mandag 28. februar 2011

Fra blogg til luksusfelle

Når min godt voksne kollega lurer på om jeg var på blog-awarden for et par uker sida, så er det i grunnen bare søtt.

Når andre spør hvor mye jeg tjener på bloggen, er det ikke like lett å smile av. 

De spørsmålene jeg får viser noe av hvordan Ola og Kari Nordmann oppfatter dette med blogging. Blogging har fått økt mediaoppmeksomhet de siste månedene.

Først var det en sportsfrue som trådde litt feil i forhold til gaver, skatteplikt og forskjellen på nøytral omtale og betalt annonsering. Så har det vært fokus på de såkalte rosabloggene og mobbing på nettet. Deretter fikk mammablogger og nettvett oppmerksomhet. Norges første blog award ble holdt, uten at strikke-Kari og sy-Laila var invitert. Heller ikke bok-Siri og katte-Berit. Bare unntaksvis ble det nevnt at denne bloggfeiringa kun gjaldt fæsjn&beauty og at de såkalte "alle bloggerne i Norge" var innenfor et begrenset tema.



De pene, moteglade, nystrigla unge menneskene blir fremstilt som de ypperste representantene for Blogg-Norge. Ikke rart om min søte kollega lurte på om jeg var på festen. Hun vet jo at jeg blogger og siden "alle bloggerne i Norge" var der...

La gå, du og jeg vet at det finnes mange blogger i like mange genre på nettet, men hva tror den vanlige mannen i gata? Den vanlige mannen i gata har den oppfatningen av bloggbegrepet som media har skapt. Og det er fire, kanskje fem kategorier, om man absolutt skal sette det i bås. Rosablogger, fashionblogger, kjendisblogger, mammablogger og i tillegg interiørblogger som det mer seriøse alibiet. Selv om "interiørblogg" feilaktig ofte blir benyttet for å beskrive en hvit shabby chic stil.

Derfor var det fint, tenkte jeg, at det seriøse nrk-programmet FBI for et par uker sida viet en hel time til nettvett, blogger og andre sosiale medier. FBI fra 16. februar kan sees via denne linken.

Og programmet inneholdt en hel del seerverdig, men en ting hang jeg meg opp. En av de mest populære motebloggerne var invitert i studio. Det er jo greit, hun er jo populær og hun gjorde forsåvidt en god figur, hadde meninger om etiske regler osv. Men, ja,  for du ante vel et stor men her...Jeg synes det mangler nyanse, jeg synes det er for stort fokus på akkurat denne typen blogger som gjør mote til en stor og dyr hobby. Jeg synes det er ytterst uheldig at det flere ganger i løpet av nevnte FBI-program opplyses om at man kan tjene opptil 100.000 kroner hver måned på en moteblogg, motta mange flotte gaver og bli invitert til stilige arrangementer.

Ikke en eneste gang ble det sagt at dette gjelder et veldig lite fåtall av de rundt 350.000 bloggene som angivelig finnes i dette landet. Ikke en eneste gang ble det sagt at dette var unntaket, ikke regelen.

Hvordan oppfattes dette av den gjevne tv-seer?

De voksne vil kanskje riste på hodet og tenke at dette er noe ungdommen driver med, noe som er helt meningsløst.
De unge vil kanskje hive seg over tastaturet, opprette en blogg og vente på at penga skal strømme inn.
Tror jeg.



Ja, satt på spissen kanskje, men det er jo ikke plass til alle på topp 10-lista. Det er ikke bare å hoppe av skolen, begynne å blogge og vips er det levebrødet ditt, noe du kan livnære deg på.  De som lever av bloggen i dag har ett stort forttrinn, de var først ute. Blogging som levebrød og et interessant verktøy for kommersielle aktører er fortsatt i startgropa. Men hvor er det på vei?

Men enda viktigere: Hva med alle de unge som følger disse populære motebloggene? Blogger hvor det vises fram klær, sko, sminke, kremer, solbriller, vesker, smykker med mer. Jeg tror ikke motepresset blir noe mindre. Jeg tror ikke vi akkurat blir mindre materielle og mindre selvopptatte av å nilese moteblogger.

Jeg tror heller det skapes et falsk bilde av samfunnet og jeg frykter at om noen år møter vi dagens fjortiser på "Luksusfellen" helt uforstående til hvordan de havna i et slikt økonomisk uføre. De fulgte jo bare trenden, handla Gucci på kreditt og levde som sine forbilder.

Hva tror du?  Skaper media et skjevt bilde av bloggfenomenet? Prøver dagens tenåringer i for stor grad å følge alle råd og vink fra sine bloggforbilder? Vil vi se dem på Luksusfellen etterhvert?

 Illustrasjoner fra iStockphoto.

søndag 27. februar 2011

Mareritt

Petter Northug jr har føkka opp bloggen min ved å publisere tre halvferdige innlegg på en gang.

Og etterpå sitter/ligger han flirete i sofaen mens jeg desperat prøver å rydde opp.

Så våkner jeg svett og med høy puls.



Bilde lånt fra adressa.no. Grep anledningen til å vise litt kropp, ha ha.

Jeg er ingen drømmetyder, men skjønner det har blitt en overdose blogging og sportssendinger i det siste...

Elisabeth

.

lørdag 26. februar 2011

Hva skal man ønske seg?

Ja, som flere har fått med seg nærmer det seg min 40-årsdag. Og da dukker spørsmålet opp: Hva ønsker du deg?

Ja, hva skal man ønske seg? Jeg er jo sånn som tror at bare riktig verktøy skiller meg fra o'lykke og full harmoni i diverse prosjekter. Du vet, hadde jeg bare hatt X skulle det blitt sving på Y.

Så jeg prøvde å ønske meg stavmikser. Hadde jeg bare hatt stavmikser skulle det blitt sving på sunne supper og pureer på kjøkkenet. Men stavmikser ble tvert avvist som passende bursdagsønske fra en som fyller rundt tall.

Når man har skikkelig bursdag, altså et rundt tall, da kan man ønske seg personlige, gjerne unyttige, saker til en selv, ikke til huset. Ikke stavmikser, med andre ord.

