Partyklar særing

Kjøkkenbenken vår blir ofte oppholdssted for de merkeligste, dagligdagse ting. Telefoner, hårspenner, ladere, matbokser, kataloger, vinduskonvolutter, verktøy, gamle batterier, reklame et cetera, et cetera.

Men nå har det vanlige rotet fått konkurranse. Benken er fylt med et ukjent antall flasker alkoholholdig drikke. Det er da vitterlig ikke så lenge sida vi rydda i barskapet og kvitta oss med egglikøren fra 2002 og den blå flaska med ukjent innhold?

Snekkerne skal komme og legge ny parkett, endelig. Bakgrunnen for parkettskiftet er vannlekkasje for noen uker sida. Og dermed har vi rydda ut og vekk krystallen, bøkene, filmene og alt annet rot fra skap og hyller i stua. Og altså også barskapet, eller altså det hjørneskapet, arvegodset, hvor vi oppbevarer den slags.

Vi er definitivt rusta for en durabelig fest, den saken er klar.

Mens Madamen har vært bortreist har snekker'n lempa inn den nye parketten, klar til legging.  Den bør visst avklimatiseres noen dager i romtemperatur først.

Og da Madamen kom hjem spretta Madamen en parkettpakke og sjekka varene. Og varene er ikke den samme som i dag ligger fint på gulvet i heimen, sånn som vi ble lovet. Ja, det er ikke så mye igjen av den gamle. Det meste av parketten ble skrella av for at platene under kunne tørke. Men det ligger igjen noen kvadratmeter av den gamle, så den kunne sammenlignes med den nye. Og jeg synes ikke den nye er like fin. Den er mye mattere og gråere og etter min mening passer den langt dårligere til hyllene i bøk i stua og kjøkkeninnredningen i bjørk.

Mannen trekker på skuldrene og mener det ikke spiller så stor rolle, eik er eik liksom. Hah, mannfolk! Er jeg sær som vil kreve å få den blankere, mer gyldne utgaven, lik som den opprinnelige? Vi risikerer kanskje at parkettlegginga blir utsatt til riktig parkett kan tilbys og Madamen er fornøyd. Med utvida åpningstid for baren på kjøkkenbenken som konsekvens.Men jeg kjenner sterkt at jeg kan komme til å irritere meg over den der matte, grå parketten, om det er den som legges...Det er tross alt stue og kjøkken vi snakker om, plasser vi oppholder oss en del.

Er jeg sær og kravstor? Det er dagens spørsmål.

Elisabeth, parkettløs

.