tirsdag 22. februar 2011

Elg med refleksvest påkjørt av personbil

Det er fortsatt litt skumringsmørkt hver morgen når Madamen følger sjuåringen til skolegrensa. Derfor peser mor på barnet om å ha på seg refleksvesten. Jeg er opptatt av reflekser, refleks må man ha når det er mørkt, ja det er nærmest så man burde fått bot av politiet om man utsatte seg selv og andre for faren ved å gå uten refleks. Ja, vi kan godt kalle meg en refleks-nazi.

Nu vel, jeg trer denne refleksvesten over hodet til sjuåringen hver morgen og overhører hennes protester om at den klumper ved hetta på jakka, er vanskelig å dra av seg og andre idiotiske protestforsøk.

-Du må ha refleksvest, ellers kan du bli påkjørt, sier refleks-nazien.

Og jeg er så glad for at sjuåringen ikke var passasjer i bilen da vi søndag kveld passerte en påkjørt elg på en mørk strekning av E6. For der i veibanen lå den døde elgen - med refleksvest på!

Jeg mistenker jeg hadde fått forklaringsproblemer, at teorien om at bilisten som hadde vært så uheldig å kjøre ned dyret var den som hadde lagt på vesten, hadde møtt mistro fra baksetet...

Ellers kunne det vært en artig tabloidoverskrift "Elg med refleksvest påkjørt av personbil".



Bildet har jeg frekt og freidig lånt fra facebookgruppa "Ja til refleksvest på elgen!" Ja, jeg er visst ikke aleine om å være refleks-nazi.

.

mandag 21. februar 2011

Dolektyre

Lille-doen er det stedet  i huset hvor man kan trekke seg tilbake og få være for seg selv. Det er lås på døra og vi pleier ha lesestoff der lett tilgjengelig. Det er på lille-doen man kan finne roen til å bla i Ikea-katalogen og bli inspirert til nye, praktiske oppbevaringsløsninger. Det er på lille-doen man kan fordype seg i alvorlige temaer via A-magasinet. Med rumpa bar.

Mulig vi har overdrevet det der med tilgjengelig lesestoff en smule....

søndag 20. februar 2011

Poesi for årstiden

Mens enkelte (interiør)blogger hevder våren er like om hjørnet og pynter i pastellfarger, drar hortensiaer inn i huset og soler seg i glansen til fattigmannssølvet sitt, fyrer vi fortsatt på peisen og trekker ullsokkene oppover leggene.

Dette er et nydelig dikt av Abigail Elizabeth McIntyre, som kan gi trøst sene vinterkvelder. Velskrevet og passe langt.


Winter

SHIT, It's Cold !

The End

lørdag 19. februar 2011

Festlig rydding

Jeg er godt i gang med ryddinga....livet smiler, tralala....Nå ser alt så mye bedre ut, gitt.



God helg godtfolk!

PS. Om du føler deg støtt av bildet over, lat som det er vann - med og uten konditorfarge

fredag 18. februar 2011

Språkforvirra

Jeg har denne uka vært en del av en gruppe mennesker fra ulike land. Felles språk blir da engelsk.

Står to svensker og snakker sammen mens en finne er i nærheten, snakkes det fortsatt på engelsk, for høflighets skyld. Man vil jo ikke at denne finnen skal tro at man snakker dritt om vedkommende, sant?

Er vi kun svensker og nordmenn, snakkes det svensk og norsk, men kommer det en danske er det greiest for svenskene og danskene å snakke engelsk for å unngå misforståelser. Jeg kan snakke norsk med både svenskene og danskene og forsto dem. Ikke rart man blir forvirra. Plutselig står to svensker, født og oppvokst i samme by og snakker engelsk med hverandre. Confused!

Og det er høyt under taket når det gjelder engelskkunnskapene. Ordforråd og uttale kan variere mellom gruppemedlemmene. Men vi behersker ikke språk som denne dama her:


Ha en riktig fin fredag!