Ja, jeg har jo lyst på en myk pelslue, men det er visst politisk ukorrekt.


Bilde lånt fra pelsplagg.no

Jeg har lyst på en iPad også. Men Mannen mente jeg ikke trengte "enda en ting å sitte med nesa nedi". Han har sikkert rett, jeg trenger jo ikke, men hadde vært kult. Da kunne jeg jo hatt den på kjøkkenet og lett som en plett funnet fram til oppskrift på disse sunne suppene jeg skulle trylle fram med den stavmikseren.

Jeg synes faktisk det er vanskelig å finne noe å ønske seg, må være et aldringstegn. Jeg har visst det jeg trenger. Men jeg synes jo det er stas med gaver og jeg synes jo man fortjener gaver når man fyller 40. Noe spenstigerende enn støttestrømper og brodder til en gammel dame.

Mest av alt ønsker jeg at giverne skal finne noe spesielt, noe passende, noe "meg" helt på egenhånd. Noe overraskende, noe jeg ikke visste at jeg ønska meg. Men det er kanskje for mye forlangt?

Hva synes du, er det ok med gavekort så man kan ta ut gave selv? Eller bør en giver legge seg i selen og finne en "ordentlig" gave?

.

fredag 25. februar 2011

Mini-gibort!

Plutselig var det bare en uke igjen før jeg har bursdag, kun en ussel uke igjen av "i trettiåra". Jeg prøver jo desperat å gjøre dette med å runde 40 til noe positivt og trivelig.

Og hva er mer trivelig enn en gi-bort? Men dette ble litt på sparket, så det blir mer en symbolsk mini-gibort. En beskjeden en.



Disse øredobbene kan bli min bursdagsgave til deg. De var ment som en venninnegave og så ble det noe annet og nå håper jeg en av dere lesere vil sette pris på denne lille gaven i stedet.

Bursdagshelga blir full av kakebaking, gaveklemming, partyplanlegging og partyavvikling, så tenker vi sier det blir trekning mandag 7. mars. Da regner jeg med å ha kommet meg.



1 lodd for kommentar, 1 lodd for link fra egen blogg. Bruk det øverste bildet.

Har du ikke egen blogg, legg igjen en e-postadresse i kommentaren. Husk å skrive hvor mange lodd du tar.

Elisabeth

.

torsdag 24. februar 2011

Build a Bitch - yey or ney?

Det finnes et konsept for barn hvor de små håpefulle med betalingsvillige foreldre kan mekke sin egen kosebamse. Man velger et mykt skall i mer eller mindre smakfull plysj, varmer et hjerte og putter inni, fyller med vatt, snurper igjen plysjen, velger personlig egenskap som "elsker å danse" og navngir  verket.

Og så skal det velges outfits, ja det heter jo ikke klær lenger, må du skjønne. Disse kommerse aktørene tar engelskundervisning på alvor. Og outfitsa koster skjorta,  mer enn babytøyet på Lindex i alle fall. Men babytøyet på Lindex duger ikke for den nybygde bjørnen. Babytøyet der er jo ikke komplett med Hanna Montana glittersinglet, strutteskjørt, blondesokker, fuskepels og lakksko. Det må være the real thing, you know. Og utstyr, eller gadgets som roller blades, golfutstyr, akebrett og sportsvogn. Ikke glem det komplimenterende utstyret.

Så går barnet derifra, forhåpentligvis fornøyd, med dyret i et papphus og tilhørende fødselsattest. Til dyret altså. Og plysjdyret får selvfølge hedersplassen i senga, i hvertfall den natta.

Jeg lurer på om et tilsvarende konsept med bitcher ville slå like godt an? Man kunne velge mellom et fåtall skrotter, som størrelse extra small, small, og kanskje medium  (yes,  in English of course) som kunne fylles med ønskede egenskaper. Ja, utvalget av egenskaper bør være bredt. Svinge med pisken, rope høyt og skingrende, snakke nedsettende om den feite naboen, klage på manikyrprisene, irritere seg over utsolgte Chanel neglelakker og at skobutikken ikke har fått inn de helt spesielle Jimmy Choo skoa fra siste nummer av Vogue. Mulighetene er uendelige i arbeidet med å bygge din helt egen moderne kjerring, eller bitch.



Og hva med outfits? Hva er hot for bitches nå om dagen? Innbiller meg at det småblomstrede forkleet er ut, eller "ney", som det heter - altså ikke "yey". Hva slags outfit har en bitch anno 2011? Mulig det er en snerten  jumpsuit i dyremønster fra en kjent moteskaper man ikke klarer å uttale navnet på. Og bling selvfølgelig, massevis av søte smykker med perler, hjerter, prinsessekroner og edelstener. Pøs på med bling, vesker, klokker, lip gloss og solbriller for å gjøre verket komplett.



Og det viktigste utstyret til bitchen, hva slags gadgets trenger bitchen anno 2011? En lap top og eget domene, of course.

Hva tror dere? Trenger vi flere bitcher? Hot or not, yey or ney?


Bilder lånt fra jimmychoo.com, cutehandbags.org, womenfashiontrends.com og sunglassesgroupon.com

onsdag 23. februar 2011

VM og festfarge

Ja, da var vi offisielt i gang. Startskuddet for VM i Oslo har gått. Jeg regner med jeg får med meg noen heseblesende skifantomer via fjernsyn sånn her og der de neste par ukene. Men det jeg skal fryde meg mest over er at fargen oransje blir gjort stas på. Etter at jeg erkjente min kjærlighet til fargen oransje, etter å ha oppdaga snikinnføringa av fargen både innendørs og utendørs, har jeg operert som selvutnevnt oransje-ambassadør.

Hva fargen, i følge noen som er opptatt av sånt, påstår den symboliserer, hva den utsondrer, ånder og føler, nei det gir jeg blaffen i. Jeg synes oransje er fint, det holder. Men altså alt til sitt bruk, jeg har ikke tippa helt over og mener jeg ikke kan tørke meg med noe annet enn oransje håndklær eller drikke av noe annet enn en oransje kopp. Nå kom jeg forresten på en dame jeg besøkte en gang som hadde tippa over sånn med jordbærmotiv, men det er en helt annen historie.



