lørdag 29. september 2012

Ikke verdsatt kunnskap

Trollet på snart ni er veldig glad i Amigo Grande på nrk Super, en konkurranse hvor tre generasjoner deltar.
Det diskuteres derfor heftig hvilke to andre familiemedlemmer som skal få delta sammen med Trollet. (At hun aldri kommer til å våge å melde seg på er uvesentlig).
-Mamma, jeg må velge pappa. Ikke for å være slem, du er flink med postnummer, men de spør jo ikke om det!
Hæ? Når har det ikke vært nyttig å kunne postnummeret til Nordkapp (9764) eller vite at Steinkjer tidligere hadde postnummer 7700, men for noen år siden bestemte at de var en stor nok by til at hvert gate- eller veiområde skulle ha sitt eget nummer?
Frekke barn!
I besteforeldregenerasjonen er valget enklere: -Bestefar er den eneste som tør å dette ned i det hullet.
Så bestefar kan ofres, ja. Føler meg ofra jeg også. Ofra til fordel for Mannens gode musikk- og geografikunnskaper. Tenker de kommer til å slite med å sette sammen de bokstavklossene til mange nok ord, ja. Der er jeg god, så mange timer jeg har brukt på Wordfeud og Ruzzle. Tenker de angrer da, ja!
Elisabeth



Bilde lånt fra nrk.no



torsdag 27. september 2012

Fritt for vindusplassen!

Det tar tid å få alle passasjerene i et fly på plass. Spesielt om de reisende har mye håndbagasje. Og det har mange. Det er det utroligste hva folk sleper med seg nedover midtgangen. Det er nesten så jeg er enig i et viss billigselskap sin rigide ettkolli-politikk*. Bare nesten. (Du kan forresten lese hva jeg egentlig mener om det selskapet HER).

Mange passasjerer med mye bagasje som skal opp i hylla tar tid å få på plass før flyet kan lette. Nå tror noen glupinger at de har funnet på en lur løsning: Skyvbare midtseter. (link til vg-artikkel).

Løsningen er altså at setene nærmest midtgangen (C og D) kan skyves inn under eller over midtsetene (B og E). En bredere midtgang vil gjøre det enklere for passasjerer som skal videre bakover i flyet å passere de som skal ha koffert, veske, fire taxfree-poser, pc-veske, hatt, stokk, frakk, fiskestang og et knusbar souvenir opp i hattehylla.

Passasjerene med vindusplass må nødvendigvis sette seg før de andre på samme rad, men dette skal gå så bra så. Fortvil ikke. Jeg har utarbeidet et logistisk system for effektiv bording. Hvis alle kan følge dette kartet, så skal dette gå så smertefritt så.




Det gjelder bare å gjøre visse forberedelser allerede ved gaten. Alle reisende er jo allerede vandt med å høre etter når det opplyses om at "vi ber passasjerer fra seterad 15 og bakover om å gå på først". Dette blir bare en utvidelse av det allerede eksisterende, velfungerende systemet......

Den gode illustrerende plakaten over her bør henge godt synlig ved gaten, ja man bør kanskje ha ambisjoner om at alle reisende har satt seg inn i systemet allerede før ankomst flyplassen. En idé for flytoget og flybussen mot Gardermoen?

Først må alle som har vindusplass (sete A og F) på de bakerste radene stille seg først i køen ved gaten. Deretter de med sete B og E og til slutt de med plass ved midtgangen (C og D). Det blir en form for glidelåssystem, som det vi kjenner fra motorveien nesten. 

Passasjer 25A, 25F, 24A, 24F, 23A, 23F og hele veien fram til første rad, 1A og 1F. Deretter 25B, 25E, 24B, 24E osv. og til slutt skyver man ut setene nærmest midtgangen så 25C, 25D, 24C, 24D osv. kan gjøre sin entre.  Siste mann ombord blir passasjer 1D. Til gjengeld får 1D lov til å gå av flyet først for da gjøres hele øvelsen i motsatt rekkefølge selvfølgelig. 

