Seriemorder

Tidligere i sommer fikk vi besøk av en snegle og jeg ba om hjelp via bloggen for å få avgjort om dette var et eksemplar av den fryktede Iberiasneglen, også kalt mordersneglen.

Mistenkelig snegle før mord. Mørk Iberia eller lys Skogssnegle?

Vel, nå har jeg drept til sammen seks snegler. De har møtt sin skaper (om det finnes en sneglegud) etter et dødelig bad i en haug med salt. 

Iberiasnegle iflg. parkanlegg.net

At antallet senglemord endte på seks bekymrer meg. Ikke at jeg er et morderisk vesen som tørster etter mer blod....eller rettere sagt slim, men tallet er urovekkende lavt og kan kun forklares med en av de to følgende forklaringer:

1) Jeg var raskt ute ved mordersneglens ungdom og fikk avverget enhver reproduksjon.

2) Jeg har drept uskyldige skogssnegler som var såpass brunaktige at de ble feilaktig tatt for å være den morderiske fetteren Iberia.

Skogssnegle iflg. Wikipedia

Ai, ai, ai, har jeg drep noen uskyldige vennskapelige vesener på grunn av farge? Nei og nei, rasemord, dette er ikke bra. Kan det faktisk være at forklaring nr. 1 kan være tilfelle? Jeg håper det, jeg vil ikke tittuleres seriemorder..

Elisabeth

Kjempetiltak fra kommunen

Nei, nå er jeg ganske stolt av kommunen jeg bor i. Det er nemlig satt i gang et tiltak for å få folk opp av sofaen og ut av døra til fysisk aktivitet.

"Få tiltak gir så stor helsegevinst som fysisk aktivitet. Lørenskog kommune starter høsten 2010 et lavterskeltilbud. Tilbudet er for voksne som er i lite eller ingen aktivitet, og som opplever det vanskelig å komme i gang på egen hånd",  kan man lese på hjemmesidene.

Denne uka starter turgruppe, aktiviteter i sal, bassengtrening og sykkelgruppe. Tilbudet er gratis (ikke mye som er det for tida) og det er bare å møte opp! Jeg synes dette er så flott.

Det er kommunen sin det, som ser ting i en større sammenheng og vil ha friske, raske innbyggere som trives. Men, ja for det er selvfølgelig et men, de fleste aktiviteter foregår på dagtid.....Bare bassengtreninga kan gå for folk i vanlig arbeid, det starter kl. 16.

Ja, så et av kravene for å kunne delta er altså ikke bare at du er nokså inaktiv, du skal være så inaktiv at du ikke en gang har en jobb....synd.

Elisabeth

Bakedag

Dette innnlegget er litt sånn bla bla, se hvor flink jeg er bla bla, heeelt naturlig å dytte kameraet nedi bakebollen, men jeg må jo dokumentere når jeg skal tildele meg selv husmorpoeng så ingen tror jeg jukser, ikke sant?

Søndag er familiedag og ment å brukes på familieaktiviteter. Trollet fikk lov til å bestemme hva denne søndagen skulle brukes til og hadde et helt klart ønske: Bake!

Og det var greit for mor og far for været var litt ustabilt, men vi følte vi burde komme oss ut i skauen eller noe annet sunt. Da slapp vi det siden barnet så gjerne ville bake.....Dessuten hadde bakemesteren, altså mor, lenge hatt lyst til å teste tranbærkjeks med sjokolade fra Trines Mektige Matblogg.

Så vi målte opp, kutta og blanda og rulla det hele til en pølse som skulle kjøles en halv times tid.

Trollet var ikke fornøyd, hun ville bake mer. Og da ble det flere kjeks, denne gangen med havregryn og rosiner.

Selvfølgelig ble ingen av kjeksladningene seendes ut som på de lekre bildene i oppskriftene, men pytt pytt.

En kopp melk (ja, det må være kopp) og helt ferske, hjemmebakte kjeks - himmelsk!

Og en anledning til å bruke noen flotte Norgesglass, lar man ikke gå fra seg.

Jeg finner stadig nye bruksområder for glassene. Lørdag ordna jeg en vertinnegave på to minutter ved å fylle et glass med telys og binde et bånd med pynt rundt. Voila, søt og praktisk gave som mottaker også heldigvis satte pris på.

Nå er det bare å komme på kaffebesøk innerst i veien, vi har kjeks å by på!

Husmorpoeng utdeles selvfølgelig. ☺

Elisabeth

Hvem sin kløft er det?

