Seiersstrikk

Ja, når de klovnebuksebekledde herrene i Vancouver svikter, må man finne andre seire å glede seg over.

Jeg strikket masse tidligere og dette var ekstra moro da Trollet var liten. Men for snart fire år siden fikk jeg en veldig lei senebetennelse i begge håndledd og pinnene måtte hvile. De måtte hvile lenge. Faktisk tok det et par år før jeg kunne driste meg til å strikke noen få minutter om gangen. Det sier seg selv at med et slikt tempo tar det noen år å gjøre ferdig et plagg. Produksjonen har derfor vært minimal.

I vinterferien dristet jeg meg til å sette i gang med en lue mens jeg myste på OL på tv. Det var en herlig følelse å strikke og strikke og se arbeidet vokse mens hendene forble gode og friske!  Det er lenge siden jeg sist strikket en lue på to kvelder.

Så denne lua er ikke store saken, men for meg er det jammen meg en seier!

Beklager dårlig bilde, men lua var på vei ut døra med Trollet under, en utålmodig seksåring som ville base i snøen, ikke stille seg et sted hvor lyset var gunstig for en fotoshoot.

Jeg er dessuten i gang med et nytt strikkeprosjekt for å bruke opp noen av nøstene som har ligget flere år på vent. Og siden jeg har skrevet det er her nå, så har jeg presset på meg til å fullføre. :-)

Jeg driver forresten og redigerer ønskelista mi til høyre her. Bursdagen min nærmer seg, den kommer alltid brått på siden det er så få dager i februar og plutselig er man i mars. Jeg har instruert minstemann hvor man får kjøpt slike Green Gate latte kopper, pekt og forklart om mønster. Håper hun klarer å videreformidle det til sin far når de skal ut på handletur.

/Elisabeth

Husker du Ruffen?

Jeg elsket bøkene om sjøormen Ruffen av Tor Åge Bringsværd da jeg var liten. Nå er de populære igjen og innerst i veien har vi to stykker; Ruffen, sjøormen som ikke kunne svømme og Ruffen på nye eventyr.

Illustrasjonene av Thore Hansen er spesielle, veldig detaljerte og spennende.



Som barn var jeg spesielt fascinert av dette bildet, Ruffens skotske tante Nessie.

Husker jeg syntes det var helt utrolig at hun hadde robåter som øredobber!

Nå sånn ca. 30 år senere betrakter jeg illustrasjonene i disse bøkene som typisk 70-talls, men barn av i dag ser ut til å like det de ser de også. Jeg liker også fortsatt å se på disse bildene, men er usikker på om det er av ren nostalgi eller om jeg i dag betrakter dem med nye øyne. Mine få timer med utviklingspsykologi fra videregående holder ikke som grunnlag for å gi meg svar på det.

Foreldre av i dag kritiseres jo for å være på en nostalgitripp og sperre for ny, spennende barnelitteratur ved å kun eksponere den oppvoksende slekt for bøker fra tida da vi selv var barn. Ok, her er det Lillesøster, Mamma Mø og Pulverheksa, så da må det vel være plass for Ruffen, Barbapappa og Knerten også?

/Elisabeth

Award!

Jeg har vært så heldig å få en award av Lokki med bloggen Lev Livet Lett. Jeg har fått den samme awarden tidligere (trykk HER for første episode), men det er jo sånn at når man får en gave sier man ikke takk, men en sånn en har jeg fra før av og putter stasen i en skuff. Så, tusen takk, Lokki. Jeg tar utfordringen med å fortelle 7 ting om meg selv.

1. Jeg innbiller meg selv at jeg kan spille blokkfløyte
2. Jeg er ikke glad i å få hodet under vann (skylder på at det er så lett å miste kontaktlinsene på den måten)
3. Jeg er avhengig av pledd over meg i sofaen, selv om sommeren
4. Jeg er en kløpper på å pakke kofferter, å utnytte en hver krinkel og krok
5. Jeg har giftet meg til tilgang på hytte ved sjøen og hytte på fjellet
6. Jeg elsker gjærbakst, men er heller dårlig på å bake denslags selv (muligens en fordel)
7. Jeg er allergisk mot nøtter, skalldyr og pollen

Så er det meningen at man skal sende awarden med utfordring videre. Her tar jeg den kjappe løsningen denne gangen og sier at de som sitter på minst 7 spennende fakta om seg selv de gjerne vil fortelle, kan gripe sjansen nå. Det er kanskje litt som å ta imot smaksprøve i butikken når man vet at man ikke kommer til å handle, at man egentlig ikke fortjener det liksom, at man er litt småfrekk. Men her er det altså helt gratis smaksprøve, bare å forsyne seg - med god samvittighet!

/Elisabeth

Det tilspisser seg (mer OL-stoff)

Hvert fjerde år er jeg curlingfan. Husk semi mot Sveits i kveld klokka 23.

/Elisabeth (OL-idiot)

Vinteridyll og OL

Etter en litt klein start på ferien, kom vi oss endelig til fjells.

20 kalde ute og et astmabarn å skylde på har gitt oss noen koselige innedager med sprengfyring i peisen. Mannen klarte å få temperaturen opp i 27 grader så selv madamen kasta pleddet der jeg lå i OL-posisjon i sofaen. 47 graders forskjell mellom ute- og innetemperatur er jo nesten som å komme fra varmere strøk hjem til full snøstorm..

Ja, det har blitt en del OL-titting og som vanlig tenker jeg på mer enn selve den sportslige prestasjonen. Mannen himler med øya og mener jeg har feil fokus, men det er jo så mye man kan henge seg opp i når det gjelder sport. Men, jeg kan være tilbøyelig til å være enig at jeg trenger jo ikke uttale alle tanker høyt:

-Stakkar, at han må kjøre i den stygge dressen!
Aksel Lund Svindal suser inn til gull.

-Hvorfor har de ikke sokker i skøytene, kan det være særlig godt?
10.000 meter skøyter.

-Den bommen, den ser ikke særlig behagelig ut å sitte på i grunnen.
Anders Jacobsen må ut og inn på bommen flere ganger under laghoppinga.


