Gullkorn igjen

Da synes jeg det er på tide med et klissete mimreinnlegg igjen og jeg har derfor funnet fram noen nedskrevne uttalelser fra seksåringen

Disse er fra 2,5-3 års alderen.

Hun suger på totten og mammaen spør: Hva smaker det av tommelen din?
Svaret kom raskt og konsis: Ost og skinke!

Vi hadde kanskje vært litt ofte på McDonalds i det siste, favoritten var ikke burger, men toast med nettopp ost og skinke.

Mamma prøver jo å lære poden å være høflig.

Mamma: Vil du ha eple?

H: Ja.
Mamma: Ja......
H: Ja, vi elsker?!

Dette var rett etter 17. mai som dere sikkert forstår. Siden har vi lykkes litt bedre med implementringen av ordet "takk".

Mamma: Hva tror du pappa ønsker seg til bursdagen sin?

H: Barnebarn!?

Jeg koser meg med denne notatboka og er så glad for at jeg har skrevet ned noen av gullkornene underveis.

Tidligere gullkorn finner du HER og DER.

Elisabeth

PS. Trollet vil helst holde blyanten som på bildet, i et grepa tak. Jeg prøver å lære bort riktig blyantgrep, men lykkes ikke. Hvor viktig er det med grepet? Her håper jeg noen lærere kan spre sin visdom og erfaring på feltet. ☺

MGP-kavalkade Synkron kyssing

Vi fortsetter oppladningen til finalen i MGP i mai her innerst i veien.

I dag tar vi en titt på denne godbiten. Ja, sangen er søt nok, men det er koreografien som er storarta!

Brotherhood of Man "Save your kisses for me" var Storbritannias bidrag i 1976.



Se så kjek ungdom! Jeg er så imponert over at de er nærmest like høye alle sammen. Hadde alle damer på den tida så lange bein, eller er det bare de kjekke buksedressene som gjør det? Buksedress er jo moderne igjen - jeg iler til klesbutikken. Og så samstemte, da! I tillegg til sangkarrieren gjorde de det stort som synkronsvømmere......nei det var ikke sant, men de kunne sikkert gjort det bra der også.

Forrige innlegg i min MGP-oppladninger finner du HER.

Elisabeth

Husmorpoeng og varme ører

Jeg har begynt å telle husmorpoeng i høyremargen her. Dette er poeng jeg gir meg selv når jeg synes jeg fortjener det, hi hi.

Jeg kunne valgt å gi foreldrepoeng ved innsats for berikelse av vår datters tilværelse og oppgaver med ren pedagogisk begrunnelse. Men dette kan bli helt gæærnt. Kanskje vill hun komme til sin gamle mor og far om en tjue års tid og gråtende fortelle at hun har oppsøkt psykolog for å bearbeide traumatiske barndomsopplevelser. At hennes kyniske foreldre utnyttet hennes unge arbeidskraft til å både dekke på og ta av middagsbordet, smøre matpakke og tørke støv. At dette hadde hindret henne i å få være barn....Og så avsløres det at hennes mor attpåtil har tildelt seg selv poeng for innsatsen den gangen for tjue år sida...Nei og nei.

Nei, mindre risiko ved å gi seg selv husmorpoeng for spesielt huslige sysler som brødbakst og fullførte håndarbeidsprosjekter. Det er mer konkret og håndfast, ingen skumle ettervirkninger.

Jeg har strikket litt igjen. Denne var rask og morsom å strikke - sånt liker jeg! Supert hårbånd/ørevarmer for oss jenter med langt hår.

Inspirasjonen fant jeg hos Olavas Verden. Jeg finner alltid mye fint hos henne, nesten så det er farlig å titte innom. Mønsteret heter Calorimetry og jeg googlet meg fram til det.

Som vanlig måtte jeg justere mønsteret etter garnlageret så min er litt tykkere enn originalen. Kunne vært i en sprekere farge, men når intensjonen er å krympe garnlageret, kjøper man ikke nytt garn. Dessuten fikk jeg ånden over meg på et tidspunkt hvor butikkene er steng, det er også typisk.

Det kjekke er at denne er nærmest "one size fits all". Når man snur i mønsteret dannes det naturlig små hull. Disse brukes til å kneppe igjen i nakken og man kan regulere hvilket knappehull man bruker etter hodestørrelsen. Så lørdag hadde mor varme ører på skogstur, søndag hadde datter varme ører på sykkeltur. Og sistnevnte synes selvfølgelig det er stas å få låne noe som er mamma sitt..