Fnugg og Ull, lånt fra Oslo2011.no

VM-maskotene Fnugg og Ull er det delte meninger om. Jeg synes de er spreke, jeg. Så overhører jeg glatt de som mener verdensmesterskapet ligner på en nederlandsk fest. Ssss, Nederland har da også rødt, hvitt og blått i flagget sitt. Men når de spiller landskamp i fotball eller fester på annen måte, da kommer festfargen fram. Jada, jada, det er en historisk bakgrunn for at de bruker oransje. Det er da vel ingen som sier at ikke oransje kan bli festfargen her i Norge også?

Oransje ser i alle fall ut til å være en festfarge i Oslo framover. Og jeg har superhotte Crocs på føttene mens jeg myser på den ikke fullt så hotte tjukk-tv'n.

God fest! Uansett om du liker oransje eller skifantomer.

Sannheter

For en stund siden fikk jeg en såkalt award av fru Storlien. Takk takk. Mye kan sikkert sies om Innerst i veien, beautiful er bloggen også, jepp da. Og nå hører jeg plutselig hu derre Augilera i topplokket. You're beautifuuuuul.



Og for å være skikkelig beautiful skal man fortelle sju spennende og interessante sannheter om seg sjæl. Ohoi.

1. Jeg synes det er vanskelig å finne på sju spennende og interessante ting om meg sjæl.

2. Jeg er dårlig på å ta blogg-utfordringer som denne. Ofte går det i glemmeboka. Beklager.

3. Jeg like ikke å glemme ting.

4. Jeg liker svært dårlig at noen er irriterte på meg for at jeg har glemt noe. Selv om jeg har glemt at jeg har glemt det og dermed er helt uvitende om at noen eventuelt er irriterte på meg. Og tviler vel på at fru Storlien er irritert på meg, kanskje hun har glemt hele greia?

5. Jeg erkjenner sjelden at jeg har glemt noe.

6. Jeg tror jeg har en enorm hjernekapasitet.

7. Jeg er dyktig på å juge for meg selv.

Ha, den synes jeg jeg fiksa bra, om jeg må få si det selv. Hva? Du mener jeg glemte en sannhet? "Helt uten selvinnsikt", sier du?

De som tenkte det, får selv prøve å finne på sju interesssante og spennende ting om seg sjæl. Tar du utfordringen?

Elisabeth ♣

.

tirsdag 22. februar 2011

E!

Jeg vil: Elske

Jeg har: Eplekinn

Jeg er ikke: Eksotisk

Jeg synger: En Elefant kom marsjerende bortover edderkoppens fine spinn....

Et dyr jeg minner om: Elg, Elefant, Esel...? Ja, tror vi får gå for et esel.

Jeg liker: Engelsk konfekt

 
Kopier gjerne denne og skriv på din egen forbokstav.

Elisabeth
.

Elg med refleksvest påkjørt av personbil

Det er fortsatt litt skumringsmørkt hver morgen når Madamen følger sjuåringen til skolegrensa. Derfor peser mor på barnet om å ha på seg refleksvesten. Jeg er opptatt av reflekser, refleks må man ha når det er mørkt, ja det er nærmest så man burde fått bot av politiet om man utsatte seg selv og andre for faren ved å gå uten refleks. Ja, vi kan godt kalle meg en refleks-nazi.

Nu vel, jeg trer denne refleksvesten over hodet til sjuåringen hver morgen og overhører hennes protester om at den klumper ved hetta på jakka, er vanskelig å dra av seg og andre idiotiske protestforsøk.

-Du må ha refleksvest, ellers kan du bli påkjørt, sier refleks-nazien.

Og jeg er så glad for at sjuåringen ikke var passasjer i bilen da vi søndag kveld passerte en påkjørt elg på en mørk strekning av E6. For der i veibanen lå den døde elgen - med refleksvest på!

Jeg mistenker jeg hadde fått forklaringsproblemer, at teorien om at bilisten som hadde vært så uheldig å kjøre ned dyret var den som hadde lagt på vesten, hadde møtt mistro fra baksetet...

Ellers kunne det vært en artig tabloidoverskrift "Elg med refleksvest påkjørt av personbil".



Bildet har jeg frekt og freidig lånt fra facebookgruppa "Ja til refleksvest på elgen!" Ja, jeg er visst ikke aleine om å være refleks-nazi.

.

mandag 21. februar 2011

Dolektyre

Lille-doen er det stedet  i huset hvor man kan trekke seg tilbake og få være for seg selv. Det er lås på døra og vi pleier ha lesestoff der lett tilgjengelig. Det er på lille-doen man kan finne roen til å bla i Ikea-katalogen og bli inspirert til nye, praktiske oppbevaringsløsninger. Det er på lille-doen man kan fordype seg i alvorlige temaer via A-magasinet. Med rumpa bar.

Mulig vi har overdrevet det der med tilgjengelig lesestoff en smule....

søndag 20. februar 2011

Poesi for årstiden

Mens enkelte (interiør)blogger hevder våren er like om hjørnet og pynter i pastellfarger, drar hortensiaer inn i huset og soler seg i glansen til fattigmannssølvet sitt, fyrer vi fortsatt på peisen og trekker ullsokkene oppover leggene.

Dette er et nydelig dikt av Abigail Elizabeth McIntyre, som kan gi trøst sene vinterkvelder. Velskrevet og passe langt.


Winter

SHIT, It's Cold !

The End

lørdag 19. februar 2011

Festlig rydding

Jeg er godt i gang med ryddinga....livet smiler, tralala....Nå ser alt så mye bedre ut, gitt.



God helg godtfolk!

PS. Om du føler deg støtt av bildet over, lat som det er vann - med og uten konditorfarge

fredag 18. februar 2011

Språkforvirra

Jeg har denne uka vært en del av en gruppe mennesker fra ulike land. Felles språk blir da engelsk.

