VM og festfarge

Ja, da var vi offisielt i gang. Startskuddet for VM i Oslo har gått. Jeg regner med jeg får med meg noen heseblesende skifantomer via fjernsyn sånn her og der de neste par ukene. Men det jeg skal fryde meg mest over er at fargen oransje blir gjort stas på. Etter at jeg erkjente min kjærlighet til fargen oransje, etter å ha oppdaga snikinnføringa av fargen både innendørs og utendørs, har jeg operert som selvutnevnt oransje-ambassadør.

Hva fargen, i følge noen som er opptatt av sånt, påstår den symboliserer, hva den utsondrer, ånder og føler, nei det gir jeg blaffen i. Jeg synes oransje er fint, det holder. Men altså alt til sitt bruk, jeg har ikke tippa helt over og mener jeg ikke kan tørke meg med noe annet enn oransje håndklær eller drikke av noe annet enn en oransje kopp. Nå kom jeg forresten på en dame jeg besøkte en gang som hadde tippa over sånn med jordbærmotiv, men det er en helt annen historie.




Fnugg og Ull, lånt fra Oslo2011.no


VM-maskotene Fnugg og Ull er det delte meninger om. Jeg synes de er spreke, jeg. Så overhører jeg glatt de som mener verdensmesterskapet ligner på en nederlandsk fest. Ssss, Nederland har da også rødt, hvitt og blått i flagget sitt. Men når de spiller landskamp i fotball eller fester på annen måte, da kommer festfargen fram. Jada, jada, det er en historisk bakgrunn for at de bruker oransje. Det er da vel ingen som sier at ikke oransje kan bli festfargen her i Norge også?

Oransje ser i alle fall ut til å være en festfarge i Oslo framover. Og jeg har superhotte Crocs på føttene mens jeg myser på den ikke fullt så hotte tjukk-tv'n.

God fest! Uansett om du liker oransje eller skifantomer.