det tror jeg da.

-Hva slags perler hadde de da?

-Kanskje runde treperler som de trædde på en snor.

Strykejern til pynt og Trollets perlerier

-Men hvordan strøk de perlene da?

-Nei, de strøk ikke perlene, de kunne ikke strykes.

-Men hvorfor hadde de gammeldags strykejern da, hvis de ikke strøk perler? Hva brukte man strykejern til? (pause). Å, ja, nå vet jeg det! De strøk klær i gamle dager!

Hmm, noe sier meg at vårt (moderne) strykejern sjelden brukes til det et strykejern primært brukes til...

Elisabeth

Dagens bloggnyheter

Oj, oj, Voe trer ned fra bloggtronen. Hun er sliten. Det skjønner jeg godt. Heldigvis har hun andre slanke bein å stå på, i følge "ekspertene".

Voe har opplevd sjikanerende kommentarer. Hun har heldigvis hatt et støtteapparat.

Verre er det å lese om den 10 år gamle jenta, som i likhet med andre pikebloggere la ut dagens outfit, sminketips og egne tanker. Hun opplevde en kollektiv hets, en bølge av mobbere.

Må bloggere tåle sånt, spør Aftenposten. Jeg synes det er en skremmende fortelling, den om tiåringen,  og roper et rungende NEI!

Mobbing da jeg var ti år var mer direkte og synlig, dagens mobbere har langt flere kanaler å boltre seg i.

Jeg skal følge med når Bloggforsker Karoline Tømte svarer på nettspørsmål tirsdag kl. 12 og er så glad jeg lever trygt som husmor i periferien av Bloglandia.

Har du opplevd krasse kommentarer eller annen hets via web?

Elisabeth


Redigert illustrasjon fra Elkjop.no



Paradigmeskifte

Så var det på'n igjen. De late fridagene er over, Mann og Madame må tilbake til lønnet arbeid.

Kosebukse med deilig, elastisk linning, film og godis må byttes ut med ukomfortable olabukser, sunn kost og regelmessig trening - Ork....

Utrolig hvor fort man kan venne seg til sene morgener, frokost i pyjamasen og godis til alle døgnets tider.
Men nå er det altså brått slutt og man skal brutalt kastes tilbake til vekkerklokke, busser som ikke dukker opp, kontorarbeid og middagsplanlegging.

Ja, ja, man venner seg vel raskt til hverdagen igjen også.

Et nytt år betyr jo nye muligheter. Ja, det er det man trøster seg med, liksom for å svelge alt som likevel er kjedelig. Jeg har starta med en "Planer for 2011" i høyremargen. Planer er planer, budsjett er budsjett, forecast er forecast. Jeg lover ingenting, men planen står skrevet der svart på hvitt uansett.

Ja, jeg har mekka litt på bloggen også. Litt mindre minimalistisk, men fortsatt mener jeg svart på hvitt er mest behagelig for øyet. Er ikke helt fornøyd alle steder, men kan leve med det inntill jeg finner ut hvordan det kan justeres.

Ha en så fin mandag som du kan, og ikke glem skiltlotteriet.


Elisabeth

PS. Om du skulle tro noe annet, dette innlegget er planlagt, jeg skal etter planen sitte på bussen akkurat nå.

Sånn kan det også se ut....

Jeg bare måtte ta et bilde mens kjøkkenbordet så sånn ut. Det er sjeldent det er så ryddig, men i dag har vi hatt middagsgjester så vi tro til med litt ryddings.

Det pleier mer å se sånn ut:

Sånn, da kan jeg se på dette for inspirasjon framover. Ja, altså det øverste bildet...

Elisabeth

Skiltlotteri

Drømmer du om et fullkomment hus med innbyende inngangsparti? Vel, jeg kan ikke hjelpe deg med selve huset, men et steg i riktig retning av en koselig velkomst, det kan jeg kanskje hjelpe deg med.

Jeg er så heldig at jeg får lov til å lodde ut et skilt til en av mine lesere. Det er Ramsign som lager flotte, personlige emaljeskilt, som spanderer.

Ta en tur innom Ramsign sine sider, sjekk utvalget av skilt og finn din favoritt.

Vinneren får selvfølgelig bestemme selv hvilket nummer eller navn det skal stå på skiltet. Ikke alle vil ha et skilt hvor det står "Elisabeth, Mannen og Trollet", jeg ser den. Ja, vinneren skal sågar få bestemme form og farge også.

Eneste du må gjøre er å legge igjen en kommentar til dette innlegget hvor du forteller hvilket skilt du synes er finest. Ja, og så er det jo en fordel om du vinner at du har en dør eller vegg du kan henge skiltet på, men det skal jeg ikke legge meg opp i.

Har du ikke egen blogg, kan du selvfølgelig være med for det, men husk for all del å skrive en e-postadresse så det er mulig å få tak i deg når du vinner. Okidoki.

Trekning blir tirsdag 11. januar. Lykke til!

Elisabeth

En siste innsats

Vi har en jobb å gjøre før vi er klare for hverdagen med striskjorte og havrelefse.

Eventuelle nyttårsforsetter som innebærer lavere sukkerinntak, er pent nødt til å vente et par dager mens vi jobber på spreng for å tømme godislageret.

Godt nyttår!

Elisabeth, sugar babe