Antall husmorpoeng i høyremargen har stått på stedet hvil en god stund nå. For litt siden hadde jeg akkurat samme antall følgere som antall husmorpoeng; 162. Så har det kommet til flere følgere og jeg har ikke holdt tritt med husmorpoenga. Men moro det da, velkommen til dere nye!
Tilstanden hjemme med strippa parkett etter vannlekkasjen for noen uker siden og bråkete vifter innbyr ikke akkurat til husmorpoengsanking ved verken baking eller symaskinprosjekter. Vi oppholder oss minst mulig på kjøkkenet for tida og det er der både baking og sying normalt foregår. Har vurdert å trekke komfyren ut i stua, men der er forholdene nesten like ille, så det er ikke verdt bryet.
Men husmorpoeng har det blitt likevel, fem av dem. Endelig har jeg fått ferdig disse leggvarmerne til Trollet. De var planlagt ferdig til jul, men julaften kom og gikk og det gjensto fortsatt en halv leggvarmer. En såkalt UFO, som det kalles i strikkekretser. Forslaget om en hel og en halv leggings ble ikke godkjent hos mottaker så da måtte denne husmora bare ta seg selv i nakken og svinge pinnene.
Oppskriften på luksusleggings har jeg frekt og freidig lånt fra Pickles. Boblemønsteret hadde jeg ikke prøvd før og artige mønstre man ikke har prøvd før, de må testes ut. Særlig om det betyr en slanking av garnlageret - noe som er formålet ved ethvert strikkeprosjekt som påbegynnes. Om jeg derimot var ute etter mykt og lekkert garn, ville jeg fråtsa hos Pickles. Sånn det er nå, med et garnlager som vil holde fram til 2032 cånn cirka, tør jeg ikke oppholde meg for lenge inne på de sidene.
Og jeg er allerede i gang med et nytt strikkeprosjekt, tenk det. Så får vi se om det blir en UFO eller om ytterligere husmorpoeng kan inkasseres etterhvert.
Ha en fin fredag, med eller uten strikkings.
.
fredag 11. februar 2011
torsdag 10. februar 2011
Fit for forty
Om noen uker fyller jeg de fryktede førti. De mentale forberedelsene starta jeg med allerede sist sommer, nå er det klart for den fysiske delen.
For at det å runde førti skal bli en hyggelig opplevelse er det bra om både kropp og hode er på topp. Jeg vil gjerne føle meg førti og fresj, førti og fit, førti og festlig, førti og fjong, førti og f....ja alt sånt.
Startskuddet for den fysiske planen fram til fjerde mars er gått. De neste ukene står følgende på agendaen:
Frisørbesøk
Da jeg nærma meg tredve (utrendy å si tredve i steden for tretti, kanskje jeg burde begynne med å endre det...). Vel, da jeg nærma meg tretti, tenkte jeg at så gamle damer ikke kunne ha langt hår og at jeg burde ta et skikkelig jafs med saksa. Nå nærmer jeg med førti og har rista av meg sånne tåpelige tanker. Hårlengden har variert de siste ti åra, men har aldri vært helt kort. Nå rekker det ned til bh-stroppen bak (nei, jeg har ikke stroppen i nakken) og kunne definitivt hatt godt av en liten trim.
Styrketrening
Hmp, i fjor en gang var jeg skikkelig flink på dette området og det er så deilig å føle styrke i lemmene. Dessuten hjelper en sterk overkropp på nakkeplager og tilhørende hodepine. Stort pluss.
Søvn
Et svært forsømt område. Selv om man etter sigende trenger mindre søvn ettersom man blir eldre, er det bare å erkjenne at denne dama trenger mer enn seks timer hver natt for å være på topp (altså ikke gretten, irritabel og høyst usjarmerende). Mer søvn kan føre til mindre lesing og kommentering på andres blogger, beklager på forhånd.
Lørdagsgodt
Ja, Puls-Yngvar, jeg har gjeninnført lørdagsgodtet. Ja, lørdagsgodtet har vel i grunnen aldri vært borte, men det har hatt følge av fredagsgodtet og tirsdagssnopet, onsdagskjeksen og torsdagskaka. Og mandagslakrisen og søndagskonfekten noen ganger..