Helt offline på hytta må man underholde seg på annet vis og selv om det var mye OL på kassa, kunne man finne andre ting å ta seg til. Blant annet kunne man prøve (og gi opp) å forstå bruksanvisningen på digitalkameraet. Jeg har i hvertfall skrudd litt rundt på alle knappene og prøvd meg litt fram. Synes jeg var ganske heldig med dette bildet av pippipen utenfor kjøkkenvinduet.

Deilig å være hjemme hos bredbåndet igjen. (Tror du jeg er avhengig, doktor?) Fortsatt godt OL og æsj til alle som fortsatt har vinterferie.

/Elisabeth

PS. Ja, vi har vært på ski også.

Flere gullkorn

Positive tilbakemeldinger på forrige innlegg med gullkorn fra seksåringens forhistorie gjør at jeg slenger inn et til. Koselig å bla i notisboka fra den gangen.Her er flere gullkorn hentet fram fra glemselen. Disse er fra rundt 3,5 års alder.

Mamma: Hva skal vi gjøre på lørdag?

H: Leke og pusse nesa!

Antakelig var vi midt i en forkjølelsesperiode.

-Mamma, skal vi leke skole? Du kan være viskelær!

Ikke greit å holde orden på ord med like lyder, hun mente ikke viskeLÆR, men LÆRer.

I en opphetet situasjon (ja, mora var het i det minste):

Mamma: Hvorfor hører du ikke på meg?

H: Fordi du snakker så høyt!

Der fikk jeg den....i skammekroken og les pedagogikkboka, di.

/Elisabeth

Når familien skal på vinterferie..

Da kan sola skinne fra skyfri himmel og snøen ligge tindrende i landskapet. Humøret inne i bilen kan være på topp og alle synger flerstemt på en vakker vise. Nesten ingen andre har tenkt å dra til fjells akkurat denne dagen og trafikken flyter godt. Turen går som en drøm og vips er man framme til hyttekosen.

Eller

Snøen kan fyke rundt hushjørnene og Mannen fryser på fingra mens han fester skiene på taket. Nok en gang er man forundra over hvor mye man egentlig drasser med seg for noen dager på fjellet og presser og dytter alt på plass i bagasjerommet mens man fryser enda mer. Så humøret er ikke på topp og det diskuteres om man i det hele tatt skal gjennomføre turen siden været blir dårligere og dårligere. Så kommer man ca. tre kilometer hjemmefra og får en svær Dodge skliende inn i bakenden, akkurat i låsen selvfølgelig slik at luka blir vanskelig å lukke og verkstedregninga kan bli ekstra høy.

Så etter å ha kranglet med en medtrafikant som ikke var involvert, men som likevel hadde mye på hjertet, snakket med politiet og vært innom legevakta for en sjekk, er man plutselig tilbake til utgangspunktet - fire timer senere.

Og ingen var enige om at det hadde vært en fin tur.

Så mye man må huske

Det er jammen mye man skal huske i løpet av en dag. Og da tenker jeg ikke på å huske matpakker og ski til skidagen, møter man skal i og bursdager i familien. Nei, jeg tenker på alle koder, brukernavn og passord man trenger en helt vanlig dag.

Jeg går hjemmefra om morgenen og første kode som skal huskes er den til alarmen ved utgangsdøra. 1 Ruter har innført elektronisk månedskort så på bussen er det heldigvis bare å legge kortet sitt på "disken" og vente på pipet som bekrefter at du har betalt for deg.

Ved ankomst jobb skal adgangskortet fram og firesifret kode tastes inn. 2. Først i døra og så i heisen, heldigvis er det den samme koden begge steder..

Inn på kontoret og slår på pc'n. Da er det selvfølgelig et brukernavn og et passord som gir meg innpass på serveren. 3

Etter litt jobbing trenger jeg å sjekke noe i økonomisystemet - nytt passord (brukernavnet er heldigvis det samme som til serveren) 4. Disse passordene krever både bokstaver og tall. Passord og passord1 er vissnok de mest brukte passordene i Norge. Her har jeg laget meg et system, et passordtema faktisk. Man kan f.eks. ha blomsternavn og så en nummerserie, som Tulipan123. Neste gang systemet ber deg skifte passord (hos meg er det annenhver måned), kan man ha Tulipan456. Når man så har vært innom de mest naturlige tallkombinasjoner, fortsetter man med neste blomst; Hortensia123 osv. Smart, ikke sant! Et lite tips, ikke bytt passord timen før du drar på ferie. Sjansen er stor for at du returnerer med tomt hode etter ferien, helt ute av stand til å huske ditt nye passord.

Tilbake til telling av antall passord og koder i hverdagen. Jeg skal lage reiseregning og dette har vi selvfølgelig et eksternt online system for, nytt brukernavn og passord. 5.Brukernavnet er heldigvis e-postadressen min, men hva var passordet igjen....

Neste gjøremål er å bestille en flybillett. Telefon er gammeldags, her skal det logges på og bestilles. Er brukernavnet e-postadressen her også? Og hva er i såfall passordet? 6

Kantinas meny for dagen frister ikke og jeg haster ned til nærmeste kolonial for å kjøpe lunsj. Maten betales med kort og denne pinkoden er såpass mye i bruk så jeg nøler ikke et sekund. 7

Etter lunsj kommer jeg på at jeg må sjekke om skolen til førsteklassingen har lagt ut informasjon om et arrangement. Denne informasjonen finnes på et lukket område og alle elever har fått eget brukernavn og passord. 8

Senere skal jeg klargjøre en artikkel for webben. Dette er nesten den mest akrobatiske øvelsen, for passordet er ikke selvvalgt og gir ingen mening og derfor vanskeligere å huske 9. Det ligner sånn cirka på xp-=uiBub.

Vel hjemme etter et stykke ærlig arbeid (ja, bortsett fra den private oppgaven med skolearrangementet) er det tid for midddag og barne-tv. Heldigvis har vi ingen brukernavn og koder på tv-apparatet, men det er visst mulig det også. Deretter skal det betales regninger i nettbanken. Først må brukernavnet på laptopen huskes 10. Deretter må jeg huske mitt eget personnummer og personlige passord 11. Resten sørger heldigvis passordkalkulatoren for.

Så er det mer surfing og da er det brukernavn eller e-postadresse samt passord for facebook 12, hotmail 13 og blogg 14.