Elisabeth ☺

.

torsdag 17. februar 2011

Partyklar særing

Kjøkkenbenken vår blir ofte oppholdssted for de merkeligste, dagligdagse ting. Telefoner, hårspenner, ladere, matbokser, kataloger, vinduskonvolutter, verktøy, gamle batterier, reklame et cetera, et cetera.



Men nå har det vanlige rotet fått konkurranse. Benken er fylt med et ukjent antall flasker alkoholholdig drikke. Det er da vitterlig ikke så lenge sida vi rydda i barskapet og kvitta oss med egglikøren fra 2002 og den blå flaska med ukjent innhold?

Snekkerne skal komme og legge ny parkett, endelig. Bakgrunnen for parkettskiftet er vannlekkasje for noen uker sida. Og dermed har vi rydda ut og vekk krystallen, bøkene, filmene og alt annet rot fra skap og hyller i stua. Og altså også barskapet, eller altså det hjørneskapet, arvegodset, hvor vi oppbevarer den slags.

Vi er definitivt rusta for en durabelig fest, den saken er klar.

Mens Madamen har vært bortreist har snekker'n lempa inn den nye parketten, klar til legging.  Den bør visst avklimatiseres noen dager i romtemperatur først.

Og da Madamen kom hjem spretta Madamen en parkettpakke og sjekka varene. Og varene er ikke den samme som i dag ligger fint på gulvet i heimen, sånn som vi ble lovet. Ja, det er ikke så mye igjen av den gamle. Det meste av parketten ble skrella av for at platene under kunne tørke. Men det ligger igjen noen kvadratmeter av den gamle, så den kunne sammenlignes med den nye. Og jeg synes ikke den nye er like fin. Den er mye mattere og gråere og etter min mening passer den langt dårligere til hyllene i bøk i stua og kjøkkeninnredningen i bjørk.



Mannen trekker på skuldrene og mener det ikke spiller så stor rolle, eik er eik liksom. Hah, mannfolk! Er jeg sær som vil kreve å få den blankere, mer gyldne utgaven, lik som den opprinnelige? Vi risikerer kanskje at parkettlegginga blir utsatt til riktig parkett kan tilbys og Madamen er fornøyd. Med utvida åpningstid for baren på kjøkkenbenken som konsekvens.Men jeg kjenner sterkt at jeg kan komme til å irritere meg over den der matte, grå parketten, om det er den som legges...Det er tross alt stue og kjøkken vi snakker om, plasser vi oppholder oss en del.

Er jeg sær og kravstor? Det er dagens spørsmål.

Elisabeth, parkettløs

.

onsdag 16. februar 2011

All by myself

Noen ganger er man heldig med utdeling av hotellrom når man er på jobbreise.

Noen ganger låser man seg inn på et nytt hotellrom og tenker "dette var ganske ok".

Noen ganger tenker man "Oj!"

Jeg låste meg inn denne gangen og tenkte "Oj" og "Hvor mange skal bo på dette rommet".


Urdårlig mobilbilde, but you get the picture, ja du får bildet, nei bare til låns å se på, nei jeg er ikke berusa, ikke ennå.

Men det er visst bare meg. Til tross for at det er sitteplass til ni personer til rundt sofabordet.

Veldig kjekt å være aleine egentlig når man ser det fancy vinduet mellom stue og bad. Utsikt til klosettet fra sofakroken er schtiiilig, men ikke så sjarmerende.

Med utsikt, eller var det innsikt...?


Synes forresten de burde ha plassert den 48 tommers flat screenen sånn at jeg kunne ligget i badekaret og glodd. Ja, ja, kan ikke få alt heller..

Elisabeth, working girl, nei nei, ikke en sånn som opererer fra ulike hotellrom...Hallooo.

.

tirsdag 15. februar 2011

Leseferdighet og propaganda

-Jeg gleder meg til om 14 dager, roper sjuåringen ut under kveldsmaten.

-Jaha, hva skjer om 14 dager?

-Da blir jeg bra i magen

-Javel....men du er ikke dårlig i magen nå vel?

-Nei, men om 14 dager, da er jeg bra da!