Jeg gir meg selv et par husmorpoeng for denne, nei la oss si tre. Pluss et par poeng for vindusvasken i går.

Elisabeth

Kvinner på huk

Et sikkert vårtegn er kvinner sittende på huk. Ikke Huk, badestranda, men den fysiske øvelsen å sitte på huk.
I dag gikk jeg meg en rask tur og spotta noe hvitt mellom trærne. Det var ikke plast og annet søppel, men nydelige hvitveis.

Jeg ville selvfølgelig ha med meg en liten bukett, så jeg satte meg ned på huk og plukket. Litt etterpå observerte jeg en annen dame, også hun sittende på huk. Heldigvis var hun ute i samme ærend, ingen bukse på knærne der heller. Så satt vi der på huk og plukket og vekslet noen ord om hvitveisen....

Tenk om det hadde kommet flere til? En hærskare av kvinner på huk i skauen, et morsomt bilde i hodet. For jeg er sikker på at om jeg hadde sittet lenge nok, hadde det kommet flere hvitveiselskere og inntatt samme stilling.

Jeg observerte en annen kvinne på huk også, et annet sted. Hun holdt på med noe i et blomsterbed. I ført høye støvletter, trange jeans og stringtruse....Henne hadde det vært morsomt å hatt med i hukhærskaren i hvitveisskauen.

Fortsatt god søndag!

Elisabeth

MGP-kavalkade

Jeg lader opp til den internasjonale finalen i Eurovision Song Contest i Norges hovedstad. Oppigjennom åra har vi blitt servert morsomme, plagsomme, nydelige og uforståelige bidrag fra ymse europeere.

Framover vil jeg med ujevne mellomrom servere noen av mine favoritter.

Første mann ut er Finn Kalvik som i 1981 deltok med "Aldri i Livet". Man kan si mye om herr Kalvik, men nydelige, sarte melodier og tekster, det har han greie på.




Stakkars Finn fikk 0 poeng fra resten av Europa og endte selvfølgelig sist. Var det den lyseblå genseren, kjedelig melodi eller et komplett uforståelig språk fra ytterste nord? Jeg synes dette var svært ufortjent.

Aldri i Livet er en vakker melodi med nydelig kjærlighetstekst - synes jeg.

Daggryet nynner en myk sorgløs sang
Som da jeg så deg for første gang
I dine tidløse øyne finns svar
Som ingen andre jeg kjenner har
Hver gang jeg drar herfra
Tenker du på meg da
Hver gang jeg drar herfra
Glem ikke løftet jeg ga
Aldri i livet har jeg
Tenkt på å reise ifra deg
Aldri i livet min venn
Før jeg slår følge med vinden
 
Du har gitt livet en ny harmoni

Tiden i en ensomhet er forbi
Jeg har vært blindet men nå kan jeg se
Elskling fordi du har lært meg det
Hver gang jeg drar herfra
Tenker du på meg da
Hver gang jeg drar herfra
Glem ikke løftet jeg ga
Aldri i livet har jeg
Tenkt på å reise ifra deg
Aldri i livet min venn
Før jeg slår følge med vinden

Har du noen Grand Prix favoritter?

Elisabeth

En dyrisk trekning

Da var det endelig trekning i mitt aller første blogglotteri. Kubingo som trekningsmetode, ble skrinlagt. Heller ikke varianten kattekubingo lot seg gjennomføre. Men en dyrisk trekning ble det.

Her er Tiger, Panda, Sau, Hund&Hund, Leoparden Roco, Delfin og Krokodillen samlet for å foreta trekningen.

Vinneren av hovedpremien, boka "Ho peika på Ceylon og viste ein pupp" + skjerf ble  Barbro!

Barbro hadde lyst på kluten, men den som skal gi min beskjedne lilla klut et hjem er Nina!

Gratulerer!

Husk å sende meg mail med adressen deres (se høyre kolonne).

Tusen, tusen takk til alle som deltok og alle hyggelige, storslagne kommentarer.

☺Elisabeth

PS. Løgnen som ikke var en løgn i forrige innlegg, var som mange gjettet nr. 6. Jeg er opptatt av match mellom undertøy og resten av antrekket. Dette er en av mine små særheter.....