Vårtrim av øyenbryn
Ingen botox. Litt profesjonell napping og farging av bryn får holde, jeg er ikke en så desperat snart-førtiåring.
Fotpleie
Kun for velvære. Mannen har annonsert hemmelig tur litt senere i måneden og man kan jo håpe på sandalklima. Uansett utrolig deilig å få stelt føttene.
Føde
Nok vann, grønnsaker, fisk og alt det derre der.
Men jeg skal verken stake eller sykle Birken, så førtiårskritisk er jeg ikke.
Greit å ha en plan. Nå står det svart på hvitt her og det forplikter. Enkelte av de som treffer meg daglig leser denne bloggen og vil kunne skule olmt på meg om de oppdager meg på huk bak busskuret med en kokosbolle i munnviken. Shame.
Da var det bare å sette opp en detaljert plan i excel, med farkegoder og sånt og booke inn alle happenings de neste ukene.
Til arbe´!
Eventuelle andre gode råd for rask vei til føle-seg-fjong mottas med takk.
Elisabeth
For at det å runde førti skal bli en hyggelig opplevelse er det bra om både kropp og hode er på topp. Jeg vil gjerne føle meg førti og fresj, førti og fit, førti og festlig, førti og fjong, førti og f....ja alt sånt.
Startskuddet for den fysiske planen fram til fjerde mars er gått. De neste ukene står følgende på agendaen:
Frisørbesøk
Da jeg nærma meg tredve (utrendy å si tredve i steden for tretti, kanskje jeg burde begynne med å endre det...). Vel, da jeg nærma meg tretti, tenkte jeg at så gamle damer ikke kunne ha langt hår og at jeg burde ta et skikkelig jafs med saksa. Nå nærmer jeg med førti og har rista av meg sånne tåpelige tanker. Hårlengden har variert de siste ti åra, men har aldri vært helt kort. Nå rekker det ned til bh-stroppen bak (nei, jeg har ikke stroppen i nakken) og kunne definitivt hatt godt av en liten trim.
Styrketrening
Hmp, i fjor en gang var jeg skikkelig flink på dette området og det er så deilig å føle styrke i lemmene. Dessuten hjelper en sterk overkropp på nakkeplager og tilhørende hodepine. Stort pluss.
Søvn
Et svært forsømt område. Selv om man etter sigende trenger mindre søvn ettersom man blir eldre, er det bare å erkjenne at denne dama trenger mer enn seks timer hver natt for å være på topp (altså ikke gretten, irritabel og høyst usjarmerende). Mer søvn kan føre til mindre lesing og kommentering på andres blogger, beklager på forhånd.
Lørdagsgodt
Ja, Puls-Yngvar, jeg har gjeninnført lørdagsgodtet. Ja, lørdagsgodtet har vel i grunnen aldri vært borte, men det har hatt følge av fredagsgodtet og tirsdagssnopet, onsdagskjeksen og torsdagskaka. Og mandagslakrisen og søndagskonfekten noen ganger..
Vårtrim av øyenbryn
Ingen botox. Litt profesjonell napping og farging av bryn får holde, jeg er ikke en så desperat snart-førtiåring.
Fotpleie
Kun for velvære. Mannen har annonsert hemmelig tur litt senere i måneden og man kan jo håpe på sandalklima. Uansett utrolig deilig å få stelt føttene.
Føde
Nok vann, grønnsaker, fisk og alt det derre der.
Men jeg skal verken stake eller sykle Birken, så førtiårskritisk er jeg ikke.
Greit å ha en plan. Nå står det svart på hvitt her og det forplikter. Enkelte av de som treffer meg daglig leser denne bloggen og vil kunne skule olmt på meg om de oppdager meg på huk bak busskuret med en kokosbolle i munnviken. Shame.
Da var det bare å sette opp en detaljert plan i excel, med farkegoder og sånt og booke inn alle happenings de neste ukene.
Til arbe´!
Eventuelle andre gode råd for rask vei til føle-seg-fjong mottas med takk.
Elisabeth
Torsdagsgodt eller "alt det derre der"?
Etiketter:
fritid
onsdag 9. februar 2011
Carew skaper mote
Sjekk alltid ordboka, alltid, før du lar deg tatovere.
