Vårmøkk

Mange har lengtet lenge etter våren og nå som snøsmeltinga har begynt, lurer jeg på om det er dette vi har ventet slik på.

Etter som snøen forsvinner mer og mer fra terrasssen innerst i veien, blir det klart at en eller annen katt har brukt stedet som do gjennom vinteren. Så madamen er ute med spade og graver og hakker fram etterlatenskapene. Mens andre hageentusiaster snakker om stiklinger og planlagte rosebed, driver jeg og hakker løs kattebæsj i min hage. Dette er ikke en særlig fornøyelig aktivitet uten at jeg skal gå i detaljer.

Jeg mistenkte den nærmeste naboens katt. En stilig fyr i oransjstripet pels. Dette er hans første vinter og han liker veldig godt å luske rundt hos oss, sitte på trappa vår, trone på gjerdet vårt og pile under trappa.

Vi har et godt forhold til naboen og jeg nærmet meg temaet forsiktig ved å spørre om herremannen har kattedo inne. Det hadde han. Så måtte jeg spørre om fortypen. For hvilket for en katt får vises godt på avføringen og kattepusen som hadde tatt i bruk terrassen vår så ut til å livnære seg på noe som ikke var bra for magen. Naboens katt får godt for. Naboen og jeg måtte le, for det er litt av et tema for naboer,  sånn helt naturlig snakk over hekken, konsistens, lukt og farge på katteavføring. ☺

Vår egen katt, Olme Beist, som ikke er mistenkt i saken, men kun brukes som illustrasjon i dette innlegget

Langs fortau og veier er det hundemøkka som dominerer. Møkk som hvit snø hittil har kamuflert. Nå kommer det til syne og gjør den korte veien mellom hjem, skole og bussholdeplass til en utfordring. Oh, odør! En ting er katter, der er det en vanskelig oppgave for eieren å holde koll på en eventuell tømming på et uegnet sted. Hunder derimot, ærlig talt, skjerpings hundeeiere. Om du ser at kjøteren din tømmer seg i veikanten, plukk det opp for svarte!

Da jeg henta seksåringen på SFO fredag, kunne hun opplyse at "vottene mine lukter tåfis". Og ja, det gjorde de. Det er noe råtten i skolegårdens snø.

Hundebæsj, tåfislukt og skitten snø - er det disse vårtegnene vi har lengtet slik etter? Jeg er veldig glad for at vi har skikkelige årstider i dette landet. Det er bare disse mellomperiodene som ofte er litt vanskelige å like. Så nå gleder jeg meg til dugnadene rundt i nærområdet er i gang og vi kan gå tørrskodd til skolen.

Mer om dovaner i et senere innlegg, menneskelige sådane. Men frykt ikke, det er ikke så ille som det høres ut som.

God fredag!

♠ Elisabeth