Tusen takk, kjære

Kjære mannen min.

Jeg har vært mye på farten i det siste og det har ikke vært så mye tid til de dype samtalene mellom slagene. Nattestid når hele familien har vært samlet på badet har vi i grunnen fokusert på det syke barnet og oppkastdyna, ikke tid og sted for ordvekslinger utenom det nødvendige.

Men nå ser jeg at også bloggen kan brukes til nyttig kommunikasjon mellom ektefeller. Du responderte bra på dette innlegget. En liten reminder per sms var alt du da trengte for å komme på hvordan du kunne glede din hengivne kone minst en hel helg.

At du sendte mail til dine kollegaer med link til innlegget er jeg litt usikker på hvordan jeg skal tolke. Skulle de hjelpe deg å huske? Ville du henge ut din kone? Eller kanskje du ville skryte av din kones blogg? Ja, det siste var det sikkert.




Jeg vet du ofte mener at du får for mange beskjeder og at du umulig kan huske alle. Da er det fint å se at du i alle fall har prioritert riktig i valget mellom alle de oppgaver din masete konemor pålegger deg. Og jeg lover at bloggen som kommunikasjonskanal ikke vil bli benyttet til dagens handleliste eller påminnelse om å skifte lyspæra i gangen. Der holder jeg meg foreløpig til mer tradisjonelle kanaler som direkte tale og telefon.

Og så overhører jeg din kommentar ved overrekkelsen av den vakre buketten "det ække noe Valentinesgreier, altså. Det driver jeg ikke med. Du får fordi det er morsdag". Å, du min romantiske mann. Hyggelig at du så forskjell på krysantemum og tulipaner denne gangen.

Tusen takk!
Det viktigste er ikke å få en kvast på morsdagen, men å bli satt pris på alle de andre dagene i året også.




Til alle mødre; Gratulerer med dagen!

/Elisabeth