Skjønner? At en voksen som reiser med to barn kanskje må splittes og stille seg på forskjellige steder i køen foran gaten, det må man bare finne seg i. 3-åringen kan jo bare få en kjekspakke underveis. Hovedsaken er å oppnå en effektiv bording. 

At noen må drifte litt fram og tilbake i midtgangen for å finne ledig plass i hylla over setene og må putte bagasjen sin et annet sted en akkurat rett over der hvor man selv sitter (illustrert med grønn sikk-sakk),  kan vi ikke unngå. Med mindre alle flyselskap innfører den samme strenge ettkolli-politikk som tidligere nevnte lavprisselskap. Denne sikk-sakk driftingen eksisterer i dag også, så ingen endring på dette punktet. 

Og at de involverte skyve-setene (B, C, D, E) blir litt hardere og litt vondere å sitte i, det får vi også bare akseptere. Man må ofre noe for å vinne noe annet. 

Vi nordmenn er jo viden kjent for vår køkultur. Er det noe vi kan så er det å stå pent og rolig og vente på tur og ingen prøver å albue seg framover og snike. Det kommer jo tydelig fram ved bagasjebåndet også, hvor alle venter to meter fra slik at medpassasjerene får en sjanse til å få øye på kofferten sin, tre fram, løfte den fra båndet og gå tilbake til bagasjetralla, som står praktisk parkert bak alt folket, ikke helt inntil bagasjebåndet slik at det hindrer folk. Neida. Jada. 

Skyvbare seter. Det skal gå så fint så.

Fritt for vindusplassen!


*Ett kolli betyr ett kolli. Enten håndveska, pc-veska eller taxfreeposen. Ikke alle tre, ikke to av dem, men kun ett kolli. 

onsdag 26. september 2012

Scener fra et ekteskap

-Bryllupsdag, forventer du blomster eller?


-Neida

-Ja for om jeg skal kjøpe det, så kommer jeg seinere hjem.

-Nei, trenger ikke blomster.

-Sikker?

-Ja, vi skal jo snart reise bort så det er ikke noe vits i.

-Ok


Sånn er det når man har vært gift i 14 år. Og sammen i snart 22. (Og man føler seg unektelig någet gammel når man innser at man har vært sammen mer enn halve livet.)

Men vi skal i det minste ut og spise på restaurant. Så derfor måtte jeg takke pent nei til venninnes invitasjon om å se ”Scener fra et ekteskap” på Oslo Nye Teater. Men det er kanskje like greit å pleie sitt eget ekteskap framfor å se et annet gå til grunne…….

Elisabeth



  Ill. frekt og freidig rappa fra thekathleenshow.com

søndag 23. september 2012

Barbie talk

-Kul fest.

-Mmmm, kule folk her. I alle fall de aller fleste. Men herregud, har du sett hva Vigdis har på seg? Ærlig talt, grønn metalic, lizzom, sååååå 2010?





* Fy fader, er bare boring folks her. Kan ikke Beate dukke opp snart, så det i alle fall er ett normalt menneske å chatte med?  Hun må jo se meg i denne grønne kjolen? Fy fader, jeg bare ruler i den altså. Den var verdt hele månedslønna fra kontorjobben, får så fine pupper i den.*




-Ha ha ha, er det mulig!? Hvor har hun funnet den kjolen, på Fretex? Særr!

-Sikkert, ha ha ha. Og såååå mye mascara. Har hun tatt vippe-extensions, tror du? Hvordan fikk hun råd til det?





-Sikkert solgt nakenbilder av seg selv. Hørte av Claus Oscar at hun gjør det. Skjønner ikke at noen vil betale for å se sånt. Hun er jo skikkelig big over baken. Din kjole var forresten skikkelig fet, altså, Charlotte. Fra Milano?

-Mmmm, Carl Severin kjøpte den til meg da han var der sist weekend. Han bare kjenner meg såååå godt, assa. Særr. Han liker å kjøpe lekre kjoler til meg, sier jeg er verdt hver krone. Blir du forresten med og jogger i morgen tidlig?

