Saker, nyheter og nyhetssaker

Det finnes ordentlige saker som fortjener omtale i nyhetssendingene og det finnes saker som bare er saker og slettes ikke fortjener en plass, men som blir gjort til en nyhet bare fordi de får plass.

Jeg har fått med meg at det er en fyr som ønsker å bli kvinne. Det har ikke vært til å unngå.

Da jeg i scrolla nedover facebook på bussen, lurte jeg på hva hu Rieber-Mohn hadde blitt intervjua om nå. Hu har jo fortalt sterke saker før, så.....

Du vet, når du scroller fort nedover så ser man ikke så godt, det går for fort liksom.....

For det var ikke hu, det var han mannen igjen.

Unnskyld, Libe Rieber-Mohn.

Den virkelige Rieber-Mohn, bilde lånt fra wikipedia

 Jeg aner virkelig ikke hvem han fyren som nå blir kvinne er, men han må være veldig spennende og interessant siden saken blir omtalt så kraftig. Han har visst noe å gjøre med de dere Kardish..., Karadi...Kadaschis.....-folka, som jeg heller ikke vet hvem er. De er nok veldig spennende og interessante de også.

Hm, kan ikke få med meg alt, tror jeg velger å fokusere på de virkelige nyhetssakene. 

Elisabeth, lite oppdatert på saker som blir nyhetssaker

Alle disse kreative planene

Det finnes så mange kreative idéer, så masse jeg skulle laget. Det er lyslykter av norgesglass, lamper av plastskjeer, stettefat av søte asjetter kjøpt på loppemarked, armbånd i makramé, knagger av pensjonerte plastdyr, girlandere av filt og så videre og så videre.

Jeg lagrer alle glimrende idéer jeg kommer over på Pinterest.com, det er et fantastik sted.

Men det blir for mye, for mange kreative prosjekter jeg ønsker å hive meg på. Jeg kommer jo sjelden lenger enn å lagre alle disse idéene. Jeg får vanskeligheter med å velge. Jeg blir paralysert, handlingslamma.

Mens andre er svært så produktive og ivrige. Du finner dem overalt. Instagram flommer over av dem.

Dette er en herlig parodi:






God (kreativ) helg!


Elisabeth

Dagens oppdagelse #73

Jeg har gått med svær skrift på ryggen uten å vite det!

Intet mindre enn "LOVE GOLD" også.....

Denne genseren har jeg brukt sånn cirka 15 ganger uten at jeg har sett at det står noe på ryggen. Jeg fatter faktisk ikke hvordan det er mulig, jeg tar den jo på med genserryggen mot meg. Det bare beviser hvor trøtt jeg er om morran.

Jeg er ikke spesielt glad i skrift. Sånne trebokstaver som folk fyller hjemmet sitt med, LOVE og HOME og sånt, synes jeg er noe snåle greier. Ja jeg er frista til å kalle det tull og tøys. Jeg er heller ikke glad i tilsvarende tekst på klær. Jeg synes det er rimelig meningsløst og nokså fjollete.

Så du kan skjønne hvor traumatisk det er for meg å ha oppdaga at jeg har gått med "LOVE GOLD" på ryggen?!

Tall er derimot akseptert. Da jeg var i slutten av tjueåra hadde jeg en hvit t-skjorte med tallet 32 i sølvskrift. Jeg var veldig nøye med å fortelle rundt omkring at dette ikke var alderen min. "Herregud, jeg er jo ikke 32!".

Nå har jeg denne med 97 og en annen genser med 73 på brystet. Jeg er fortsatt påpasselig med å fortelle at det slettes ikke er alderen min, men håper i grunnen folk skjønner det sjøl. Mulig at andre ikke er like opptatt av hva det står på genseren til folk som jeg er, og slettes ikke legger merke til det. Men i alle tilfeller har jeg sagt i fra.

Er vi flere som er litt skrift-allergiske eller er det bare jeg som er sær?

Love and peace.....and Love Gold.


Elisabeth

I en sofa på Ikea

I en sofa på Ikea

sitter mann med sløvet blikk

Hans hustru lovet inderlig

"jeg skal bare ta en kikk"

Men kikken den ble lang og sur

"Kanskje jeg kan ta en lur"

tenkte mann med sløvet blikk

for kona var langt fra kvikk

Endelig var hans hustru att,

blek og svett og ganske matt

"De hadde ikke spisebord"

"Typisk Ikea", ropte de i kor

"Da vil jeg ha den sofaen her",

sa mann med elskovsblikk

For den har ingen skruer

eller sliten mekanikk.

Men hans hustru var uenig

og mente det hun sa:

"Sofaen eller meg,

nå må jeg være sta"

I en sofa fra Ikea

sover plutselig ensom mann

Han hadde kone, hjem og hus,

men så gikk alt i grus

I en sofa fra Ikea

skriver mannen liste vond og lang

over alt som mangler i hans nye kåk

Skal han gi Ikea en sjangs

 eller blir det bare bråk?

