tirsdag 30. juli 2013

Fortsatt trivelig dag, my ass!

Hvorfor i all verden skal folk avslutte samtaler med mennesker de ikke kjenner med "Ha en fortsatt fin/flott/trivelig dag"?

Ok, om du ikke veit om noen ligger i skilsmisse, har mista jobben, opplevd dødsfall i familien eller lignende og faktisk ikke har en fin/flott/trivelig dag i utgangspunktet og dermed ikke kan fortsatt ha det. Ok, men fortsatt helt unødvendig.

Men når jeg ringer fordi vaskemaskina har stoppa nok en gang, den fjerde på snart fem år, mens skittentøyshaugen etter ferien står oppunder taket så jeg føler at det snart krabber noen nye husdyr ut derfra.....Når du opplyser meg at jeg må vente 10 - tiiiiiii dager før dere kan komme og se på skitproduktet deres, da.....da er det rimelig malplassert å ønske meg en fortsatt trivelig dag. For pokker! Det burde de lært bort på det smilevennlige kundeservicekurset.

Takk.





Elisabeth, sur kjerring med ubrukelig vaskemaskin

torsdag 25. juli 2013

Dojodling og dodrodling

Take me home, where I beloooong...

Jeg sitter på hyttedoen og jodler, inspirert av dorullene.





"Bær meg hjem" leser jeg. Men ved nærmere ettersyn står det mig, altså på dansk.

Jeg som syntes det med å bli båret hjem hørtes herlig praktisk ut. Det har jeg i grunnen kunnet hatt god bruk for mer enn én sein kveld. Jeg tenkte derfor kontakte Lambi-folka og spørre om de hadde noen kjekke skilt med denne teksten å henge rundt halsen. Litt sånn "jeg reiser alene"-aktig for folk som ikke er i stand til å gjøre rede for seg. Som sagt, kan være nyttig en sein natt.

Men det er bare danskene som tilbys bæring. På norsk heter det "Ta meg med hjem"!
Jaha. Ikke helt det samme eller like konkret, men kan være greit det også.





Hva finnene tilbys veit jeg ikke. Det eneste jeg kan på finsk er yksi, kaksi, kolmi og Lapin Kulta. Det har jeg liten bruk for. Jeg drikker ikke øl. Jeg sverger til sterkere saker, så du skjønner hvorfor jeg trenger det skiltet med "Bær meg hjem"?!


Elisabeth, dodrodler

lørdag 20. juli 2013

Campingliv. Sånn på orntli'

Jeg føler jeg må skrive noe positivt om campinglivet etter det surmaga innlegget for en liten tid tilbake. Det var jo tross alt ikke sånn at vi satt kalde inne i et telt med vann til knærne og forbanna værgudene.

Neida, vi bodde i en nokså fænsi campinghytte i Nederland. Campinghytter anno 2013 har gode madrasser, reint sengetøy, innlagt vann (dog med dårlig trykk i dusjen), vannklosett, kjøleskap og tv med både nederlandske og tyske kanaler.

Akkurat denne hytta hadde til og med en ganske så velfrisert hageflekk også. Jeg er ikke så bevandra i campinghyttehage-verden, men en egen hage-buddha er vel ganske eksotisk eller hva?




Se så fjongt og idyllisk! Far og barn i lek i sola utenfor hytta. Familie-harmoni på sitt beste.




Dette var den dagen det var sol. Da var vi en times tid på stranda og ble sandblåst over hele kroppen. Aldri har det vært mer viktig å holde munn for å si det sånn. Solkremen på kroppen ble deilig peeling. Vi kunne ha droppa den solkremen forresten. Rakk ikke å bli solbrent på den korte timen vi holdt ut. -Neste gang leier vi oss en vindskjerm, var vi enige om. Men det ble ingen "neste gang" for strandtur, gitt. Innendørsbassenget på campingplassen ble flittig brukt.