Johns nye tattis er mer humoristisk enn først antatt. "Mitt liv, min menstuasjon" er nokså spenstig. Prøver du å fortelle oss noe, John?
Elisabeth, med fake tattoo
Etiketter:
bare for moro
tirsdag 8. februar 2011
Sannelig sa jeg sanntid
Ruter opererer med sanntid. På holdeplasser av en viss størrelse står store tavler som viser enten sanntid eller rutetabelltid for kollektivtransporten.
Om det står ca. 4 minutter på tavla, betyr det ikke nødvendigvis at bussen du venter på kommer om omtrent fire minutter. Nei, cirka betyr at det i følge rutetabellen er fire minutter til bussen skal være der.
Om det står at bussen kommer om 4 minutter, så er bussen beregnet fire minutter unna. Jeg antar bussen har en form for device som fanges opp av en annen device langs ruta, som sender informasjonen til den fine tavla der du står på holdeplassen og venter på akkurat den bussen. Kanskje er det kaldt og surt og du har heller ikke den dagen tatt på deg lue for det gjør sveisen ufiks. Og kanskje finner du stor trøst i at bussen kun er fire minutter unna, fire minutter kan du holde ut, selv uten lue.
Du følger med på sanntiden, teller ned ettersom devicene slår inn og og sender info til tavla. Og så - endelig står det nå på tavla. Hurra, bussen er her! Jeg overlevde - selv uten lue!
Og så snur du deg mot fortauskanten, har kortet klart som den drevne kollektivtransportreisende du er og....
What!? Where is the bus? Hvorfor man begynner å tenke på engelsk når man er overraska/frossen/lei av å vente/forundra/irritert - vites ikke.
Men det du veit, er at Ruter eller hvem det er som har betalt for de, jeg antar dyre, devicene og fancy tavlene bør få igjen penga sine. For særlig mye verdt er opplegget ikke!
Elisabeth, kollektivreisende
.
Om det står ca. 4 minutter på tavla, betyr det ikke nødvendigvis at bussen du venter på kommer om omtrent fire minutter. Nei, cirka betyr at det i følge rutetabellen er fire minutter til bussen skal være der.
Om det står at bussen kommer om 4 minutter, så er bussen beregnet fire minutter unna. Jeg antar bussen har en form for device som fanges opp av en annen device langs ruta, som sender informasjonen til den fine tavla der du står på holdeplassen og venter på akkurat den bussen. Kanskje er det kaldt og surt og du har heller ikke den dagen tatt på deg lue for det gjør sveisen ufiks. Og kanskje finner du stor trøst i at bussen kun er fire minutter unna, fire minutter kan du holde ut, selv uten lue.
Du følger med på sanntiden, teller ned ettersom devicene slår inn og og sender info til tavla. Og så - endelig står det nå på tavla. Hurra, bussen er her! Jeg overlevde - selv uten lue!
Og så snur du deg mot fortauskanten, har kortet klart som den drevne kollektivtransportreisende du er og....
What!? Where is the bus? Hvorfor man begynner å tenke på engelsk når man er overraska/frossen/lei av å vente/forundra/irritert - vites ikke.
Men det du veit, er at Ruter eller hvem det er som har betalt for de, jeg antar dyre, devicene og fancy tavlene bør få igjen penga sine. For særlig mye verdt er opplegget ikke!
Elisabeth, kollektivreisende
.
mandag 7. februar 2011
Det var den matpakka da...
Trollet er ikke så interessert i matpakka, hun er lei brødmat. -Så send med henne salat, da, sier du kanskje? Vel, det blir ikke mye næringsrik salat så lenge Trollet kun liker agurk....og gulrot, men gud forby blanda. Ingenting kan være blanda. Agurk spises først, så salamien og deretter brødet -minus skorpa. Og ja, vi har eksponert barnet for både tomater, vannkastanjer, spinat, selleri og mer til. Resultatet er fortsatt at hun kun spiser agurk og gulrot - og til nød brokkoli. Ikke fordi hun liker det, men fordi mora påstar kroppen er avhengig av det for å lage nye tenner... Og ærlig talt synes jeg det er bedre enn ingenting. Jeg kommer nok aldri til å forme de lekreste kunstneriske statuer i kålrabi og annet spiselig materiale. Akk ja.
