torsdag 28. februar 2013

Den røde stolen


Om man er opptatt av det "alle andre" er opptatt av, burde man vel viet dagen i dag til å spekulere i hvem som har hatt seg med hvem og hva som egentlig er årsaken til bruddet mellom to kjendiser.

Men akkurat det der får andre holde på med.

For alle oss som ser på Graham Norton show, er "The red chair" et begrep. Godeste Graham plasserer vanlige folk, som mener de kan fortelle en underholdende historie, i en rød stol. Om historien viser seg å være langt fra underholdende, eller de har et rart navn eller et snodig utseende, drar Graham (eller en av hans kjendisgjester) i spaken så stolen vipper bakover. Bare unntaksvis får personen i den røde stolen slippe å vise skosålene sine på tv, og får forlate stolen på mer naturlig vis.





Ja, dette kan vel grense til mobbing, men det er i alle fall konseptet.  Og folk står i kø for å delta.

Nå har de fått en rød stol på langrennsarenaen også! Det synes jeg er festlig. Det er nesten så jeg glemte å følge med på gutta ute i sporet under 15 kilometer'n i går, og jubla hver gang vi fikk et glimt av lenestolen. I den staselige, noe malplasserte lenestolen skal den som til enhver tid leder løpet sitte. Der sitter de blanke i fjeset, puster og tørker sikkel mens alle kan se på at de drar av seg det svette skitøyet og tar på seg tørr habitt.

Underholdninga i denne røde stolen topper nesten underholdninga i Grahams stol!




Jeg ble så opptatt av den røde stolen, myste etter spaken og så for meg at løperen i stolen vippa bakover. Kult om de hadde hatt på seg skia da. Da snakker vi underholdningsverdi. Og er det ikke det disse sportsfolka er interesserte i, å gjøre sporten sin mest mulig underholdende og interessant for folk?

Forslag om vippestol med spak oversendes herved Norges Skiforbund. Inkludert forbud mot å ta av seg skia.


Elisabeth


PS. Anbefaler å droppe å søke på "red chair" på nettet. Jeg trykka på ett av de øverste resultatene, på noe som så ut til å være et kunstprosjekt. Det var det ikke! Eller jo, noen mener vel nakne kvinnekropper og røde lepper er kunst. Straffen er i så fall en låst pc...

mandag 25. februar 2013

Arv og miljø - og multitasking

Forskning på adoptivbarn viser at mellom arv og miljø så er det faktisk arv som er den viktigste faktoren når det gjelder barnets sosiale utvikling. Og her burde jeg selvfølgelig hatt en link, men siden dette tross alt er en fjaseblogg, ga jeg opp å finne den referansen elektronisk. Men jeg har lest dette altså, svar på hvitt på papir.

Det med arv kan jeg delvis være enig i. Når Trollet spretter ned i spagaten som en slapp spagetti, er det veldig tydelig at denne egenskapen har hun ikke arvet fra verken meg eller Mannen.

Mens andre ganger mener jeg bestemt at miljøet har hatt sin innvirkning på niåringen.

Som i ettermiddag da jeg som enhver moderne kvinne bedrev multitasking på høyt nivå. Med ett stykk ski, som jeg holdt på å rense for smørning, i den ene hånda, rørte jeg i suppa med den andre, samtidig som jeg hjalp niåringen med matteleksa.

Etterpå måtte jeg reparere drikkebeltet, finne fram reserveskidressen siden favorittskidressen var til vask etter omgang med innholdet i en termos under siste tur, og henge opp en klesvask. Men dette lot seg ikke gjøre samtidig.

Heldigvis var barnefaren da ankommet og tok over leksehjelpen. Han løste raskt matteoppgaven som jeg med skam å melde hadde konkludert med måtte være et lurespørsmål siden jeg ikke fikk det til å gå opp....Vi snakker bananer og epler på høyt nivå....eller egentlig ikke.

Men det var ikke min begredelige mattekunnskap som var temaet nå, tilbake til multitasking.

Med middag og lekser unnagjort var det akkurat plass til kos og underholdning på timeplanen, før barnets skulle avgårde på skitrening. Den tida ble brukt på "Fire på rad" OG munnspillspilling.






Multitasking på høyt nivå det også!

Så enkel forskning viser at miljø har stor påvirkning på barnets utvikling, er min konklusjon.

Er du flink til å multitaske? Eller kanskje du har noen kloke tanker om dette med arv og miljø?