Står to svensker og snakker sammen mens en finne er i nærheten, snakkes det fortsatt på engelsk, for høflighets skyld. Man vil jo ikke at denne finnen skal tro at man snakker dritt om vedkommende, sant?

Er vi kun svensker og nordmenn, snakkes det svensk og norsk, men kommer det en danske er det greiest for svenskene og danskene å snakke engelsk for å unngå misforståelser. Jeg kan snakke norsk med både svenskene og danskene og forsto dem. Ikke rart man blir forvirra. Plutselig står to svensker, født og oppvokst i samme by og snakker engelsk med hverandre. Confused!

Og det er høyt under taket når det gjelder engelskkunnskapene. Ordforråd og uttale kan variere mellom gruppemedlemmene. Men vi behersker ikke språk som denne dama her:


Ha en riktig fin fredag!

Elisabeth ☺

.

torsdag 17. februar 2011

Partyklar særing

Kjøkkenbenken vår blir ofte oppholdssted for de merkeligste, dagligdagse ting. Telefoner, hårspenner, ladere, matbokser, kataloger, vinduskonvolutter, verktøy, gamle batterier, reklame et cetera, et cetera.



Men nå har det vanlige rotet fått konkurranse. Benken er fylt med et ukjent antall flasker alkoholholdig drikke. Det er da vitterlig ikke så lenge sida vi rydda i barskapet og kvitta oss med egglikøren fra 2002 og den blå flaska med ukjent innhold?

Snekkerne skal komme og legge ny parkett, endelig. Bakgrunnen for parkettskiftet er vannlekkasje for noen uker sida. Og dermed har vi rydda ut og vekk krystallen, bøkene, filmene og alt annet rot fra skap og hyller i stua. Og altså også barskapet, eller altså det hjørneskapet, arvegodset, hvor vi oppbevarer den slags.

Vi er definitivt rusta for en durabelig fest, den saken er klar.

Mens Madamen har vært bortreist har snekker'n lempa inn den nye parketten, klar til legging.  Den bør visst avklimatiseres noen dager i romtemperatur først.

Og da Madamen kom hjem spretta Madamen en parkettpakke og sjekka varene. Og varene er ikke den samme som i dag ligger fint på gulvet i heimen, sånn som vi ble lovet. Ja, det er ikke så mye igjen av den gamle. Det meste av parketten ble skrella av for at platene under kunne tørke. Men det ligger igjen noen kvadratmeter av den gamle, så den kunne sammenlignes med den nye. Og jeg synes ikke den nye er like fin. Den er mye mattere og gråere og etter min mening passer den langt dårligere til hyllene i bøk i stua og kjøkkeninnredningen i bjørk.



Mannen trekker på skuldrene og mener det ikke spiller så stor rolle, eik er eik liksom. Hah, mannfolk! Er jeg sær som vil kreve å få den blankere, mer gyldne utgaven, lik som den opprinnelige? Vi risikerer kanskje at parkettlegginga blir utsatt til riktig parkett kan tilbys og Madamen er fornøyd. Med utvida åpningstid for baren på kjøkkenbenken som konsekvens.Men jeg kjenner sterkt at jeg kan komme til å irritere meg over den der matte, grå parketten, om det er den som legges...Det er tross alt stue og kjøkken vi snakker om, plasser vi oppholder oss en del.

Er jeg sær og kravstor? Det er dagens spørsmål.

Elisabeth, parkettløs

.

onsdag 16. februar 2011

All by myself

Noen ganger er man heldig med utdeling av hotellrom når man er på jobbreise.

Noen ganger låser man seg inn på et nytt hotellrom og tenker "dette var ganske ok".

Noen ganger tenker man "Oj!"

Jeg låste meg inn denne gangen og tenkte "Oj" og "Hvor mange skal bo på dette rommet".


Urdårlig mobilbilde, but you get the picture, ja du får bildet, nei bare til låns å se på, nei jeg er ikke berusa, ikke ennå.

Men det er visst bare meg. Til tross for at det er sitteplass til ni personer til rundt sofabordet.

Veldig kjekt å være aleine egentlig når man ser det fancy vinduet mellom stue og bad. Utsikt til klosettet fra sofakroken er schtiiilig, men ikke så sjarmerende.

Med utsikt, eller var det innsikt...?


Synes forresten de burde ha plassert den 48 tommers flat screenen sånn at jeg kunne ligget i badekaret og glodd. Ja, ja, kan ikke få alt heller..

Elisabeth, working girl, nei nei, ikke en sånn som opererer fra ulike hotellrom...Hallooo.

.

tirsdag 15. februar 2011

Leseferdighet og propaganda

-Jeg gleder meg til om 14 dager, roper sjuåringen ut under kveldsmaten.

-Jaha, hva skjer om 14 dager?

-Da blir jeg bra i magen

-Javel....men du er ikke dårlig i magen nå vel?

-Nei, men om 14 dager, da er jeg bra da!



-Ja, det står her på "Skjellåggs Alle Barn"-pakka, fortsetter Trollet.



Økt leseferdighet har åpna nye dører for sjuåringen. Dører til uendelig mye kunnskap... og en dose reklame også.



Og Trollet går skjematisk til verks. Mandag var dag 1 med de knasende flakene som skal bringe henne til en enda bedre mage. Mandag, dag 1 er huket av.

Vi synes det er flott at hun leser alt hun kommer over. Lesing skal være lystbetont og givende. Dermed har vi heller ikke påpekt at hun har lest litt feil på pakka. Så her spises "Skjellåggs Alle Barn". Hver kveld. Og om 14 dager har vi god mage, da.

Elisabeth ☺

.

mandag 14. februar 2011

Den kjærleiken, den kjærleiken

Intet sukkersøtt hjerteinnlegg i anledning Valentines-dagen herfra. Er ikke så opptatt av det der. Høres jeg bitter ut om jeg sier jeg ikke trenger deilige sjokoladebiter forma som hjerter, innpakka i rødt papir? Nei, trenger ikke det på en mandag. Det jeg trenger er en som elsker meg alle årets dager, en som jeg kan elske tilbake. Og så gjelder det å vise det hver dag, ikke kun 14. februar.

