Marerittkjole

Min søte venninne kaller sin nye kjole for Krakow-kjolen. Det må hun gjerne gjøre, jeg kaller den Marerittkjolen...eller Bannekjolen, kanskje.

Grunnen til det er to:

For det første kom dama med en kjole fra sin velfylte garderobe, en hun var særdeles fornøyd med snitt og passform på, og ville bruke den som mal. -Jada, det går sikkert fint, sa jeg sånn kjekt. Husk på at jeg nå tror at alt er mulig i sømverdenen om man bare har troa på at man kan. Men så var det bare det at mal-kjolen, den med fint snitt og passform, den var jo i et elastisk stoff. Stoffet som jeg skulle sy av var ikke elastisk. Og da er det ikke like greit, liksom. Jeg kan jo ingenting om sånt egentlig og heller ikke om målsøm og tilpasning. Men jeg er jo så klok atte og evner å tenke logisk.

Men jeg gikk i gang da, etter at den lånte kjolen, den med fint snitt, hadde skult på meg i et par uker mens jeg samlet mot til å begynne på prosjektet. Og jeg tegna mønster, klippa mønster og tråkla sammen en sak av et dynetrekk kjøpt på salg. Ville modellen få saken over hodet og nedover kroppen uten at den overmodige sydama måtte fikle med å legge inn en glidelås i ryggen, en skjult sådan? Ja, du skjønner det er utfordrende og nervepirrende å være sydame.

Heldigvis satt tråkle-saken nokså godt over venninnes kropp, overraskende godt. Kun en liten justering i ryggen måtte til. Puh, glidelåstukleriet ble unngått.

Og så til grunn nr. to til at jeg kaller dette Marerittkjolen; Stoffet. Det var glatt og likte ikke å bli sydd i. Det måtte én overlocksøm og to vanlige i sidene før jeg var sikker på at kjolestoffet ikke ville rakne. Og selv da var ikke stoffet overbevist om at det ikke skulle begynne å rakne.

Stoffet er grunnen til at venninna kaller kjolen for Karkow-kjolen. Det ble nemlig kjøpt på vår flotte tur dit i juni. Blonden nederst likeså.

Beklager dårlige bilder. Det var ikke akkurat dagslys da den blei ferdig for å si det sånn. Klokka halv to om natta var jeg på vandring og la stasen i postkassa til mottaker sånn at den var klar for kommende kvelds fest.

Den ser jo litt dvask ut der den henger uten kropp inni. Den hadde fortjent å bli vist fram med pupper inni og noen smekre bein stikkende ut nederst.

Mottaker ble veldig fornøyd, heldigvis, og kjolen lot seg sitte i også, uten å rakne. Måtte det vare. Det eneste var at utringningen kunne vært en smule dypere. Men hei, det er da bedre å se an bordkavaleren på julebordet først. Er han kjekk kan du lett fikse den utringningen ved å flytte en hårspenne fra hodet til kløfta. Hvis ikke, så har du unngått uønskede sultne blikk mens du bøyer deg over ribbe og medisterkaker!

Elisabeth