Køen på Ikea gir deg tid til det meste, også å rime dårlige, haltende rim. I mitt hode er det til og med en melodi til det hele.

Og for ordens skyld; Dette er fri diktning uten hold i virkeligheten. Vi er slettes ikke på utkikk etter nytt spisebord.


Elisabeth 


Bilde lånt fra ikea.no

Løsning Bloggernes påskelabyrint

Påskeaften serverte fire andre bloggere og jeg en labyrint hvor man ved hjelp av flere hint skulle komme fram til et geografisk sted.


Her innerst i veien var hintet:
En skulle tro at noen fra dette stedet i Norge ble litt spanskinspirerte, flytta til USA og satsa på kasinodrift, men de to stedene har intet med hverandre å gjøre. Selv om folk gifter seg begge steder.

Hos Pias Verden fant man:
Denne artisten synger om noen som bor i andre etasje. Eller er det tredje?

Diper Diva Diary:
Jeg stopper opp og lytter. Himmelen er knallblå, men over havet fører et svakt vindpust med seg en sang du kjenner igjen. Hvor har du hørt denne melodien før?


EventyrElin:
Ei dame kommer gående mot deg med havbris i håret. Hun bærer på noe mykt og svært verdifullt, og legger en beskyttende arm over det når hun nærmer seg. Hun hvisker om en liste mens hun kikker seg over skulderen. Hvor befinner damen seg, hva bærer hun på og hva slags liste snakker hun om?


Fru Jacobsen:
Du går over  en åker og begynner å klatre noen høydemeter. Plutselig møter du en mager skiløper, litt av et symbol, som sier han er for en stor berømthet å regne. Han viser deg to sider i Sports Illustradet hvor han hylles for alle sine etterkommere.


Hvor skulle vi reise?

Noen smarte hoder kom fram til VEGA. Må si jeg er mektig imponert, jeg synes ikke det var enkelt.

Rødhette er en slik smarting og fortjener en liten premie. Send meg en mail med navn og adresse, takk. Gratulerer.


I tillegg hadde jeg min egen, lille oppgave. Jeg viste fram påskesnopet vårt (ok, en liten del av påskesnopet) og spurte hva som mangla.

Selve påskeegget, Kvikk Lunsj og påskemarsipan var alle veldig gode og fornuftige forslag, men det var selvfølgelig LAKRIS som var det riktige svaret. Lakris må man ha når man skal kose seg. (Jeg hadde faktisk medbrakt lakris på min tur til Sri Lanka, til og med sjåføren vår satte pris på en fersk lakrispipe.)

Det var faktisk flere som hadde foreslått lakris, blant annet Heidi. Send meg en mail med navn og adresse så skal jeg sende deg noe av overskuddslageret. Gratulerer.



Sånn, da var påska over for denne gang. Skiklær og ulltøy er vaska og rydda bort. Nå venter raking i hagen og rydding i uteboden. Det er livets gang.


Elisabeth

Bloggernes påskelabyrint 2015

Påska er tida for tradisjoner. For oss handler det om hytte, fjell, snø, ski, familie, påskekrim på tv og latterlige mengder snop.

Jeg liker oppgaver, jeg digger quiz. Jeg liker til og med teite leker.

Jeg liker å lage teite leker også. Så her skal du få en av meg:


Hva mangler her?

For meg er løsninga enkel, men hva tror du mangler? Gjett i kommentarfeltet.


En annen av våre familietradisjoner er Påskelabyrinten på P1 med Viggo Valle. Mye er veldig vanskelig, andre ganger skjønner vi med en gang hvor vi skal hen i verden og stønner og rister på hodet over deltakeren på radioen som er helt på villspor. Roma når vi skal til Milano, lizzom....Ah.

Jeg er med på "Bloggernes påskelabyrint 2015" hvor man, altså leserne, det vil si akkurat nå er det deg, ja, får flere hint og forhåpentligvis finner fram til et geografisk sted.


Så her får du en ledetråd av meg:

En skulle tro at noen fra dette stedet i Norge ble litt spanskinspirerte, flytta til USA og satsa på kasinodrift, men de to stedene har intet med hverandre å gjøre. Selv om folk gifter seg begge steder.


Skjønner du hvilket sted jeg tenker  på? Eller som Viggo ville sagt: Kor skal vi reise hen?


Du trenger kanskje flere ledetråder? Den neste finner du hos Pias Verden.

Lykke til.


Det vanker godis på de som gjetter riktig, enten på min bildegåte eller påskelabyrinten....om jeg har noe igjen, da.


Elisabeth, sukkerhøy labyrintblogger