-Skal du jogge i morgen igjen, du løp jo fire mil i ettermiddag?! Du må være sliten, sett deg ned litt.

-Takk. Ja, det er utrolig kjedelig, men Carl Severin liker meg slank. Synes jeg skylder ham å se godt ut når han er så spandabel. Vet du, nå har han bestilt opphold på sånn helsefarm.

-Å, når skal dere dit?

-Ikke vi, bare jeg. Han synes jeg fortjener en skikkelig relaxed weekend med detox. Men er ikke du varm i den genseren, Nora Emilie?




-Jo! Men det er jo en Skappel-genser!

-Ja, den er skikkelig fin, altså. Kunne ønske jeg kunne strikke sånn. Jeg har ikke strikket siden ungdomsskolen. Har lyst til å prøve, men Carl Severin mener det ikke er bra for neglene. Han skaffet meg jo tross alt time hos han kjente negledesigneren. Det var ikke lett, men connections you know. Det gjelder å ha de riktige connections, det sier Carl Severin.

-Jeg går og henter meg noe champagne. Vil du ha?

-Nei takk, bare vann til meg. 



Da Trollets venninne ønska seg barbie-klær til bursdagen sin, så jeg mitt snitt til å sy og strikke noe. Det hvite og rosa skjørtet fant jeg beskrivelse på her, men Skappel-genser, Milano-kjole og metalic-kjole tenkte jeg ut på egenhånd. Og om du lurer, den grønne metalicen er ikke en rest etter kjolesøm til meg selv. Den lå i en "lykkepose" med rester jeg kjøpte på Stoff og Stil.



lørdag 22. september 2012

Reprise av reprise - og offisiell åpning

I slutten av mai var jeg på jakt etter en beige jakke, men endte opp med en grønn en. Enda en grønn en. Jeg hadde visst allerede en del grønne jakker i skapet. Repriseshopping, med andre ord.

På dagens handletur var jeg ikke ute etter jakke i det hele tatt. Jeg var faktisk på jakt etter rødt godteri, men akkurat det får vi eventuelt komme tilbake til på et senere tidspunkt.

Nei, klesshopping sto overhodet ikke på dagens agenda. Men med familien på slep forbi klesbutikken, skimtet jeg noe interessant i øyekroken.

For å gjøre en kort historie enda kortere; Denne grønne jakka ble med meg hjem.




Hjem til alle de andre grønne jakkene. Men hallo, jeg hadde jo ikke en grønn tjukk jakke fra før av. Ikke en grønn som går litt nedover rumpa. (Eller jo, jeg har en som er nesten som en kåpe, men nuvel, bagateller, bagateller).  En grønn jakke med pels rundt hetta hadde jeg i alle fall ikke fra før av. 

Jeg skal jammen meg ta i bruk den siste grønne med en gang for brrrrrrr, sommeren er over. Sist uke har vi hatt deilig høstsol og folk har mumla om "Indian summer". Mannen har klippa plena og vi har latt utemøblene stå på terrassen. Vi har ikke brukt dem på flere uker, men det kunne jo hende at anledningen bød seg igjen...

Men nei, vi nærmer oss frostnetter og dagene krever tjukkere klær, fingrene roper på bekledning og den kalde morgenlufta klarner lungene under trimspurten mot bussholdeplassen.

Herved erklærer jeg høsten for offisielt tilstede!

God lørdag!

Elisabeth, som utsetter å lete fram vinterjakkene på loftet for hun har en fin, ny grønn en lett tilgjengelig i gangen.







torsdag 20. september 2012

Den ordentlige matpakka

Jada, matpakkelaging og  matbokspimping er fortsatt i vinden. Vi er ikke ferdige med å diskutere de ulike aspektene rundt fiskepudding utformet som solsystemet.

