Dette er noe dr....

Ja, det er det. For tredje gang på 14 måneder har jeg urinveisinfeksjon - og det er noe dr...., så sabla vondt.

I noen tusen fots høyde mellom Stockholm og Oslo slo det til. Jeg hadde slumra litt av og da jeg våkna hadde vi begynt innflyvingen og toalettene var uoppnåelige. På dette tidspunktet trodde jeg det bare var veldig full blære og at alt ville bli bra bare jeg kom meg forbi bagasjebåndet og inn på do. Etter over tjue minutter med blærespreng kom jeg meg dit og selvfølgelig var det kø! Vente, vente, endelig ned på setet for å få tømt seg. Auuuuuuu!

Satt noen minutter og lurte på om det finnes noe som heter kvinnelig prostata, at man ikke får ut det man har behov for å få ut siden følelsen av sprengblære fortsatte. Kom fram til at kvinnelig prostata neppe er fysisk mulig. Kunne jeg være en medisinsk sensasjon, en sånn med uavklart kjønn? Hadde mine foreldre fått valget på fødestuen om jeg skulle fostres som jente eller gutt og valgt feil? Denne hypotesen ble hurtig avslått, det er mange ting som tyder på at jeg er jente uten at vi trenger å gå nærmere inn på de fysiske utredningene.

Hjemme ventet Mannen som skulle avgårde på trening. Han hadde alliert seg med sin far som skulle dekke tidsgapet mellom Mannens avgang og min hjemkomst. Det var en frue i smerte som ringte hjem med beskjed om at hjemkomsten ble utsatt på grunn av legevaktbesøk.

Jeg ankom legevakta MED taxfreepose, klirr, klirr og avla nødvendig kroppsvæskeprøve, auuuuu. Heldigvis var det kun to personer foran meg (har sittet der i timesvis tidligere) og på null komma niks hadde jeg fått den nødvendige resepten i hånda.

20 minutter til apoteket på et nærliggende kjøpesenter stengte, jeg kunne rekke det. Jeg sto og vred meg og ba jenta i skranken på legevakta pent om å ringe etter en taxi for meg. Da kom hun på at hun kanskje hadde tabletter av riktig sort liggende der. Det viste seg å stemme og jeg fikk kjøpt dose for samme kveld og neste morgen og kunne utsette apotekbesøket. Supert, tusen takk!

Så etter nok et dobesøk, au igjen, kunne jeg med penicillin allerede i kroppen sette meg inn i en taxi med en sjåfør som heldigvis ikke hadde behov for å skravle, og komme meg hjem. Finnes det forresten noe verre enn taxisjåfører som MÅ prate? Når man f.eks. henter noen utenfor dagkirurgen på et sykehus, eller som i dette tilfellet utenfor legevakta, bør det virkelig stå i håndboka at man skal holde kjeft.

Legen ba meg kjøpe en tønne med appelsinjuice. Jeg er ikke spesielt glad i juice, kunne han ikke anbefalt Pepis Max i stedet? Vel, nå er i alle fall både juice, ny forsyning penicillin, Ibux og tranbærtabletter (2 for 1 på Vitus apotek) i hus og ullbuksa er på under pleddet.

Lurer du på hvorfor dette innlegget illustreres av et glass med bringebærsaft? Vel, jeg tenkte å skåne dere for bilde av urin, det kan liksom bli litt too much. Så da kan vi si at saftglasset illustrerer at det er viktig å drikke mye når man har urinveisinfeksjon så kan dere som har hatt det skjønne sammenhengen og nikke gjenkjennende.




/Elisabeth