Trollet på ni er aktiv skiløper. Det betyr at vi foreldre ikke bare må stille opp som smørerteam og støtteapparat, men også bidra med
dugnadsarbeid.
For en liten stund siden skulle undertegnede ha kafé-vakt under et skirenn. I dette lå det også å
medbringe en dose vaffelrøre.
Og det var ikke bare å skvette litt av ditt og litt av datt i en bolle og røre, sånn jeg vanligvis gjør. Neida, alle vaffelrøremakerne fikk tilsendt en oppskrift. I grunnen en veldig grei ordning det, da ville alle literne med røre som det skulle stekes vaffelplater av, være helt like. I teorien.
Og
røra skulle leveres i 2 melkekartonger a 1,75 liter. Det merka jeg meg.
2 kartonger, ja. Vi kjøper sjelden 1,75 litere, det måtte jeg huske, ja.
2 kartonger 1,75, husk husk.
Og jada, jeg huska å handle
2 slike kartonger 1,75-litere med lettmelk. Yes, her fulgte vi planen. Og egg og mel og smør og kardemomme havna også i handlekurven. Dette skulle vi fikse helt etter oppskriften, ja. Her skulle det leveres
2 kartonger a 1,75 liter vaffelrøre klokka åtte en søndag morgen.
2 kartonger, skal bli, no problem. Denne mora skulle oppfylle rørekravet.
Lørdag kveld fant jeg fram den største bolla fra skapet og satte i gang. Jeg smelta smør, målte opp mel, helte opp i melk.......og det ble raskt klart at
den største bolla var for liten! Enda en stor bolle ble henta fram og
røra forsøkt fordelt på begge før resten av ingrediensene ble fordelt. Med et håp om at det ble sånn cirka lik blanding i begge boller.
Herremin for et søl!
Og så tynn den røra blei! Men jeg hadde jo fulgt oppskriften nøye og kunne
fylle på de 2 nå tomme melkekartongene a 1,75 liter. Jeg fikk faktisk en hel del til overs også......
Søndagen kom, jeg fant fram til skistadion sånn nesten til klokka åtte - med
vaffelrøre på 2 kartonger a 1,75 liter.
Så satte vi i gang med vaffelstekinga.
-Herregud, hva er det med den røra her? Hørte jeg bak meg.
-Den er jo alt for tynn. Min vaffelstekepartner rista oppgitt på hodet, vaska vaffelrøresøl og skrapa vaffeljernet fri for noe som ikke var i nærheten av å ligne på noe som kunne selges.
-Hm, ja, den røra der var litt....... Her kunne man ikke skylde på at jernet ikke var helt varmt eller andre faktorer, konkluderte jeg. Det var nok røra, ja. Og jeg var stygt redd for at det var min røre vaffelstekepartneren hadde begynt med.
-Hvor vanskelig kan det være å lage en skikkelig vaffelrøre, mente partneren,
vi fikk jo en skikkelig oppskrift. Det var jo bare å følge den. Min røre ble skikkelig tjukk og fin, denne er jo alt for tynn..
-Ja, vi får bare kaste den der, var jeg enig i. Inni hodet tenkte jeg at jeg hadde
feilet med den fordelingen av ingredienser i to boller. Best å fjerne alle spor.
Da mine
2 kartonger med vaffelrøre var dumpa i søpla, gikk vaffelstekinga som en drøm. De andre melkekartongene inneholdt tjukk og fin vaffelrøre som enkelt lot seg omskape til fine plater som kunne gi klingende mynt i klubbkassa.
Først mange timer senere, i bilen på vei hjem, slo det meg........Jeg skulle levere
2 kartonger a 1,75 liter røre. Jeg hadde huska å kjøpe
2 kartonger a 1,75 liter melk og jeg hadde
brukt 2 kartonger a 1,75 liter for å lage røra.
Hvor mye melk sto det at det skulle være i den vaffeloppskriften?
18 desiliter!
Ha ha ha, jeg kunne ikke annet enn å le for meg selv. Le
av meg selv. Jeg hadde vært så fokusert på å skaffe
2 kartonger a 1,75 liter å frakte røre i at jeg helt automatisk hadde tømt innholdet i de 2 melkekartongene i røra også! Dobbelt så mye melk som det skulle være, altså. Ok,
ikke rart den røra var tynn og ikke lot seg steke.
Hvor vanskelig det er å lage vaffelrøre? Skikkelig vanskelig når man konser for mye tydeligvis....
Neste gang skal jeg fokusere på hva som skal i røra, ikke hva røra skal leveres i.
Elisabeth