Sju løgner og utfordring til deg

For en liten stund sida fikk jeg en utmerkelse fra Pia. Denne pokalen gis bort mot at man serverer sju intime betroelser. Ok, ikke fullt så gæli, sju sannheter om seg selv.

Siden jeg har kokt sammen sju mer eller mindre interessante sannheter både her og der og jammen med der også, velger jeg Pias løsning med sju heftige løgner.

1) Jeg lager de vakreste nupereller. Denne kunsten lærte jeg av min oldemor og det er så flott å dekorere alle mine florlette initialbroderte lommetørklær med.

2) Jeg kan stoppe snorking med et hemmelig magisk ord som har gått i arv i generasjoner på morssiden.

3) Jeg kan snakke åtte språk, hvorav fire flytende.

4) Jeg benytter enhver anledning til å bake en lekker bløtkake med marsipanlokk pyntet med lysegule marsipanroser. En gang glemte jeg å lage de grønne bladene rundt rosene - det var SÅ pinlig.

5) Jeg samler på Barbie-dukker og har nå 253 stykker, alle ikledd brudekjole. Damene mine er ustilt i et monter langs hele den ene stueveggen.

6) Jeg mener undertøyet må passe resten av antrekket. Jeg klarer for eksempel ikke å ha rosa truse om jeg har rød genser.

7) Jeg elsker å pusle i hagen og min stolthet er bedet med majestetiske silkepeoner


Så det store spørsmålet: En av disse løgnene er ikke en løgn i det hele tatt, men faktisk sann. Vil du gjette på hvilken?

Så er det eeegentlig meningen å gi pokalen videre, men nå føler jeg i grunnen at den kan strande her hos meg. Kanskje får den plass i monteret mellom Barbie-dukkene.


Ha en deilig fredagsaften - tudeluuu

Elisabeth

Hvordan trekke et blogglotteri

Det nærmer seg tid for trekning i mitt første blogglotteri. Om du ikke har slengt deg med ennå, kan det gjøres her.

Jeg funderer nå på hvordan jeg skal foreta selve trekningen. Random.org er alt for kjedelig og raskt unnagjort. Min første idé var sånn kubingo. Altså, man ruter opp et jorde og hver rute representerer ett lodd. Deretter slipper man løs en ku og venter på at dyret skal slippe en ruke. Den som "eier" ruta hvor ruka faller, den har vunnet. Her tenkte jeg å bruke vår terrasse og naboens katt siden den gjennom hele vinteren har vist stor begeistring for å gjøre fra seg på dette området. Ideen ble forkasta siden jeg er både utålmodig og lat og er møkk lei (he he) av å skuffe opp katteekskrementer.

Egentlig har jeg lyst på en sånn bingorulle, aner ikke hva det heter, men en sånn en du har kuler i og når du sveiver kjekt og rytmisk på en sveiv, detter det kuler ut. Det morsomste med dette er kanskje å lese opp kulene, eller loddene da, sånn "Olga toogsøtti, sju - to" og den stemninga får jeg vanskelig formidla gjennom bloggen, føler jeg.

Kan hende det ender med å trekke lapper ut av en hatt.........eller en Green Gate kopp.

Nå er også ekstrapremien som trekkes blant de som har smisket best gitt en grundig redegjørelse for hva de liker med bloggen min.

Her er kluten:

Uspennende bilde av strikket klut

Hmm, kanskje ikke så stor og imponerende. Fysiske mål er 27x27 cm og om jeg forteller at denne saken er strikket med glede og iver over mange kvelder fordi jeg kun kan strikke noen få pinner om gangen for å holde senebetennelsen på avstand, da stiger kanskje, men kun kanskje, verdien på kluten et bittelite hakk. Fargen er fin i det minste.

Jeg gleder meg til trekningen!

Elisabeth

Fra roteloftet hentet jeg fram....

..denne lille hylla. Etter en grundig vask og beslutning om at det ikke trengte mer maling, kom den opp på seksåringens rom.

Jenterom anno 2010

Hennes første kommentar var; -Må jeg ha DET i hylla? -Neida, det var bare noen fine ting som jeg syntes passet.

Så rydda vesenet bort alt unntatt de to små steinene.....

