mandag 22. juni 2020

Fem oppdagelser i Koronatida

I skrivende stund åpnes samfunnet mer og mer opp, og i mange tilfeller er vi nesten tilbake til det vi før kalte normalt.

For min egen del har uroen og stresset jeg følte i hele kroppen i midten av mars gitt seg. En ting skal den Koronaen ha, den tima det nokså godt med tanke på årstida her i Norge. Om nedstenginga hadde skjedd i for eksempel dystre november og vi hadde måttet avlyse jula, hadde det vært enda tyngre å bære, tror jeg.

Koronatida har vært tung på mange måter, men også lærerik. Underveis har jeg gjort meg følgende  refleksjoner, oppdagelser, lærdommer:

1. Vi er tilpasningsdyktige
Når vi tror sterkt på en sak og er nok motiverte, kan vi tilpasse oss og følge nye regler. Selv når vi mister mange privilegier og får en kjipere hverdag. Vi gjør det for fellesskapet.
Det er kanskje å trekke det litt langt å vise til denne tekstlinja fra nasjonalsangen, men disse ordene har surra rundt i mitt hode.

Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir, 
også vi når det blir krevet, 
for dets fred slår leir.

Også vi når det blir krevet, kan avstå fra både shopping, bursdagsfester og helsestudioer. Vi slo leir i eget hjem og bekjempet virset. Det har blitt veldig poppis å slå leir i en hengekøye i skauen også, men det er en annen side av saken.

2. Hjemmekontor 
Jeg er av de som har jobba fra kjøkkenbordet hele perioden. Min største lærdom er at jeg har bevist for meg selv (og forhåpentligvis sjefen også?) at jeg kan jobbe vel så effektivt hjemmefra. Tidligere har jeg trodd at jeg ville la meg distrahere av klesvask, oppvask, innholdet i kjøleskapet, rot osv. Nå vet jeg at det ikke stemmer. I tillegg har hjemmekontoret den fordelen at man sparer et par timer hver dag i reisevei. De første ukene førte dette til en times mer søvn om morgenen, men så sklei det visst ut og jeg la meg en time seinere bare....
Dessuten er det gull å ha lang ledning på headsettet slik at du kan vandre litt mens du lytter i et skype-møte. Jeg vaska til og med kjøkkenvinduet under et møte - snakk om effektiv, multitaskende husmor, a! Dessuten er det bedre kaffe på hjemmekontoret.


3. Mindre klesvask
Mens oppvasken økte mens alle hadde hjemmekontor og hjemmeskole, så ble behovet for klesvask tilsvarende mindre. Når du bare suller rundt din egen, lille krets er det ingen som bryr seg om at du har samme genser på deg både to og tre dager på rad. Når det er sagt, så måtte jeg slutte med kosebukser. Både fordi det var skummelt å ikke merke om du tillegna deg litt for mange Korona-kalorier på kroppen, men også fordi kosebuksa førte til både maskarafrie dager og til slutt dager hvor jeg knapt gadd gre håret. Så etter en liten dump skjerpa jeg meg og gjeninnførte tilnærma normal fiks-tilstand for å bevare den mentale styrken som trengtes for å komme gjennom den kjipe tida vi levde i. Man trenger ikke gå helt til grunne, liksom.

4. Tid
Ja, tid hadde vi mye av. Vi hadde tid til å se og høre på nyheter sånn cirka tolv timer i døgnet, men vi hadde også bedre tid til hverandre, spill og tv-serier for hele familien. Jeg var litt spent på harmoni-nivået her innerst i veien, men vi har klart oss overraskende bra. Litt gniss må man selvfølgelig regne med når man deler fengselscelle.  Ekstra deilig var det at vi ikke trengte forholde oss til klokka (bortsett fra klokka 16 og den daglige pressekonferansen), vi kunne lage middag når vi ville og var sultne, ikke akkurat NÅ fordi noen måtte rekke å spise før kjøring til trening.

5. Økonomisk støtte til trengende
Ok, trengende og trengende, men jeg har gjort mitt for å holde næringslivet i gang. Mange butikker har gjort en kjempejobb for å holde inntektene oppe, og jeg har vært en god borger og benytta disse tilbudene, kremt. I tillegg har jeg støtta lokal bedrift som starta opp levering av lunsjmat. Jeg har også støtta lokal butikk og kjøpt el-sykkel, selv om den langt i fra var på billigsalg, men å støtte lokalt næringsliv er jo bra, eller hva?



Nå skinner sola og livet ser bedre ut, men vi skal ikke slippe helt opp på smittetiltakene. Jeg håper det kommer minst én god ting ut av dette, at flere har sett nytten av god håndhygiene og at butikker og offentlige steder vil fortsette med noen av sine nye rengjøringstiltak også etter at pandemien er bekjempa. Jeg har nemlig en greie med betalingsterminaler, serru, veldig mange av dem er synlig besudla med smuss, fett og urin fra tusenvis av brukeres fingre. Ok, du kan ikke se urinen, men den er der!


Har du lært noe i Koronatida?


Elisabeth, dugnadsforkjemper


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...