mandag 31. mai 2010

Frøprosjekt

-Vil du ha noen ringblomstfrø, spør min grønnfingrede mor.
-Njaaa, kan jeg vel, svarer jeg og ser etter frøposen. Frøposen viser seg å være en plastpose med noe mistenkelige og tørre greier. Hadde ikke turt å lande på Gardermoen med det der i bagasjen i alle fall..Men det lukta ikke mistenkelig.



Og ikke vet jeg hva som er selve frøene som skal bli ringblomster. Her er jo alt mulig rart av tørre, vridde ting.

Men ned i et Norgesglass med alle tørre former -  på et fuktig kjøkkenpapir. Noe jeg hadde lest på en blogg et sted. Sikkert for to måneder siden da alle andre sådde frø. Og på med lokket og så satt til pynt og saktegående underholdning i kjøkkenvinduet.

Og jammen meg spirte ikke de tørre greiene - på det fuktige kjøkkenpapiret - i det flotte Norgesglasset.



Og nå er det grønne forsiktig henta fra kjøkkenpapiret og dytta litt mindre forsiktig ned i en tønne utendørs.

Vann fikk de med det samme, det begynte brått å regne under plantinga og jeg måtte redde både klesvask og kjøre inn markisa i tillegg til å forevige klassebamsen Bjørns deltakelse i planteriet. Derfor den litt mindre forsiktige dyttinga ned i tønnejorda.

Blir det ringblomster mon tro? Det hadde jo matcha husveggen - og crocsa til madamen. Blir det blomster spanderer jeg husmorpoeng på meg selv.

Elisabeth

søndag 30. mai 2010

Klassebamsen Bjørn

Trollets klasse har en bamse som blir med barna hjem etter tur. Så klassebamsen Bjørn har vært på fiolinkonsert, danseoppvisning og bursdagsfeiring. Alt dokumentert med bilder og tekst i en etterhvert lurvete skrivebok.

Denne helgen var klassebamsen Bjørn med oss hjem. Første halvdel av helga var han hos bestemor og bestefar og de tok selvfølgelig ingen dokumenterende fotos av alt det spennende (!) han fikk være med på.

Da han endelig kom innerst i veien, måtte vi ta igjen det forsømte hva fotos angår. Men innerst i veien var det i grunnen lite spennende som foregikk.

Så det ble Bjørn og Trollet i sofaen foran pc'en. Bjørn og Trollet i sofaen spiser lørdagsgodt. Bjørn og Trollet i sofaen ser på Grand Prix.....

Og neste dag var ikke så mye bedre. Bjørn og Trollet ser mer tv. Bjørn og Trollet spiller mer dataspill. Bjørn sitter på postkassa mens Trollet leker ute og Bjørn ligger gjenglemt i sofaen....

Så da begynte jeg å fabulere om å arrangere fiktive hendelser. Hva om vi fant noen ølflasker og sneiper og satte Bjørn litt på snei med bildeteksten "Å, hei, for en fest"? Og kanskje fra søndagen, en lurvete Bjørn i senga med bøtte og klut på panna; "Å, såååå klein etter festen"?

Rent eksperimentelt hadde det vært interessant hvor lang tid det tok før barnevernet var på døra etter bekymringsmelding fra skolen.

Men nei, vi har gjort plikta vår og dokumentert med uskyldige bilder og enkel tekst i Bjørns slitte bok, en ganske alminnelig helg hos Trollet.


Elisabeth

Konsert for gæmliser

Fredag var vi på Eldkvarn-konsert på Rockefeller i Oslo. Det er en stund siden undertegnede var på konsert, en stund siden jeg var på Rockefeller også. I "gamle dager" var vi ganske ofte der og lite hadde skjedd interiørmessig. Veldig praktisk med mørke, mystiske konsertlokaler, da slipper man å følge interiørtrender og pusse opp så ofte.

En konsertregel er klar; Ingen veske på konsert. Og nå er det enda en ting som skal ha plass i bukselomma i forhold til på den tida jeg var oftere på konsert, mobilen. Men jeg fikk da dytta ned penger, nøkler og diverse i mine svarte jeans og var klar for konsert.

En annen regel; Kle deg ikke for varmt. Masse mennesker og spotlights genererer mye varme og ikke noe er så ubehagelig som å stå tett med folk og svette. Med mine hundreognoenogseksti centimer har jeg tilbrakt mange timer i armhulen på andre veivende konsertdeltakere.

Men denne konserten var litt annerledes. Eldkvarn trekker godt voksne folk og en titt på de frammøtte avslørte at jeg, med mine 39 år, var av de yngste. Vi var noen få, med god hjelp av skreppene i baren, som dro ned snittalderen.

Og ikke behøvde vi å stå i en svett klynge heller. Det var satt fram bord og stoler, selv helt inntil scenekanten. Bord med tente telys, alt klart for et voksent klientell altså. Men gammel øllukt var det fortsatt i lokalet (noen dufter har blitt mer framtredende etter røykelovens inntreden) og drikke ble servert i plastglass. Så noen forhold holder stand.

Ikke var det varmt heller. Jeg tror jeg satt rett under en effektiv ventil og der savna jeg et skjerf i halsen...gamlemor.

Og noen damer hadde faktisk håndveske med seg! Og der kom det jammen meg en fyr med ryggsekk. Og da måtte vi flire litt. Mulig det var drikken fra plastglassene, men vi fabulerte om hva han typiske nordmannen hadde i tursekken sin og kniste. Vi tippa han hadde appelsin og Kvikklunsj - alltid beredt.

Og på doen var det jenteskravling, men ikke av typen "å, tror du han er keen på meg, hvordan ser jeg ut, få låne litt spray av deg, a". I stedet var det en godt voksen dame som prøvde å dra i gang en diskusjon om man skulle sitte eller stå å tisse på slitne konsertdoer som denne.

Da konserten var over tok vi bussen hjem - gæmliser på luftetur.

Elisabeth

PS. Selve konserten var veldig bra.


Bilde lånt fra eldkvarn.no

lørdag 29. mai 2010

Hvem vinner MGP?

Det nærmer seg den store festen i Oslo. Spenningen er til å ta og føle på....eller kanskje ikke. Hvem går av med seieren i kveld? Det er mange å velge mellom.

Tyrkia synes jeg fikk litt lite oppmerksomhet i starten av sirkuset, men det har tatt seg opp en smule. Manglende oppmerksomhet skyldes kanskje at de er en ordinær popgruppe? Ingen etniske innslag, storsjarmører eller felespillere som pressen kan spinne historier rundt. Men låta er bra den, helt sikkert en sommerhit i Tyrkia og gruppa har mange fans. Men kommer disse til å stemme?