Ser ut som hylla henger skjevt. Den gjør ikke det. Jeg har brukt vater. Jeg tør ikke ta noe på øyemål. Av en eller annen grunn klarer jeg ikke å måle sånt riktig...så vi har noen hull i bildeveggene her, ja. Kan det skyldes skjeve hornhinner? Jeg er utrolig dårlig på å skyte på blink også, ser jo ikke det samme om jeg lukker det ene eller det andre øyet. Blinken er vel et sted midt i mellom. Jeg treffer den i alle fall ikke.

Men, jeg har lært. Så vater er tingen. Utrolig mye man forresten må rote fram bare for å henge opp en liten hylle, gitt. Og deretter rydde tilbake. Ikke rart vi ikke går på de store prosjektene her i huset. Jeg var storfornøyd med hylleprosjektet, jeg. Kort tidslinje mellom tanke, handling og ferdigstillelse - sånt liker jeg.

Utstyr for hylleprosjekt

Hylla har forresten en historie. Den bodde hjemme hos min venninne og kom til oss etter et garasjesalg til inntekt for Redd Barna som vi arrangerte da vi var rundt 10. Vi snakker tidlig åttitall her. Da var den rød, men fikk hvitmaling av min mor. Da jeg flytta hjemmefra  ble den med på lasset og prydet kjøkkenveggen i min første leilighet, som du kan lese om HER.

Kjøkken anno 1993

Elisabeth

Godt renseanlegg?

Jeg må ofte på do. Ja, sånn er det. Jeg flyr ofte en gang i timen, særlig om jeg er flink og drikker mye av dette vannet som skal være så sunt.

Jeg observerer jo at andre rundt møtebordet ikke har det samme pressende behovet som meg i hver pause. Jeg kan fly tre ganger før andre merker det samme behovet...

Kjære doktor, bør jeg være bekymret?

Normal urinproduksjon er ca. 1 ml urin per kilo kroppsvekt per time. Det vil si at en person på 70 kg vil ha en produksjon på i underkant av 1,7 liter per døgn. Og det er bare for å være i balanse. Om du f.eks. drikker mye kaffe, som er veldig vanndrivende, må man altså pøse på med vann for å opprettholde væskebalansen. Og om du trener hard bør man koble hageslanga direkte på truten for å være sikker.

Fra kapittel 12 i "Grunnleggende sykepleie" finner jeg kontrollspørsmål, blant annet:
Hva er det viktig å legge merke til ved observasjon av urin?
Fasitsvar: Mengde, lukt og utseende

Det er mengden først og fremst som opptar meg. Det finnes visst en form for innretning, en kopp, man kan plassere ned i doskåla for å måle sin produksjon over 48 timer. Tror jeg dropper glatt det prosjektet, men jeg lurer jo litt på dette her og har flere teorier (men først må jeg bare ta en tissepause)  :

1. Liten blærekapasitet - Teori forkastet da den ihvertfall rommer store mengder generelt
2. Kraftige magemusker som presser på blæra - Teori forkastet etter et par test-situps
3. Godt renseanlegg - Ja, her finner jeg ingen motargumenter, går for den!

Jeg har altså et svært velutviklet renseanlegg som jobber effektivt med å rense kroppen for avfall. Betyr det at jeg har unormalt mye slagg og avfallstoffer i kroppen? Og jeg som spiser havregryn og grønnsaker og alskens sunne saker i tillegg til kaker, vin og snacks (Det kalles et balansert kosthold). Nei, det betyr vel bare at jeg er så forbaska effektiv, ikke sant! Ikke sant?

Elisabeth

Fotformsko

På 70 og 80-tallet husker jeg min gråhårete mormor hadde fotformsko. Sånne herlige brune saker med bred, rund tupp og grove sømmer. Alle som var opptatt av velvære for føttene og en behagelig gange, hadde slike fotformsko.

Må si utviklingen har gått sin gang. Nå er dette Eccos fotformsko.

Tror du dagens ungdom ser på meg som jeg så på voksne med de brune fotformskoa på 70-tallet? Jeg liker å tro at jeg er mer hip, at Ecco har blitt mer hip. Ja, det er min mening. Sånn må det være.

Jeg er jo fan av sko som både er kule og gode å gå i. Disse er veldig gode å gå i, synes de er ganske kule også, jeg.

God gange!

Elisabeth  

Melding fra Island