Yoghurt går fortsatt i matboksen, men den må spises til frokost på SFO. Yoghurt som har ligget og varma seg i sekken en halv dag høres ikke særlig godt ut. Lenge har kun varianten med jordbær vært foretrukket, men nå er visst blåbær akseptabelt også. Hurra for variasjon..
I barnehagen var det litt enklere. Der hadde de microbølgeovn og varmet villig opp risengrynsgrøt eller middagsrester. Sånt har de ikke på SFO eller i klasserommet. Det blir en del kalde wienerpølser. Det er helt greit ettersom sjuåringen faktisk foretrekker de kalde ellers også.
Om Trollet fikk bestemme ville kanskje matboksinnholdet se slik ut..
Men noen ganger gjør vi visst noe riktig for her en dag lå denne lappen i boksen da den kom i retur.
.....men maten var ikke helt spist opp, da..
Ja, ja.
Elisabeth
PS. Takk for alle gode svar på innlegget om markedsfører vs. forbruker. Det er godt å vite at en ikke er alene om å være avviker. ☺
.
Yoghurt går fortsatt i matboksen, men den må spises til frokost på SFO. Yoghurt som har ligget og varma seg i sekken en halv dag høres ikke særlig godt ut. Lenge har kun varianten med jordbær vært foretrukket, men nå er visst blåbær akseptabelt også. Hurra for variasjon..
I barnehagen var det litt enklere. Der hadde de microbølgeovn og varmet villig opp risengrynsgrøt eller middagsrester. Sånt har de ikke på SFO eller i klasserommet. Det blir en del kalde wienerpølser. Det er helt greit ettersom sjuåringen faktisk foretrekker de kalde ellers også.
Om Trollet fikk bestemme ville kanskje matboksinnholdet se slik ut..
Men noen ganger gjør vi visst noe riktig for her en dag lå denne lappen i boksen da den kom i retur.
.....men maten var ikke helt spist opp, da..
Ja, ja.
Elisabeth
PS. Takk for alle gode svar på innlegget om markedsfører vs. forbruker. Det er godt å vite at en ikke er alene om å være avviker. ☺
.
Etiketter:
barn
søndag 6. februar 2011
Mañana Pinjata
Pinjata fylt med godis eller annet artig fyll er morsomt innslag i en barnebursdag. Og det finnes mange flotte å få kjøpt, men det går fint an å lage en selv også. Jada, du kan så klart søle med pappmasje, forme og male, men ærlig talt, den skal tross alt slås i stykker. Det kan spare deg for noen modige tårer om du ikke har lagt sjela di i å mekke en pinjata i Hello Kitty-eller Cars-fasong. Du slipper å se timers arbeid revne foran deg mens du biter deg i leppa.
For se så greit det kan gjøres:
Stort papir, tusj, glitter og noen silkepapirremser. Vi hadde vann-tema i sjuåringen og hennes to venniners bursdagsfeiring, så dette er en brennmanet ser du vel.
Fyll med ballonger, flere papirremser og innpakka godteri som tåler en trøkk, altså å falle bang i gulvet.
Barn slår villig på en hjemmesnekra pinjata, innholdet er viktigere.
Ville barn hiver seg over godteriet.
Beklager litt smådårlige bilder og rotete bakgrunn. Vi leide en barnehage og pinjataen ble hengt opp på et lite gunstig fotograferingssted, sånn foran oppslagstavla og kjøleskapet til matboksene.
Dette innlegget er med i månedens tema hos Foreldremanualen, som for februar er "Barnebursdag".
Elisabeth
.
For se så greit det kan gjøres:
Stort papir, tusj, glitter og noen silkepapirremser. Vi hadde vann-tema i sjuåringen og hennes to venniners bursdagsfeiring, så dette er en brennmanet ser du vel.
Fyll med ballonger, flere papirremser og innpakka godteri som tåler en trøkk, altså å falle bang i gulvet.
Barn slår villig på en hjemmesnekra pinjata, innholdet er viktigere.
Ville barn hiver seg over godteriet.
