Øyet som ser og kroppen som hopper

Tirsdag morgen hastet jeg avgårde med Trollet på slep, litt som Jason og mammaen hans i de koselige bøkene fra barndommen. Jason hang alltid vannrett ut fra moras kropp.

Jeg var lettere stressa etter å ha kasta bort 20 minutter på en trøblete linse, au au. Jeg var nok også like rød i kinnene som mammaen til Jason. Trollet sprang ved siden av meg og forsøkte å holde følge.

Vel ankommet på jobb ble jeg møtt av følgende e-post fra en venninne:

Tirsdag morgen, klokken er ca. 07.45 blir følgende observert av en syklist på veg til jobb;

En mamma på ca 39 år og en datter på 6 ½, på veg til jobb og skole, den ene gående med målbevisste ”nå må jeg rekke å levere på skolen – rekke bussen – nå møtet på jobben steg” og den andre med lett hoppende gange ved siden av som jeg tolket som ”jeg gleder meg til litt lek og treffe venner før skoledagen er i gang”.

Når slutter vi egentlig å hoppe-gå på veg til våre mål?????

En morsom observasjon på veg til jobben, jeg syklet og turte ikke begynne å hoppe selv…men jeg kjente at jeg ble glad bare av tanken på å skulle hoppe litt mer i hverdagen!

Ha en fin dag, klem M.

Jeg synes min kjære venninne har vært veldig snill i sin tolkning, men hun stiller et godt spørsmål. Når hoppet du av glede sist? Jeg kan i hvertfall ikke huske at jeg har hoppet av glede på vei til jobb....

Ønsker alle en hoppende fin dag!

Elisabeth ☺

Bilde lånt fra en japansk side hvor jeg ikke forsto teksten og således ikke vet om jeg ikke kunne rappe låne et bide...

Markedstrening

Om kort tid drar beboerne innerst i veien til Italia på ferie. Da har Madamen klare planer om å oppsøke ulike markeder. Jeg trives godt med å rusle rundt blant glade mennesker og snurrige saker til salgs.

Men de resterende 2/3 av familien er ikke like entusiastiske. Derfor la Madamen en slagplan sist søndag for at disse mindre begeistrede menneskene kunne få litt markedstrening.

Først var det søndagsmarkedet på Blå. Mannen var tålmodig og Trollet lot seg engasjere av noen morsomme smykker samt gratis potetgull og god stol hos en fotoutstilling.

Mellomstopp på Olaf Ryes plass hvor vi spiste god og dyr is blant de lettkledde solhungrige.

Så til den store prøven; Markedet i Birkelunden. En oase! Madamen blir i veldig godt humør når hun kan gjøre gode kupp og det var mulig her. Eller hva sier du til ubrukte barnebøker og lydbøker til kun kroner 10,- eller 20,-? Selv om Trollet har vokst fra Barbapapa, finnes det nok noen andre barn som kan bli glade for et par bøker. Eller så beholdes de i ren nostalgi. Jeg var veldig fascinert av Barbapapa da jeg var liten og husker fortsatt med stor sorg den dagen min opplåsbare, oransje Barbabok ble perforert og mista piffen..

For noen år siden gikk dvd-er med disse snodige omformbare vesnene på høygir innerst i veien. Åpningsmelodien er en smule merkelig og gikk oss på nervene etterhvert, men pytt pytt. Jeg kan ikke finne denne nye, norske introen på YouTube, kun den jeg selv husker fra 70-tallet, men tro meg, den er mildt sagt irriterende der den veksler mellom lyse og dype toner i et uforståelig mønster.

På slike markeder kan man finne de artigste ting. Hva sier du til en ubrukt bikini fra 50-tallet? Veldig kjekk om man har en frittvoksende husmordott man ikke gidder å vokse...Jeg fascineres av at klær kan ligge i en pappeske på et lager i 50 år for så å dukke opp på et marked i Oslo. Storveis!

Jeg kunne tusla rundt her og kost meg i sola i timesvis. Men grunnet en delvis feilparkert bil samt to utålmodige sjeler, ble det et forholdvis raskt besøk. Madamen gir ikke strykkarakter i markedstreninga for de to, men det trengs mer øvelse..

Elisabeth ☺

Situasjonsrapport

Innenfor salg og annen kundekontakt er det viktig med oppfølging slik at alle føler at de er blitt hørt, har fått ønsket informasjon, får anledning til å komme med spørsmål osv.