Det kunne vært verre enn at de helt store soldagene uteble. Langt verre. Ikke noe galt skjedde. Bilen brøt ikke sammen, kloakksystemet i hytta fungerte, hyttenaboene holdt ikke rai-rai-fest utover natta og det pøsregna ikke. På grunn av vinden var det nesten ikke flyvende dyr av irriterende art heller.

Når det kommer til mote og outfits er visst alt lov når man er på kææææmping. Jeg er jo ellers veldig opptatt av at undertøy skal matche og sånn, og får allergisk reaksjon av prikker i kombinasjon med striper eller sorte sokker i brune sko. Det skal innrømmes at jeg ved et par anledninger bevega med rundt hytteveggen iført rosa ullsokker i åpne sandaler med bling på,  det er tross alt ferie,  men når jeg skulle trave tvers over plassen bort til svømmebassenget til offentlig skue passa jeg på å igjen være riktig kledd. Hallo, badedrakt og håndkle må jo være i samme fargenyanse, daaaaah. 






Litt primitiv kæææmping bedrev vi likevel, til tross for den fænsi hytta. Den var jo ikke så velutstyrt. Blant annet mangla det suppeskåler. Så man tager hva man haver, som det heter. Desilitermål og en isboks bragt hjemmefra funker fint det også. Ohoi, nesten ordentlige kæmpere.




Ok, det var sol en halv dag til. Vi spiste både en frokost og en suppemiddag utendørs.

Jada, det mangla suppeskåler, gratis wifi,  trykk i dusjen og skjærefjøl, men én ting var det der som Mannen satte stor pris på. Han er nemlig skrudd sånn sammen at han slenger alt han skal ha med seg i én bag (og boikotter Madammens system med ett kolli for sko, ett for badetøy, ett for lesestoff og digitale hjelpemidler osv.) og synes det er en uting å pakke ut av denne ene baggen. Så derfor ble klesskapet i hytta en innertier for ham. Se, en svær hylle hvor den svære baggen kunne settes rett inn. Lykke!





Vi hadde en koselig ferie, opplevde mye, så masse, kjørte enda flere mil og testa mange bensinstasjondoer underveis. Alle var enige om at det var en fin tur. Så det så!


Elisabeth, campingturist...sånn nesten



onsdag 17. juli 2013

Ubetalt, men likestilt hushjelp

Mens jeg jobber med å forfatte et positivt vinkla innlegg om campinglivet for å veie opp for det forrige , kan jeg tipse om denne boka jeg har lest i ferien.


(Det er vel mulig å skimte boka blant de andre camping-elementene på bildet?)





"Barnepiken" er lettlest og underholdende og gir et innblikk i livene til de fargede hushjelpene som steller for hvite familier i Mississippi på sekstitallet.

De gjør rent, lager mat og oppdrar de hvite barna, men fruene deres tillater dem ikke å bruke samme toalett som dem på grunn av smittefaren....!

Rimelig fjernt fra min egen verden, med andre ord. Jeg kan til tider føle meg som en hushjelp der jeg går og plukker opp rotet etter andre, vasker skitt etter andre, stryker andres klær eller disker opp med andres favorittretter. Men det er MITT hus og MITT barn og jeg får lov til å bruke doen. Skulle bare mangle, det er jeg som vasker den også.


Elisabeth, en helt annen type hushjelp





torsdag 11. juli 2013

Et campingliv


Ved hjelp av Mannens strålende kjørebok (se to innlegg tilbake) fant vi fram til riktig campingplass i nederlandske Noordwijk (kanskje overflødig å nevne at det stedsnavnet er nederlandsk, hvem andre er så glade i doble vokaler og malplaserte J'er liksom) og fikk installert oss i en riktig så fjong campinghytte. Eneste vi har å utsette på den hytta er manglende trykk i dusjen. Den tufsen som oppfant sparedusj hadde neppe langt hår. Ja og så mangler det skjærefjøl, men det skal vi alltids overkomme. Verre er det kanskje med den ovnen som vi mener burde være en mikro med stekefunksjon for ellers mangler vi stekeovn også. At vi ikke finner ut av den ovnen får vi ta på egen kappe, unnskyldningen får være at vi ikke skjønner nederlandsk.