Hver gang jeg logger av hotmailen min havner jeg på msn.no og der er det mye rart....Vanligvis klikker jeg meg raskt videre, men denne gangen spotta jeg overskriften "Hvem eier hvilken kløft - Sjekk bildene og finn svaret".

En riktig kvalitetsreportasje, med andre ord.

Ok da, jeg har manipulert bittelitt.

Elisabeth

Riktig svar er: Katy Perry, Paris Hilton, Christina Hendricks og Elisabeth (med sans for humor, ikke eksobisjonist)

Ryddings

Lørdagen ble tilbrakt i ryddingens tegn innerst i veien. Mor og datter gjøv løs på sistnevntes rom for å forberede innsetting av nymalt skatoll en skolejente verdig.

Du og du så mye rot en seksåring kan samle på. Tre poser ble fylt opp med søppel, stort sett skriblerier og små duppeditter med ukjent opprinnelse og tilhørighet samt McDonalds-leker.

Mora forsøkte å pakke bort bøker og spill hun mente datteren var vokst fra.
 -Neiiiiii, mamma, jeg er ikke for stor for dyre-lotto, jeg spiller det hver gang jeg er hos mormor. .
-Jammen, vennen, du har ikke spilt det du har her hjemme på lenge lenge.  Og så videre.

En liten haug ble i alle fall rydda bort.

Dessuten, når man rydder sånn dukker det jo opp skatter som må undersøkes, blant annet en Build a Bear brosjyre fra sist jul. -Den ønsker jeg meg, den ønsker jeg meg, i reprise. Ikke rart rydding er tidkrevende.

Etterhvert fant mor seg selv mutters aleine i rotet, dattera hadde stukket ut med en venninne som kom på døra. Ja, ja, mor jobba iherdig videre og så sitt snitt til å kaste enda mer skrot og rydde bort et par "Lillesøster"-bøker. Og rømlingen ble tilgitt da hun senere returnerte med en liten kopp med selvplukket blåbær, et par av dem såpass store at jeg mistenker en nabo for å ha hageblåbær...

Det nye skatollet kom på plass og ble hurtig fylt, blant annet med alle skrivebøkene Trollet rabler i og alt Top Model stæsjet.

Et skikkelig før- og etter-innlegg kommer så snart prosjektet er fullendt med nye gardiner, stol og hyller.

Elisabeth

T for Trekning også

Da har jeg gjennomført trekninga i mitt lotteri. Denne gangen ble det en fysisk trekning. Trollet fikk i oppdrag å hoppe tau og antallet hun klarte ville gi oss svar på hvem som vant velværepakka med treningsvideo, badelaken og såpe/skrubb.

Og Trollet hoppa og Trollet stoppa, og tallet ble 29.

Og den som hadde lodd nr. 29 var Thing! Gratulerer!

Send meg en e-post med adressen din så kommer herligheta i posten straks. Adressen finner du i høyre kolonne.

Og til dere som hadde lodd med et høyere nummer, beklager, men Trollet var ikke bedre! Kanskje er det noen som puster letta ut også siden den treningsvideoen med den skumle dama forplikter.....ikke bare til egeninnsats, men også til å blogge om det. Men det er ikke et krav altså, kjære Thing.

Takk til alle som var med, kjempemoro! Planlegger allerede neste lotteri, det vil komme om et par måneder i forbindelse med ettårsdagen for Innerst i veien.

Ha en riktig god lørdagskveld, vi skal avgårde til venner på middag.

Elisabeth

T for Tex-Mex

Vi er sikkert ikke de eneste som spiser Tex-Mex i helgene. Mmmmm.

Tex-Mex-mat, sammensatt av ordene «Texas» og «Mexico», er en betegnelse på mat i meksikansk tradisjon tillaget i USA, først og fremst i Texas. Wikipedia.


Flere T-innlegg i ABC i ord og bilder finner du via denne linken.

Elisabeth

Når alt er svart

Det er ikke noe rart jeg ikke finner noe som helst nedi veska. Veska er svart, foret i veska er svart. Lommeboka er svart, avtaleboka er svart, snora til adgangskortet er svart, mobilen er svart, nøkkelpungen er svart...

JA TIL VESKER MED RØDT FOR!

Det har vært svart her hjemme også. Neida, alle lyspærene har ikke gått, men derimot ruteren gikk for et par kvelder siden. KRISE! Så jeg har lurt meg til noen korte publiseringsturer i arbeidstida. Hysj!