-Ja, det står her på "Skjellåggs Alle Barn"-pakka, fortsetter Trollet.



Økt leseferdighet har åpna nye dører for sjuåringen. Dører til uendelig mye kunnskap... og en dose reklame også.



Og Trollet går skjematisk til verks. Mandag var dag 1 med de knasende flakene som skal bringe henne til en enda bedre mage. Mandag, dag 1 er huket av.

Vi synes det er flott at hun leser alt hun kommer over. Lesing skal være lystbetont og givende. Dermed har vi heller ikke påpekt at hun har lest litt feil på pakka. Så her spises "Skjellåggs Alle Barn". Hver kveld. Og om 14 dager har vi god mage, da.

Elisabeth ☺

.

mandag 14. februar 2011

Den kjærleiken, den kjærleiken

Intet sukkersøtt hjerteinnlegg i anledning Valentines-dagen herfra. Er ikke så opptatt av det der. Høres jeg bitter ut om jeg sier jeg ikke trenger deilige sjokoladebiter forma som hjerter, innpakka i rødt papir? Nei, trenger ikke det på en mandag. Det jeg trenger er en som elsker meg alle årets dager, en som jeg kan elske tilbake. Og så gjelder det å vise det hver dag, ikke kun 14. februar.

Men et kjærlighetsdikt skal jeg by på, av Arild Nyquist. (Liker godt rytmen i dette)

FATTERN ELSKA RØDVIN...

Fattern elska Mozart
og muttern Rolling Stones
fattern elska plukkfisk
og muttern vannmelon

Fattern elska rødvin
og muttern akevitt
fattern elska system
og muttern rot og dritt

Ofte var det leven
og ofte var det bråk
og muttern sa til fattern
finn deg en annen kåk.

Ja, ofte var det leven
og ofte gikk det vilt
og fattern sa til muttern
i morra blir vi skilt.

Så dro de fra hverandre
en vakker dag i mai
de skiltes utpå trappa
og sa bay bay bay bay,

Men fattern elska muttern
og muttern fattern min
så de snudde neri porten
med hvert snåle grin.

Nå bor de hos hverandre
i samme jævla kåk
og fattern elsker rødgrøt
og det blir ofte bråk.

Ja, nå bor de hos hverandre
i samme jævla kåk
og muttern elsker Beatles
og ofte blir det bråk.

Men fattern elsker muttern
og muttern fattern min
så de rusler gjennom livet
med akevitt og vin.


Håper du har noen å elske og som elsker deg tilbake - alle årets dager.
Jeg er så heldig.

Illustrasjon fra iStockphoto

søndag 13. februar 2011

Et ørlite skritt nærmere drømmeboligen

Ref. forrige innlegg. Sånn kunne vi jo ikke ha det. Spesielt ikke på en søndag, en morsdag og greier.

Mann og barn dro avgårde til svømmehallen før jeg fikk snurra meg løs fra dyna i morres. Sove lenge og et par timer aleine for seg selv var visst morsdagssgaven i år. Flottings det.

Etter å ha nytt denne friheten en stund, fikk husmora nok og rydda bordet og ikke minst under bordet. Vi har nemlig en sånn hendig hylle under bordet og der dytter vi alt vi tror vi får bruk for. Vel, Ellos-katalogen for høsten 2009 har jeg ikke bruk for lenger, den og en haug med blader jeg sikkert har tenkt jeg skulle lese litt grundigere, ble nådeløst pælma ut i papirdunken.

Når jeg først var på beina, kunne jeg like godt slå til og bake muffins. Takk forresten for støtte og gode forslag i matpakkeinnlegget mitt sist uke. Nå beslutta jeg altså impulsivt å teste ut dette med såkalte matmuffins. Drodling rundt hvorfor muffins med salami har enerett på begrepet matmuffins framfor muffinsen med sitron, blåbær eller rosiner, det lar jeg ligge.