Jeg synes det er viktig at man så tidlig som mulig lar barna selv få lage matpakka si. De fleste synes det er gøy å få et sånt ansvar, så smi mens jernet er varmt. Og da kan det være at man ikke skal legge lista for høyt. Det kan hende at poden får prestasjonsangst om hun eller han er vant til å få Kon-Tiki utformet i asparges i matboksen hver dag. Jeg bare nevner det.

Akkurat på dette feltet tror jeg Mann og Madame innerst i veien har lykkes i oppdragelsen.....

Vår fjerdeklassing smører gjerne sin egen skolemat. I kveld holdt hu på og styra på kjøkkenet en god stund.





Jaha?! Grønnsaker og frukt?





Gulrot og agurk, ja. Og i fruktavdelingen?






Øh...mer gulrot?! 
Ja om banan er et bær eller hvordan det var, så kan vel gulrot være frukt.....


-Du Trollet, det der er ikke en ordentlig matpakke!

-Vet det! Du må lage den ordentlige mapakka, mamma!


Ok, vi er visst ikke helt i mål med matpakkeoppdragelsen....




tirsdag 18. september 2012

SDS - Pute for alle med glidelåsskrekk

Ja, du trenger selvfølgelig ikke ha glidelåsskrekk for å lage denne puta, men nød lærer naken kvinne å spinne, heter det. Er man ikke spesielt begeistra for skjulte glidelåser og i tillegg har sett seg ut et fleece-stoff til å sy pute av, et stoff jeg tror egner seg mindre til konvoluttåpning, da finner man andre løsninger.

Kan du sy tre forholdsvis rette sømmer på ordinær symaskin, håndtere en saks samt stikke en krokete finger i et hull, da fikser du denne puta.




Behov: Stor og myk brukspute
Løsning: Pute i fleece gjort en aning mer spennende med en "flette"


Du trenger:

  • 45-60 minutter til rådighet
  • Fleece-stoff
  • Målbånd
  • Saks
  • Symaskin
  • Finger som kan bøyes
  • God musikk eller et underholdende tv-program


1. Start med å klippe to like stoffbiter, ca. 5-6 cm bredere i alle sider enn puta som skal kles opp. Min pute er 60x60 cm så jeg klippet ca 70x70.

2. Legg bitene sammen med rettsidene ut.

3. Marker med tekstilkritt, eventuelt knappenåler, ca. 5-6 cm inn fra kanten på alle fire sider

4. Sy rundt tre sider




5. Klipp opp kantene i ca 2 cm frynser langs alle fire sider. Hjørnene fjernes. Sett gjerne på en tape for å markere hvor langt inn du skal klippe og sørge for at du ikke klipper over sømmen.





6. Klipp deretter små hull i alle frynsene ved å legge de dobbel





7. Så skal det "hekles" rundt kantene, fingerhekling av enkleste sort. Start på venstre side av den siden som ikke er sydd. "Hekle" frynsene på en side av sømmen sammen ved å træ frynse nr. 2 gjennom hullet i frynse nr. 1.  Deretter frynse nr. 3 gjennom hullet i frynse nr. 2 osv. Frynse for frynse, eller løkke for løkke, kan vi si. Her prøvde jeg først å hekle sammen annenhver frynse fra hver side av sømmen, men fant ut at det ble penere å først hekle frynsene på en side av sømmen og deretter på den andre siden slik at det ble to parallelle "fletter". Velg det du synes er penest.





 8. Når du har heklet tre sider og står igjen med en åpen side, skal putetrekket lukkes. På tide å putte inn selve puta med andre ord.




9. For å lukke må du nå hekle frynsene fra annenhver side av åpningen, altså alternativ heklemåte  beskrevet i punkt 7. Jeg fant ut at det ikke gjorde noe at det var en ulik teknikk på denne sida. Du velger selv om du vil hekle på den måten også på de tre andre sidene.



10. Når du kommer til aller siste frynse, klipp opp den siste biten i hullet slik at du får to smale frynser av den. Stikk den ene smale frynsa gjennom hullet på forrige frynse og knyt de to smale frynsene i en knute for å lukke hele stasen.