Det verste var at NextGentel opplyste at det ville gå en uke omtrent før vi fikk ny ruter i posten."Ja, vi klarer som regel å sende avgårde i løpet av et par dager og så er det jo vanlig postgang..." Jeg er glad de kom på bedre tanker slik at ny, støvfri ruter ble levert på døra her i kveld og Madamen fikk kobla seg på mens Mannen lo av damens abstinenser.

Så da slipper jeg å utsette trekning av mitt lotteri, det skal skje i morra! Siste frist nå for å slenge seg med altså.

Nå skal jeg gjøre et tappert forsøk på å ta igjen det forsømte rundt omkring her.

Ha en riktig god fredagskveld!

Elisabeth ☺

6 1/2

Beboer på 6 1/2 sin bok.

Foreldrene var ikke tilgjengelige for en kommentar.

Moder’n og fashion

For å få fullt utbytte og forstå det komiske i denne historien trengs litt bakgrunnsinformasjon.

Min gamle mor er heller lite forfengelig, ja hun er heller av den praktiske sorten. Når hun kjøper seg klær er det stort sett på salg og plaggets viktigste egenskap er hvor lite det krøller, kvaliteten på stoffet og hvor enkelt det lar seg vaske rent. Elementer som farge, mønster og passform er underordna.

Moder’ns største lidenskap er kunst og galleribesøk. Det er knapt en utstilling i Oslo-området denne dama ikke får med seg. Spesielt åpninger med gratis vin er populært. Hun står derfor på mailinglista til de fleste gallerier og mottar flust av invitasjoner til åpninger.

Sist uke troppet denne dama opp på et galleri, iført praktiske sko, anorakk, sekk på ryggen og sikkert et eller annet ubestemmelig hodeplagg. Hun kunne ikke skjønne hvorfor det var så voldsomt mye folk. Det er jo ikke uvanlig at hun er av tre personer som overværer et sært foredrag eller noe i en bortgjemt bakgate...

-Så sto det en dørvakt der som spurte om jeg sto på besøkslista, fortalte moder’n per telefon. Å, skulle man svare på invitasjonen? Det er mulig jeg har forsømt meg, svarte jeg denne mannen. Han var pen i tøyet og veldig hyggelig (slik tilleggsinformasjon er alltid en del av moder’ns historier) og slapp meg inn. –Har du en stol og sitte på, jeg har en dårlig hofte, skjønner du?

Så vet du (per telefon til meg), så ble jeg geleidet fram til første rad. Sammen med en haug med fotografer og journalister. Du skjønner det var noe sånn motegreier.

-Ja, det er Oslo Fashion Week, skyter jeg inn.

-Ja, det var masse fotografer og journalister og der satt jeg på første rad! Masse spesielle folk, ved siden av meg satt det en med en hårbøyle med en kake på toppen, ha ha ha.

-Ja, det er Fam Irvoll.

-Ja, jeg vet ikke, hun hadde krøllete hår.

-Nei, jeg mener kakehårbøylen, det er…

Moder'n bryter av, når hun forteller så er det vanskelig for andre å komme til orde -Ja, så satt jeg der, på første rad og det var lekre kjoler som ble vist. Designeren het Santos et eller annet. Lekre kjoler, en som jeg fikk lyst til å kopiere. Og en ting som gikk igjen var noen stoffblomster, sånne som barn kan lage. Du vet sånn en stoffbit som man tråkler litt rundt og snurper sammen. Santos høres latinamerikansk ut, ikke sant? Nei, han er visst asiatisk og bla bla bla….

Jeg var allerede i gang med å google etter bilder fra visningen og krysset fingre for at det ikke fantes noen med en smilende, rar, anorakkledd dame med sekken på fanget bak de lekre aftenkjolene med barnslige stoffblomster…

Elisabeth
 
Tør ikke rappe bilder, men om du er nysgjerrig på de lekre kjolene kan du titte her. Heldigvis ingen gammel ufiks dame i bakgrunnen, puh.

Pokalhylle

Jeg har aldri hatt en pokalhylle å stolt vise fram, et manifest over egne prestasjoner. Nei, sannheten er vel at jeg aldri har hatt en pokal en gang, ikke en eneste liten pokal for "lengste kast med stor ball" eller "artigste utkledning i påskerennet". En liten snøkrystallpin i bronse for x antall kilometer på ski i løpet av en vinter på 80-tallet kanskje, men aldri en pokal.