14 brukernavn, koder eller passord må jeg altså huske på en gjennomsnittlig dag. Da har jeg ikke vært inne på egen Finn-konto, Autopass, La Redoute-konto eller H&M, Virre Vapp, epla, Sportsmann eller noen av de andre nettbutikkene. Jeg hadde denne dagen heller ikke bruk for å hente fram bilder fra arkivet på jobben, der er det også eget brukernavn (ikke e-postadresse) og litt mindre skrullete passord. Utfordringen er å huske hvor de ulike brukernavne/passordene hører hjemme. Ikke rart det går litt i surr av og til.

Det var min dag. Seksåringen oppdaterte sin skoledag på følgende måte: -Jeg hadde på meg kjede uten at det falt utenfor dressen og hang seg oppi et tre! Eh, javel..

God helg!

/Elisabeth

Fluffy puddel eller dreads?

Nå føler jeg meg som en husflidkvinne som karder ull. Mangler bare stakken. Spørs om en slik husflidkvinne hadde vært imponert over redskapen min, en knallgul plastkam. Man tager hva man haver.

Ludde 1 og Ludde 2 har hatt fri fra sofaen og våre rumper og hatt et opphold i vaskemaskina. Tok et par dager å tørke før jeg kunne begynne med kardinga, eller rettere sagt utgreing av floker.

Midt i prosessen stoppa jeg opp og tok dette bildet.


En halv nyfrisert puddel klar for utstilling og en halv bohem med dreads. Siden jeg allerede hadde starta puddelprosjektet fortsatte jeg med det. Det tok sin tid og var hardt arbeid. Får se på det som styrketrening, dog litt sentrert og ikke alle muskelgrupper, men pytt.

Nå er Ludde 1 blitt puddel og tvillingbroren venter fortsatt på behandling - med dreads. Tilbake er de begge to under familiens stumper, varmt og godt for oss.

/Elisabeth

Jeg er avstandsforelska

I dag lanseres POMP de LUX i Norge. Dette er nydelige klær til gutter og jenter i størrelsen 72cm til 12 år som er veldig populære i Danmark. Så dust, så deilig, så nydelig som et eventyr - I'M IN LOVE.

Det er litt som NOA NOA eller Chill, men til H&M-priser!

Jeg har sikra meg et home party i begynnelsen av mars og gleder meg skikkelig til å se plaggene "live". Det er jo seksåringen vår som vil være så heldig å svinse rundt med disse spesielle klærne til sommeren. Mor er misunnelig, burde vært noen plagg i voksen størrelse også, sukk.

Jeg har bladd i katalogen og det er sånn: Å, den var fin - å, den blir lilletrollet fin i - å, den må jeg ha.

Bildene jeg har valgt ut bærer preg av at jeg er jentemamma, men det er også gutteklær, altså.

Om du befinner deg i nærheten er du velkommen innerst i veien. Send meg en mail. Om du ønsker å ha et party selv, klikk her for å finne nærmeste konsulent.

/Elisabeth

Alle bilder lånt fra pompdelux.dk

Dette er noe dr....

Ja, det er det. For tredje gang på 14 måneder har jeg urinveisinfeksjon - og det er noe dr...., så sabla vondt.

I noen tusen fots høyde mellom Stockholm og Oslo slo det til. Jeg hadde slumra litt av og da jeg våkna hadde vi begynt innflyvingen og toalettene var uoppnåelige. På dette tidspunktet trodde jeg det bare var veldig full blære og at alt ville bli bra bare jeg kom meg forbi bagasjebåndet og inn på do. Etter over tjue minutter med blærespreng kom jeg meg dit og selvfølgelig var det kø! Vente, vente, endelig ned på setet for å få tømt seg. Auuuuuuu!

Satt noen minutter og lurte på om det finnes noe som heter kvinnelig prostata, at man ikke får ut det man har behov for å få ut siden følelsen av sprengblære fortsatte. Kom fram til at kvinnelig prostata neppe er fysisk mulig. Kunne jeg være en medisinsk sensasjon, en sånn med uavklart kjønn? Hadde mine foreldre fått valget på fødestuen om jeg skulle fostres som jente eller gutt og valgt feil? Denne hypotesen ble hurtig avslått, det er mange ting som tyder på at jeg er jente uten at vi trenger å gå nærmere inn på de fysiske utredningene.

Hjemme ventet Mannen som skulle avgårde på trening. Han hadde alliert seg med sin far som skulle dekke tidsgapet mellom Mannens avgang og min hjemkomst. Det var en frue i smerte som ringte hjem med beskjed om at hjemkomsten ble utsatt på grunn av legevaktbesøk.

Jeg ankom legevakta MED taxfreepose, klirr, klirr og avla nødvendig kroppsvæskeprøve, auuuuu. Heldigvis var det kun to personer foran meg (har sittet der i timesvis tidligere) og på null komma niks hadde jeg fått den nødvendige resepten i hånda.

20 minutter til apoteket på et nærliggende kjøpesenter stengte, jeg kunne rekke det. Jeg sto og vred meg og ba jenta i skranken på legevakta pent om å ringe etter en taxi for meg. Da kom hun på at hun kanskje hadde tabletter av riktig sort liggende der. Det viste seg å stemme og jeg fikk kjøpt dose for samme kveld og neste morgen og kunne utsette apotekbesøket. Supert, tusen takk!

Så etter nok et dobesøk, au igjen, kunne jeg med penicillin allerede i kroppen sette meg inn i en taxi med en sjåfør som heldigvis ikke hadde behov for å skravle, og komme meg hjem. Finnes det forresten noe verre enn taxisjåfører som MÅ prate? Når man f.eks. henter noen utenfor dagkirurgen på et sykehus, eller som i dette tilfellet utenfor legevakta, bør det virkelig stå i håndboka at man skal holde kjeft.

Legen ba meg kjøpe en tønne med appelsinjuice. Jeg er ikke spesielt glad i juice, kunne han ikke anbefalt Pepis Max i stedet? Vel, nå er i alle fall både juice, ny forsyning penicillin, Ibux og tranbærtabletter (2 for 1 på Vitus apotek) i hus og ullbuksa er på under pleddet.