Beklager litt smådårlige bilder og rotete bakgrunn. Vi leide en barnehage og pinjataen ble hengt opp på et lite gunstig fotograferingssted, sånn foran oppslagstavla og kjøleskapet til matboksene.
Dette innlegget er med i månedens tema hos Foreldremanualen, som for februar er "Barnebursdag".
Elisabeth
.
Etiketter:
barn
lørdag 5. februar 2011
Multitaskingens pris
Madamen: Å, har vi lakris!
Mannen: Det er tomt.
Madamen: Tomt?!!?
Mannen: Ja, du må følge med
Fasan, her leser man blogger og myser på tv'n samtidig og så går man glipp av lakrisen! Observante ekstremfølgere av denne bloggen vet hvor begeistra Madamen er for lakris. Og nå har plutselig både mann og barn fått øynene opp for herligheta også. Det er kamp om godsakene, en kamp jeg denne gangen gikk tapende ut av.
Kattedyret holder seg foreløpig borte fra lakrisgodsakene, hun er mest keen på oste-pop, men man skal aldri si aldri.
.
Mannen: Det er tomt.
Madamen: Tomt?!!?
Mannen: Ja, du må følge med
Fasan, her leser man blogger og myser på tv'n samtidig og så går man glipp av lakrisen! Observante ekstremfølgere av denne bloggen vet hvor begeistra Madamen er for lakris. Og nå har plutselig både mann og barn fått øynene opp for herligheta også. Det er kamp om godsakene, en kamp jeg denne gangen gikk tapende ut av.
Kattedyret holder seg foreløpig borte fra lakrisgodsakene, hun er mest keen på oste-pop, men man skal aldri si aldri.
.
Etiketter:
fritid
Markedsfører vs forbruker
Jeg jobber med markedsføring og da er det også viktig å sette seg inn i forbrukerens tanker. Man kan lett bli fagidiot og blind på sine egne produkter.
Forleden diskuterte vi pakningsdesign sånn generelt og jeg forsøkte å tenke som en forbuker foran en hylle med varer. Hva ville skille seg ut, ville navnet være avgjørende for valget og så videre.
Noen ganger husker jeg helt klart navnet på et produkt, Zalo er et eksempel på det. Jeg vet hva det heter, jeg vet hvordan flaska ser ut.
Men hva med oppvaskmiddel? Oppvaskmiddel i tablettform har blå pakning, det husker jeg. Men hva heter det jeg pleier kjøpe? Det husker jeg faktisk ikke. Navnet er altså ikke avgjørende, det er en blå eske som pleier bli med hjem og få opphold i benkeskapet.
Da jeg fortalte dette til kollegaer ble det ville protester. -Jo, navnet er viktig, jeg husker alltid hva et produkt heter, du er nok ikke representativ for en vanlig forbuker, Elisabeth.
Så det er vanskelig å være markedsfører-Elisabeth om forbruker-Elisabeth er helt skrudd i kjøpsøyeblikket og ikke på noen som helst måte er representativ.
Jeg kan leve med at jeg er en slik forbruker-avviker, men jeg er ikke helt overbevist om at jeg er en så stor avviker likevel. Og om jeg er avviker, kan jeg jo muligens få svar på her...?
Husker du alltid hva produktet du skal kjøpe heter, eller husker du kun pakningsdesignet enkelte ganger?
Og bare så det er sagt, jeg jobber ikke med vaskemidler eller noe som selges i dagligvarebutikker. Dette er en svært uhøytidelig undersøkelse og kommentarer til dette innlegget er kun ment for å stille min nysgjerrighet. Pakningsdesign avgjøres ofte gjennom markedsundersøkelser, som fokusgrupper.
Elisabeth, mulig avviker
Foto lånt av produsentene.
.
Forleden diskuterte vi pakningsdesign sånn generelt og jeg forsøkte å tenke som en forbuker foran en hylle med varer. Hva ville skille seg ut, ville navnet være avgjørende for valget og så videre.
Noen ganger husker jeg helt klart navnet på et produkt, Zalo er et eksempel på det. Jeg vet hva det heter, jeg vet hvordan flaska ser ut.
Men hva med oppvaskmiddel? Oppvaskmiddel i tablettform har blå pakning, det husker jeg. Men hva heter det jeg pleier kjøpe? Det husker jeg faktisk ikke. Navnet er altså ikke avgjørende, det er en blå eske som pleier bli med hjem og få opphold i benkeskapet.