Mulig det er sånn i bloggverdenen også. Kanskje noen bare venter i spenning på å høre om den halvbeisa trappa har fått mer beis eller om løvetanna er nedkjempa innerst i veien. Jeg vet ikke, men her følger ihvertfall en situasjonrapport, en oppfølging av tidligere omtalte saker.

Men først: Tusen, tusen takk for alle kommentarer til innlegget om murerbedet mitt. Jeg har lest alle flere ganger og virkelig sugd til meg alle lovord og komplimenter. ☺☺☺

Men, altså situasjonsrapporten:

Den halvbeisa trappa ble helbeisa en kveld. Og så kom regnet.

Roteloftet er fortsatt rotete.

Løvetann blomstrer i plena, men jeg tror mitt giftangrep har hatt en viss innvirkning for det er ikke snakk om like store mengder som tidligere år. Eller så er det innbildning og ønsketenkning. Mys på bildet av murerbedet, smått med gult i bakgrunnen.

Sølja som forsvant på 17. mai har ikke mirakuløst dukket opp. Bestemor har allerede notert det som et bursdagsønske til sjuårsdagen i oktober.

Jeg har ikke tulleringt noe mer og Pia har tilgitt meg. Jeg føler jeg har vært nok ondskapsfull for en stund...men det var artig....

Doplakaten på jobben er en stor suksess. Første A3 ark er utskrevet og jeg hengt opp et nytt ark. + lagt inn en grønn penn for variasjonens del.

Kappahl-kjolen med den elendige glidelåsen har vært på rehab hos Hospital Moder, som med nydelige håndsydde sting på avlevert sort glidelås har sørget for at kjolen nå kan tas i bruk igjen.

Ang. opfølging, det minner meg på en historie om en kar jeg jobba sammen med for mange år sida. Dette var en enkel sjel og etter hvert ble det tydelig at han trengte helt klare arbeidsinstrukser. Han skulle selge industribatterier, denne enkle karen, og hadde fått beskjed fra sjefen om å følge opp kundene. Derfor ringte han en og snakka om løst og fast, været og sånt. Etter en stund ble kunden litt utålmodig og spurte om han ringte for noe spesielt. -Ja, jeg følger opp, var svaret. Ja, sånn kan det også gjøres.

Nå må jeg visst ut og lete etter snegler, siden de fleste er enige om at det virkelig er den morderiske arten som har funnet veien innerst i veien. Jeg håpet det var en uskyldig skogssnegle. Det er ikke godt å si om den var av de bruneste svarte eller de svarteste brune, skjønner....Den på bildet i forrige innlegg ble klippet i to. Æsj, utrolig klissete inni og saksa måtte skikkelig skrubbes. Grøss. Tipper jeg går for Trines forslag om å putte i pose og knyte igjen.....skal se det kommer en oppfølgingsrapport på den saken også en dag.

Elisabeth

En morder?

Er dette en mordersnegle?
Den beryktede, fryktede Iberiasneglen?

Uææææææ, jeg vil ikke ha sånt i vår hage. Jeg har hørt skrekkhistorier om folk som vasser i mordersnegler og plukker de ekle, slimete krekene med pølseklype hver bidige kveld. Som et kveldsrituale på linje med tannpussen.

Men hva var det man skulle gjøre? Drukne i vann...eller var det øl? Helle salt på? Eller klippe i to?

Jeg ble i alle fall en morder i nattens mulm og mørke, men jeg er fortsatt usikker på om det var i selvforsvar....

Egentlig håper jeg at jeg har drept en uskyldig...

Elisabeth

Prosjekt nytt bed

Antallet innlegg med etikett "hage" er overraskende mange. Jeg har ikke spesielt grønne fingre og er ikke av den sorten som liker å bruke all fritid med rumpa i været blant busker, stauder, klatreplanter etc.

Men nå kan jeg stolt proklamere at "prosjekt nytt bed" er fullført. Faste lesere husker kanskje bildet med haugen med jord, i litt overkant mye...

I dag var dagen da det skulle komme planter i bedet.

Jeg har brukt mye tid på å finne ut hva jeg skal ha her. Det er mye som må vurderes; lettstelt (veldig viktig), robusthet (fotballer har en tendens til å havne akkurat her), solforhold (sol, halvskygge), blomstringstid (så lang som mulig) og ikke minst, noe som begrenser innsynet til hagen og hengekøyeplassen. Så jeg har lest hagebøker, notert tips fra hageblogger og surfet rundt på nettet.

Og jo mer jeg leste, jo mer forvirra og ubesluttsom ble jeg.

