Seiersstrikk

Ja, når de klovnebuksebekledde herrene i Vancouver svikter, må man finne andre seire å glede seg over.

Jeg strikket masse tidligere og dette var ekstra moro da Trollet var liten. Men for snart fire år siden fikk jeg en veldig lei senebetennelse i begge håndledd og pinnene måtte hvile. De måtte hvile lenge. Faktisk tok det et par år før jeg kunne driste meg til å strikke noen få minutter om gangen. Det sier seg selv at med et slikt tempo tar det noen år å gjøre ferdig et plagg. Produksjonen har derfor vært minimal.

I vinterferien dristet jeg meg til å sette i gang med en lue mens jeg myste på OL på tv. Det var en herlig følelse å strikke og strikke og se arbeidet vokse mens hendene forble gode og friske!  Det er lenge siden jeg sist strikket en lue på to kvelder.

Så denne lua er ikke store saken, men for meg er det jammen meg en seier!

Beklager dårlig bilde, men lua var på vei ut døra med Trollet under, en utålmodig seksåring som ville base i snøen, ikke stille seg et sted hvor lyset var gunstig for en fotoshoot.

Jeg er dessuten i gang med et nytt strikkeprosjekt for å bruke opp noen av nøstene som har ligget flere år på vent. Og siden jeg har skrevet det er her nå, så har jeg presset på meg til å fullføre. :-)

Jeg driver forresten og redigerer ønskelista mi til høyre her. Bursdagen min nærmer seg, den kommer alltid brått på siden det er så få dager i februar og plutselig er man i mars. Jeg har instruert minstemann hvor man får kjøpt slike Green Gate latte kopper, pekt og forklart om mønster. Håper hun klarer å videreformidle det til sin far når de skal ut på handletur.

/Elisabeth