Dette bakeriet var uplanlagt, som det ofte er med meg og bakeri, så da tager man som vanlig det man haver og til slutt fant jeg en oppskrift uten kesam eller yoghurt, som vi ikke hadde i kjøleskapet. Ja, vi hadde blåbæryogurt, men nå var det altså matmuffins det skulle bli. Ikke hadde vi purre heller, men soltørka tomater og pepperoni fikk duge.

Så tenkte jeg å endelig bruke noen snerte muffinsformer i papir med blomster på, sånne som alle husmødre har liggende. Men obs, "tåler 220 grader" sto det på pakka mens ovnen var innstilt på 250. Æsj, vi prøver. Konklusjon: Om det står "tåler 220 grader", så tåler de dårlig 250. Blomstene på formene ser visne ut og papiret smuldrer opp når du tar på det. Så da veit en det.



Mannen kom sågar hjem med fine tulipaner...men dattera hadde han mista til en venninne på veien...Ja, ja, barnet dukker vel opp så hun kan hylle sin mor på denne store, viktige dag. Og ikke minst smake moras bakevarer.



Men se her da, dette var vel en mye finere utsikt. At rotet har forflytta seg til kjøkkenbenken i stedet, tar jeg ikke så tungt. Det ser jeg ikke her fra sofakroken mens jeg nyter matmuffinsen, som var overraskende matfulle. Nei, nå skal jeg jammen meg plusse på noen husmorpoeng i høyremargen.

God søndag!

Elisabeth

.

Drømmebolig?


Jeg føler vi er et stykke unna, men å drømme er jo lov....

God morsdag til alle kvalifiserte!

lørdag 12. februar 2011

Veras Værelse eller Sølvis Smie

Jeg har tidligere drodlet rundt dette med navn og hevdet at jeg er komfortabel med mitt eget. Det står jeg ved. Men tenk om man hadde hett noe annet, hadde man vært en annen da?

Jeg kunne hett Fredrik. Men heldigvis hadde mine foreldre vett nok til å endre mening da det var et nydelig pikebarn som sklei gjennom fødselskanalen og med et smil så kjekt vinket hei til de nybakte foreldrene og jordmora.

Men dette med navn. Hadde jeg for ekempel blitt en Vera, da hadde jeg kanskje etablert Veras Værelse og skrevet dype, reflekterte tekster for ettertanke, vært en drømmer med særegent hodeplagg og stor kunnskap om italienske viner.

Og om jeg het Sølvi, så skulle jeg utdannet med til smykkekunstner og drevet Sølvis Smie hvor jeg viste fram mine spennende sølvkreasjoner. Svære, nyskapende, spennende sølvkreasjoner. Og jeg skulle vært spennende selv også, med dramatiske, flagrende gevanter og asymmetrisk frisyre. Litt sånn mørk og mystisk.


En typisk Elisabeth?


Bodils Broderi høres koselig ut. Det skulle vært et hyggelig samlingssted for bygdas glade brodører. En fast, dedikert gjeng skikkelige kvins med broderi i håndveska. Hos Bodils Broderi, i det gamle tømmerhuset, ville alle få gode broderingsråd og veiledning på veien mot det perfekte broderi. Og høykulturell prat og en kaffetår attåt, ordentlig kaffe, ikke noe macchiatoskvip, i snerte porselenkopper med trang hank.

Tanja's Tattoo (ja, feilaktig med apostrof) ville tilby alle jenter på 18+ en rose på skulderen, et hjerte ved bukselinninga eller et kinesisk tegn på ankelen som vi alle trodde betydde "Lev i harmoni" eller noe lignende, men som egentlig betydde "Gå tur med bikkja, din slabbedask".


Eller er dette en typisk Elisabeth?

Ja, vi har vel alle oppfatninger av navn. En William Alexander driver ikke grisefarm i Verdal. En Kåre-Oddvar er ikke aksjemegler - mitt hode.

Og så til dagens utfordrende spørsmål: Hva er din oppfatning av navnet Elisabeth? Hva forbinder du med en Elisabeth, hvordan er en typisk Elisabeth?

Nå er jeg spent. ☺ Don't be shy, som det heter på sånn engelsk. Her er det lov å dele alle tanker.




Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...