Elisabeth 






onsdag 20. februar 2013

Marius-tvillinger

Litt upraktisk med to tvillinggutter med samme navn, men to gensere med samme navn funker fin-fint!
Jeg er veldig fornøyd med den hvite mariusgenseren min i fleece. Og jammen meg var ikke fin venninne fornøyd med den genseren også. Så hun ville også ha. Hun ville bli min tvilling. Min marius-tvilling.
Og jeg er jo ikke vond å be!



Men heeeelt like trenger vi jo ikke være. Vi har jo bevega oss fra ungdommens konformitetsdyrking til voksne med små-angst for at noen skal dukke opp på festen med samme kjole som deg. Samme kjole, men smalere og finere. Samme kjole, men breiere ræv er greit. Men det er sånt vi ikke sier høyt. Ja bortsett fra meg, da. Jeg har jo en tendens til å si det meste høyt.
Men før vi sporer helt av her..... vi er marius-tvillinger. Akkurat det riktige plagget på hyttetur i vinterferien.





Elisabeth 

tirsdag 19. februar 2013

Attraktivt med skoleuniform?

I dagens utgave av Romerikes Blad, som vel kan kalles lokalavisa i dette tettbefolkede distriktet jeg bor i, står en artikkel om skoleuniformer.

Det er Eidsvoll Innvandrerråd (!) som har vært på studietur til Irland for å ta fenomenet skoleuniformer nærmere i øyesyn. I Irland mener de visstnok at skoleuniform er en forutsetning for en vellykka integrering. Jaha. Ok.

Og den norske delegasjonen er begeistra. -Skillet mellom skole og fritid blir tydeligere og samhørigheten større, uttaler fylkesordføreren, som har vært med på å subsidiere studieturen.

Eh, javel. Ok.

Greit, jeg kan se at felles uniformering øker samhørigheten. Det finnes det mange gode eksempler på. Vi ser det blant annet hver vår når horder av rød- eller blåkledde feirer slutten på tretten års skolegang....

-Sammenhengen mellom uniform og etikk kan styrke verdier og gode holdninger, mener lederen i innvandrerrådet på tur. Dette er mannen som tidligere har uttalt at innføring av skoleuniform vil redusere rekrutteringa til narkotikamiljøet.....

Ok, nå datt jeg av. Uniform og etikk? Uten uniform, ingen etikk? Jeg tror ikke det mulig å få meg tilbake på rett spor når det gjelder skoleuniformer. Om jeg noengang har vært på det sporet.

Tanken er god. Når alle er likt kledd, viskes de sosiale forskjellene bort og grunnlaget for mobbing reduseres. Som sagt, tanken er god, men ærlig talt, det er en veldig naiv tanke.

For selv om klærne i utgangspunktet er like, så finnes fortsatt store ører, stygg håndskrift, flisete hår, pipete stemmer, vorter, dårlig ånde, tynne kropper og tjukke kropper, feil pålegg på brødskiva, teite mødre, stygge hårsløyfer og så videre, og så videre. Barn finner naturlige ledere, og de finner naturlige hakkekyllinger. Klær er bare én av flere årsaker til at noen blir erta. 

Til alt overmål så kan du bli erta fordi du ikke kler fargen på skoleuniformen på akkurat din skole!

Nei, det finnes andre måter å bekjempe mobbing enn å presse alle inn i samme type akrylgenser.

Ett tips til dere som er for skoleuniform, jobb med markedsføringa. Jeg tviler på at dere vinner stemmer ved å presentere attraktive bilder som dette: 





Noe sier meg at sekretæren i Eidsvoll Innvandrerråd må drømme videre. Hun ser nemlig for seg skoleuniformen i 17. mai-toget!

Hva mener du om skoleuniform i norske skoler?


Elisabeth 


Link til artikkel i Eidsvoll Ullensaker Blad, som artikkelen i papirutgaven av Romerikes Blad sannsynligvis bygger på.

mandag 18. februar 2013

Hva værdama alltid har på seg.....




Klippa fra vg.no



Jeg håper det er truse!


Elisabeth


søndag 17. februar 2013

Dagens oppdagelse #52

Parkeringshus er langt mindre stress når det er nærmest tomt!





Som du skjønner, er jeg ikke spesielt glad i parkeringshus. Det er så mange søyler og jeg har ikke gummi-bil som kan vri seg elegant rundt dem uten å være til hinder for andre. Jeg vil helst finne en rute som er enkel å kjøre inn i, og kjøre ut av, uten å måtte jokke fram og tilbake mens utålmodige medtrafikanter irriterer seg.

Men på en søndag hvor butikkene er stengt, før kino og andre aktiviteter setter i gang i Kulturhuset, da er det null pes å finne en praktisk plass i det felles parkeringshuset når man skal på treningssenteret. Greit å spare svettinga til styrkeapparatene.

