tirsdag 9. mars 2010

Forplantning og sånt

Inspirert av dette innlegget hos Susan's side må jeg vise fram vår seksårings samling av kroppsbøker.



Hun har vært opptatt av forplantningstemaet ganske lenge nå og har visst hvoran barn blir til i hvert fall et par år. Ikke alle voksne synes det er like greit å bli spurt av et nysgjerrig barn. En godt gravid venninne av meg ble helt satt ut da vår datter pekte og spurte direkte hvordan den babyen i magen var kommet dit. "Ehhh, spør mamma du", stotret hun fram. Ha, ha, ha. Og mamma måtte svare..



I denne boka, "Det er IKKE storken" synes jeg kanskje de går et skritt lenger enn nødvendig. Se for deg en yndig rosakledd jente med sløyfe i håret sittende i sofaen og lese K.L.I.T.O.R.I.S høyt for seg selv.....Før hun lærte å lese selv, hoppet jeg over noen ord. Her går vel min grense..

Ellers synes jeg det er viktig å svare på de spørsmål barn måtte ha. Når Trollet spør om månen og sola og de greiene der, må jeg svare ærlig at jeg ikke vet helt. Når hun så spør om hvordan barn blir til, svarer jeg ærlig på det. Det er jo tross alt et spørsmål jeg kan svare på. Mange foreldre synes nok at det fort blir litt pinlig med forplatningsspørsmål og blir lett brydd. Sånt merker barn og da senser de at dette er et tema som er snålt og kleint og at voksne ikke vil svare på sånne spørsmål. Da blir de kanskje enda mer pågående i spørsmålsrunden?


-Mamma, hva slags fugl er det der?
-Det er en måke
-Mamma, hvor mange grader er det på sola?
-Det vet jeg ikke helt, men vi kan ikke reise dit for det er så varmt at vi hadde brent opp.
-Mamma, hvordan kommer babyfrøet inn i magen til mammaen?
-Pappaen putter tissen sin inn i mammaens tiss og sår frøet for han har det inni seg først, men der gror det ikke.
-Mamma, kan jeg få en is?
-Ja, klart det lille venn.

Se, helt naturlig, he he

Kroppen vår er jo fantastisk, tenk for et maskineri! Hjerte, lunger, nyrer, blod, tarmer - alt i samspill!

I neste innlegg om kroppen vår skal det skrives om rumpehullet - helt sant! Ta-da så lenge.


♠ Elisabeth

8 kommentarer:

  1. Hei!

    Jeg har hatt noen slike samtaler med datteren vår også og det er utrolig hva de vet. Jeg fikk spørsmålet: "Mamma, må vi pule?" Trodde jeg skulle falle av stolen! "Ja, kjære barn, hvis du vil ha "egne" barn, så må nok det til. "Mamma, har du bare gjort en det en gang (hun er enebarn skjønner du) "Ja, selvfølgelig" svarte jeg selvfølgelig.. Så nå stirrer hun stygt på alle trebarnsforeldre, for hun vet hva de har gjort og hvor mange ganger de har gjort det. Vel, det siste var bare tull...

    Når det gjelder påskepynt, så har ikke pleid å pynte så mye jeg heller. Vi er alltid på hytten i påsken, så jeg har ikke sett behovet. Men har jo funnet ut at vi kan pynte lenge før påsken, så da kunne jeg ikke motstå disse eggene.

    Ha en fin kveld!

    Klem

    SvarSlett
  2. hehe, morsomt. Masse pinlige spørsmål fra dissa små ja.. Men det er no ein periode det pågår. Så forteller dei ikkje noke om noken ting lenger.. (mi elste er nesten 13 år!).

    Klem Lillian

    SvarSlett
  3. He he, herlig og ikke minst viktig innlegg. Jeg jobbet i barnehage i studietida og ungene der hadde en periode hvor de dreiv og gjømte seg bort og kledde seg naken. Jeg fortalte dette til em mor som kom for å hente sønnen sin. Han var nemlig inne på den andre avdelingen uten klær. Da gutten kom, gikk jeg ut i gangen. Men jeg kunne fortsatt høre hva som ble sagt. Moren skjente på gutten sin og plutselig hørte jeg gutten si AU! for så å begynne å gråte. Det var en uendelig trist opplevelse. Snakk om å tabubelegge.

    SvarSlett
  4. Morsomt! :-)
    Jeg holder nok på å bli Innerstiveien-avhengig...!
    Forlater sjelden denne bloggen uten et smil om munnen... Herlige perspektiver du har på både dette og hint...!

    Ha en fin kveld!

    HildeS

    SvarSlett
  5. Da datteren min trodde vi måtte spise noe som kom fra pappaen for å få barn i magen :-))skjønte jeg at jeg måtte fortelle ho hvordan det egentlig foregår, Brukte samme måte som deg. Ho aksepterte det fult ut og ingen flere spørsmål fra den kanten.

    klem Igi

    SvarSlett
  6. Herlig:-) Ikke alltid like lett å svare på alle disse spørsmålene fra de søte små, men stort sett er det best å si ting som de er. Regner med det ikke er lenge til samme spørsmålet dukker opp her i huset:-)

    SvarSlett
  7. He he, det er greit å si det som det er, ja. Det er verre når de blir større, da er liksom alt så ekkelt og flaut.
    Da er det bare å vente på rumpeinnlegget ditt...

    SvarSlett
  8. Så herlig innlegg-Jeg måtte le med meg selv & tenke tilbake på når storebror i huset var gjennom samme spørrerunden..

    Ha en skjønn onsdag!
    -Marsklem fra Frøken Lilla

    SvarSlett

Kult, du har trykka på "kommentarknappen"! Du skal vel ikke bare lese hva andre har skrevet, vel? Håper ikke det.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...