Men et kjærlighetsdikt skal jeg by på, av Arild Nyquist. (Liker godt rytmen i dette)

FATTERN ELSKA RØDVIN...

Fattern elska Mozart
og muttern Rolling Stones
fattern elska plukkfisk
og muttern vannmelon

Fattern elska rødvin
og muttern akevitt
fattern elska system
og muttern rot og dritt

Ofte var det leven
og ofte var det bråk
og muttern sa til fattern
finn deg en annen kåk.

Ja, ofte var det leven
og ofte gikk det vilt
og fattern sa til muttern
i morra blir vi skilt.

Så dro de fra hverandre
en vakker dag i mai
de skiltes utpå trappa
og sa bay bay bay bay,

Men fattern elska muttern
og muttern fattern min
så de snudde neri porten
med hvert snåle grin.

Nå bor de hos hverandre
i samme jævla kåk
og fattern elsker rødgrøt
og det blir ofte bråk.

Ja, nå bor de hos hverandre
i samme jævla kåk
og muttern elsker Beatles
og ofte blir det bråk.

Men fattern elsker muttern
og muttern fattern min
så de rusler gjennom livet
med akevitt og vin.


Håper du har noen å elske og som elsker deg tilbake - alle årets dager.
Jeg er så heldig.

Illustrasjon fra iStockphoto

søndag 13. februar 2011

Et ørlite skritt nærmere drømmeboligen

Ref. forrige innlegg. Sånn kunne vi jo ikke ha det. Spesielt ikke på en søndag, en morsdag og greier.

Mann og barn dro avgårde til svømmehallen før jeg fikk snurra meg løs fra dyna i morres. Sove lenge og et par timer aleine for seg selv var visst morsdagssgaven i år. Flottings det.

Etter å ha nytt denne friheten en stund, fikk husmora nok og rydda bordet og ikke minst under bordet. Vi har nemlig en sånn hendig hylle under bordet og der dytter vi alt vi tror vi får bruk for. Vel, Ellos-katalogen for høsten 2009 har jeg ikke bruk for lenger, den og en haug med blader jeg sikkert har tenkt jeg skulle lese litt grundigere, ble nådeløst pælma ut i papirdunken.

Når jeg først var på beina, kunne jeg like godt slå til og bake muffins. Takk forresten for støtte og gode forslag i matpakkeinnlegget mitt sist uke. Nå beslutta jeg altså impulsivt å teste ut dette med såkalte matmuffins. Drodling rundt hvorfor muffins med salami har enerett på begrepet matmuffins framfor muffinsen med sitron, blåbær eller rosiner, det lar jeg ligge.

Dette bakeriet var uplanlagt, som det ofte er med meg og bakeri, så da tager man som vanlig det man haver og til slutt fant jeg en oppskrift uten kesam eller yoghurt, som vi ikke hadde i kjøleskapet. Ja, vi hadde blåbæryogurt, men nå var det altså matmuffins det skulle bli. Ikke hadde vi purre heller, men soltørka tomater og pepperoni fikk duge.

Så tenkte jeg å endelig bruke noen snerte muffinsformer i papir med blomster på, sånne som alle husmødre har liggende. Men obs, "tåler 220 grader" sto det på pakka mens ovnen var innstilt på 250. Æsj, vi prøver. Konklusjon: Om det står "tåler 220 grader", så tåler de dårlig 250. Blomstene på formene ser visne ut og papiret smuldrer opp når du tar på det. Så da veit en det.



Mannen kom sågar hjem med fine tulipaner...men dattera hadde han mista til en venninne på veien...Ja, ja, barnet dukker vel opp så hun kan hylle sin mor på denne store, viktige dag. Og ikke minst smake moras bakevarer.



Men se her da, dette var vel en mye finere utsikt. At rotet har forflytta seg til kjøkkenbenken i stedet, tar jeg ikke så tungt. Det ser jeg ikke her fra sofakroken mens jeg nyter matmuffinsen, som var overraskende matfulle. Nei, nå skal jeg jammen meg plusse på noen husmorpoeng i høyremargen.

God søndag!

Elisabeth

.

Drømmebolig?


Jeg føler vi er et stykke unna, men å drømme er jo lov....

God morsdag til alle kvalifiserte!

lørdag 12. februar 2011

Veras Værelse eller Sølvis Smie

Jeg har tidligere drodlet rundt dette med navn og hevdet at jeg er komfortabel med mitt eget. Det står jeg ved. Men tenk om man hadde hett noe annet, hadde man vært en annen da?

Jeg kunne hett Fredrik. Men heldigvis hadde mine foreldre vett nok til å endre mening da det var et nydelig pikebarn som sklei gjennom fødselskanalen og med et smil så kjekt vinket hei til de nybakte foreldrene og jordmora.

Men dette med navn. Hadde jeg for ekempel blitt en Vera, da hadde jeg kanskje etablert Veras Værelse og skrevet dype, reflekterte tekster for ettertanke, vært en drømmer med særegent hodeplagg og stor kunnskap om italienske viner.

Og om jeg het Sølvi, så skulle jeg utdannet med til smykkekunstner og drevet Sølvis Smie hvor jeg viste fram mine spennende sølvkreasjoner. Svære, nyskapende, spennende sølvkreasjoner. Og jeg skulle vært spennende selv også, med dramatiske, flagrende gevanter og asymmetrisk frisyre. Litt sånn mørk og mystisk.


En typisk Elisabeth?


Bodils Broderi høres koselig ut. Det skulle vært et hyggelig samlingssted for bygdas glade brodører. En fast, dedikert gjeng skikkelige kvins med broderi i håndveska. Hos Bodils Broderi, i det gamle tømmerhuset, ville alle få gode broderingsråd og veiledning på veien mot det perfekte broderi. Og høykulturell prat og en kaffetår attåt, ordentlig kaffe, ikke noe macchiatoskvip, i snerte porselenkopper med trang hank.