Flere enn meg som blir svette av parkeringshus?

God søndag!

Elisabeth 



onsdag 13. februar 2013

Lilla vackra Anna, om du vil....

...svare på et spørsmål, vær så snill.


Det dukka opp et Ikea-navn jeg ikke hadde hørt før; Kämpe. Jeg trodde jeg kjente min Ikea, men dette skapet hadde jeg ikke hørt om tidligere.

Kunne Anna hjelpe meg? Finnes Kämpe i Norge eller er serien kun tilgjengelig andre steder?





Men Anna stakkar, hun bor bare inni en datamaskin og kjenner lite til livet utenfor...... Ansiktsuttrykket kan tyde på at hun flirer litt av seg selv. Selvironi er fint.

Kanskje jeg gjorde det for komplisert? La oss prøve det aller simpleste; Kun produktnavnet...







Nei....

Men like blid! Anna, altså - ikke jeg!


Elisabeth

lørdag 9. februar 2013

Kjønnsskifte?

Hadde jeg vært ansvarlig designer for denne plakaten, hadde jeg vært flau.

I mange tusen eksemplarer henger skrivefeilen over kassekøene.






Men dette er en veldig, veldig vanlig skrivefeil - og talefeil. Og alle er ikke så pirkete som meg, men jeg synes liksom det bør være riktig og i henhold til ordboka når det er snakk om store plakater som henger tusenvis av steder over hele landet.

Kanskje jeg bare er sur og fornærma fordi jeg ikke ble spurt om leg. og dermed ikke fikk EN kompliment?

Er jeg pirkete? Vil kompliment skifte til intetkjønn? Snakker vi om likestilling mellom kjønnene også i bokmålsordboka?


Elisabeth

onsdag 6. februar 2013

Sånn der forelskelse...


-Vet du hva, mamma? "Fanny" er forelsket i "Andreas" og så er "Andreas" forelsket i "Fanny". Så nå er de kjærester!

Trollet(9) rapporterer ivrig fra dagens hendelser på skolen.

-Så koselig da. Er det flere som er kjærester?

-Ja, "Tiril" er sammen med "Linus", men hun skal slå opp etter ferien. Og "Tiril" og "Mari" har vært eks-kjærester med "Kristian".

-Har vært? Det går ikke an å ha vært eks-kjærester. (Jeg kan ikke dy meg med å rette på feilbruken).

-???

-De var kjærester, nå er de eks-kjærester.

-Ja ja. Samma det.

-Er det noen som er forelska i deg, da?

-Neiiii, tror ikke det.

-Er du forelska i noen da?

-Nei.

-Nei, det gjør ikke noe.

*Lang pause* -Hvordan er det å være forelsket? (Ja, av en eller annen grunn bruker hun pene e-endelser der de fleste rundt henne bruker a-endelser.)

-Ååh, man har lyst til å være sammen med den andre hele tida og så gjør det godt og vondt på en gang inni en. (Den gamle mora leter i hukommelsen og følelsesregisteret).

-........................nei, da har jeg ikke vært forelsket......Hva skal vi ha til middag?






mandag 4. februar 2013

Halvferdig julesang og ferdig irritasjon.

En fredag ettermiddag i desember svikta kløtsjen på vår tre år gamle Nissan Qashqai. Det var en sånn fredag hvor man skulle forte seg hjem, hive bagasjen baki og skia på taket og frese mot fjellet og helgens planlagte skiturer. Det passer selvfølgelig aldri spesielt godt med en ubrukelig bil, men det passer spesielt lite godt med en ubrukelig bil en sånn fredag i desember.

Jeg var sur, jeg var irritert på billeverandøren som var enig i at en kløtsj ikke skal ryke på en såpass ny bil og som dermed mente at årsaken måtte være at vi kjørte med en fot konstant på pedalen. Og den femårsgarantien som de snakka så varmt om da vi kjøpte bilen, den var selvfølgelig null verdt. Dette var heller ikke første gang den lokale billeverandøren var lite imøtekommende, heller ikke første gangen de brukte "Vi vet jo ikke hvordan dere har brukt bilen". Nei, det er jo forferdelig mange måter å bruke et håndtak, for eksempel......

"Halve" desemberlønna ble motvillig brukt på en kløtsj og vi gravde irritasjonen i de vanlige juleforberedelsene. Men i min desembervrede starta jeg på ei vise om bil-irritasjonen. Den blei aldri helt ferdig, og siden akkurat dette ufullstendige juleinnlegget ikke kan vente til neste jul for å bli fullendt  (gud forby at neste desemberlønn også skal brukes opp på bildeler), poster jeg nissevisa nå.  Nissanvisa. Det er bare å legge inn litt mmmm eller lalala der det hakker.