Tyskland. Spennende, ny, fersk artist. Unge Lena tipper jeg høyt opp. Sjarmerende sang og spennende stemme på ungjenta. Men...jeg kjenner igjen låta når jeg hører den, men den har ikke satt seg sånn at jeg plutselig tar meg selv i å nynne på den og kanskje er Lenas sjanser spolert etter de avslørte skandaletoppløsbildene? Hva, hvor?

Men jeg er ikke sikker på om det er udelt positivt å være forhåndkvalifisert. Disse deltakerne har vi sett minst av i media, føler jeg. Og det handler jo ikke bare om å ha en sterk låt, man skal vinne sirkuset rundt også.

Dalende interesse for MGP, eller ESC da, i visse regioner og stigende i andre, nye tett befolkede områder gjør at det godt kan bli en av divaene fra Aserbajdsjan (hvis hun orker å både springe rundt på scenen OG synge), Georgia (litt kjedelig) eller Albania (litt mer spennende lydbilde) som drar seieren hjem. Sterkest i denne gruppa synes jeg er Armenia, med innslag av folketoner. Det kan slå an.

Huff, det er mange å ta av. Skal vi nevne Romania og Danmark.....? Nei, tror ikke det.

Hellas derimot, Hellas holder jeg en knapp på. Jeg digger sånne lalala HEY, lalala HEY. Stamp i gølvet, HEY. Her er det miks av zorba, trekkspill, tekno, gresk Frikarvariant og rytmer. Noe å like for etnisitetselskere, de mer moderne, allsangfan og alle legninger. En seier er neppe gunstig Hellas' økonimiske situasjon tatt i betraktning, men sånt kan vi ikke ta stilling til.




OPA!

Hvem tror du vinner?

Eller gir du blanke i hele festen?

Elisabeth

fredag 28. mai 2010

På vei til konsert

Dette begynner å ligne en musikkblogg. Musikk er Mannens store hobby. Men jeg får lufte meg jeg også. Så nå er Trollet plassert hos besteforeldre og de to voksne beboerne innerst i veien er på vei til konsert med Eldkvarn.



Ha en god fredag!

Elisabeth

torsdag 27. mai 2010

MGP-oppladning med herlig parodi

Innerst i veien lader vi opp til festen på lørdag. Ja, festen på Fornebu, altså. Innerst i veien pleier det ofte å arrangeres fest med stemmegivning hvor debatten dreier seg om man skal gi ekstrapoeng eller minuspoeng for minimal bekledning.

Nuvel, i år blir det ikke fest da øvrige festdeltakere faktisk skal delta på den virkelige festen.

Uansett, vi lader opp. Med semifinaler og tippekonkurranse om hvem som går videre til finalen. Da kan det nevnes at jeg vant med 8 av 10 riktige mot mannens 6. Det trenger ikke nevnes, men det nevnes...

Jeg har ikke vært så opptatt av det norske bidraget og mye kan menes om Didriks håndtering av sin gyldne mulighet og hans prioriteringer og håndtering av media. Men gutten har visst selvironi for på P4 fant jeg en super parodi på "My hard heart is yours". Og Didrik syntes visst at det var såpass kult at han deretter stilte opp på en duett. Festlig!

Først må du høre klippet HERFRA

Så må du klikke videre til duetten DERFRA

Artig, artig, her blir det fest! Og snart avsløres min spådom om hvem som vinner...Jeg er litt oppesen nå etter seieren mot Mannen i semifinalen.

Elisabeth

Moro fra gamle dager

Jeg turde ikke skrive "Gammel moro" i overskriften, det gir helt andre assosiasjoner...

Jeg fant fram denne esken fra roteloftet (ja, det er et viss system i rotet der, faktisk) og nå er jeg høy på nostalgi. For oppi esken lå det masse fjas fra vidergående og åra etter det.


Her er brev og artikler og ikke minst tre skoledagbøker. De er artig lesing. Ja, det er en naken rumpe på forsida av den ene der. Vi fant på mye moro den gangen. Blant annet skrev jeg og en klassevenninne dette høytidelige brevet til skolens rektor, med støtte fra fransklæreren. (Klikk på bildet for å forstørre, håper det er lesbart.)



Vi fikk avslag! Kjip rektor, uten sans for humor. Eller kanskje ikke rart han ikke ville bifalle sånt fjas fra to frekke, sarkastiske russ? Hva ville neste påfunn bli, liksom?

3FrB var altså franskklassen i tredje klasse. Vi var bare fem elever og en gang gjemte hele klassen seg inne i skapet og hoppa fram da vår kule, litt uhippe, men veldig kule lærer kom inn i klasserommet. Ho, ho, det var gøy. Og lærer'n syntes det var kult hun også. I hvertfall sånn jeg husker det.

Den samme nevnte venninne og jeg hang opp en plakat om "Insekten" også. En sekt som kunne ta vare på pengene dine. Mulig det var et nytt forsøk på å skaffe midler til Paristuren. Den plakaten var det visst noen som rappa og hang opp i sitt eget klasserom..Vårt utbytte var magert. Men Paristur blei det. Med mye moro...og Pierre - he he. Nok om det.

Grunnen til at jeg fant fram denne nostalgiesken var at jeg lette etter russekortet mitt. Det er faktisk 20 år sida vi var russ, uæææ, sikker på at det ikke kun er ti? Det blir gjenforeningsfest i september. Jeg rekker neppe å få vekk 20 kilo og smilerynkene før den tid...

Jeg fant forresten russekortet, men det var bare så plumt og vulgært og egner seg absolutt ikke på en seriøs blogg som dette - øh.

Esken rommet mer moro også, mer om det i et senere innlegg. Jeg kan ikke presse alt inn på en gang. Folk av i dag liker korte meldinger, ikke lange avhandlinger. Det er faktisk litt av temaet i det neste nevnte innlegg.

Elisabeth

onsdag 26. mai 2010

Trenger man matte, lissom!?

Jeg kom til å tenke på noen jenter i en av disse skoleseriene som gikk i vinter, var det Klasse 10B den het? Samma det. Det var i alle fall noen jenter som ble spurt om framtidige yrkesplaner og hvilke skolefag som var nødvendige.

-Ikke matte i hvertfall, det har man ikke bruk for (ikke ordrett sitat, tatt ut av mitt hode, sånn jeg oppfatta det da og sånn jeg husker det nå).