Men nå har jeg fått en pokalhylle. En flott hylle med premier, premier fra flere blogglotterier.

Den søte muffinsen med lokk vant jeg hos LiLLeBiE, Lotusen hos Størstepia. Jeg tror forresten jeg er en muggesamler in spe. Den i sink kjøpte jeg til meg selv kun fordi jeg syntes den var fiiiin. Har en liten hvit mugge også, anskaffet av samme grunn. Blomsterkransen oppi sinkmugga ble slengt dit etter sommeravslutningen på SFO i juni. Alle jentene underholdt med tamilsk dans og var kledd så fint og med blomster i håret. Nå passer den jo perfekt til Lotusblomsten med telys, nesten så en kunne tro at jeg har styla det sånn.

Her er Green Gate samlinga mi. Eggeglasset var også en del av premien hos Lille Bie tidligere i sommer. Bak skimtes en av etterhvert mange Norgesglass jeg har fått kloa i. Jeg finner stadig fiffige bruksområder og nå har jeg en idé til, kommer tilbake til saken - forhåpentligvis.

Melsikten har jeg kjøpt i en antikvitetsbod, kun til pynt. Tror ikke Mannen har lagt merke til den ennå. Han er jo ikke så opptatt av pynt og forstår ikke at slike ting er behagelig å hvile øynene på.

Jeg brukte lang tid før jeg fant den rette pokalhylla. Som du ser er det ikke så bredt akkurat der jeg ville ha en hylle. Dessuten ville jeg helst ha en med flere hyller og en knaggrekke ville være en bonus. Herligheten er fra Oliver Furniture. De har også noen lekre slagbenker jeg sikler på. Men det får nok bli på vårt neste kjøkken. Vi har ingen planer om å flytte så det spørs om det blir aktuelt noen gang. Men å titte og sikle er gratis.

Vi Jeg måtte vente flere uker fra bestilling til levering, så var det plutselig sommerferie og ja...Før vi kom så langt at vi kunne få hylla opp på veggen måtte vi finne best egnet opphengssystem, dessuten huske på å skaffe det når vi var i nærheten av en isenkram (herlig ord, jeg trodde som liten at de solgte iskrem der, he he).

Å få hylla opp på veggen var en familieaktivitet, alle måtte delta. Seksåringen ved å underholde seg selv, Mannen som holder og skruer, Madamen som måler og vaterbetjener. Ja, du skjønner sikkert at dette var et stort prosjekt her innerst i veien....

Men nå har jeg i alle fall min etterlengtede pokalhylle. Eneste aberet er at min faste plass ved kjøkkenbordet er med ryggen til skattene i hylla så det er i grunnen Mannen som får den nye, vakre utsikten. Hva? Bytte plasser? Neihei, enkelte vaner er urokkelige.

Elisabeth

Feit etter ferien?

Når buksebeina plutselig føles kortere er det på tide å trimme stumpen! (gammelt jungelord).

Hiv deg på mitt lotteri, om du ikke har gjort det ennå. Det kan være løsningen...

Elisabeth

Min vakre orkide

Se min vakre orkidé der den står på kontorpulten min.

Den blomstrer og blomstrer.

Behagelig å hvile trøtte pc-øyne på.

Et fargerikt innslag blant hvitt og bøkefarget interiør og hauger med papirer, penner, stiftemaskin og andre kjedelige kontorelementer.

Min stolthet!

Man kan nesten ikke se at den ikke er ekte, ikke sant?

Elisabeth ☺

Eventyr

Hvilket eventyr er det første du kommer på? "Askepott" kanskje, eller "Snehvit og de syv dvergene"?

Walt Disney har nok skylda eller æren for enkelte eventyrs store popularitet. Det kan man sikkert mene mye om...For sannheten er at Disney ofte serverer en litt annen utgave av et eventyr enn den opprinnelige historien. Snehvit er så vidt jeg husker mer rå og svart enn i Disney's framstilling. Innerst i veien fikk vi forresten sjokk første gangen vi så "Bambi". Vi hadde jo bare sett det søte klippet av Bambi og Trampe på isen hver julaften fra før. Bambifilmen i sin helhet er nokså skummel når Bambis mamma skytes av jegerne og søte Bambi forstår at han er alene i verden. Så akkurat der sparte ikke Disney på effektene.