11. Gratulerer, en myk og god pute med fletta kant. Klart for sofakos!






    Og om trekket trenger en vask, for eksempel fordi noen i søvne har sikla snus på det, så skulle vel det la seg gjøre å knyte opp den siste knuta og forløse trekk fra pute. Den tid, den sorg.



    Håper denne beskrivelsen var lettfattelig og at noen ble inspirert til å teste dette selv. Jeg blir veldig glad om du i så fall gir meg en tilbakemelding . 


    Elisabeth, nå også putemaker og SDS-blogger

    søndag 16. september 2012

    Putebonanza?

    Husker du den nye grå sovesofaen vår? Den på det fine, nye loftet som vi er blitt så glade i? Nå har familiens tre medlemmer hver sin etasje å boltre seg på. Her en kveld satt jeg i første etasje og daffa med Grey's eller noe lignende på kassa, Trollet sov søtt i andre etasje og Mannen hadde fornuftig og helt frivillig trukket opp i tredje for å se fotball. Idyll!

    Men tilbake til sofaen. Den ble jo valgt for at den sommerlige puta fra Trine skulle komme til sin rett.

    Og så drømte jeg om en skikkelig putebonanza i sofaen, en eksplosjon av fargerike, glade puter.

    Men Mannen var ikke enig: -Neiiiiii, nå skal ikke du lage et putehælvete med daue dyr og pledd og alskens faenskap, nå får ikke du ødelegge (fritt etter hukommelsen).

    På det tidspunktet hadde jeg sydd én glad-pute. Denne her:

    Hipp uglepute

    Kanskje ikke så flæsjende fargerik, men veldig hipp med ugler, da.

    Her en dag kom jeg opp på loftet og fant Mannen liggende på magen i sofaen med de to putene knøvla under haka. -Neiiiiiii, du kan ikke behandle de putene sånn, det er pynteputer, gispet jeg, og forløste dem fra hakestøttejobben, rista dem og plasserte dem fint tilbake i sofahjørnet der de hørte hjemme.

    Ja ha ja, Mannen hadde funnet ut at det ikke var så dumt med puter tross alt. Puter kan ha sin misjon. Som hakestøtte for eksempel, når man ligger på magen med fjeset vendt mot flatskjermen.

    Hver pute til sitt bruk. Og fint for Mannen at han har en Madame som kan oppfylle alle hans ønsker *kremt*, for nærmest med et trylleslag (samt fleece-stoff, saks, symaskin og knyteteknikk og en dose tålmodighet ) var mageliggeren forsynt med en egnet pute. En stor, god pute for mageligging.



    Ny hakestøtte

    Mannen var veldig fornøyd: -Her kommer jeg jo til å sovne! var hans spontane kommentar.

    Puta er en drøm for alle sydamer med glidelåsskrekk. Alle andre som ønsker å sy en pute også. Kan du sy tre nokså rette sømmer på en vanlig symaskin, fikser du denne. Jeg har tatt bilder underveis i prosessen så jeg tror sannelig det blir et helt eget innlegg om den puta. Nesten en sånn tutorial, DIY, eller den norske betegnelsen SDS. Jepp. Så sannelig. Nå sitrer du vel av spenning og forventning? Det kommer, det kommer.


    Elisabeth


    Begynnende putebonanza

    fredag 14. september 2012

    Fordeler med å være syk

    Jeg har som mange andre for tida blitt angrepet av basiller og virus og måttet kaste inn håndkleet og krype under dyna sammen med tabletter og snørrfille.

    Når man ligger der og ikke har så mye energi så virker fortsatt hjernen, stort sett, sånn at man kan bedrive tankevirksomhet. Positiv tenking skal vissnok ha heldig effekt på helingsprosessen. Så bortsett fra at jeg har følt meg elendig og har oppdatert statusen på facebook og posta bilder på Instagram for å fiske etter sympati og "god bedring", så har jeg kommet fram til noen fordeler ved det å være syk:

    1) Du kan se på hjernedød formiddags-tv med god samvittighet. I samme slengen konstaterer du at Dr. Phil fortsatt er sinna og streng og han ekle legen hos Oprah fortsatt formaner og publikum jubler. Og du kan egentlig føle det litt friskere når du ser hvor elendig det står til i noen familier.