Men jeg endte til slutt opp med to syriner (hvite), en hardfør lavendelvariant, Sandvåner, Salvie og Stor Gravmyrt. Den såkalte store Gravmyrten lever foreløpig ikke opp til navnet sitt....

Jeg har murt selv. Det er et sånt "glad amatør"-prosjekt. Først brukte vi (mest jeg) mange år på å finne ut hva vi skulle gjøre med dette hjørnet av tomta. Da vi (jeg) bestemte at det ble mur, lånte madamen bøker på biblioteket om emnet, snakket med naboer, surfet på nettet osv. De fleste var skeptiske til at jeg skulle mure og tvilte på at det kunne bli noe særlig bra. Fy søren, for en dårlig supportergjeng.

Steinen ble hentet litt her og der. Hver gang vi kjørte forbi en steinhaug i veikanten ropte madamen "STOPP!" fra passasjersetet. Så vi har stein bla. fra utbyggingen av E6 ved Svinesund.

Steinsanking ble påbegynt sommeren 2008 og fortsatte året etter. Utgraving og muring foregikk sommeren 2009. Jada, det er det vi kan kalle et langtidsprosjekt. Muren ble ferdigstilt såpass sent i sesongen at vi venta til neste sommer, altså i år, med å plante. Ja, det synes at det ikke er en proff som har murt, men jeg synes det er noe sjarmerende med det litt shabby utseende, jeg. Og underveis har jeg lært noe om muring, erfaring jeg kan ta med meg til eventuelle neste prosjekt. ☺

Nå gjenstår bare å bestemme seg for hvilken overgang vi skal ha mellom bed og plen. Men vi kaller det ferdig og jeg synes jeg fortjener litt kred for dette langtekkelige prosjektet, med muring i amatørens ånd. Så jeg tildeler meg selv hele 10 husmorpoeng for innsatsen.

Nyplanta bed ser ryddige ut, men jeg vil jo ha litt skjerming så planter, sett i gang.

Klar, ferdig, voks!

Elisabeth

Replikk fra baksetet

Madamen er på kjøretur med seksåringen i baksetet.

-Mamma, der står det skole!

-Ja, det skiltet har stått der lenge, men nå kan du jo lese det selv, så fint!

-Ja, men det er fordi når pappa kjører så kjører han så fort at jeg ikke rekker å lese det...

-Å?

-Ja, han kjører alltid 10 fortere enn det som er lov. Når det står 80, så kjører han i 90. Og når det står 70 så kjører han i 80. Men du kjører akkurat passe du, mamma!

Den lovlydige co-piloten i baksetet har oppdaga speedometeret på dashbordet, du kan tro pappaen synes det er festlig....

Elisabeth ☺

Fram med sommertøyet!

Plutselig ble det sommer, som jula på kjerringa, i år også.

Jeg hadde knapt rukket å rydde bort boblejakka og stillongsen før jeg måtte ta turen opp på roteloftet igjen og titte etter sandaler og shorts.

For sekåringen innebærer det å finne fram sommertøyet ikke bare det å finne det og putte det i skuffer og skap. Nei, det må en hel prøvesesjon til. For i løpet av vinteren har kjoler blitt til tunikaer og langbukser til høyvannsbukser. Veldig greit når man stort sett vokser i høyden. Tror hun har noen plagg som tas i bruk for tredje sommeren på rad. Nå altså som noe annet et det det opprinnelig var.

Likevel fornyes garderoben selvfølgelig. Og hver forsommer når jeg tar fram kassa fra loftet, er det overraskelser. Overraskelser i form av poser med klær som ble kjøpt på supersalg på slutten av fjorårets sesong. Lindex har f.eks. i august hvert år "Halv pris av nedsatt pris". Da handler mor og er i lykkerus over gode kjøp som t-skjorter til en tjuekroning. Så glemmer selvfølgelig mor hva hun kjøpte og pakket bort med en gang. Så blir det "å, den ja, det var et godt kjøp" når sommerkartongene finnes fram neste sesong. Nye plagg til Trollet kjøpt for en slikk og ingenting. Så kan mor med bedre samvittighet kjøpe  sommerbukse fra Noa Noa for 800 kroner til seg selv...

Årets forundringspakke

Sko er det vanskeligere å beregne på samme måte. Sko kan ikke brettes litt opp om de er for store. Likevel kan ikke mor dy seg noen ganger, når hun kommer over sånne superduper gode tilbud. Derfor har Trollet i år fine, blomstrete tresko, et par nummer for store. 100 kroner (før 279,-) fra Din Sko. For Trollets føtter har vokst bemerkelsesverdig lite det siste året. Da kan man jo håpe på at større investeringer som slalåmstøvlene kan brukes en sesong til. Det finner vi ut om noen måneder.