Lurer du på hvorfor dette innlegget illustreres av et glass med bringebærsaft? Vel, jeg tenkte å skåne dere for bilde av urin, det kan liksom bli litt too much. Så da kan vi si at saftglasset illustrerer at det er viktig å drikke mye når man har urinveisinfeksjon så kan dere som har hatt det skjønne sammenhengen og nikke gjenkjennende.




/Elisabeth

Hurra for besteforeldre

Hurra for besteforeldre som stiller opp

Hurra for besteforeldre som ØNSKER å være sammen med barnebarna

Hurra for besteforeldre som KOSER seg sammen med barnebarna

Hurra for besteforeldre som passer syke barn så mor og far kan gå på de viktige jobbene sine

Hurra for besteforeldre som sitter barnevakt når mor og far vil på fest

Hurra for besteforeldre som tar med barnebarn på teater, skitur, skogstur, båttur, hyttetur

Hurra for besteforeldre som har tålmodighet til å lære bort baking, strikking, skismøring og vedhogst

Hurra for besteforeldre som baker pepperkaker og fastelavensboller når mor og far ikke evner

Hurra for besteforeldre som henter på SFO og lager middag til alle



Tusen takk, vi er så takknemmlige. Vi er priviligerte som har tre stykk supre besteforeldre til hjelp.





/Elisabeth

OL-irritasjon

Bare et par dager inn i OL kjenner jeg at jeg er sur og irritert.

Først irriterte jeg meg over den minimale stripa nederst på skjermen som skal vise deltakernavn og tid. Ikke alle har 70" skjerm! Jeg har nypussa kontaktlinser og en "normal" tv-skjerm. Klin umulig å se - grrrr.

Så, når jeg stilte meg opp 1,5 meter fra fjernsynsapparatet (nei, vi har ikke flatskjerm) og faktisk var i stand til å lese informasjonen så oppdaga jeg at den informasjonen er jo mangelfull, ja nær sagt idiotisk. Da ble jeg enda mer irritert, irritert og sur.

Differansetiden mellom f.eks. skigåerne vises ikke, kun totaltid, og det er vanskelig å følge med på hvordan løperen faktisk ligger an. Kjære ansvarlig leverandør; Er det meningen at vi skal slite med hoderegning gjennom et helt skirenn? Det burde følge store doser hodepinetabletter med dette systemet deres.

En liten trøst for en irritert tv-titter er at kommentatorene på nrk også ser ut til å irritere seg over dette. Arrangørene har valgt et spansk firma til å levere tidtakingen under OL og nrk-staben har uttalt "Dette har de ikke greie på". Ja, ja, vi står sammen i frustrasjonen, Herwig Carlsen & co, men det hjelper så lite.

Hvor langt bak førstemann var Emil Hegle Svendsen egentlig på søndagens skiskyttersprint? Nei, det er det ingen som vet.

Kanskje resten av lørdagschipsen kan hjelpe på humøret? Verdt et forsøk.

/Elisabeth

Oppdatring: Nå er det kombinert på skjermen og jammen dukka ikke differansetidene opp! Skulle bare mangle egentlig for det er jo jaktstart. Eller de kaller det kanskje ikke det i kombinert, men du forstår sikkert hva jeg mener. Så dere spanske systemleverandører, host opp diff-tidene i de andre øvelsene så blir jeg enda litt blidere. Takk, takk.

Tusen takk, kjære

Kjære mannen min.

Jeg har vært mye på farten i det siste og det har ikke vært så mye tid til de dype samtalene mellom slagene. Nattestid når hele familien har vært samlet på badet har vi i grunnen fokusert på det syke barnet og oppkastdyna, ikke tid og sted for ordvekslinger utenom det nødvendige.

Men nå ser jeg at også bloggen kan brukes til nyttig kommunikasjon mellom ektefeller. Du responderte bra på dette innlegget. En liten reminder per sms var alt du da trengte for å komme på hvordan du kunne glede din hengivne kone minst en hel helg.

At du sendte mail til dine kollegaer med link til innlegget er jeg litt usikker på hvordan jeg skal tolke. Skulle de hjelpe deg å huske? Ville du henge ut din kone? Eller kanskje du ville skryte av din kones blogg? Ja, det siste var det sikkert.




Jeg vet du ofte mener at du får for mange beskjeder og at du umulig kan huske alle. Da er det fint å se at du i alle fall har prioritert riktig i valget mellom alle de oppgaver din masete konemor pålegger deg. Og jeg lover at bloggen som kommunikasjonskanal ikke vil bli benyttet til dagens handleliste eller påminnelse om å skifte lyspæra i gangen. Der holder jeg meg foreløpig til mer tradisjonelle kanaler som direkte tale og telefon.

Og så overhører jeg din kommentar ved overrekkelsen av den vakre buketten "det ække noe Valentinesgreier, altså. Det driver jeg ikke med. Du får fordi det er morsdag". Å, du min romantiske mann. Hyggelig at du så forskjell på krysantemum og tulipaner denne gangen.

Tusen takk!
Det viktigste er ikke å få en kvast på morsdagen, men å bli satt pris på alle de andre dagene i året også.




Til alle mødre; Gratulerer med dagen!

/Elisabeth

Produkttest

Innerst i veien testes stadig nye produkter som dukker opp i butikken. Det er ikke hvilke som helst nye produkter som velges til slike prosjekter.

Nye potetsorter og varianter av fiskearter får noen andre ta seg av, her testes Maaruds nye Superchips med sourcream & onion. Og ja, vi lar oss lure av "45% mindre fett".

Testresultat: Absolutt godkjent.

God lørdagskveld!

/Elisabeth

Bilde fra maarud.no

Jeg innrømmer min kjærlighet....

....til fargen oransje!

Det har plutselig gått opp for meg at jeg liker fargen oransje. Den dukker liksom opp både her og der...helt ubevisst. At huset er oransje utvendig er ikke selvvalgt og vi var litt uvante med fargen i begynnelsen. Men nå elsker jeg denne fargen (tror den heter Tyri). Den er nydelig mot grønt gress og flott mot krittvit snø. Helt lyse hus er flotte om sommeren, men jeg synes de liksom forsvinner om vinteren.

Å bo i et oransje hus har tydeligvis gjort noe med meg, fargen har trengt gjennom veggene og inn på interiør og tilbehør. Eller kanskje det er oppveksten på 70-tallet som har preget meg?