Det finnes så mange andre gode eventyr enn "Tornerose" og andre prinsessehistorier. Og noen har som jobb å formidle disse og forvalte den store eventyrskatten vår.

Eirin er en ekte eventyrforteller og nå har godeste Eirin en giveaway hvor du kan vinne lydbok med det
samiske eventyret "Stallo og Sølvmånen". Det virker kjempespennende! Eirin gir bort tre slike lydbøker. I tillegg får hver lydbokvinner ulike skatter; Eventyrhefte, "englepåkaller"-smykke og Vintage bokmerke og perlekjede.

Englepåkallersmykket er en spansk utgave av det samiske komsesmykket. Et slikt smykke er seksåringen vår en heldig og stolt eier av.

Jeg synes disse komsekulene er så flotte og skulle gjerne hatt et selv.

Det eventyrheftet virker også forlokkende. Det er et hefte ment for å leses utendørs, om tusser og troll. Da vi var på slektstreff i Finnmark i sommer var det selvkomponerte fortellinger om trollet som bodde bak steinen "der borte" og som vi ikke måtte vekke osv. som fikk vårt seksårige troll til å fortsette å gå når hun var litt sliten.

Besøk Eirin HER. Anbefales.

Elisabeth

Bilde lånt fra juhls.no

Ferieplaner 2021

-Mamma, om jeg begynner å spare nå, har jeg nok penger til å kjøpe en bobil når jeg blir 18?

-En mobil, mener du?

-Nei, en BOBIL!

-Eh

-Så kan vi dra på ferie sammen når jeg får lappen.

-Eh

Bilde fra bobil.no

Håper vår campingferie blir hakket mer vellykka enn hva denne stakkaren opplevde da han slepte rundt på en vogn gjennom trange gater...

Elisabeth

Bokbind - igjen

Med referanse til forrige bokbindinnlegg.

Leksa ble gjort, det ble bokbind på bøkene selv om mor var bortreist ved skolestart.

Per telefon:
Organisatoren: Har du fått satt bind på bøkene?

Hjemmestellende mann: Nja....jeg har ihvertfall gjort det, men vet ikke om det går igjennom kontrollen...

Organisatoren tenker sitt og ser for seg noe som ikke helt henger på permene mens telefonrøret slenges over til skoleeleven.

Organisatorisk mor: Hjalp du pappa med å settte bind på bøkene dine,ble det fint?

Andreklassingen: Ehhhhh, nei.

Oganisatoren tenker sitt igjen.

Men Mannen kan trygt stelle hjemme og ha styring på det meste, også bokbinderiet. Da organisatoren returnerte i slutten av uka ble den ene skoleboka som  var på hjemmebesøk gransket.

Organisatoren: Dette ser jo fint ut! (prøver å skjule overraskelsen)

Hjemmestellende mann: Nja....Men er det meningen at det skal være dobbelt?

Hjemkommen organisator: Hæ? Blar opp og ser at det ligger to lag med papir rundt boka.

Hjemmestellende mann: Ja, er det meningen at det skal ligge dobbelt? Papiret lå dobbelt på rullen, skjønner du, så jeg la det på sånn.

Hjemkommen organisator: Ok. Nei, papiret var nok bare rullet opp sånn fra fabrikken. Det hadde holdt med ett lag. Men da blir det jo ekstra slitesterkt. Hvor mange bøker fikk du bind på av en rull da?

Hjemmestellende mann: 2!


Elisabeth

S for Svenskehandel

Vi nordmenn reiser gjerne til Sverige etter kjøtt, alkohol og tobakk.

Jeg fikk med med Saus og Støvler fra nabolandet....

Flere innlegg i "ABC i ord og bilder" finner du her.

Elisabeth

Møbel med historie

Jeg har pusset og malt. Det er mitt gamle skatoll som har fått denne oppmerksomheten. Ved dette har jeg gjort lekser, tegnet og lagt puslespill. Senere inneholdt det sengetøy i min første leilighet. De siste åtte årene har det stått på roteloftet og ventet på en makeover og et nytt liv.

Skatollet har en historie. Før det kom i min families eie, sto det på en av hyblene på "Søsterhjemmet" ved Ullevål sykehus.

Og her var det kanskje Helga fra Kjøllefjord hadde det nydelige, lyseblå brevpapiret sitt med tilhørende forede konvolutter. På det skrev hun hjem til mor og far at "Jo, takk, alt er fint her i hovedstaden" mens hun gråt sine modige tårer og gjorde seg klar til nok en dag under oversøsters hårde hånd.