Fjonge tresko, et par nummer for store

Elisabeth

PS. I mitt forrige innlegg var det ikke meningen å henge ut en hel arbeidsgruppe, men jeg skjønner mange har sterke meninger om telefonselgere. ☺ Mitt hovedpoeng var at, uansett yrke, må man møte kunden med et minimum av kunnskap, man må forberede seg en smule. For man kan risikere å støte på vrange kunder som meg....

Kjære telefonselger...

...still forberedt når du ringer meg.

-Hei, det er XXX fra "et eller annet" media. Hvordan har du det i dag, Elisabeth?

Dårlig åpning, fremmede mennesker som bruker navnet mitt og spør hvordan jeg har det...!? Hva om katta var død, min favoritthortensia hadde tørka inn eller sykkeldekket punga på vei hjem, ergo jeg var i rævva humør? Hadde telefonselgeren vært forberedt på et negativt svar fra meg? Neppe.

-Sånn passe, svarte jeg. Og hørte at dette satte henne ut litt.

-Jeg ringer fordi du tidligere har vært abo....abonneme....abonnemant av KK tidligere.

Kjære vene, ABONNENT, fikk jeg lyst til å rope.

Jenta fortsatte: -Husker du hva du var fornøyd med, hva du likte å lese i KK?

Ærlig talt, det er flere år sida jeg var ABONNENT og har bare lest bladet sporadisk etter det. For å være litt grei forklarte jeg hva jeg mente med sporadisk; -Altså bare av og til.. I ettertid ble jeg nysgjerrig på hva hennes oppfølgingsspørsmål eventuelt hadde vært.  Antagelig noe sånt som "ja, da kan jeg fortelle at nå satser vi på akkurat dette temaet..."

-Fordi du har vært abo....abonneme...abonnemant (feil denne gangen også, altså, om du ikke kan et ord, ikke bruk det, gjør om setningen til noe du mester!) av KK, vil vi tilby deg 7 utgaver av HENNE for 348 kroner. I tillegg får du en mascara fra Helene Rubenstein verdt 300. (kjære deg, du mener vel Helena Rubinstein?).

-Hvilken sammenheng er det mellom mitt ABONNEMENT av KK og tilbud på HENNE?

-HENNE og KK samarbeider

-På hvilken måte?

-Ja, nei, de samarbeider mer nå.

-Hvor mye sa du det kosta, 348?

-Ja, 348 kroner OG en mascara fra Helene Rubenstein (nok en gang) som er verdt 300. Jeg tok meg selv i å spørre om dem mascaraen var vannfast. Siden den tydeligvis var en så viktig del av tilbudet, burde jeg kanskje spurt?

-Hvor mye blir det per nummer av bladet da? (he he he)

-Eh, ja, det er 348,- for 7 nummer OG en mascara fra......

-Ja, men hvor mye blir det per nummer, 348 delt på 7 hvor mye er det?

-Eh, ja du betaler bare de 348, ikke 300 for mascaraen (jeg vil anta det, ja)

-Ja, men hvor mye blir det per nummer?

-Ett nummer koster vanligvis 62,50 tror jeg. Og jeg tror det er billigere å være abonnemant.

Så det tror du ja.......-Nei, takk. Jeg takker nei til tilbudet (selv med denne mascaren til verdi av 300). Ha det bra!

Kjære telefonselger. Still forberedt. Kunden er vanligvis interessert i å vite hvor godt dette tilbudet er, hvor mye man sparer på å abonnere framfor løssalg. Og et annet tips; Øv på ord som kan bli aktuelt å uttale høyt når man selger abonnement til abonnenter. ..Takk, det var bare det.

Elisabeth ☺

Navnet skjemmer ingen

Jeg lever godt med navnet mitt. Elisabeth funker bra. Det kan jo gi assosiasjoner til Elizabeth Taylor, Dronningen av England eller Elisabeth Granneman, men for meg funker det bra.

Særlig i utlandet er det kjekt. Som da franskklassen var på tur til Paris og vi ble introdusert for en lokal skoleklasse. Vi fikk faktisk tildelt hver vår ungdom. Akkurat hvordan den tildelingen foregikk var en morsom opplevelse. Det er en egen historie for seg, nå skulle det handle om navn. Først ble min klassevenninne Tove presentert. Que? Tåv? Så kom Hege. Que? Egj? Og da Gro kom fram var de unge franske nær med å gi opp. Så du kan skjønne jeg ble varmt mottatt med mitt internasjonale navn! Vill jubel.