Nei, matte var ikke særlig nyttig....og så var det selvfølgelig klippet inn en scene der de samme jentene var i en klesbutikk og ikke klarte å regne ut prisen på et plagg som var satt ned med 30% - Artig krøssklipping.

Vel, jeg kom altså til å tenke på disse jentene i går. Dette er grunnen:




For hvor ligger feilen? Er det jeg som ikke har klart å regne ut riktig kubikkmeter da jeg bestilte jord til det nye bedet mitt eller er det leverandøren som enten har regna feil eller har vært raus?

Nå sitter jeg her med rosa lippglosslepper, tvinner det blonde håret, tygger tyggis og titter skrått opp i taket. Matte, lissom., trenger jeg å lære det, lissom?

Elisabeth

PS. Sjekk dette innlegget til Bustenellik, en blondine som kan sin matte. ☺

tirsdag 25. mai 2010

MGP-kavalkade, Min absolutte favoritt

I kveld er det første semifinale ute på Fornebu.

I min serie om Grand-Prix favoritter presenteres i dag min absolutte favoritt. Vest-Tysklands bidrag fra 1979 har ALT. Det er passe sprøtt både for ører og øyne. Gruppa Dschingis Khan med, for letthelts skyld, en låt med samme navn. Faktisk valgte de bandnavn etter navnet på låta!

Dra deg forbi han pratemannen, valgte denne utgaven da de andre tilgjengelig klippene var i enda dårligere kvalitet.




Jeg kan ikke tysk, men så lenge det er Ho-Ha i sterke rytmer i tillegg til en fanatisk latter - da holder det for meg. Og hvorfor et moro-band fra Vest-Tyskland var så opptatt av den mongolske hærføreren at de valgte å kalle seg opp etter ham, nei det vet jeg ikke. Uansett begrunnelse, denne låta er en klassiker.

Jeg bare MÅ Ho-Ha med og vugge rytmisk med kroppen når jeg hører denne!

Kanskje du fikk den på hjernen nå? ☺

I neste innlegg i min MGP-kavalkade tipper jeg lørdagens vinner...
Elisabeth

Tillegg: Denne herligheten ble godt mottatt i resten av Europa og endte på fjerde plass. Vinneren det året var vertslandet Israel med schlageren "Hallelujah". Vår egen Anita Skorgan kom på 11. plass med "Oliver". Og om du måtte lure på om jeg har alle disse fakta i hue, så er svaret NEI! ☺

Bloggkrig

Oj, dette er alvorlige greier. Noe helt annet enn vi "damer rundt 40" som suller rundt i bloggverdenen på jakt etter kakeoppskrifter, boktips, fine kjoler og morsomt fjas.


Kort fortalt: Den ene har hørt et rykte fra "sikre kilder" om at den andre jukser med trafikktallene for å innta tronen som bloggprinsesse. Det skal være pappaen til denne nye prinsessa som har juksa og den tidligere prinsessa mener det er urettferdig - Men det er bare et rykte, assa.

Så er det sånn "Du starta", "Jammen, du er eldre (altså 20) og er likevel mer barnslig enn meg (14)" og "Faren min er sterkere enn faren din"....

Å, hurra. Jeg er glad jeg ikke har en trone å bestige.....ei heller forsvare.

Elisabeth

mandag 24. mai 2010

Aldri på en søndag

Jeg er oppdratt til å holde søndagen hellig, altså som hviledag. For meg innebærer det ja til kortspill, men nei til boring - som ytterpunkter.

Men hvor går grensa mellom hva man kan og ikke kan foreta seg på søndager? Selv om jeg ikke blir støtt av klesvask ute på en søndag, så har jeg latt det være i tilfelle dette var viktig for andre som måtte ha innsyn. I respekt for eventuelle svært religiøse naboer. Eller må man ikke være veldig religiøs for å bli støtt av utsikt til naboens sengetøy på snora?

Grensa mi er nok definert i forhold til støy. Jeg synes fortsatt man ikke skal bore og snekre på søndager. Er det bare barndommens oppdragelse som henge i? Er det gammeldags å tenke sånn?

Det må innrømmes at vi av og til har klippet gresset med elektrisk klipper på en søndag. Når gresset MÅ klippes og gunstig værforhold og fritid tilfeldigvis klaffer på en dag som tilfeldigvis er en søndag, da blir det klipping likevel.

Klesvasken er en annen av de gjøremålene som har hoppet fra nei-sida til den andre ja-sida over akseptabel atferd på søn- og hellidager. Altså ikke det å vaske, men å henge ut klesvasken. Fortsatt kjenner jeg at det kun er greit om vasken ikke er så veldig synlig for andre. Et stativ bak hekken er helt akseptabelt.



Med disse søte klesklypene fra Rice, kjøpt hos Sweet Memories, burde naboene egentlig ønsket å hatt innsyn til klesvasken, eller hva?
Når de ikke er i bruk, kan de fungere som morsom og fargerik bordpynt. ☺



Trollet bruker fridager som argument for sukkerinntak: -Jammen, mamma. Det er jo rød dag i dag. Sånn heldiggrisdag, da kan man få brus til middagen!
Ja, godt argument. Er det heldiggrisdag, så er det heldiggrisdag.

Ja til brus og klesvask ute, nei til boring og snekring. Hvor går din grense? Er det helt ut og gammeldags å tenke at det er enkelte ting man ikke skal gjøre på en søndag? Hva synes du?

Elisabeth

søndag 23. mai 2010

Bilderapport

Dette blir aldri en proff bildeblogg, men her er det jeg som er redaktør - og fotograf. Og redaktøren er enig i at amatørfotografens bilder kan publiseres...så da så. Selv om ingen av de to har tatt seg bryet med å mekke alle bildene til samme størrelse..

Vi har tilbrakt et par nydelige dager på sommerstedet til gode venner. Plutselig var sommeren her!

Dette er et velutrustet sted. Trampolina er populær.



Trollets sommerkjole fra i fjor viste seg å ha blitt redusert til tunika i år....
Madamen testa trampolina også, moro. Og barna synes det er stas når vi voksne er med i "lekegrinda".

Mer hopping kunne vi teste med denne hoppestaven. Dette krever litt mer øvelse...



Godt at vertskapet hadde verktøy for å åpne gjenstridige Baileysflasker også. Så ble det klunk i kaffen.



Men først koste vi oss med godt grillet grillmat......




....til vakker sjøutsikt.....mellom hus og trær.



Herlig med slike gode venner som byr på sånt. Tusen takk!