Akkurat det byr stadig på problemer. Overraskende mange nederlendere snakker ikke engelsk, selv ikke unge folk i servicebransjen. Og så ser de på deg som om det er du som er rar fordi du ikke har lært deg språket før du kom bilende helt fra Norge Hu litt runde, mørke i resepsjonen på campingen, for eksempel. Hun kan riktignok godt engelsk, men mente tydeligvis at jeg kunne lagt litt mer energi i saken da jeg ba henne forklare meg vaskemaskininstruksen på engelsk. -There is a sign on the wall. Men kjære deg, jeg leser verken nederlandsk eller tysk, hvilket var de to språk de hadde valgt å formidle vaskemaskininstruksen på. Nordmenn blir også skitne og må vaske tøy! Helt greit at det ikke står instrukser på norsk altså, vi ser tross alt ut til å være de eneste norske her, men da trenger dere vel ikke glo olmt på oss når vi ber om språkhjelp?

Heldigvis hadde hun lille, runde en mer serviceinnstilt søt kollega som kunne forklare maskiner og fortelle at det kosta fire euro å bruke vaskemaskina og to for tørketrommelen. Blodpris, men rene håndklær er greit å ha og dessuten holder jeg bevisst ikke regnskap over alle utgifter i ferien.

For det er nok av ekstra utgifter som dukker opp. Som at det koster en euro å kaste søppel. Ikke at det er så mye, det er mer at det koster noe jeg er prinsipielt imot. Jeg er jo interessert i å holde Nederland reint.

Og for ikke å snakke om nettilgangen som skulle være tilgjengelig i den fjonge hytta. Den viste seg å koste ekstra. 25 euro for en uke. Og jammen meg var de utsolgt for ukeskort, gitt. Men hu i resepsjonen (hun søte, ikke hu runde, mørke) foreslo at jeg kunne benytte nettet i restauranten. Der møtte jeg derimot på en artsfrend av hu runde, mørke i resepsjonen som krevde at jeg handla der for å kunne oppdatere meg på hva som skjedde ellers i verden. Ja, vi snakker Facebook daaaah. Så jeg kjøpte en dyr og doven Cola Light og ble oppdatert på verdenssituasjonen.

Dagen etter kjøpte jeg et firedagerskort for saliggjørende nettilgang. For firedagerskort hadde de visst. Men irritasjonen tok ikke slutt med med det for dette betalte nettet er utrolig ustabilt. Jeg blir stadig kasta ut. Faktisk er dette tredje gangen jeg skriver dette innlegget, de to første utkastene forsvant. Mulig de to første var litt mindre surmaga...

Og så kunne jeg fortalt om han unge jyplingen som ga meg tilsnakk på kafeen hvor Trollet og jeg lurte til oss et dobesøk. Han snakka forøvrig glimrende engelsk, men det han hadde å si var ikke særlig pent så jeg lar den historien ligge. Dere kan jo komme til å tro at jeg er en snurpete kjerring som ikke klarer å glede meg over ferien.

For det gjør jeg jo. Det er fint med ferie og det finnes mange hyggelige mennesker her og jeg unner meg en kaffe med en raus skvett Baileys i ( kjøpt på matbutikken, hurra så eksotisk) hver kveld mens jeg prøver å ikke ergre meg over knallværet de hjemme har mens vi fryser i knebuksa. Jada, ferie er fint.

Elisabeth, campingturist

Ps. De to flotte bilde tiltenkt dette innlegget, et av en vaskemaskin og et av en Baileysflaske, måtte utgå pga det h... nettet, det ble så alt for meget å håndtere. Og bær over med eventuelle skrivefeil, manglende linjeskift osv. Nå har jeg altså skrevet dette for tredje gang på iPhonen og om det ikke lar seg publisere nå må jeg løpe hylende rundt hele campingplass. DA snakker vi irritasjon, da. Men det får jo ikje du vite...

tirsdag 9. juli 2013

Dagens oppdagelse #57

Nederlands Karnemelk er ikke som norsk skummamelk.