Tanja's Tattoo (ja, feilaktig med apostrof) ville tilby alle jenter på 18+ en rose på skulderen, et hjerte ved bukselinninga eller et kinesisk tegn på ankelen som vi alle trodde betydde "Lev i harmoni" eller noe lignende, men som egentlig betydde "Gå tur med bikkja, din slabbedask".


Eller er dette en typisk Elisabeth?

Ja, vi har vel alle oppfatninger av navn. En William Alexander driver ikke grisefarm i Verdal. En Kåre-Oddvar er ikke aksjemegler - mitt hode.

Og så til dagens utfordrende spørsmål: Hva er din oppfatning av navnet Elisabeth? Hva forbinder du med en Elisabeth, hvordan er en typisk Elisabeth?

Nå er jeg spent. ☺ Don't be shy, som det heter på sånn engelsk. Her er det lov å dele alle tanker.





fredag 11. februar 2011

Sjeldne husmorpoeng og nye følgere

Antall husmorpoeng i høyremargen har stått på stedet hvil en god stund nå. For litt siden hadde jeg akkurat samme antall følgere som antall husmorpoeng; 162.  Så har det kommet til flere følgere og jeg har ikke holdt tritt med husmorpoenga. Men moro det da, velkommen til dere nye!

Tilstanden hjemme med strippa parkett etter vannlekkasjen for noen uker siden og bråkete vifter innbyr ikke akkurat til husmorpoengsanking ved verken baking eller symaskinprosjekter. Vi oppholder oss minst mulig på kjøkkenet for tida og det er der både baking og sying normalt foregår. Har vurdert å trekke komfyren ut i stua, men der er forholdene nesten like ille, så det er ikke verdt bryet.

Men husmorpoeng har det blitt likevel, fem av dem. Endelig har jeg fått ferdig disse leggvarmerne til Trollet. De var planlagt ferdig til jul, men julaften kom og gikk og det gjensto fortsatt en halv leggvarmer. En såkalt UFO, som det kalles i strikkekretser. Forslaget om en hel og en halv leggings ble ikke godkjent hos mottaker så da måtte denne husmora bare ta seg selv i nakken og svinge pinnene.



Oppskriften på luksusleggings har jeg frekt og freidig lånt fra Pickles. Boblemønsteret hadde jeg ikke prøvd før og artige mønstre man ikke har prøvd før, de må testes ut. Særlig om det betyr en slanking av garnlageret - noe som er formålet ved ethvert strikkeprosjekt som påbegynnes. Om jeg derimot var ute etter mykt og lekkert garn, ville jeg fråtsa hos Pickles. Sånn det er nå, med et garnlager som vil holde fram til 2032 cånn cirka, tør jeg ikke oppholde meg for lenge inne på de sidene.

Og jeg er allerede i gang med et nytt strikkeprosjekt, tenk det. Så får vi se om det blir en UFO eller om ytterligere husmorpoeng kan inkasseres etterhvert.

Ha en fin fredag, med eller uten strikkings.

.

torsdag 10. februar 2011

Fit for forty

Om noen uker fyller jeg de fryktede førti. De mentale forberedelsene starta jeg med allerede sist sommer, nå er det klart for den fysiske delen.

For at det å runde førti skal bli en hyggelig opplevelse er det bra om både kropp og hode er på topp. Jeg vil gjerne føle meg førti og fresj, førti og fit, førti og festlig, førti og fjong, førti og f....ja alt sånt.

Startskuddet for den fysiske planen fram til fjerde mars er gått. De neste ukene står følgende på agendaen:

Frisørbesøk
Da jeg nærma meg tredve (utrendy å si tredve i steden for tretti, kanskje jeg burde begynne med å endre det...). Vel, da jeg nærma meg tretti, tenkte jeg at så gamle damer ikke kunne ha langt hår og at jeg burde ta et skikkelig jafs med saksa. Nå nærmer jeg med førti og har rista av meg sånne tåpelige tanker. Hårlengden har variert de siste ti åra, men har aldri vært helt kort. Nå rekker det ned til bh-stroppen bak (nei, jeg har ikke stroppen i nakken) og kunne definitivt hatt godt av en liten trim.

Styrketrening
Hmp, i fjor en gang var jeg skikkelig flink på dette området og det er så deilig å føle styrke i lemmene. Dessuten hjelper en sterk overkropp på nakkeplager og tilhørende hodepine. Stort pluss.

Søvn
Et svært forsømt område. Selv om man etter sigende trenger mindre søvn ettersom man blir eldre, er det bare å erkjenne at denne dama trenger mer enn seks timer hver natt for å være på topp (altså ikke gretten, irritabel og høyst usjarmerende). Mer søvn kan føre til mindre lesing og kommentering på andres blogger, beklager på forhånd.

Lørdagsgodt
Ja, Puls-Yngvar, jeg har gjeninnført lørdagsgodtet. Ja, lørdagsgodtet har vel i grunnen aldri vært borte, men det har hatt følge av fredagsgodtet og tirsdagssnopet, onsdagskjeksen og torsdagskaka. Og mandagslakrisen og søndagskonfekten noen ganger..

Vårtrim av øyenbryn
Ingen botox. Litt profesjonell napping og farging av bryn får holde, jeg er ikke en desperat snart-førtiåring.

Fotpleie
Kun for velvære. Mannen har annonsert hemmelig tur litt senere i måneden og man kan jo håpe på sandalklima. Uansett utrolig deilig å få stelt føttene.

Føde
Nok vann, grønnsaker, fisk og alt det derre der.

Men jeg skal verken stake eller sykle Birken, så førtiårskritisk er jeg ikke.


Greit å ha en plan. Nå står det svart på hvitt her og det forplikter. Enkelte av de som treffer meg daglig leser denne bloggen og vil kunne skule olmt på meg om de oppdager meg på huk bak busskuret med en kokosbolle i munnviken. Shame.

Da var det bare å sette opp en detaljert plan i excel, med farkegoder og sånt og booke inn alle happenings de neste ukene.

Til arbe´!

Eventuelle andre gode råd for rask vei til føle-seg-fjong mottas med takk.