Elisabeth

Slappe foreldre

Da Trollet var liten vekket hun oss med verbale ytringer fra sprinkelsenga. Da var det bare for mor eller far å dra seg opp av egen seng og starte dagen, selv om klokka tilsa noe annet.

Derfra har det gått gradvis nedover.

I en periode snek barnet seg ut av senga og lekte stille som en mus på rommet sitt - i mørket. Etter en time eller så, kom hun tuslende til oss.

Nå om dagen våkner hun og lister seg stille ned i stua og setter på barne-tv lørdager og søndager. Mens de slappe foreldrene sover tungt og uvitende videre. Etter en stund, en god stund ofte, våkner mor. -Går det bra der nede, har du det bra? Kan hun finne på å rope ned til barnet foran tv'n. -Jaaaaaa! er alltid svaret.

Mor har dårlig samvittighet. Så mor sørger ihvertfall for at det finnes frokost, eller en form for aperitiff. Veldig kjekt at barnet nå kan lese:


Lapp på tv-skjermen.

Huff, for noen slappe, uansvarlige foreldre.

Elisabeth

lørdag 22. mai 2010

Sykkeltur?

Sol og temperaturer opp på 20-tallet, mmmm.

Plutselig ble det sommer, gitt. Fram med grillen, badmintonnettet, rulleskøyter og sykkelen.

Planlegger du å kjøpe deg ny sykkel? Da er det mye man må ta stilling til. On road, off road, 7 eller 21 gear osv. Og ikke glem å tenke på hvilken farge det er på setet....



God helg!

Elisabeth

fredag 21. mai 2010

Urettferdig!

- Åååå, det er urettferdig at jeg må inn.
Trollet er IKKE fornøyd. Hun plasker i badekaret mens de andre barna fortsatt leker ute.

Og det er da en sliten mor spiller ut det dårlige kortet: -DET er ikke urettferdig. Det som er urettferdig er at mens du har nok mat og en god seng å sove i, finnes det millioner av barn som må legge seg sulten hver dag. Og kanskje er det krig der de bor. Og kanskje de ikke har et hus å bo i heller og må bo ute på gata hvor det er kaldt og vått! DET er urettferdig det.

Store øyne fra Trollet og mor har fått vann på mølla, antagelig oppbygget irritasjon over sutring fra barnet gjennom middag og kveldsstellet.

-Ja, og i Afrika er det mange barn som ikke har noen mamma og pappa lenger, for der er det mange, mange mennesker som dør av en skummel sykdom som heter aids.

-Men, mamma, hvordan får de den sykdommen?

Og det er da det går opp for mor at hun har malt seg selv innerst i et hjørne...

-Eh, man får det ved å være sammen...

-Ved å være sammen? Kan jeg og Michelle få det når vi er sammen?

-Nei, når en dame og en mann er sammen og kanskje mannen har aids og så får damen det også.

-Bare ved å være sammen? Hvordan sammen da?

-Eh, man må være nærme hverandre..

-Og kysse?

-Ja, kysse.

-Kan man få aids bare av å kysse?!

Og her kunne mor valgt den enkle løsningen og svart ja. Men mor er litt engstelig for at seksåringen skal fortelle til sine venner, som igjen forteller sine foreldre og dermed ville mor være stemplet i nabolaget som den uopplyste, og kanskje fordomsfulle, når det kommer til hiv og aids. Nei, mor tenkte på sitt eget rykte og tok sats:

-Nei, mannen må putte tissen sin inn i damas tiss.

-Å, ja! Men, de kan jo bare reise til doktoren!

-Nei, det finnes ikke noen doktor. DET er urettferdig det! Sånn, tørk deg nå...hvor er nattkjolen?

Men Trollet lar seg ikke avlede:

-Men, mamma, de kan komme hit alle barna som ikke har mamma og pappa fordi de er døde av krig eller aids?

-Nja, det er ikke så enkelt det heller.

-Jo, de kan jo bare ta flyet.

-Jo, men det koster mange penger.

-Ja, men vi kan jo betale for vi har penger....

Og herremin, skal vi dekke temaene innvandring og ulandshjelp også? Krig, aids, innvandring og bistandspolitikk - alt i løpet av noen minutter på badet. Puuuuh.


Elisabeth


Bilde lånt fra estellegraphics

Til angrep!


Jeg har erklært krig!

Krig mot løvetanna i plena.



Men allerede før første angrep i krigen var i gang, var det klart at jeg var den underlegne part og jeg var like ved å overgi meg der og da.

Det er jo en hel koloni der! Et helt samfunn av løvetann i alle former og størrelser.

Du har de tette, litt tilbakeholdne.



De mer langstrakte og staute.



De store og brautende.




Her er en hel storfamilie, bosatt på et tun. Like i nærheten har de både skole, barnehage og butikk, vil jeg anta...



Det sto på giftflaska jeg spruta med at den skulle rekke til 1000 planter....jeg tror jeg brukte omtrent halvparten, øh. Kanskje jeg leste feil, må ha vært 100. Allerede forgifta, som du skjønner.

Og da jeg skulle sette giften i boden, fant jeg broren, gitt. Jeg har visst gått til krig mot inntrengeren tidligere. Jeg tapte forrige gang. Så forsmedelig var tapet at jeg helt har viska hele krigen ut av minnet..Definitivt forgifta,  med døde hjerneceller.



Nå er jeg spent på hva som skjer. Vil det bli mer plen enn løvetann i år?

Elisabeth

torsdag 20. mai 2010

Toro avec to go

Torsdager er sånn "forte seg hjem, mekke næringsrik middag og haste ut på organisert fysisk fostring"-dag innerst i veien.

Så torsdager står ofte i vår venn Toros tegn, blir mye tomatsuppe, ja.

Men denne gangen lempa jeg oppi mer enn de små minimakaroniene som Toro spanderer i posen. Her var det rester av potet (1,5 stk), egg (2), svinefilet (en halv kopp) og brokkoli (en kvart kvast).


Pimpa Toro med både mor og datter i skjea.

Voila, et riktig gourmetmåltid! Pimpa tomatsuppe. Og den brokkolien sørger for grønnsaksalibi. Og mor synes hun har vært riktig så huslig at det nesten kvalifiserer til husmorpoeng for hjemmelaga mat. Ekstra poeng for matchende serviett kan man også unne seg.

Elisabeth

Endelig et fornuftig vinglass!

Vinglass for lange sommerkvelder...

