Sånne snodigheter merker jeg meg...
Her har det forresten vært drama i ettermiddag. Seksåringen var på bursdag på et nærliggende lekeland. 10 minutter ut i bursdagen ringte bursdagsbarnets far. Vår lille håpefulle hadde kræsja med en annen jente og hadde fått en skikkelig kul. En gråtende bursdagskledd jente ble hentet hjem og oj, oj, skal si det var kul. Jeg har aldri sett maken, en skikkelig donaldkul bulende ut. Det så ut som det var en tennissball under pannelappen som sprengte seg vei ut.
Jeg ble i grunnen ganske fascinert, men det viktigste var å trøste en utrolig skuffa og lei seg liten jente. Hun lå så stakkarslig på sofaen med klut over donaldkulen og gråt, mest fordi hun gikk glipp av bursdagen hun (og alle de andre 18 jentene i klassen) hadde gledet seg til lenge. Kviknet heldigvis til etter en stund, litt pizza og potetgull var god medisin. Dessuten ble hun lovet et besøk på dette lekelandet i veldig nær framtid.
Jeg fikk lov til å ta bilde av kulen, men måtte love dyrt og hellig å ikke vise det til noen. Så beklager, ingen dokumentasjon publiseres, men tro meg - den kulen var et syn!
♠ Elisabeth
Stilig samantreff..
SvarSlettMen stakkars jente...
Godt at ho fekk god trøyst...
God helg!
Ja, det var sannelig litt av et sammentreff. Du har blikk for slike ting har jeg skjønt.
SvarSlettStakkars lille jente. Kan skjønne skuffelsen var stor, så hun fortjener sannelig en tur til lekeland i ALLER nærmeste framtid.
Hilsen Astrid
Jepp, sånne kuler er snodige. Vi har hatt noen sånne her i huset. Jeg måtte hente minstemann i barnehagen i går. Han har ramlet og slått seg ved øyet og ser nå ut somm en profesjonell bokser i miniatyr :)
SvarSlettHe he, sånne små rariteter fester jeg meg ved, også... (Nå snakker jeg om bloggrollen, ikke om dattera di sin kul)
SvarSlettDonaldkuler - jeg trodde tidligere at de var sånne som kun fantes i tegneserier, men har erfart at de dukker opp i virkeligheten også. De siger jo sammen etter ei stund, da, men ser groteskt ut med en gang.