Elisabeth


Torsdagsgodt eller "alt det derre der"?

onsdag 9. februar 2011

Carew skaper mote

Sjekk alltid ordboka, alltid, før du lar deg tatovere.



Johns nye tattis er mer humoristisk enn først antatt. "Mitt liv, min menstuasjon" er nokså spenstig. Prøver du å fortelle oss noe, John?

Elisabeth, med fake tattoo

tirsdag 8. februar 2011

Sannelig sa jeg sanntid

Ruter opererer med sanntid. På holdeplasser av en viss størrelse står store tavler som viser enten sanntid eller rutetabelltid for kollektivtransporten.

Om det står ca. 4 minutter på tavla, betyr det ikke nødvendigvis at bussen du venter på kommer om omtrent fire minutter. Nei, cirka betyr at det i følge rutetabellen er fire minutter til bussen skal være der.

Om det står at bussen kommer om 4 minutter, så er bussen beregnet fire minutter unna. Jeg antar bussen har en form for device som fanges opp av en annen device langs ruta, som sender informasjonen til den fine tavla der du står på holdeplassen og venter på akkurat den bussen. Kanskje er det kaldt og surt og du har heller ikke den dagen tatt på deg lue for det gjør sveisen ufiks. Og kanskje finner du stor trøst i at bussen kun er fire minutter unna, fire minutter kan du holde ut, selv uten lue.

Du følger med på sanntiden, teller ned ettersom devicene slår inn og og sender info til tavla. Og så - endelig står det på tavla. Hurra, bussen er her! Jeg overlevde - selv uten lue!



Og så snur du deg mot fortauskanten, har kortet klart som den drevne kollektivtransportreisende du er og....



What!? Where is the bus? Hvorfor man begynner å tenke på engelsk når man er overraska/frossen/lei av å vente/forundra/irritert - vites ikke.

Men det du veit, er at Ruter eller hvem det er som har betalt for de, jeg antar dyre, devicene og fancy tavlene bør få igjen penga sine. For særlig mye verdt er opplegget ikke!

Elisabeth, kollektivreisende

.

mandag 7. februar 2011

Det var den matpakka da...

Trollet er ikke så interessert i matpakka, hun er lei brødmat. -Så send med henne salat, da, sier du kanskje? Vel, det blir ikke mye næringsrik salat så lenge Trollet kun liker agurk....og gulrot, men gud forby blanda. Ingenting kan være blanda. Agurk spises først, så salamien og deretter brødet -minus skorpa. Og ja, vi har eksponert barnet for både tomater, vannkastanjer, spinat, selleri og mer til. Resultatet er fortsatt at hun kun spiser agurk og gulrot - og til nød brokkoli. Ikke fordi hun liker det, men fordi mora påstar kroppen er avhengig av det for å lage nye tenner... Og ærlig talt synes jeg det er bedre enn ingenting. Jeg kommer nok aldri til å forme de lekreste kunstneriske statuer i kålrabi og annet spiselig materiale. Akk ja.

Yoghurt går fortsatt i matboksen, men den må spises til frokost på SFO. Yoghurt som har ligget og varma seg i sekken en halv dag høres ikke særlig godt ut. Lenge har kun varianten med jordbær vært foretrukket, men nå er visst blåbær akseptabelt også. Hurra for variasjon..

I barnehagen var det litt enklere. Der hadde de microbølgeovn og varmet villig opp risengrynsgrøt eller middagsrester. Sånt har de ikke på SFO eller i klasserommet. Det blir en del kalde wienerpølser. Det er helt greit ettersom sjuåringen faktisk foretrekker de kalde ellers også.

 Om Trollet fikk bestemme ville kanskje matboksinnholdet se slik ut..




Men noen ganger gjør vi visst noe riktig for her en dag lå denne lappen i boksen da den kom i retur.



.....men maten var ikke helt spist opp, da..

Ja, ja.

Elisabeth

PS. Takk for alle gode svar på innlegget om markedsfører vs. forbruker. Det er godt å vite at en ikke er alene om å være avviker. ☺
.

søndag 6. februar 2011

Mañana Pinjata

Pinjata fylt med godis eller annet artig fyll er morsomt innslag i en barnebursdag. Og det finnes mange flotte å få kjøpt, men det går fint an å lage en selv også. Jada, du kan så klart søle med pappmasje, forme og male, men ærlig talt, den skal tross alt slås i stykker. Det kan spare deg for noen modige tårer om du ikke har lagt sjela di i å mekke en pinjata i Hello Kitty-eller Cars-fasong. Du slipper å se timers arbeid revne foran deg mens du biter deg i leppa.

For se så greit det kan gjøres:



Stort papir, tusj, glitter og noen silkepapirremser. Vi hadde vann-tema i sjuåringen og hennes to venniners bursdagsfeiring, så dette er en brennmanet ser du vel.

Fyll med ballonger, flere papirremser og innpakka godteri som tåler en trøkk, altså å falle bang i gulvet.




Barn slår villig på en hjemmesnekra pinjata, innholdet er viktigere.

Ville barn hiver seg over godteriet.


Beklager litt smådårlige bilder og rotete bakgrunn. Vi leide en barnehage og pinjataen ble hengt opp på et lite gunstig fotograferingssted, sånn foran oppslagstavla og kjøleskapet til matboksene.

Dette innlegget er med i månedens tema hos Foreldremanualen, som for februar er "Barnebursdag".


Elisabeth

.

lørdag 5. februar 2011

Multitaskingens pris

Madamen: Å, har vi lakris!

Mannen: Det er tomt.

Madamen: Tomt?!!?

Mannen: Ja, du må følge med





Fasan, her leser man blogger og myser på tv'n samtidig og så går man glipp av lakrisen! Observante ekstremfølgere av denne bloggen vet hvor begeistra Madamen er for lakris. Og nå har plutselig både mann og barn fått øynene opp for herligheta også. Det er kamp om godsakene, en kamp jeg denne gangen gikk tapende ut av.

Kattedyret holder seg foreløpig borte fra lakrisgodsakene, hun er mest keen på oste-pop, men man skal aldri si aldri.