Elisabeth ☺

onsdag 19. mai 2010

Kveldsbesøk

Tusle, tusle, rundt huset.
Koselig kveldsbesøk av denne karen her. Eller er det en hun? Ikke godt å si. Kan man se forskjell på hunn- og hannpinnsvin? Noen kan sikkert det.



Jeg kom overraskende nært innpå ham, eller henne. Ok, vi sier det er en herremann, så slipper jeg å skrive hun/han hele tida. Kanskje ble han blenda av blitzen? Er pinnsvin litt som strutsen med hodet i sanda, "om jeg står helt stille så synes jeg ikke"?



Husvarm liten kar på jakt etter noe morsomt å bli underholdt av. Så fant han meg, på huk med kameraet. Er det et smil vi aner over leppene?

Elisabeth

tirsdag 18. mai 2010

Velkommen liksom?

Dette velkomstskiltet har ikke fått noen plass her ennå. Derfor blir det bare flytta rundt og hengt litt her og der, helt uten mål og mening.



En dag ble det hengende på dodøra. Men da ble det protester: -Mamma, nå er jeg på do og da er det IKKE velkommen, altså!

Enig, på do er det lov å være aleine.

☺ Elisabeth

mandag 17. mai 2010

Takk for godt samarbeid

I dag har jeg løpt langs 17.mai-toget.

For det første måtte jeg leke pressefotograf og forevige vår førsteklassing - fra alle vinkler må du skjønne - sin debut som skolejente i toget.

For det andre så var det dette dommeroppdraget da. For å kunne gi min bedømming av hvilken klasse som hadde det beste hurraropet, korrekt flagghåndtering og gjennomgående orden i rekkene, følte jeg at jeg måtte gi alle klasser to sjanser.

Ergo, jeg har småløpt framover, stilt meg opp med kamera og dommerargusblikk etter at toget først hadde passert meg en gang. Så dralta jeg i mer normalt tempo ved siden av toget mot skolen for pølser, lodd, kaker og brus.



Deretter har vi traska litt mer rund, mine nye røde sko og jeg. Vært på grilling hos venner (da satt vi for det meste) for deretter å danse hjemover hvor vi øvde på splitthopp a la Jahn Teigen.

Jeg kjøpte disse skoene ved påsketider. Så har jeg helt glemt å gå dem inn så de var splitter nye på asfalt i dag. Og tusen takk nye, fine, gode sko. For dere har vært en veldig god samarbeidspartner gjennom hele dagen. Ingen ømme tær eller gnagsår. Superdupert!

Et lite skår i gleden på en ellers flott dag er at Trollet har mista sølja si. Dette er en sølje jeg fikk da jeg var liten så nå er jeg litt trist. Jeg har ikke så mange fine ting fra egen barndom, denne sølja var jeg veldig glad i kjenner jeg nå når den er borte. Det er vel litt sånn med alt, at vi setter ekstra pris på ting når vi innser at vi ikke har dem lenger...


Sølja på plass tidligere i dag.

Håper du også har hatt en strålende feiring av Norges bursdag. Hurra igjen. Og at du har alle stakker, sko, søljer, flagg og heliumsballonger fortsatt i din eie.

Elisabeth

Hemmelig oppdrag


Jeg har et hemmelig oppdrag i dag.

Ja, vi skal stille på dugnad på skolen kl. nullåttetretti, altså et tidspunkt vi vanligvis ikke en gang har vurdert å stikke tottelottene utenfor dyna på en fridag.

Ja, vi skal stille med hjemmebakt kake og kaffe på kanne til samme tidspunkt slik at skolen forhåpentligvis får inn noen kroner til ny klatrevegg, datamaskiner eller hva det blir.

Jada, men disse oppdragene er ikke hemmelige!

Nei, agent Elisabeth skal ut på et hemmelig oppdrag.

Jeg skal være dommer i 17. mai-toget! Så jeg skal iakta disse unge håpefulle og merke meg hvilken klasse som viser best innsats når det gjelder orden i rekkene, riktig flaggbruk og hurrarop.

Ikke vet jeg hvem de andre agentene med det samme oppdraget er heller, nei alt er veldig hemmelig, hysj. Jeg skal sende en sms med min stemme til et menneske jeg ikke vet hvem er. Jeg har selvfølgelig lagret nummeret under et fiktivt navn på mobilen.

Trollet kom hjem fra skolen en dag og fortalte at det skulle være spioner i 17.mai-toget. Jeg kunne selvfølgelig ikke avsløre at jeg visste godt hva dette handlet om, at hennes egen mor var en av disse spionene. For ordens skyld; Jeg skal stemme i gruppa 3.-7. klasse og kan altså ikke stemme på min egen unge håpefulles førsteklasse.

Jeg har funnet fram grå frakk, hatt og mørke solbriller, mor skal ut på hemmelig oppdrag.

Ha en strålende 17. mai - med små og store oppdrag.

Elisabeth


søndag 16. mai 2010

Når også bankerskaka svikter...

For en times tid sida, da jeg planla dette innlegget i hodet, da skulle overskrifta være noe sånn som "Sats alltid på bankerskaka, den svikter aldri".

Her skulle det nemlig bakes kake i ettermiddag. Kake som skal selges på skolen i morgen. Dette har jeg planlagt en stund. Og jeg mente jeg hadde funnet en passende oppskrift. For når kaka skal fraktes, være ferdig kuttet opp og skal selges, så kan man ikke servere hva som helst, tenkte jeg. Det må være noe praktisk. Jeg er ikke god på gjærbakst, så boller eller kanelboller eller deres like ble raskt avskrevet. Jeg baker ofte (!) en veldig god sjokoladekake med kefir, den er en vinner. Men siden det sikkert kommer til å være mange sjokoladekaker på salgsbordet på skolen, tenkte glupe meg å finne noe annet....

Valget falt på en seig og god bringebærkake en kollega serverte for en liten stund siden. En enkel kake i langpanne. Heldigvis starta jeg tidlig. Vanligvis er jeg en kveldsbaker, men nå satte jeg i gang tidlig på ettermidddagen.

Og det var bra for kaka ble ikke bra, nærmest mislykka. Vel. ikke helt, men såpass at jeg ikke vil gi den til skolen. Vi er tross alt ganske så avhengige av inntektene fra kakesalget. Det skal kjøpes nye pc'er eller noe for de pengene.

Så da måtte jeg snu meg rundt og finne på noe annet. Hva kunne jeg lage av det som fantes i bakeskuffen? Det ble eplekake. En bankers oppskrift for langpanne som jeg har bakt tusenvis av ganger. En veldig enkel sånn "hiv alt sammen" - kake. Heldigvis hadde jeg tre epler i kjøleskapet også, akkurat nok.