Eller var det her Lisbeth fra Brummunddal oppbevarte pessaret sitt, lett tilgjengelig ved forbudt guttebesøk?

Nå skal skatollet, nå i hvit drakt, inneholde skrivesaker og Barbietøy for Trollet innerst i veien. Og mora vill titte stolt på sitt verk og ha god samvittighet for malerjobben og gjenbruket. For det er noe eget med gamle tremøbler. Det er skikkelige skuffer, ikke sånne tynne plater som i nye Ikea-kommoder. At de er litt krunglete å åpne og lukke, ja det er bare sjarm.

Elisabeth

Oppdatering: Jeg har tildelt meg selv hele 10 husmorpoeng for denne bragden. Det var tross alt tre strøk inkludert grunning og det måtte tas etappevis. For ikke å snakke om risikotillegg og skadekompetanse etter å ha fått pussestøv i øyet med sår som resultat og ufrivillige dager med briller i stedet for kontaktlinser. Ja, jammen meg fortjener jeg en raus tipoenger. God ide fra Bestemors hage også som foreslår å skrive historiske fakta under en av skuffene. Det skal gjøres.

Skilt i alle varianter

Middag med min gamle trafikkskilt-bolle og vi terper skiltene.

-Jeg kunne ønske det fantes et "forbudt for foreldre å bable"-skilt.

Hæ? Hva mener barnet? Frekkas.

Elisabeth

Campingtrend

I de fleste miljøer etableres normer og trender og man lar seg påvirke av det "naboen" har. Om jeg ikke hadde vært innom noen interiørblogger for eksempel, så hadde jeg ikke nå hatt Norgesglass og GreenGate krus i huset.

På en campingplass ved Porsangerfjorden hadde alle spikertelteiere skult bort på naboen og alle hadde de latt seg påvirke av en bestemt trend; Utvendige wallstickers.

Ugler, hekser, måker med mer.

Hele landskap med fiskende nisser og kortspillende folk.

Mer måker, troll og fisk og ugler.

Nokså samstemte når det gjelder husfarge var de også.

Jeg er normalt ikke en del av et campingmiljø, men jeg må si jeg er fascinert av deler av dette livet. Fra store doninger vinsjes, sveives og trekkes det fram den ene fasiliteten etter den andre. Det dukker opp markiser, fortelt og antenner, tørkestativ, bord og stoler.

Og spikertelt har fått en ny dimensjon. Jeg trodde disse hyttene var rene hytter, altså en komplett boenhet. Men pussig var det at så mange tilsynelatende drev og bygde på for i ene enden var det hull som var tettet med presenning og plank.

Men så skjønte jeg sammenhengen. Hytta var bare påhenget til campingvogna, en form for staselig entre.

Forseggjort spikertelt med påkoblet campingvogn.

Ja, campinglivet er ikke det det en gang var....

Elisabeth

Award

Jeg har fått award. Det er alltid veldig hyggelig. Hyggelig at noen tenker på meg. Denne gangen er det faktisk fra hele tre flotte bloggdamer;  Barbro,  Silje og Eirin. Tusen takk, alle tre! 

Awardene innebærer å fortelle sju ting om en selv.

Dette kunststykket har jeg utført flere ganger tidligere. Jeg håper jeg derfor blir tilgitt når jeg tar den enkle varianten og bare henviser til disse innleggene. De finnes under etiketten "award", klikk om du vil lese.

Elisabeth

Bokbindhel.....

I dag er første skoledag for mange. Om det ikke er i dag, er det nært forestående. Hvorfor er det blitt  flere ulike datoer for skolestart egentlig? Det er i dag, onsdag og neste mandag for oss og nabokommuner..

Anyway. Skolestart betyr en ting; Det skal settes bind på bøkene!

I fjor var vi førsteklasseforeldre og jeg hadde ærlig talt glemt hvor pes det er med bokbind....Det var da faktisk hele 20 år siden sist jeg hadde satt bind på en bok og jeg var definitivt ute av trening. Husker at jeg syntes det var noe herk den gangen også, 20 år senere var det fortsatt ikke noe kos, selv om jeg gikk til verks med riktig innstilling.

Vi var positive, den ferske skolejenta hadde valgt seg ut rosa Hello Kitty bokbind med matchende merkelapper. Mor fant fram saks og tape og et bredt smil av typen "nå skal vi kose oss sammen, jenta mi. Vips skal det bli flotte bøker til den nye skolesekken din".

