Vi har raka plena, eller det som liksom skal være en plen, det vi håper igjen skal bli en grønn frodighet.
Deretter gjødslet vi samtidig som vi messet en mantra: Kjære plen du store Grønn, vil du atter igjen bli skjønn.
Og var vi ikke før ferdig med gjødseløkta og tilhørende vanning, så kom det en sluddbyge, gitt.
Seksåringen fant en larve hun forsøkte å mate med blåbærlyngblader.
Så fant vi ut at den larva sikkert skulle bli en flott sommerfugl. Derfor la vi den forsiktig til hvile på en plass med utsikt, sånn pent under et lite grantre. Seksåringen ville sitte og følge med på at den ble en puppe. Jeg forslo at hun burde sjekke en av mange natur- og dyrebøker hun har for å finne ut hvor lang tid dette egentlig ville ta. Jeg mistenkte nemlig at det tidsløpet ville komme i konflikt med hennes tålmodighetsevne...
Neste post på programmet var planting av Stemorsblomster. Dette er tradisjon innerst i veien.
Ser ut som det blir mye blått i årets bukett.
Dette er forresten ikke den samme larva som i den gule bøtta, den ligger som sagt under grantreet.
Jeg fikk også gått meg en tur. Med sol i ansiktet og til lyden av hammerslag, sementblander og barn i lek. Det er vår!
Olme Beist har også blitt vårpusset. Med kostbart vidundermiddel for å løse opp floker i pelsen. Dama begynner å bli så gammel og stiv at det er trøblete å klare stell av bakparten selv. Så Mannen og jeg fungerte som hjemmetjeneste og fikk strigla gamla. Og ja, man må være to! Du skulle tro at slike gamlinger som trenger ytelser fra hjemmehjelp burde være takknemmelige, men nei.
Og alle (kanskje med unntak av Olme Beist) var enige om at det hadde vært en fin dag.
Ser ut som denne Pay It Forward greia ikke var så populært. Mulig folk er skeptiske til å få noen gave fra meg, jeg har jo vist fram alt rotet jeg har på loftet. Men om du tar sjansen og melder deg på i forrige innlegg, jeg lover på tro og ære at jeg ikke skal gi bort noe skrot derfra.
Husk også lotteriet mitt, trykk på bildet øverst til høyre. Trekning er førstkommende lørdag.
Elisabeth