Men hva skjer, når jeg er som mest avhengig av et vellykka resultat?

Bankerskaka svikert! Eller det er vel jeg som har svikta på et vis. Jeg synes kaka ble litt for tørr....uææææ.

Men som seksåringen så fint uttrykte det: Nå må du være fornøyd, for vi har ikke mer sukker igjen!

Nei, ikke mer sukker og ingen flere egg.



Så denne nokså kjedelige, litt tørre langpanne-eplekaka blir, med litt meliskamuflasje på toppen, å finne til salgs på skolen i morra. Sånn må det bare blir. Unnskyld.

For at dette innlegget ikke bare skal være trist og leit så benytter jeg anledningen til å vise fram min geniale eplekutter.



Den fikk jeg av en venninne for mange år sida og den er super! Jeg bruker den selvfølgelig alltid når jeg lager denne tidligere omtalte bankerseplekaka, men også når vi koser oss med oppkutta frukt, deriblant eple.

Lykke til, andre kakebakere!

Elisabeth

PS. Nå oppdaga jeg at Mannen steker seg karbonade rett ved siden av eplekaka. Så nå blir det vel kjedelig, tørr OG karbonadeluktende eplekake til salgs. Hurra....

Engelskundervisning


-Girl, det betyr jente, kan seksåringen fortelle meg.

-Vet du hva gutt er på engelsk da?

-Nei..

-Hva er det vi drikker som er kaldt og godt?

-ØL!

Eh..! Jeg tenkte på O'boy jeg da.....

Elisabeth ☺

lørdag 15. mai 2010

Å velge bunad

Et traust innlegg osende av norske tradisjoner herfra i dag.

Sånn innimellom av og til får jeg lyst på bunad. Da jeg ble konfirmert en gang på 80-tallet ble jeg tilbudt å få bunad. Men bunad var ulekkert, traust og ikke særlig hipt i betongbyen på Oslo østkant, så det var i grunnen uaktuelt. Jeg ville mye heller ha en hvit drakt med dårlige sømmer, kongeblå "silke"-skjorte og hvit tversover. Nei, du får IKKE se bilder!

Men i ettertid angra jeg. Altså sånn 10-15 år i ettertid. Men da sto ikke tilbudet ved lag lenger!

Jeg har med jevne mellomrom undersøkt litt angående bunader og folkedrakter, men jeg har vanskeligheter med å bestemme meg. Og sånn går nå dagan...

Jeg er tilhenger av at bæreren skal ha en viss tilknytning til bunadens hjemsted. Derfor velger jeg ikke for eksempel Sognebunaden bare fordi jeg liker så godt vesten. Og derfor velger jeg heller ikke festbunaden fra Nedre Hallingdal bare fordi den ser ut til å kunne romme mye pølser, is og kaker på 17.mai.

Jeg kan velge Trønderbunaden.

Denne har "alle" på morsia mi, med litt ulikt mønster på vest og forkle. I tillegg har de alle et rutete silkesjal i blått og gult.


Bilde lånt fra husfliden.no

Alt dette blir for mye mønstre for meg....beklager. Men jeg er altså av den typen som ikke klarer striper og ruter sammen så da er det klart at jeg griner litt på nesa her. Beklager om jeg støter noen.

Strengt tatt kunne jeg valgt noe fra Romsdal.


Bilde lånt fra husfliden.no

Men denne er da litt kjedelig. Om man skal investere en halv formue i et festplagg bør det være litt festlig...Ja, det ser jo forsåvidt ut som dette fruentimmeret har det festlig, da...men er det på grunn av eller til tross for drakta?

Jeg er jo født og oppvokst i Oslo så det ville være mer naturlig å velge noe derfra.
Nå har jo den drakta som av min slekt, altså de med skikkelig bunad fra Trøndelag, blir omtalt som Steen&Strøm-drakta fått bunadstatus.


Bilde lånt fra sov.no

Jeg synes broderiet på denne er vakkert, sommerblomster fra Oslo-området. Men hadde man bare kunnet velge hvit skjorte.....

Et annet Oslo-alternativ er jubileumsdrakta fra 1000-års markeringa. Den har jeg syntest har vært litt for mørk, men nå ser jeg at man også kan velge hvit skjorte.


Fornøyde trillinger. Bilde lånt fra evalie.no


Som innflytter på Romerike er det denne drakta jeg ser mest av på 17. mai nå.


Bilde lånt fra norskebunader.no

Men....nei, dette broderiet kan på ingen måte måle seg mot de vakre Oslo-blomstene..

Nå er det nesten så jeg vurdere å gi meg selv husmorpoeng for å tenke så mye på bunader...

Det hadde vært ålreit med en bunad på kalde nasjonaldagfeiringer. På den annen side, deilig å slippe denne bunadsskjortestrykinga som alle klager over.

Dessuten er alle bryllup i venneflokken uanngjort. Så jeg har noen år på å bestemme meg før neste generasjon setter i gang. Med det beslutningstempoet jeg har er det bra....

Sånn går nå åran.....

Elisabeth

fredag 14. mai 2010

Toalettkommunikasjon - hevnens time

Dette er en føljetong, ja nærmest en thriller. For eventuelt nye sjåare: Å lese del 1 og del 2 kan være lurt for å få fullt utbytte(!)

Forrige avsnitt av "Toalettkommunikasjon" endte med en lovnad om hevn etter at et hespetre en eller annen hadde kasta de flotte post-it lappene vi kommuniserte på. Her må det nevnes at lappene var ekstra sikra på persiennen med tape så no way at de kunne ha blåst ned og bort i søppelbøtta på motsatt vegg helt av seg selv.

Vel, du kødder ikke med meg. Om du blir provosert av et par små lapper, da irriterer du deg grønn over den flotte, store lappen jeg har hengt opp nå!



Og plakaten i størrelse A3 funker som bare det den. Ja, det er skrivefeil i innledningsteksten, nei det gidder vi ikke bry oss om. Jeg begynte med et smil sånn bare for at startskuddet, debuten ble unnagjort. Straks fulgte min blonde, svenske kollega opp med en herlig vits.

Bildet er tatt kort tid etter oppheng. Det kan rapporteres om ytterligere ytringer i ettertid..

Kult! Kan anbefales på alle arbeidsplasser og forhåpentligvis blir den brukt til fjas og moro, ikke kjedelige budskap som "Alle må huske å rydde etter seg....". Blæh.