    2) Ingen forventer noe som helst av deg! Ingen forventer at en forkjøla mor skal lage middag, hjelpe til med leksene eller noe som helst relatert til husarbeid. Ingen vil ha middag laga av en snørrete dame uansett, så det er bare å sløve'n på sofaen mens Mannen fikser resten. (At badekarsluket ikke stakes, kjøleskapet ikke vaskes, stekeovnen ikke renses eller noen av de andre gjøremålene du vanligvis utfører uten at noen noen gang legger merke til det heller ikke blir gjort, får man godta).

    3) Man får god tid til å oppdatere seg på nettaviser, facebook, Instagram og blogger. Samt spille Wordfeud, Ruzzle, Mindfeud og SongPop. På den måten føler man seg heller ikke alene, man har jo kontakt med hele verden der hjemme fra sykesenga. På Instagram finner du forresten nok av likesinnede som også har utsikt til Paracet og Kleenex.

    4) Kveldstellet går raskt unna. Det er ingen make-up som skal fjernes, heller ingen smykker. Ingen belter, knapper eller hekter som skal åpnes. Nei, det er bare å pusse tenna og dra av seg kosedressen og deretter slepe kroppen til sengs.

    Vet du om noen andre fordeler med å være syk? 
    Eller er du så syk at du ikke orker tenke på det?


    Fin fredag til de friske.

    God bedring til de syke.

    Elisabeth, som er nesten frisk igjen og derfor presiserer at dette ikke er et forsøk på å vinne sympati og motta god bedring hilsener.



    torsdag 13. september 2012

    Spontangrilling - et halvferdig innlegg

    Spontangrilling er virkelig en sport jeg liker. Strofene under datt ned i hodet mitt etter en veldig hyggelig sommerettermiddag med gode venner, spontant bedt på grillings på terrassen. Antagelig tenkte jeg da at det ville komme mer enn de fire linjene dalende, men det gjorde det aldri.....


    Når kvelden kommer og gjestene er gått
    Tenker jeg varmt at dette var flott
    Sol, latter og deilig mat
    Æsj, nå må jeg rydde alle fat






    Grillsesongen er definitivt over, høstregnet trommer på ruta og det er på tide å rydde bort sommertøyet. Noe av det, en hel del faktisk, ble aldri tatt fram i år. Da blir det mindre å rydde bort igjen. Det gjelder å tenke positivt!

    Og så kan man håpe på at man får bruk for sommerkjolen neste år, og drømme om flere varme ettermiddager som gir anledning til å invitere venner til spontangrillings på terrassen.

    Elisabeth


    tirsdag 11. september 2012

    Hodearbeid ved symaskina

    I sommer har jeg sydd noen vesker, blant annet de jenteveskene i dette innlegget.

    Og når man skal finne på sjæl og ikke slavisk følge en oppskrift, en bruksanvisning, en tutorial, en DIY eller SDS, som er den norske betegenslen (Skap Det Selv, ikke Sodium Dodecyl Sulfate som hadde virka rimelig meningsløst i denne sammenhengen), ja da kan jeg bare finne fram hodepinetablettene først som sist. Eventuelt rødvina. Men Paracet er langt rensligere blant stoffene enn flytende, rød væske.

    For det er utrolig mye hodearbeid involvert for en glad amatør som meg, når man skal sette sammen noe med fór og glidelås og knapp og bånd og alt det derre der.




    Når man ønsker å ha en lomme på utsida og tror man er smart og tar øvre del av veska i et annet stoff så man enklere kan sette inn glidelåsen, hvordan gjør man det da med innsida av lomma? Når skulle jeg satt inn det stoffstykket liksom? I alle fall før veska var helt ferdig.......En dameveske er rotete nok som det er og små ting har en tendens til å forsvinne, om ikke glidelåslomma viser seg å være bare en glidelås, ikke en lomme.