Da jeg skulle kjøpe meg Crocs til innebruk og farge var i grunnen uvesentlig, hva endte jeg opp meg? Hmm, ta et titt på profilbildet. Og om du titter videre i ønskelista mi, næmmen jammen dukker det ikke opp noe oransje der også!

Hva er mitt favoritt snack?

Dessverre får jeg ikke tak i denne herligheten lenger, har hatt abstinenser siden 22. april 2009.

Og hvordan ser det ut i sofakroken der jeg sitter med laptopen på fanget?

Eh, oransje pledd og oransje puter - Surprise! Kattedyret er ikke oransje da...Her mener kanskje noen at jeg på interiørbloggvis burde dandert pledd og puter litt lekkert og lagt noe pent, men totalt malplassert, som en orkide, på toppen. I stedet bare smøg jeg meg sideveis ut av pleddet uten å vekke det olme beistet.

Disse deilige og myke dobbeltstrikkde vottene, kjøpt i Tallin, har holdt meg varm gjennom vinterens kuldeperioder.

Et utvalg oransje bøker..

Kommer forresten mer om Ruffen i et senere innlegg.

Og hva finner vi om vi drar ut skuffen med servietter?

Til og med oransje mat har jeg!

Ok, trakk det kanskje litt langt der.....

Men jeg topper med denne gla'kjolen kjøpt på epla.no



Oranse = Liv og glede

ORANSJE betyr sansefylt kraft. Det er en energi som skaper livsglede og livskreativitet. Vi kaller de livsglade menneske typene for ORANSJE mennesker. Du vil fort kjenne de igjen på deres kvikke og rastløse væremåte. De tenner fort på ideer, men blir like fort lei dem. De har ofte mer enn en ball i luften og skaper liv og røre i venneflokken. Og fordi det er hva som skjer i øyeblikket som teller og ikke hva som skjer i neste øyeblikk, er de ofte ikke presise eller har planlagt hva de skal gjøre når øyeblikket er over.

Sorry, her er det en mismatch. Jeg skal ikke ha på meg at jeg er rastløs og ute av stand til å planlegge.....men jeg liker visst oransje.

/Elisabeth

Kjære Mann

Kjære Mannen innerst i veien og alle andre menn som vil glede en kone/kjæreste/samboer/hjertevenn osv.

Vi damer er jo kjent for multitasking og effektivitet. Og da snakker vi hakket mer avansert enn å tygge tyggis og ta heis samtidig. Av og til er måne og sol og de greiene der også sabla effektive og multitasker.

På søndag er det ikke bare morsdag, men også Valentine's day og attpåtil Fastelaven!

Rene kinderegget!

Her, kjære menn, kan dere slippe billig unna. Ingen damer forventer to blomsterbuketter på samme dag, det holder med en - en stor en.

Kanskje ikke så vanlig å kjøpe blomster til madamen på Fastelaven, men ikke vær redd for å etablere en ny tradisjon. Innerst i veien er fruen allergisk, så denne kvasten med fjær på kan du droppe, kjære mann. Legg heller litt i størrelsen på den buketten jeg regner med du planlegger.

Og du, det trenger ikke være roser. Jeg er veldig glad i tulipaner. En stor bukett med vakre tulipaner i mange farger - mmmm, superdupert.

En ting til, les gjerne denne blomstertesten hos tv2, der vinneren er Euroflorist. Det finnes faktisk en Euroflorist beliggende mellom kontoret ditt og bussholdeplassen, sånn i nærheten av den platesjappa du ikke har problemer med å finne på denne strekningen hver dag. Dessuten er det enkelt å bestille over nettet også. Legg merke til at bukettene kommer i tre størrelser, jeg ville anbefale EKSTRA, men legger selvfølgelig ingen føringer.


Neimen, da sier vi det da, kjære!?

/Kosejenta di ♥♥♥

Bilde fra Euroflorist, ikke vilkårlig valgt.

Logo

Har du lagt merke til at det er nytt design på Pepsi Max flaskene?

Nei, det hadde jeg fått med meg heller, enda det burde jeg vel sett jeg som er storforbruker? Hvorfor har de det? På tide å fornye seg? Vi måtte sysselsette en gjeng designere? Tipper argumentet er noe sånt som ;Vi ønsker at vår logo skal speile våre forbrukeres verdier og så vil vi selge mer brus.

På tide å pante flaskene i dunken...

Hvorfor har selskaper logoer, hva ønsker vi å oppnå, hva slags logoer blir lagt merke til, hva gjør at du kjenner til og husker en logo og hvilke assosiasjoner gir de deg?

Som markedsfører er jeg opptatt av disse mekanismene, selv om jeg ikke jobber med privatkonsument, altså varer som vi som privatpersoner handler i dagligvaren for eksempel.

Selv jobber jeg i et firma med nydelig rastrering i logoen. Flott det, men har de som utviklet vår logo tenkt at dette ikke alltid er så trykkevennlig når det kommer til andre ting enn papir?

Husker SAS hadde en logo på 90-tallet som også var av dette slaget. Flere blåfarger og gull i logoen betyr unødvendig høye kostander ved trykking av alt som logoen skal trykkes på. Man betaler jo per farge, noe mer enn to farger i logoen synes jeg personlig er unødvendig.

Uttrykket jo enklere, jo bedre kan brukes om så mangt, også logoer.

Hva med logoen til Volvo? Mener å huske at denne var enkel, hvite store bokstaver på blå bunn. Nå er den det samme, men med en ekstra snasen sirkel rundt. Hvorfor det? Det heter visst å følge med i tiden. Det finnes moter og trender innen logodesign også. Lenge skulle skriften være enkel og bombastisk, så skulle alle lage mer sarte, slanke, svevende linjer. Nå omgir vi oss med tusenvis av logoer hver dag, i alle mulige former og farger.

Hva er den mest brukte logofargen? Jeg vet ikke, men jeg tipper blå.

Logoen til Coca Cola blir trukket fram som den mest kjente logoen på verdensbasis.