Ja, Elisabeth er fint det. Selv om det er litt i lengste laget for en uålmodig sjel, jeg signerer ofte med kun en E.

Jeg kunne også ønske at Elisabeth var mer forenlig med adjektiv eller passende forklaring på tilhørighet eller lignende. Som Puls-Pia eller Charter-Svein eller noe. Måtte være eple-E eller Billett-Bettan, kanskje. Bare for å ha presisert det, jeg digger ikke kallenavnet Bettan, og det er heller ingen som våger å kaller meg det.

Dobbelnavn er oftest det morsomste. Kjell-Arne og Kent-Arne er bare litt sånn passe spenstig, men når disse to jobber sammen, er det jo litt småfestelig. Ken-Henry synes jeg er en artig kombinasjon. Han jobber med noen han også, men ingen Harry-Henry så vidt jeg vet.

Hva med Doris-Anna eller Laila-Krystle? I noen områder i vår vakre land har de en forkjærlighet for fornorsking av amerikanske navn. Da går det rundt personer og heter sånt som det.

Navn er jo også stedsrelaterte. Uten at jeg har sjekka fakta kan jeg tenke meg at det finnes flere Ronny i Oslo enn andre steder og flere Hans i Hedmark, kanskje? Eller er det bare fordommer? Hva med August?

Da jeg for mange herrans år sida gikk på folkehøyskole, lo jeg godt av navnet til broren til en medelev fra Stord. På Oslo Øst var det ingen som het Olve, jeg hadde aldri hørt navnet før og syntes det var der rareste jeg hadde hørt. Tror hun ble litt fornærma, denne jenta, som forøvrig hadde et mer velkjent, ordinært navn.

Er du fornøyd med navnet ditt?

Elisabeth

Bilde lånt fra animalgifts4u.co.uk

Brukt truse til salgs!

Jeg hører det er marked for brukte truser. Det betales visst opptil en million kroner....bare det kalles kunst.

Jeg sitter (bokstavelig talt) på en formue!

Godt brukt truse selges til høystbydende!

Elisabeth ☺

Barn forteller

Barn forteller, det vet vi jo.

Alle har vel hørt historien om skolejenta som fortalte fra sommerferien; "Pappa slår og slår og mamma gråter og gråter.."? Historien viste seg å være at lillebroren hadde satt noe i halsen og faren slo i ryggen på barnet i et forsøk på å få opp og ut fremmedlegemet. Mens mor gråt i engstelse.

Og noen ganger har jeg lurt på hvordan ting vi sier eller gjør hjemme kan høres ut når Trollet eventuelt forteller dette, sånn helt naturlig, på skolen. Det hender jo at vi tuller og fjaser litt og serverer halvsannheter.

Som regel forstår vi voksne å nyansere slike historier, vi skjønner at det ligger noe mer bak eller det er noe barnet ikke har forstått.

Enkelte ganger er det noe trist i en historie, et element barnet ikke har forstått. Men barn er ærlige.

Trollet fortalte meg følgende:
-Vet du hva? Pappaen til Mona, han gråt han! Han var ny på jobben og så var det ingen som ville hjelpe ham så da han kom hjem så gråt han! Han var så lei seg fordi ingen ville hjelpe ham at han gråt da han kom hjem fra jobben!

Jeg vet hvem denne faren er. Vet at han gledet seg til å begynne i ny jobb. Og jeg synes dette er trist. Men jeg kan ikke gjøre annet enn å sende varme tanker. Å være ny på jobb er en utfordring.

Elisabeth

PS. Fiktivt navn i sitatet fra Trollet.

Min første container

Hittil har min befatning med containere vært i forbindelse med dugnader og loftsryddinger og vært i størrelsesorden 10 eller 20 kubikk. Men nå har ordet fått en ny mening.

Det er jo et klesmerke! Og jeg har notert meg at det er et klesmerke med mye fint, fine plagg som passer min smak.....men ikke alltid min lommebok.

Men nå har denne containeren kommet innerst i veien. Ja ikke bare innerst i veien, men på min smukke kropp også. Det med smukke skrev jeg bare fordi jeg syntes det passa med et adjektiv der. Heller smukk enn dvask...

Uansett synes jeg at jeg kler denne containeren bedre enn en sånn gul en på 10 kubikk.

Elisabeth