Beslutningen om å poste et halvferdig innlegg framfor å legge det tilbake i bunken med alle de andre halvferdige innleggene, ble tatt etter at jeg leste i Dagbladet om uheldige Jan, som heller ikke er fornøyd.....(link). Han er ikke ferdig med sin irritasjon. Det er jeg...... nesten.


Halvferdig julesang 

Melodi: På låven sitter Nissen


På verkste' sitter Nissan med sin gode grøt
Så god og søt, så god og søt
De nikker og de smiler og de er så glad
For enda en kunde er lurt i da'

-Vi kan jo ikke vite hvordan du har kjørt
hvordan du har kjørt,  hvordan du har ført
-Din ganske nye Nissan ha'kke garanti
-Gi oss tjue tusen så blir jeg bli'

Men den sinte Nissan-eier han e'kke god
han lukter blod, han krever blod
-Fikses ikke kløtsjen så blir jeg koko
og ringer hjelper-deg-Solveig i tv2

Men Nissan-folka lar seg ikke skremme
Ikke skremme, ikke temme


Og Nissan-eier'n spiser det kjente eple surt
føler seg snurt, føler seg lurt.






Elisabeth






lørdag 2. februar 2013

Nettvett og godt forbilde?

Vi skal jo være fornuftige foreldre og lære våre små håpefulle sunt nettvett. Vi skal lære dem å legge bort smarttelefonen om natta, ikke spille pc-spill til alle døgnets tider, det er lett å bli spillavhengig. Vi skal lære dem at du ikke sjekke en mail eller sms med en eneste gang den plinger inn. Vi skal lære dem at det finnes mennesker med onde hensikter der ute, at de skal tenke seg om før de deler bilder eller sender meldinger som kan oppfattes sårende. Vi skal lære dem at nakenbilder er fy fy og at man aldri skal fortelle sitt egentlige navn og hvor man bor til folk man treffer på nettet.

Vi skal gå foran som et godt eksempel, siden barn har en tendens til å følge hva vi gjør, ikke hva vi sier. 



Alle som har syndet rekker en hånd i været!








  • Jeg diller titt og ofte med mobilen. Jeg må jo holde meg oppdatert på hva som skjer rundt omkring, sant?!  Både nært og fjernt. Susanne i Nittedal savner katta si og en selvmordsbomber har drept uskyldige mennesker i Ankara. Da veit jeg det.

  • Jeg spiller både Wordfeud, Ruzzle, Mindfeud og Quiz Battle jevnlig. Det er jo for å holde hjernen i aktivitet, sant?! Sånt er viktig når man har runda 40.

  • Publisert nakenbilder? Jada. Men det var jo kun for kunstens skyld, sant?! (link) Det må jo være lov. Alt for kunsten.

  • Jeg hiver meg over mobilen når det varsles sms eller mail. Det kan jo være noe ytterst viktig, sant?! Noe som krever min oppmerksomhet og svar med ei einaste gong. Som en kafé-invitasjon eller en artig you tube-link....

  • Jeg har oppgitt mitt egentlig navn til mennesker jeg kun har møtt på nettet. Skal man være med på fristende blogglotterier, må man være villig til å oppgi både navn og adresse om man er så heldig å vinne. 

  • Jeg har gått enda lenger, nemlig avtalt blind date med folk jeg har møtt på nettet (link). Uten en venninne i beredskap bak hushjørnet, om det skulle vise seg at nettvennen var en slibrig kar med utstyret i beredskap under frakken. 

Men man skal jo ta dette ansvaret på alvor. Vi  foreldre skal sørge for å være oppdatert på sånn som ungdomman lika. Vi skal overvåke være årvåkne, være med der det skjer, forstå hva som skjer. Ikke havne i bakleksa. 



Så nå  laster jeg ned og sjekke ut alle appene som visstnok er de hotteste for tida. Som Snapchat.



Men det har blitt lite snapping og chatting. Jeg kjenner jo ingen andre i foreldrekretsen som har tatt dette ansvaret om å holde seg oppdatert på hva som foregår like alvorlig som meg. Mutters aleine er lite sosialt. Ingen nakenbilder har dukka opp heller.

Vel, jeg forsøkte.

Tilbake til Wordfeud, Ruzzle, Mindfeud, Ruzzle, Quiz Battle, Instagram og Facebook. Der treffer jeg andre på +/- 40 jeg kan leke med.

Elisabeth 


PS. Her kan du finne seriøse artikler om barn og nettvett:
Redd Barna
Nettvett.no
Aktiviteter for barn
Barnevakten. 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...