Husker du Televerkets gamle logo? Det gjør jeg ennå, selv om det er mange, mange år siden de byttet navn til Telenor og fikk ny logo. Hvordan ser Telenors logo ut? Ja, den er i alle fall blå og så er det noen former som er runde og litt vann- eller blomsteraktig, er det ikke? :-) Måtte du titte på Telenors sider?

Statoil fikk mye oppmerksomhet da de lanserte sin nye logo. Er den betegnende for deres virksomhet? Jeg tenker Husflid og Selbuvotter, neppe det Statoil ønsker jeg skal tenke når jeg ser deres logo.

Fortsatt har Statoil logoen i blått og oransje på sine bensinstasjoner. Forvirret? Noen ganger føler jeg at visjonene bak en logo blir for kompliserte. Burde ikke grunntanken være en klar kommunikasjon?

Når du handler oppvaskmiddel, hvilket merke kjøper du? Selv husker jeg ikke hva det heter, men jeg vet hvordan pakningen ser ut. Gjenkennelse! Derfor blir jeg også forvirra når designet endres, da må jeg plutselig huske produktnavnet i hodet. Inni der er det nok av informasjon fra før av, gjør det enkelt for meg, a! Ikke gjør det så slitsomt å være forbruker.

Freia har endret sin logo flere ganger oppigjennom årene og Kraft Foods har blitt ledd litt av som bruker millioner på å endre bare ørlite grann i skrift eller farge. Men har du noen gang tatt feil sjokolade når du skulle ha en gul Freia melkesjokolade? Jeg tror ikke det.

Vi har logoer i Bloglandia også og stort sett sier headeren noe om hva akkurat denne bloggen inneholder. Merkelig med header med papegøyer om hele bloggen handler om rosebed, ikke sant?

Her innerst i veien er det bevisst valgt et bilde av husets inngangsparti. Velkommen på besøk hit innerst i veien, håper du vil føle deg hjemme, skal det fortelle deg. Håper jeg har lykkes i å skape den følelsen for deg.

/Elisabeth

On the road again

Kontorrotta har vært uvanlig mye på tur i det siste. Denne gangen er det per bil nordover på E6.
Det er mye rart å se langs veien bare man har øynene med seg.

Ved Hamar finnes en bensinstasjon og en Rema 1000 rett ved siden av hverandre. Midt i mellom står et skilt; SULTEN? Vi lager pizza mens du handler! Altså man kan gå innom bensinstasjonen og snurre i gang en pizza og så bevege seg videre til Rema'n og handle brød og melk og dopapir og svinge innom bensinstasjonen på vei tilbake og stagge sulten. Det spørs forresten om man får så lyst på pizza for det virket som de brukte luftfrisker med fjøslukt der inne. Ikke utenfor, men kun innendørs...

Forbi Lillehammer står det et annet skilt: Drikkekilde 0,2-0,5 - og under, på det samme skiltet: Ved uhell ring 113. Var ikke det litt merkelig?

Lenger nordover finnes mange koselige hus med doble inngangsdører og krans på døra. Bare så synd at slike hus ligger klint inntil den trafikkerte E6. Utviklingen har gått raskt fra hest og kjerre til tungtransport.

Kanskje de var framsynte de som bosatte seg lang oppi en skråning? Eller så har jeg en teori på at de hadde snust på korken og allerede var ganske skjeve i beina og dermed ikke merket hvor bratt det egentlig var. Før de kom til seg selv hadde de bygget både hus og låve og født noen unger de måtte tjore fast så de ikke ramla utfor og trilla helt ned til bygda.

Jeg er egentlig ikke så glad i lange bilturer, men med de rette brillene på kan det være artig.

/Elisabeth

I et lite hjørne av fjernsynet

Innerst i veien har vært på fjernsynet, på statskanalen i beste sendetid!

Hele kveldens Puls på nrk1 var viet sosiale medier og blogging spesielt. Det var så moro å se verdens morsomste mammablogger Pia og da hun scrollet nedover bloggen sin dukket Innerst i veien opp på bloggrollen i et par sekunder.
Håper ikke Galleberg har megaobservante representanter som la merke til det lånte Bugg-bildet..


Synes forresten du fikk for lite reportasjetid, Pia. Kunne fint ha stjålet litt tid fra andre intervjuobjekter, ja. Men stas var det!

Om du gikk glipp av hele moroa, klikk her. Blir først interessant en sånn seks minutter uti.


/Elisabeth

Å rulle med øynene

Mangler det et komma?
Er det øyet som ruller og da til og med på r-en?

Uansett en spenstig overskrift fra dagbladet.no

Og om du riktig vil du kose deg kan du høre på dette opptaket av Nordstrand skoles musikkorps.

Gullkorn

Dette innlegget burde muligens vært skrevet i rosa tekst og akkompagnert av en svulstig strykekvartett. Det kommer ren og skjær klissete barneskryt. Du er herved advart.


I en kommentar til et tidligere innlegg minnet Anne meg på hvor givende det er å skrive ned gullkorn barn kommer med. Da kom jeg på at jeg faktisk har vært ganske flink til akkurat det oppigjennom.

Disse notatene er alltid like morsomme å lese igjen. Vi tror vi skal huske, men det gjør vi nok ikke. Jeg er veldig glad for at jeg har husket å ihvertfall skrive ned noen av alle de kloke og vittige uttalelsene fra datteren vår, som nå har rukket å bli en stor førsteklassing, fortsatt klok og vittig.

Tenkte jeg fra tid til annen skal presentere noen av gullkornene og episodene her på bloggen. Kanskje vil andre finne dem fornøyelige, jeg kan mimre litt og i alle fall blir kornene forvaltet på en god måte, nå på blogg. Det kommer jo også fortsatt stadig nye gullkorn som bør tas vare på.

Den første historien fra rett før toårsdagen synes jeg er veldig betegnende for hennes personlighet, en liten løsningsorientert luring:

Vesla drakk med kun én hånd på plastkruset og mammaen syntes det så litt for veivete ut og ga beskjed: -To hender!

Hun fulgte ordren og drakk videre med to hender på koppen.

Litt senere sto hun og dunket det samme kruset i bordplaten og mamma var på henne igjen.

-Neeeei.. (strengt blikk). Hvorpå vesla tok to lubne hender rundt kruset, smilte lurt og dunket videre...