    Og hvilken vei skal egentlig skulderremmen når du syr sammen foret slik at sømmene på remmen blir inn mot veske og skulder? Og samtidig har man gjort det vanskelig for seg selv og valgt et bånd til lukking som har trykk kun på én side sånn at man må tenke med vridd hjerne og speilvendt og opp ned slik at den også kommer riktig i samme moment. Samtidig som det er en fordel at foret kommer riktig vei OG at man har huska en liten åpning i bunnet slik at man faktisk får vrengt stasen til slutt. 

    Ja, du skjønner vel at den Paraceten kommer godt med. Kalde omslag eller en rask gange rundt nabolaget kan også gi hjernen nok krefter til disse akrobatiske øvelsene. 




    Og man skal jo ikke være dårligere enn at veska får en mætsjende pung, kan du skjønne. Herremin, akkurat som om hodet ikke var i ferd med å eksplodere allerede. Neida, pung skal det være. Pung med legg, bisebånd, glidelås og fór. Treffe riktig med sidesømmen, foret riktig vei og en glidelås som ikke setter seg fast, tenke tenke tenke.





    Puh, endelig ferdig! Veske med både fór, bånd og rem riktig vei, samt en glidelåslomme som faktisk er en lomme og ikke et stort hull. Og en pung med forholdsvis rette sømmer og en glidelås som glir og ikke gjør skam på navnet sitt.

    Puh.

    Skål!

    Elisabeth

    PS. Og så viste deg seg at jeg ikke var ferdig likevel for i det jeg leverte denne gaven oppdaga jeg at jeg hadde glemt den aller siste sømmen, den langs åpningen rundt hele veska. Søren.

    mandag 10. september 2012

    Danske oppdagelser

    Jeg har vært på en langhelg i den danske hovedstad, en meget smuk by.

    Før jeg kommer til reiserapporten og de danske oppdagelsene, er det en ting jeg må ta opp. Etter forrige innlegg om pakking, oppdaga jeg at mange mente de hadde rett til å ha en formening om at jeg hadde pakka med meg for mye i kofferten. Sånt vil jeg ha meg frabedt, takk.

    Det kan rapporteres om at jeg før avreise tok en bukse, en genser og en bluse ut av kofferten. Og deretter la jeg tilbake den blusen. Det kan også rapporteres om at det eneste som kom ubrukt hjem var en strikkegenser som jeg hadde tatt med meg i tilfelle det ble kaldt, og en cardigan jeg tok med i tilfelle det ble varmt. Så det så!


    Så, til de danske oppdagelsene. De var mange.

    * Det ser ikke spesielt glupt ut å kjøre Segway, men det er sabla gøy. Bortsett fra at det var litt skummelt sånn ute i trafikken. Heldigvis er danske bilister mer vandt til syklister og vet å se seg om før de svinger.





    Lille My er tydeligvis veldig populær i København. Overalt vandra det unge piger med en rundt hårklump på toppen.  Jeg egner meg overhodet ikke som paparazzi, men dere skjønner tegninga.





    * Det er ikke alt som er lekkert selv om det selges i en ordentlig designbutikk og har en høy pris.










    *Det er ikke alt som er lekkert i andre forretninger heller.





    *Det fantes heldigvis bedre steder å drive vindusshopping.




    *Det er fotoforbud i fristaden Christiania, men rett utenfor finnes det også interessante fotoobjekter. Og man kan ikke dy seg for å lure på hva de happy menneskene der tenker om busslass med middelaldrende amerikanske turister som guides rundt på området. Det fikk i det minste en skokk damer på 40 +/- med handleposer fra Søstrene Grene til å virke hakket mindre malplassert blant den søtlige eimen og de suspekte kakene i salgsbodene.






    *Trampoliner gatelangs vekker lekelysten. Men det hadde vært en idé å selge Tena Lady på automat i tilknytning til hoppesakene. (Damen på bildet skvettet forøvrig ikke.)