Da jeg fortalte dette til kollegaer ble det ville protester. -Jo, navnet er viktig, jeg husker alltid hva et produkt heter, du er nok ikke representativ for en vanlig forbuker, Elisabeth.
Så det er vanskelig å være markedsfører-Elisabeth om forbruker-Elisabeth er helt skrudd i kjøpsøyeblikket og ikke på noen som helst måte er representativ.
Jeg kan leve med at jeg er en slik forbruker-avviker, men jeg er ikke helt overbevist om at jeg er en så stor avviker likevel. Og om jeg er avviker, kan jeg jo muligens få svar på her...?
Husker du alltid hva produktet du skal kjøpe heter, eller husker du kun pakningsdesignet enkelte ganger?
Og bare så det er sagt, jeg jobber ikke med vaskemidler eller noe som selges i dagligvarebutikker. Dette er en svært uhøytidelig undersøkelse og kommentarer til dette innlegget er kun ment for å stille min nysgjerrighet. Pakningsdesign avgjøres ofte gjennom markedsundersøkelser, som fokusgrupper.
Elisabeth, mulig avviker
Foto lånt av produsentene.
.
Etiketter:
forbruker
torsdag 3. februar 2011
onsdag 2. februar 2011
Sånn helt med vilje?
Du tror vel ikke Rica har plassert snackutvalget på hotellrommet sånn rett foran tv'n sånn helt med vilje?
Men 31 kroner for en Kvikk Lunsj gjør det heller lett å avstå. Ikke at jeg ikke har råd til 31 kroner, men det er et forbanna prinsipp. SÅ mye ekstra gidder jeg ikke betale for tilgjengeligheten. Æda bæda!
Men hva gjør tv2 på seksern og tv3 på firern, uorden i kanalrekka - men jeg skal takle det også.
Elisabeth koser seg på eget rom og lengter ikke hjem til viftehelvetet
Men 31 kroner for en Kvikk Lunsj gjør det heller lett å avstå. Ikke at jeg ikke har råd til 31 kroner, men det er et forbanna prinsipp. SÅ mye ekstra gidder jeg ikke betale for tilgjengeligheten. Æda bæda!
Men hva gjør tv2 på seksern og tv3 på firern, uorden i kanalrekka - men jeg skal takle det også.
Elisabeth koser seg på eget rom og lengter ikke hjem til viftehelvetet
Etiketter:
hverdag
Bibelhistorien med nye ører
-Mamma, skal jeg fortelle om Babels tårn? Trollet venter ikke på svar, men fortsetter: De bygde et tårn alle sammen, men så ville ikke Gud at de skulle bli for mektige så da gjorde han sånn at når de snakket sammen så snakket de plutselig forskjellig språk så de skjønte jo ikke hva de andre sa.
Sjuåringen forteller på utpust og innpust fra dagens RLE-undervisning.
-Sånn for eksempel så sa han ene "kan du sende meg litt mur", men de andre hørte bare "blablabla" så de kunne ikke bygge og så reiste de hjem igjen.
-Mmm, men hvorfor heter det Babels tårn? Hva er Babel, er det et sted?
-Fordi de ikke skjønte hva de andre sa, vel! Babbel, vel!
Sjuåringen forteller på utpust og innpust fra dagens RLE-undervisning.
-Sånn for eksempel så sa han ene "kan du sende meg litt mur", men de andre hørte bare "blablabla" så de kunne ikke bygge og så reiste de hjem igjen.
-Mmm, men hvorfor heter det Babels tårn? Hva er Babel, er det et sted?
-Fordi de ikke skjønte hva de andre sa, vel! Babbel, vel!
![]() |
| Babels tårn malt av Pieter Bruegel, lånt fra skoletorget.no |
Etiketter:
barn,
betraktninger
tirsdag 1. februar 2011
Freeze, you hairy bandits!
Jeg er en Buzzador, det vil si at jeg fra tid til annen får mulighet til å teste ut produkter og så er det meninga at jeg skal snakke om produktet med andre. Spre det glade budskap.