/Elisabeth

Bilde lånt fra rice.dk

En nydelig søndag

En nydelig søndag med sol og blå himmel, virkelig skapt for utendørsaktivitet for sporty og sunne familier.

Men innerst i veien er det sykdom som preger dagen. Mor og far var riktignok på fest i går, men det er ikke den slags sykdom. Nei, allerede i går kjente vi begge at vi brygget på en folkesykdom; halsvondt, gruff og febersmerte.



Så her er det plassering under pleddet og MGP i reprise. (Det er forresten noe med han Bjørn Johans beinstilling som er fascinerende. Og Per Sundnes står på en kasse for å rekke opp til intervjuobjektet, ha ha.)

Og utendørsaktivitet for seksåringen er det barnevakten bestemor som har sørget for, tusen takk! Rapporten derfra sier forresten at minstemann også er en smule klein..

Ønsker alle en riktig god søndag.

/Elisabeth

Innlegg nr. 100

Ja, dette er innlegg nr. 100 som er produsert og publisert innerst i veien.

Siden jeg alltid har en håndfull utkast på vent har jeg nå tellet og tellet igjen for å forsikre meg om at dette virkelig er innlegg nr. 100 blank som publiseres.

100 innlegg på 70 dager er et snitt på 1,43.
Det er en ganske solid produksjon, synes jeg. Jeg har ikke falt for fristelsen og blogget bare for å blogge, men skrevet om ting som opptar meg, stort og smått. Litt krig og fred og sånt, liksom. :-)

Føler at jeg har begynt å finne formen og stilen. Jeg er ingen mammablogger, ingen matskribent eller moteblogger og definitivt ingen rendyrka interiørblogger (selv om jeg har anskaffet det obligatoriske sinkuset fra Walther & co.) Nei, jeg er ingen av delene, selv om alle nevnte temaer er dekket.

Jeg er en hverdagsblogger! Du synes kanskje overskriften "Min blogg om min hverdag" er temmelig selvsentrert, men en blogg er jo nettopp det - eller hva? Dette er min blogg og det finnes bare en skribent og en redaktør i en og samme person og stort sett er de enige.

Jeg kan skrive om akkurat hva jeg vil, innenfor sømmelighetens grenser da. Og det kan være noe bare for moro eller det kan være noe litt dypere. Det kommer helt an på dagsformen.

Ingen av mine venner blogger og flere synes nok dette er noe merkelige greier. En kollega uttalte; Er det noen som leser det da? Ja, det er det! Det er så moro med alle kommentarer som legges igjen, det er alltid stas! Så tusen, tusen takk til alle som har lagt igjen spor. Blogging handler jo om kontakt med andre også. Jeg må innrømme at det ikke hadde vært like givende om telleren sto stille og ingen la igjen noen kommentarer i det hele tatt på det jeg skriver. Er du en av de som ikke ennå har skriblet ned noe i kommentarfeltet, jeg utfordrer deg til å gjøre det nå.

Jeg har imidlertid ingen ambisjoner om å få hundretalls følgere og tosifra kommentarer på hvert innlegg. Jeg trives godt med å ha en viss oversikt over de faste leserne og føle at jeg kjenner hver enkelt litt. Når det er sagt, er det jo ekstra sus over positive kommentarer fra helt nye bloggere som finner veien hit helt innerst i veien og kanskje legger seg som følger med en gang.

Og gjennom denne hobbyen har jeg funnet mange supre blogger som dekker de fleste temaer, alt fra morsomt fjas til seriøse betraktninger. For en berikelse!

Jeg har valgt å være temmelig anonym uten identifiserbare bilder av meg selv eller andre familemedlemmer. Jeg håper at du som leser føler at jeg likevel er en smule personlig og byr på meg selv, som det heter.

Og nå skal jeg by på meg selv, hi hi, her er gaven fra meg til deg i anledning innlegg nr. 100, et bilde av meg:




Om du er av den meget observante typen og legger merke til at det mangler en h i Elisabeth, så er forklaringen denne: Dette bildet hang hos min mormor og morfar i Trøndelag. Mamma er en sparsommelig sjel (for latskap var det neppe) og skrev i sine brev på sitt peneste brevpapir til sine foreldre kun E. når hun skrøt av hvor begavet og søt jeg var på den tida. Så mine besteforeldre var ikke helt sikre på korrekt stavemåte på barnebarn nr. 3 og dermed har det i mange år manglet en stakkarslig h innenfor ramma på dette bildet. Etter en ca. 16 år eller deromkring ble det forsøkt rettet opp, men den nye h'en må ha blitt skrevet med en billig kulepenn og falmet etter bare noen få år - tilbake til utgangspunktet, men andre ord.

Takk for at du leser min blogg, du er verdsatt!

/Elisabeth

Utfordring

Jeg er blitt utfordret av Pia. Oppgaven lyder som følger:

1. Åpne SMS-innboksen på mobiltelefonen din

2. Hold inn "bla-knappen" mens du teller til fem.

3. Den første setningen i den meldinga du stoppet på, skriver du inn som svar på det første spørsmålet. Deretter holder du inn knappen på nytt mens du igjen teller til fem. Den første setningen i denne meldinga skriver du inn på spørsmål nummer 2. Og så videre.

4. Send denne utfordringen til fem andre.

Ja, ja, kan noen trivialiteter fra innboksen på mobilen bli til noe artig da?

Sånn ble det:

- Hva sier du til sjefen din når du kommer for seint på jobben

Heisann, framme på hotellet.


-Hva forbinder du med ordet "husarbeid"

I can't wait.


- Hva sier du når du er på et offentlig toalett og du oppdager for seint at det er tomt for dopapir

Takk, det er aldri så galt at det ikke er godt for noe.


- Hva sier du hvis du er vitne til at en gammel dame sklir og brekker lårhalsen

Jag träffar er gärna etter desserten.


- Du tar kjæresten din på fersken med en annen. Hva sier du.

Om du har noe servise i hytta er det fint om du henter det snart.


-Hva er din beste sjekkereplikk

Ok, er det så stor plass?


-Hva svarer du hvis din kjære spør "Vil du gifte deg med meg?"

Lett stress her da geleen ikke har stivnet i natt.


-Hva har du å si til ditt forsvar?

Det ordner seg sjef.