Elisabeth ☺

Å beise en trapp..

Å beise trappa ved inngangsdøra er en utfordring.

Man har to valg:
  1. Beise hele trappa og verken gå inn eller ut av huset under tørkeperioden
  2. Beise halve om gangen

Det første alternativet bød på såpass mange utfordringer og begrensninger at vi valgte alternativ 2.

Men vi lever i Norge, et herlig land på mange måter. Vi nordmenn elsker å snakke om været og det er jo forståelig. For været kan skifte raskt, spille oss et puss, være lunefullt og ikke spille på lag når man har kommet så langt at man utfører en arbeidsoppgave hvor været er viktig.

Så da kan dette skje.



Man lever med en halvbeisa trapp til spott og spe mens man venter på nytt, mer arbeidsvennlig beisevær.

Elisabeth

torsdag 13. mai 2010

Er du ung og hip?

Jeg nærmer meg det skumle 40-tallet, ja i år er det faktisk 20 år sida jeg var russ...Uææææ.  Den gangen hadde vi forresten også onepiece, eller vi kalte det russedress. Sånn hel dress var like lite kledelig den gangen også.

Så når alderen tynger, omfavner jeg alt som kan få meg til å føle meg yngre. Sånn som denne testen; Er du i facebook-generasjonen?

Og resultatet?
"Du er i facebook-generasjon. Enten vokste du opp på 1990-tallet eller så burde du gjort det. Du er trolig bruker av både Facebook og Twitter, og har Mp3-spilleren med deg overalt. Du forstår ironi, motsetter deg alle punktene i Jante-loven og mener at Trang Fødsel-låter er klassikere. Og du innser at du begynner å bli voksen."
 
Og så slår det meg at det kanskje ikke er et godt tegn å tilhøre facebook-generasjonen, at det ikke er kult og hipt og sånn, lissom...
 
"Du er en del av Generasjon Facebook om du diskuterer hvor store idioter menneskene i Paradise Hotel er, uten å innse hvor idiotisk det i det hele tatt er å bruke tid på serien", skriver Jon Niklas Rønning i sin bok "Generasjon Facebook, eller da alle skulle bli noe med media"
 
Oj, ja....og testen som sa jeg forsto ironi....søren, noe ble gæærnt her.
 
☺Elisabeth
 
 
Foto: Aschehoug

Endelig en fridag

Det sies at mai-måned er full av fridager. Hele mai innledes med en fridag, liksom for å slå an tonen. Ja en kan få inntrykk av at hele måneden er en enste lang ferie.

Men ærlig talt, nå har vi kommet halvveis i måneden og det har ikke vært noen av "alle disse fridagene"!

Vi ble jo snytt for innledningen. 1. mai var en lørdag i år, en lurefridag. Ingen ekstra fridag.

Men i dag er dagen her, nå kom det endelig en av de forhåndsmeldte, forhåndsomtalte, beryktede maimånedfridager.

Hurra!

I dag skal jeg gjøre minst mulig egentlig. Ingen planer før i ettermiddag før vi skal bort på middag og samtidig avlevere Trollet hos mormor. For skolen har fridager, eller planleggingsdager, i mai. For å ta igjen for den tapte 1. mai er det klart at man må plusse på med en fridag, ok planleggingsdag da, i morgen.

Så Trollet og mormor skal kose seg, mens Mannen og jeg skal jobbe. Men først skal vi altså ikke gjøre noe som helst



Noen sprer sitt budskap på bussholdeplassen. Jeg lar det slippe til for å vise at jeg ikke har glemt at riktig betegnelse på dagen er helligdag, ikke fridag...Dessuten er jeg en forkjemper for kommunikasjon via lapper...

Uansett, nyt dagen på din måte.

Elisabeth

PS. og om du legger merke til klokkeslettet for publisering, så kan jeg love deg at jeg ikke er oppe og strigla på dette tidspunktet. Jeg innrømmer bruk av "Planlagt"-knappen.

onsdag 12. mai 2010

Toalettkommunikasjon - del 2

Første del i toalettkommunikasjonen kan du lese her.

Den gule post-it lappen på jentedoen var fullskreven så jeg fant en større en så vi kunne fortsette med denne kommunikasjonen på høyt plan. Begivenheten ble snakket om rundt lunsjbordet og siden vi kjenner hverandres håndskrift (i hvertfall min stygge), var det ingen hemmelighet hvem som hadde starta denne dopraten.


Flere syntes dette var artig og min idé om en tavle for skribling på do, ble tatt vel i mot. Noen lo åpenlyst og moret seg kraftig over kommunikasjonsstuntet.

Derfor var overraskelsen stor da jeg senere på dagen fant både den gule og den rosa lappen i søppeldunken på do!

Vi roper på miss Marple, Sherlock, Poirot med flere. Dette går da ikke an? Hvem hadde vært så frekk? Altså, selv om man kanskje synes at sånt noe er barnslig og teit, så trenger man da ikke ødelegge for andre som morer seg!?
Vi var ikke mange på kontoret denne dagen og ved å bruke elimineringsmetoden står jeg igjen med et fåtall mistenkte.

Men hevnen er søt. Ja, det kommer en del 3 i toalettkommunikasjonsthrilleren...

Elisabeth ☺

tirsdag 11. mai 2010

Nostalgisk bakgrunn

Husker du "teknisk feil" plakaten hos nrk i gamle dager? Hva med Pompel og Pilt eller Portveien? Ante, Titten Tei og Trond Viggo?

Kanskje du ønsker å oppleve et kongelig bryllup? Hver dag, i ditt eget hjem, på din egen pc? Ikke?

Nrk tilbyr Skrivebordsbakgrunner for enhver smak.

Trenger du vakkert landskap å hvile øynene på? Nrk har løsningen.

Selv har jeg valgt denne:


Mors nostalgi og Trollets mer moderne Josefine- og  Jordbær Mathildespill i skjønn forening.

Elisabeth

mandag 10. mai 2010

Toalettkommunikasjon

Herlig overskrift, ikke sant. Flott ord, smak litt på det en gang til; T-O-A-L-E-T-T-K-O-M-M-U-N-I-K-A-S-J-O-N. Det må googles.....He, he, tror jeg har funnet opp et nytt ord jeg. ☺

Så til saken.

Jentedoen på jobben har nok en gang vist seg som en ypperlig arena for kommunikasjon.

Tidligere har jeg gjennomført en brukerundersøkelse hvor spørsmålet var "Legger du papir på dosetet". Innlegget kan leses HER.