Nå har jeg buzza Lumea, en hårfjerningsmaskin fra Philips.
Og etter først og ha sneket meg rundt hjørnene, hoppet fram på brede bein, pekt maskina på husets øvrige beboere og ropt ut et skarp "Freeze!", så begynte jeg å teste saken på kroppen, sånn den er ment å brukes.
"Pistolen" bruker lys for å hindre gjenvekst av hår på steder du mener du ikke har lyst til å ha så mye hår. Som leggene, bikinilinja eller armhulene.
Jeg må innrømme at jeg var skeptisk. Litt skummelt med de lysglimtene syntes jeg også det var. Litt småvondt også - i begynnelsen.
Men etter et par behandlinger var det da virkelig mindre hårvekst på de utvalgte områdene...Det var da ikke bare innbilning? Såpass smart var jeg i dette eksperimentet, at jeg valgte å behandle én legg og én armhule. Da er det straks lettere å avsløre om man bare er forvirra og ønsker å se en forbedring, om forbedringen ikke eksisterer i virkeligheta.
Men jaggu ser det ut til å virke, gitt. Og her burde jeg selfølgelig vist fram bilder av venstre og høyre armhule eller venstre og høyre legg for å sammenligne. Men så god fotograf er jeg ikke. I stedet får jeg vise et stemningsbilde fra en av mine hårbekjempningsseanser.
Men prisen.....prisen er en smule drøy, synes jeg. Veiledende pris er i underkant av 5000,-. Selv kan jeg velge å beholde min "pistol" for halvparten av det beløpet. Likevel nøler jeg, teller på knappene.
Takket være mitt smarte behandlingsopplegg så sitter jeg jo her med en glatt armhule og en glatt legg, det skal jo helst være to av hver. Det taler jo for å punge ut og beholde maskina.
Hmmm, hva synes du, hva ville du gjort, beholdt "pistolen"?
Elisabeth, halvveis hårløs
PS. Om du ønsker å bli en Buzzador, send meg en mail så verver jeg deg gjerne.
Illustrasjoner lånt fra Philips.
Nå har jeg buzza Lumea, en hårfjerningsmaskin fra Philips.
Og etter først og ha sneket meg rundt hjørnene, hoppet fram på brede bein, pekt maskina på husets øvrige beboere og ropt ut et skarp "Freeze!", så begynte jeg å teste saken på kroppen, sånn den er ment å brukes.
"Pistolen" bruker lys for å hindre gjenvekst av hår på steder du mener du ikke har lyst til å ha så mye hår. Som leggene, bikinilinja eller armhulene.
Jeg må innrømme at jeg var skeptisk. Litt skummelt med de lysglimtene syntes jeg også det var. Litt småvondt også - i begynnelsen.
Men etter et par behandlinger var det da virkelig mindre hårvekst på de utvalgte områdene...Det var da ikke bare innbilning? Såpass smart var jeg i dette eksperimentet, at jeg valgte å behandle én legg og én armhule. Da er det straks lettere å avsløre om man bare er forvirra og ønsker å se en forbedring, om forbedringen ikke eksisterer i virkeligheta.
Men jaggu ser det ut til å virke, gitt. Og her burde jeg selfølgelig vist fram bilder av venstre og høyre armhule eller venstre og høyre legg for å sammenligne. Men så god fotograf er jeg ikke. I stedet får jeg vise et stemningsbilde fra en av mine hårbekjempningsseanser.
Men prisen.....prisen er en smule drøy, synes jeg. Veiledende pris er i underkant av 5000,-. Selv kan jeg velge å beholde min "pistol" for halvparten av det beløpet. Likevel nøler jeg, teller på knappene.
Takket være mitt smarte behandlingsopplegg så sitter jeg jo her med en glatt armhule og en glatt legg, det skal jo helst være to av hver. Det taler jo for å punge ut og beholde maskina.
Hmmm, hva synes du, hva ville du gjort, beholdt "pistolen"?
Elisabeth, halvveis hårløs
PS. Om du ønsker å bli en Buzzador, send meg en mail så verver jeg deg gjerne.
Illustrasjoner lånt fra Philips.
Etiketter:
produkt
Abonner på:
Innlegg (Atom)