Første bok: Tja, hvordan var dette igjen? Hvis vi bretter sånn...? Men det blir for mye papir der.....Klippe litt. Ja, ok. Ikke helt prikkfri, men innenfor godkjent, vel?

Andre bok: Hm, prøve å få litt mindre papir til overs i svingene denne gangen.....klippe litt mer? Hvis vi taper her....? Ja, ja, bokbindet sitter jo på.

Tredje bok: Nå skal vi se....jada, lukke boka og brette.....klipp klipp. Ok, brukbar. Neeeei, mønsteret ble opp-ned. Søren.

Heldgivis er det ikke så mange bøker de første åra på barnetrinnet. Men i første klasse var det for få til at jeg med min læringskurve kom fram til et fullgodt resultat. Tre bøker å gjøre det på holdt ikke. Tre bøker er å regne som et forsøksheat.

Men bokbind ble det jo og jeg var ganske fornøyd med utført pliktoppdrag inntil jeg noen dager etterpå så bunken med mattebøker i klasserommet. Øverst lå Idas bok og Idas mamma (ja, jeg vet det var mammaen, ikke pappaen) hadde med nøyaktig presisjon og vakkert håndlag dandert rosa Diddle-papir rundt matteboka. Jeg kunne ikke dy meg, måtte åpne boka og studere. Aha, sånn skal det gjøres ja....

Men da var det altså ikke flere bøker som skulle bokbindes det skoleåret så jeg fikk ikke prøvd teknikken til Idas mamma.

I år er situasjonen en annen. Mor er bortreist ved skolestart og varsel om bokbinderikveld er gitt hjemmeværende far. Far har ikke respondert med annet enn et grynt, som kan bety mye rart, men neppe "hurra, det skal bli moro".

Seksåringen er optimist. Pappa, jeg skal hjelpe deg. Vi bare gjør sånn som på Idas bøker!

Så jeg skal være grei med bokbinderen, på denne linken finner du forklaring på en måte å sette på bokbind.

I tillegg skal du, og andre,  få et tips: Om det er myke, stiftede hefter trenger du ikke klippe i ryggen. Da bretter du bare langs hele siden i over- og underkant og smetter papiret mellom boksidene og den litt tykkere for- og baksiden av boka. Skjønner?

Ok, illustrerende bilde:

Overse det stygge (og dårlige) julepapiret brukt for prøvebretting

To tips til alle svette bikbindere på tampen. 1) Styr unna bokbindene i plast. Ja, det er kjekt å kunne se gjennom bindet hvilken bok det er, særlig for små elever som ikke kan lese ennå. Men plastbindene er enda mindre samarbeidsvillige enn papirvarianten, de er glatte.  2) Lær barnet å sette bind på bøkene, fortere en svint.

Jepp, jeg vet det finnes varianter i stretchstoff som kan brukes om og om igjen. Men å velge bind for årets sett av skolebøker og sette bind på bøkene ved skolestart er en god tradisjon. Om noen år kan det bli en koselig tradisjon som markerer en ny start. Vi må bare øve litt først.


Lykke til til alle bokbindere!

Elisabeth

Drømmer du om et SPA-opphold?

Kanskje du skal holde det for deg selv?




Eller håpe på at jobbens salgskonferanse arrangeres på et egnet sted?

Hasta la vista, baby!

Elisabeth

PS. Du kan jo begynne forberedelsene til et Spa-opphold ved å slenge deg med i lotteriet mitt.

Tøfler i busken

For å tilfredsstille de 11% som i følge min meget høytidelige brukerundersøkelse ville se håndarbeidsinnlegg her innerst i veien, presenteres i dag disse Bosniatøflene.

Turkis til grønn tuja er kanskje ikke en god match, men det ble så omfattende å spraylakkere busken i sølv, så det ble som det ble.

Tøflene er selvfølgelig en gave, jeg strikker jo ikke for moroskyld. Eller jo, men med et formål, ikke for å putte i en skuff. Tøflene skal en liten guttebaby få sånn at han holder tottelottene varme utover høsten og vinteren.

Elisabeth

Er du et mammamonster?

Jada, denne mammaen kan være monster, sau, katt, prinsesse, grisemor og alle slags roller seksåringen instruerer. Vi pleier også mime ukas øveord på skolen. Men nå er det skoleferie og mimesesongen begynner ikke før til uka igjen. Da går det i monster, sau, katt osv.