Altså, når man irriterer seg over noe så kan man vel si i fra? Og da synes jeg det er greit å si i fra der det skjer. Nå var iritasjonen lokalisert på jentedoen. Ok, full forståelse for at noen føler behovet for å lufte etter endt business på doen. MEN, om du lukker opp vinduet så kan du vel søren meg huske å lukke det igjen etter ti minutter. Jeg har ingen forskning å lene meg på, men jeg antar at ti minutter vanligsvis er tilstrekkelig for møkkaluktutlufting. Oj, jeg har visst funnet opp nok et ord.

Det blir så sabla kaldt på doen! Det er ikke sommer, jeg vet vi gjerne vil tro det og lar oss lure til å kjøpe sommerblomster i krukker, men det er ikke sommer!!

Ja, dette måtte jeg formidle - uten at en direkte pekefinger ble pekt. Post-it er fint. Legg merke til at unødvendige fraser som "Vennligst..." eller "Det hadde vært fint om...." er utelatt. Post-it-kommunikasjon gir ikke rom for utenomsnakk, her er det rett på sak.



I utgangspunktet var jo dette en enveiskommunikasjon, en asymmetrisk en også kanskje, men det er det som er så artig, den ble toveis. Og det i en normal høflig tone, eller i hvertfall innenfor akseptabelt nivå mellom gode kollegaer.

For neste kommentar var: "Jeg foretrekker frisk luft ☺" (altså med smilefjes)

Da svarte jeg: "Bruk friskluft-sprayen." (ikke plass til smilefjes, dessuten hadde jeg opprinnelig laget et temmelig stort ett så det kunne gjelde for flere ytringer).

Neste respons var, i ny håndskrift: "Hva hvis det er behov for begge?"

I morgen må jeg henge opp en ny lapp, denne er jo skrevet full. Egentlig hadde det vært mest hensiktsmessig meg en tavle på do, en tavle hvor vi kunne holdt det gående med skriblerier. Hurra, det var en god idé!

☺ Elisabeth

Bakst = Husmorpoeng

Søndag kveld fikk jeg brått ånden over meg og bakte havrekjeks!

Oppskriften er fra Det søte liv og heter Havre & Bare Bær-cookies.



Når jeg plutselig får sånne ideer som at jeg skal bake, så er det ofte stor sjanse for at iveren blir drept av at jeg ikke har alle ingredienser i huset. Men jammen meg hadde jeg ikke både brunt sukker og sirup i skapet. Etterlatenskaper etter julebaksten...Jeg hadde ikke tranbær så jeg lempa oppi en håndfull ekstra rosiner. Til gjengjeld hadde jeg tilfeldigvis to forskjellige rosintyper. Jøss.



Varme, selvbakte kjeks med et glass en kopp iskald melk. Mmmmmm.

Dette kvalifiserer til husmorpoeng - helt klart!

Elisabeth

søndag 9. mai 2010

MGP - Så enkelt kan det gjøres

Vi fortsetter dykket i arkivet etter gode, kanskje glemte, perler i vår oppladning til den store festen 29. mai.

Dagens perle er Spanias bidrag fra 1973; Mocedades med "Eres tu".

Jeg husker ikke denne fra glansdagene i 73, kun to år gammel. Men den har dukket opp i ulike sammenhenger og satt seg fast et sted.



Mye er skjedd med Eurovision Song Contest siden da. Den gangen kunne seks kjekke ungdom stille seg opp på rad og synge og spille i vakker harmoni ikledd hjemmesydde skjørt og billige dresser. Å, så enkelt, men likevel så vakkert.

Mocedades ble beskyldt for plagiat av Jugoslavias bidrag fra 1966. Her er den:



Ok, jeg hører noen like toner innledningsvis, men....Det finnes jo tross alt et begrenset antall toner å bruke og noen ganger hender det vel at komponister setter sammen noen av dem i akkurat samme rekkefølge?

Harmonien og enkeltheten hos Mocedades rakk til en andreplass i 1973, kun slått med fire poeng av vertslandet Luxemburg. Mens ingen egentlig nynner videre på vinneren, ble "Eres tu" en stor hit. Og det er den fortsatt.

Tidligere innlegg i min MGP-kavalkade; Samiid Ædnan, Aldri i Livet, Save your kisses for me.
Elisabeth

Pink Glove Dance



Denne ble jeg veldig glad av å se på. Vanlige, flotte, dansende menn og kvinner!

Hele sykehuspersonalet danser for kampen mot brystkreft.

Hvis filmen ble sett en million ganger skulle sykehuset få en stor donasjon fra fabrikanten av de rosa hanskene, til behandling av brystkreft. Det målet har de klart!

GOD SØNDAG!
Elisabeth

lørdag 8. mai 2010

Nå også med norgesglass

Fra før av har jeg skaffet meg sinkhus og Green Gate kopper. Derfor var jeg nå på jakt etter norgesglass for å oppfylle noen av det som ser ut til å være interiørkravene for tida, hi hi.

Og da jeg nevnte denne jakta her i bloggen, så reagerte Bonka Rakka-Trine som bare rakkern og i rakettfart rakla hu seg  fram og fant glass!


Så nå har jeg glass og nå har jeg testa ut litt forskjellig innhold til disse flotte glassene. Jeg har jo fått med meg at de er populære som kubbelyslysestake og oppbevaring av både perler og telys. Og litt nærmere spiskammeret og opprinnelig bruksområde; havregryn.


Jeg testa også med en bunke sølvbestikk i dekorasjonsøyemed, men der tror jeg grensa for pynt ble oversteget. Vi har liksom ikke noe stilig tablå her innerst i veien. Alle åpne flater blir pynta med nøkler, adgangskort, brukte bussbilletter, hårspenner, reflekser, solbriller osv.



Jeg fikk glassene av Trine som en superduper tilleggsgave i hennes lotteri. Hovedpremien var den lekre Slengkyssputa. En drøm av en stilig pute. Heldige meg!



Og like stilig på baksida er den designerputa. Gjenbruksstoff som passer ypperlig til det oransje pleddet vårt. Så nå matcher både husvegg, crocs, pledd og pute! Tusen takk for pute og glass, Trine!



Egentlig ville jeg hatt plommer på glassene. Mormors plommer. I barndommen var det alltid dessert til middag hjemme hos mormor og morfar i Trøndelag. Og ofte var det hermetiserte plommer på norgesglass - med H-melk til. Nå er både mormor og plommetreet for lengst borte...

Elisabeth
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...