.

Markedsfører vs forbruker

Jeg jobber med markedsføring og da er det også viktig å sette seg inn i forbrukerens tanker. Man kan lett bli fagidiot og blind på sine egne produkter.

Forleden diskuterte vi pakningsdesign sånn generelt og jeg forsøkte å tenke som en forbuker foran en hylle med varer. Hva ville skille seg ut, ville navnet være avgjørende for valget og så videre.

Noen ganger husker jeg helt klart navnet på et produkt, Zalo er et eksempel på det. Jeg vet hva det heter, jeg vet hvordan flaska ser ut.

Men hva med oppvaskmiddel? Oppvaskmiddel i tablettform har blå pakning, det husker jeg. Men hva heter det jeg pleier kjøpe? Det husker jeg faktisk ikke. Navnet er altså ikke avgjørende, det er en blå eske som pleier bli med hjem og få opphold i benkeskapet.



Da jeg fortalte dette til kollegaer ble det ville protester. -Jo, navnet er viktig, jeg husker alltid hva et produkt heter, du er nok ikke representativ for en vanlig forbuker, Elisabeth.

Så det er vanskelig å være markedsfører-Elisabeth om forbruker-Elisabeth er helt skrudd i kjøpsøyeblikket og ikke på noen som helst måte er representativ.

Jeg kan leve med at jeg er en slik forbruker-avviker, men jeg er ikke helt overbevist om at jeg er en så stor avviker likevel. Og om jeg er avviker, kan jeg jo muligens få svar på her...?

Husker du alltid hva produktet du skal kjøpe heter, eller husker du kun pakningsdesignet enkelte ganger?

Og bare så det er sagt, jeg jobber ikke med vaskemidler eller noe som selges i dagligvarebutikker. Dette er en svært uhøytidelig undersøkelse og kommentarer til dette innlegget er kun ment for å stille min nysgjerrighet. Pakningsdesign avgjøres ofte gjennom markedsundersøkelser, som fokusgrupper.

Elisabeth, mulig avviker

Foto lånt av produsentene.

.

torsdag 3. februar 2011

In Hell

Jeg kunne ikke dy meg:



...overraskende mange hyggelige mennesker her. :-)

.

onsdag 2. februar 2011

Sånn helt med vilje?

Du tror vel ikke Rica har plassert snackutvalget på hotellrommet sånn rett foran tv'n sånn helt med vilje?



Men 31 kroner for en Kvikk Lunsj gjør det heller lett å avstå. Ikke at jeg ikke har råd til 31 kroner, men det er et forbanna prinsipp. SÅ mye ekstra gidder jeg ikke betale for tilgjengeligheten. Æda bæda!

Men hva gjør tv2 på seksern og tv3 på firern, uorden i kanalrekka - men jeg skal takle det også.

Elisabeth koser seg på eget rom og lengter ikke hjem til viftehelvetet

Bibelhistorien med nye ører

-Mamma, skal jeg fortelle om Babels tårn? Trollet venter ikke på svar, men fortsetter: De bygde et tårn alle sammen, men så ville ikke Gud at de skulle bli for mektige så da gjorde han sånn at når de snakket sammen så snakket de plutselig forskjellig språk så de skjønte jo ikke hva de andre sa.

Sjuåringen forteller på utpust og innpust fra dagens RLE-undervisning.

-Sånn for eksempel så sa han ene "kan du sende meg litt mur", men de andre hørte bare "blablabla" så de kunne ikke bygge og så reiste de hjem igjen.

-Mmm, men hvorfor heter det Babels tårn? Hva er Babel, er det et sted?

-Fordi de ikke skjønte hva de andre sa, vel! Babbel, vel!


Babels tårn malt av Pieter Bruegel, lånt fra skoletorget.no

tirsdag 1. februar 2011

Freeze, you hairy bandits!

Jeg er en Buzzador, det vil si at jeg fra tid til annen får mulighet til å teste ut produkter og så er det meninga at jeg skal snakke om produktet med andre. Spre det glade budskap.

Nå har jeg buzza Lumea, en hårfjerningsmaskin fra Philips.



Og etter først og ha sneket meg rundt hjørnene, hoppet fram på brede bein, pekt maskina på husets øvrige beboere og ropt ut et skarp "Freeze!", så begynte jeg å teste saken på kroppen, sånn den er ment å brukes.

"Pistolen" bruker lys for å hindre gjenvekst av hår på steder du mener du ikke har lyst til å ha så mye hår. Som leggene, bikinilinja eller armhulene.

Jeg må innrømme at jeg var skeptisk. Litt skummelt med de lysglimtene syntes jeg også det var. Litt småvondt også - i begynnelsen.

Men etter et par behandlinger var det da virkelig mindre hårvekst på de utvalgte områdene...Det var da ikke bare innbilning? Såpass smart var jeg i dette eksperimentet, at jeg valgte å behandle én legg og én armhule. Da er det straks lettere å avsløre om man bare er forvirra og ønsker å se en forbedring, om forbedringen ikke eksisterer i virkeligheta.

Men jaggu ser det ut til å virke, gitt. Og her burde jeg selfølgelig vist fram bilder av venstre og høyre armhule eller venstre og høyre legg for å sammenligne. Men så god fotograf er jeg ikke. I stedet får jeg vise et stemningsbilde fra en av mine hårbekjempningsseanser.




Men prisen.....prisen er en smule drøy, synes jeg. Veiledende pris er i underkant av 5000,-. Selv kan jeg velge å beholde min "pistol" for halvparten av det beløpet. Likevel nøler jeg, teller på knappene.

Takket være mitt smarte behandlingsopplegg så sitter jeg jo her med en glatt armhule og en glatt legg, det skal jo helst være to av hver. Det taler jo for å punge ut og beholde maskina.

Hmmm, hva synes du, hva ville du gjort, beholdt "pistolen"?

Elisabeth, halvveis hårløs

PS. Om du ønsker å bli en Buzzador, send meg en mail så verver jeg deg gjerne.

Illustrasjoner lånt fra Philips.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...