Mer som kefir, faktisk.

Ok, nytt forsøk i morra.


Elisabeth, turist uten språkkunnskap.

torsdag 4. juli 2013

Krøn 5 venstre

Det er ikke til å komme bort fra at det helst er Mannens mindre elskelige sider som omtales i denne bloggen, men nå skal jeg jammen meg vie spalteplass til å skryte av denne hubben min.

Vi skal på bilferie nedover Europa. Eller, det var jo det Mannen ønska. Sånn ned til Italia og sånn. Men med en hustru som blir rastløs før Svinesund og som i tillegg har en blære på størrelse med en ert, så ble denne europaturen raskt begrensa til å gjelde Sverige, Danmark, Tyskland og med endelig destinasjon Nederland.

Og skal man på biltur, så skal man på biltur. Det innebærer ikke bare å sy seg bilkjole (link), men også grundige forberedelser når det gjelder kjøreruta.

Og er det noe Mannen er god på så er det akkurat det. Kveld etter kveld (nå holdt jeg på å skrive natt etter natt og med det insinuere at gubben aldri kommer seg til sengs og dermed er ekstra morgengretten påfølgende dag, men nå skulle jo dette være et skryte-innlegg, så....) har Mannen sittet foran pc'n, lett opp kjøreruter etter lengde og severdigheter, plottet inn og skrevet ut. I år har han fiksa hele ferien. Jeg har kun bidratt med å nikke og svare positivt på hans vei-, ferge- og hotellforslag. Veldig deilig!

Så forleden kveld fikk jeg ei feit blekke i fanget. En komplett kjørebok!




Forsida viser hele ruta, inndelt i etapper.

Inni finnes det ikke bare kart over kjørerute inn til og ut av byene hvor vi skal overnatte....




...men også en detaljert beskrivelse med veinummer, tidsangivelse og det hele for hver dagsetappe.




Et fantastisk stykke arbeid, synes jeg. Så han fortjener skryt.

-Men har dere ikke GPS, lurer du kanskje? Joda, det har vi. Men det er bedre å bruke hodet (og kart av den gamle sorten) enn å stole på en GPS. Det er det nok flere som har erfart.

Som en kompis, til daglig bosatt i ei lita bygd i vest, som forrige uke henta en leiebil i ukjente Barcelona. Han skulle nok ønske han hadde vært like forberedt med en kjørebok som dette. I stedet hadde han vært økonomisk og medbragt sin egen GPS fra Norge og var rimelig lost da det viste seg at den slettes ikke virka sør for Alpene. Bygdegutten var en smule svett da, måtte bruke noen kroner på å laste ned kart på mobilen, men overlevde heldigvis storbyen.

Men vi har altså denne flotte kjøreboka tilgjengelig på hele turen, i tillegg til GPS. Og siden Mannen kjører og jeg er kartleser, så blir det min rolle å rope ut krøn 5 venstre lang høyre osv. Håper hjelm ikke er påkrevd....


Elisabeth, snart proff kartleser for rallyektemann







tirsdag 2. juli 2013

Den gode samtalen?

-Har du sett noe værmelding?

-Ja

-Hva slags vær blir det i morgen da?

-Hæ?

-Hva slags vær blir det i morgen?

-Vet ikke.

-Men så du ikke værmeldinga da?

Nei.

-Men du sa at jo at du hadde sett værmeldinga!

-Nei!

-Jo!

-Jeg har ikke sett noe værmelding.

-Men hvorfor svarte du ja da?

-Hæ?

-Jeg spurte om du hadde sett værmeldinga og du svarte ja.

-Nei

-Jo

-Nei, jeg har ikke sett noe værmelding.



Tipper krompen ikke hadde prøvd å snakke med Mette Marit som hadde sovna på sofaen da han refererte til de "gode samtalene" i bryllupstalen til sin hustru.




Men jeg er på nippet til å grine som brura....


Elisabeth


Foto lånt fra kongehuset.no

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...