Ja, ikke så halvgæli småmorsomt blei det jo...

Så var det hvem som skal utfordres i neste runde, det er egentlig den største utfordringen.

Dette er de utvalgte:

Lottas himmelrom

yesheimen

Susan's side

Fjas fra sidelinjen

Apehuset

Håper dere tar utfordringen, jenter!

God helg!

/Elisabeth

Bilde lånt fra nrkbeta.no

Helgardert til sommeren

Ja, det kan man vel kalle dette?

Den norske sommeren byr på både det ene og det andre så om man har både raggsokker og flip-floppere er man klar!

Bildet er hentet fra Drops Designs sommerkolleksjon. Der var det mye fint. Jeg strikket mye tidligere, men etter å ha slitt skikkelig med senebetennelse i håndleddene for noen år siden, har pinnene måtte hvile. Jeg kunne derfor har skrevet noe seriøst om Drops' kolleksjon, men i ren selvkontroll må jeg velge å fokusere på det humoristiske.

Raggsokker i flip-flopp faller godt innunder det vi allerede har konstatert er årets mote; sokker i sandalene.

/Elisabeth

Å stikke fram matnesa si

Ja, en litt merkelig tittel synes du? Enig. Det ble bare så uhorvelig langt om jeg hadde skrevet:

Nå har jeg vært litt vågal og stukket fram nesa mi og linket til mitt middagsinnlegg om pølser på seng i forbindelse med Foreldremanualens "Månedens tema".

Men det er akkurat det jeg har gjort, selv om innlegget ikke hadde noen morsomme bilder en gang, men litt halvvittig tekst og kanskje en smule nytte, sånn jeg tolker kommentarene.

Jeg vet ikke hva kriteriene er for å være en mammablogger. Jeg er mamma og jeg blogger og jeg leser Foreldremanualen, det holder vel?

Todelooo, fra et nytt hotellrom.

Togtur

Onsdag skal jeg på togtur og jeg gleder meg! Det er lenge siden sist jeg reiste med toget.

Jeg skal kjøre NSB Komfort og selv om NSB sikkert gjør sitt, skal jeg selv også sørge for at det blir en komfortabel tur. Jeg har et helt nytt, ulest Kamille og boka jeg vant i Solrosas konkurranse. Jeg skal ha med drikke og mat og bare slappe av. Det beste er at togturen er akkurat passe lang til å roe ned, men ikke rekke å begynne å kjede seg.



Det skal bli så deilig å reise uten å måtte pakke alt flytende i en liten plastpose, dra beltet ut av buksa, finne fram pc'en og åpne den, fjerne halsskjedet og ta av sko for å labbe rundt i sokkelessen på skittent flyplassgulv.

Det skal bli så deilig å slippe å stå nederst ved båndet mens alle mine eiendeler ligger hulter til bulter i plastbakker sammen med andres eiendeler i andre plastbakker, bli stadig mer svett mens jeg ser køen hope seg opp bak meg, lukker pc'en og dytter den ned i veska si, samler sammen jakke og pikkpakk og beveger meg som en pingvin noen meter bortenfor for å ta på belte, kjede og sko og til slutt sjekke at jeg har fått med meg alt.

I stedet skal jeg ta min lille Samsonite inneholdene både pc, vannflaske og toalettmappa full av flytende gods og påkledd trippe på toget, finne plassen min og se fram til en behagelig reise hvor jeg til og med kan strekke på beina og spasere litt rundt om jeg vil. Deilig!

Da jeg var liten, en gang på 70-tallet, reiste jeg mye med tog. Mamma og jeg tok hver sommer nattoget fra Oslo til Trondheim og videre derfra for å besøke mormor og morfar.

Nattoget var spennende. Det var tre køyer over hverandre og jeg fikk ligge øverst, høyt, høyt oppe. I taket var det spent fast et nett hvor man kunne legge klærne sine. I hjørnet av kupeen var det en buet bordplate dekket av gråmellert respatex med en bred, grå gummilist rundt. Når man løftet opp denne plata åpenbarte en liten håndvask seg. Husker jeg var veldig fascinert og syntes det var en så smart løsning. Og på veggen hang en vannkaraffel i glass og små søte pappglass med et foldet system som man kunne brette ut og trykke flate når man hadde drukket seg utørst.

Jeg har ikke vært i en sovekupé siden den gang, men regner med at nattogene ser noe annerledes ut i dag.

Nå krysser jeg fingre for at NSB lever opp til mine forventninger og at det er sant at det alltid går et tog.


/Elisabeth


Bilder lånt fra Samsonite.com

Sterke forbrukere og sosiale medier

Bugg relanseres!

Bilde lånt fra Galleberg.no

Etter intensiv mobilisering via Facebook, relanseres nå tyggisen Bugg, nå i tidsriktig sukkerfri utgave.

Sånn foregår det altså i 2010, nettet er en super oppfinnelse for alle forbrukere.

Jeg lurer litt på om alle de 60.000 medlemmene av denne gruppa på Facebook er drevet av smak eller nostalgi....

Selv har jeg savna yoghurt med rom-rosin siden den forsvant en gang på slutten av 80-tallet, men tviler på om jeg hadde klart å samle en hærskare av 60.000 mennesker med samme lengsel.

/Elisabeth

Fullt trøkk på puben

Dette har moret meg i flere dager. Ja, det er en gammel sak, men humor har ikke holdbarhetsstempel.

I følge Hadeland Avis spilte Mr. Hoel for en fullsatt pub på Gran.

Legg spesielt merke til hva som er ukas drink på tavla til høyre.
Sjarmtrollet i midten venter på at denne drinken skal virke....ikke greit å vite hva fruentimmeret til høyre håper på...



Dette bildet og tilhørende historie består av så mange lag og detaljer og man kan le av en og en del eller helheten. Det er fornøyelig å lese hele artikkelen og uttalelsene fra pubeieren. Og avisa har også selv oppdaga det uheldige skiltet på bildet og redigert det bort etter publisering.

Det er ikke pent å le av andre, kanskje du synes litt synd på mr. Hoel som vel kan sies å ha sunket et hakk ned på kjendisstigen når han må spille på pubben? Jeg velger å le av det komiske, inkludert musikanten.


/Elisabeth