Men til den egentlige saken...eller det egentlige monsteret.

Jeg kom over et gammelt nummer av bladet "mamma" her om dagen. "Test deg selv: Er du et mammamonster", kunne jeg lese på coveret.

Og her skal man virkelig få svar på om du duger. Hele ti spørsmål skal besvares så kan dommen falle.

Svaralternativ A er sånn "Nei, det gidder jeg virkelig ikke..." og alternativ B er nokså midt på treet engasjert, innenfor det jeg vil kalle veldig normalt. Svaralternativ C derimot, der tar det helt av.

Som f.eks. "Når jeg blir bedt om å ta med kake til avslutningen i barnehagen eller på skolen:"

Da er svaralternativ C følgende: Jeg setter min stolthet i at kaka skal være hjemmelaget. Passer også på at den ikke skal inneholde for mye sukker eller farlig fett, vet du egentlig hvor farlig transfett er for kroppen? Derfor bruker jeg helst honning, speltmel fra en liten mølle i Grukkedalen og tørket frukt fra et lite økokollektiv i Toscana i mine oppskrifter.

Herremin, kunne ikke svaret vært avslutta etter det med sukkerinnholdet? Kan hende tenker jeg på sukkerinnholdet, men speltmelet mitt er fra Innerdalen og den tørka frukten fra Provence.....Nei, det var ikke sant.

Jeg er veldig usikker på om illustrasjonsbildene er av et mammamonster. Er det pappamonsteret som lurer bak hjørnet der?

Vi tar med ett eksempel til, det gjelder morgenrutinene og følging av barn til barnehage eller skole:

Svaralternativ C: Jeg står alltid opp i god tid før barna. Det er så viktig å starte dagen på en myk og harmonisk måte. Jeg tenner levende lys og rister havregryn og nøtter i akasiehonning slik at müslien er helt fersk når jeg serverer barna den. Det er noen kilometer å gå til skolen, men barna mine simpelthen elsker å gå. De har gått toppturer i Jotunheimen siden de var tre år gamle, ingen ting er som litt frisk luft før en lang arbeidsøkt. Vi er alltid ute i god tid slik at jeg kan slå av en prat med læreren eller personalet for å oppdatere dem om hva mine små har opplevd siden sist.

Jeg føler det mangler svaralternativ A+ og B+ i denne undersøkelsen. Om du tenker at det bør være C+...ja da har du definitivt behov for kraftig medisinering.

Og "mamma" konkluderer da også med at om du svarer med flest A-er (alltid seint ute, ingen kake, ikke gidder være med på sosiale arrangementer i barnehagen osv., da kreves det full sjerpings.

Flest B-svar: "Du er nok en ganske vanlig mamma, som prøver så godt du kan, men ikke får det til bestandig."

Flest C-svar gir deg  altså diagnsosen et mammamonster. "Før du fikk barn hadde du sannsynligvis en jobb som tok all din tid, hvor du hadde mye ansvar og latterlig høy lønn. Siden 12 timers arbeidsdag vanskelig lar seg kombinere med små barn, har du flyttet all din prestisje over på barna og vinnerinstinktet er fortsatt inntakt."

Virkelig en kvalitetstest fra Aftenposten forlag. De fleste leserne ender nok med flest B'er og da er vi ikke gode nok, er konklusjonen. For det finnes sikkert de som tar sånt seriøst. Jeg gjør det ikke...


Elisabeth

Når far steller hjemme

SFO har hatt planleggingsdag i dag og Mannen tok seg fri fra jobben og skulle freiste lykka som hjemmeværende med ansvar for datter og en klassevenninne.

Det starta ikke så bra. Ikke så lenge etter at jeg var installert på kontoret, ringte det.

-Kan du fortelle dattera di at hun ikke kan ha på shorts i dag? Det er like før jeg blir gæærn, hun nekter å høre.

Jeg aner at det ikke råder full harmoni under morgenstellet. Seksåringen kommer i røret.

-Hei Gullet. Du kan ikke ha shorts i dag. Det er alt for kaldt og det regner. Ta på deg olabuksa.

-Ok. Ha det, mamma.


Heldigvis bedret forholdene seg utover dagen og det ble både populært besøk på Norsk Teknisk Museum og lunsj på McDonalds.

Varmekamera på Norsk Teknisk Museum.

Nå ligger den hjemmeværende husbond på sofaen og snorker og mor lurer på hvor det blir av middagen....

God fredag!

Elisabeth