    *Bikinisesongen er visst over før den har starta. Ja ja, ny sjanse neste år. Da bør det kanskje ikke bli for mange av disse godsakene. Den tid, den sorg.





    * Kanskje ikke for mange besøk på gourmetrestauranter med Michelin-stjerner heller? Så fint det hele at man forveksler det spiselige med bordpynten.





    En knall tur med artige opplevelser og oppdagelser. Sånn type "alle var enige om at det hadde vært en fin tur".

    Elisabeth


    onsdag 5. september 2012

    Pakkemester

    Jeg har tidligere påstått at jeg er temmelig god på å pakke kofferten.  Det påstår jeg forsåvidt fortsatt, men mulig har jeg funnet min overmann her.

    Sjekk hvor mye han her får nedi den lille bagen.






    Ok, han har større sko enn meg og dermed plass til flere sokker nedi dem, men skoene tar større plass igjen... Men hvor er toalettmappa hans? Han reiser vel med tannbørsten på baklomma? Og sminkepung mangler selvfølgelig også. Hva med smykker? Og kun to par sko? Ærlig talt. Det er en viss dissonans mellom ni t-skjorter og to par sko.

    Madamen skal også ut og reise. På jentetur til København, tjoho. Mitt koffertinnhold er litt mer variert enn t-skjorter, hvite sokker og ett par jeans.

    Likevel, jeg tester konseptet.




    En koffert, tre par sko, tre bukser, to cardigans, en strikkegenser, sju topper og en kjole - sånn cirka. Og undertøy selvfølgelig.




    In progress.




    Sluttresultatet:




    Njaaa, ikke så aller verst den der. Jeg skal nok få plass til toalettmappa og sminkepungen på toppen der. At det ikke blir særlig god plass til eventuelle nyervervede gjenstander fra planlagt shoppingrunde, det skyldes at kofferten er for liten. Ja for det kan vel ikke være det at jeg har dratt med meg for mye for tre dager?!

    Elisabeth, straks på tur.

    tirsdag 4. september 2012

    Leserundersøkelse


    Jeg har et par vekttall i markedføring, men det er ikke det som gjør at jeg slenger ut denne undersøkelsen. Nei det er vel mer at jeg er nysgjerrig. Og at det er kult å teste det tekniske. Min tekniske begrensning gjør at boksen med undersøkelsen ikke er midtstilt og for en som liker system og balanse, så er det en stor greie. En greie jeg likevel skal klare å leve med. Det tekniske viser at Ø og Å er fremmede og vises som rare tegn, men jeg antar mine lesere er såpass intelligente at de forstår teksten likevel.

    Det kan forresten få bli neste undersøkelse; "Hvor intelligent anser du deg selv for å være?" Med svar fra meget ukul uintelligent til meget megakul intelligent.

    Nuvel, vi får ta noe enklere først: Når leser du vanligvis blogger?

    Og da mener jeg ikke bare denne her, Innerst i veien, men alle blogger du leser. Om det er en, to eller jevnlig firehundreogåttitre. Hvis du leser jevnlig firehundreogåttitre, søk hjelp.

    Det skal bare være mulig å velge ett alternativ, så velg tidsrommet som stemmer best, når du leser mest/flest.





    Stem i vei, jeg venter i andre enden på svaret. Med mer enn to vekttall i statistikk, så har jeg jo selvfølgelig en hypotese også, men jeg venter spent på svaret likevel. Det hender jo at hypotesen forkastes. Som den gangen jeg utførte en meget grundig markedsundersøkelse om forlystelsesvibratorer.


    Godt valg!


    Elisabeth

    Bildet har ingenting med saken å gjøre, det er bare for å skryte av seier i segway-løypa. Jo, og så har jeg halvtårsbursdag i dag. 




    søndag 2. september 2012

    Dagens oppdagelse #44


    Det norske språk er virkelig  i forfall.




    Google Translate oversetter svensk kompis til norsk Buddy - til og med med stor B.

    Elisabeth


    Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...