søndag 29. april 2012

Dommer og sjelesørger

Jeg gir rom for tristessen her. Skriving kan være terapi.


Villdyrenes verden er brutal enkel. De sterkeste overlever. De svake og syke dyra sorteres ut, bukker under, blir drept, sulter ihjel, dør. Når dyr lever sammen med oss mennesker er det vi som må stå for sorteringen, være dommer og bøddel.

Det er ingen enkel oppgave. Hvordan skal vi vite når tidspunktet er kommet, når vi må avgjøre at dyret ikke bør leve mer, når det er best å la det få slippe? Vi har vurdert situasjonen og tenkt lenge. Det har vært en vanskelig prosess mentalt.

Vårt 16 år gamle olme beist av en katt hadde det ikke godt lenger. Hun hadde problemer med å gå, vanskeligheter med å sette seg ned i tissekassa og gjøre det nødvendige innenfor kantene. Hun lekte ikke lenger, kunne knapt hoppe opp i sofaen eller gå trappene. Det ble tid for oss å være dommere overfor vårt firbente familiemedlem.




Tiden var kommet. På tide å være dommer og dømme deg til døden. På tide å la veterinæren gi deg den dødelige sprøyta. På tide å være sjelesørger for meg selv og resten av den hulkende familien. Hvordan finner jeg styrke til å trøste åtteåringen når jeg selv er så trist? Dette er hennes første møte med døden og det skaper mange tanker. Og spørsmål. Spørsmål som må besvares så godt vi voksne kan. -Dyr blir til skyer når de dør, mamma. Ja da titter Aurora Pelsdott ned på oss nå. Dette har vært vondt og vanskelig for oss alle sammen, overraskende vondt.




Jeg kommer ikke til å savne kattesanda som du dro utover gulvet. Jeg kommer ikke til å huske at du klora på sofaen, "spiste opp" en kurvstol og rota til alle garnnøstene mine. Jeg har allerede glemt alle de gangene jeg synes du var plagsom og masete eller gnagde på potteplantene.

Jeg skal huske Aurorapusen som var så lita at hu fikk plass i håndflaten. Jeg skal huske at du kom løpende mot meg og ønska meg velkommen idet jeg trådde innafor døra. Jeg skal huske din malende lyd, din myke pels og varmen fra deg når du kom og la deg oppå dyna mi om kvelden.

Det er tomt uten deg.

Elisabeth, et familiemedlem fattigere








lørdag 28. april 2012

Er det naturlig å smatte?

Er det naturlig å smatte og slurpe når man spiser?

Ja, dette filosoferte jeg over, ensom ved et hotellfrokostbord nylig. Jeg tenker på mye rart og akkurat da var det dette temaet som opptok meg.

Er det egentlig naturlig å smatte og slurpe når man spiser, men har vi stagget den lysten, lært oss av med det på lik linje som vi lærer å holde inne en rap eller promp for å ikke plage andre?

Jeg har kun besøkt ett land i Østen, Kina. Der hadde de litt andre bordvaner og manerer enn vi i Norge er vant med. For eksempel var det visst helt greit at herremenn som trenger litt kjøling heiser t-skjorta oppunder armene og blotter både mage og rygg. På fin restaurant.

Spiselydene fikk også fullt utløp. Det ble smattet og slurpet mens spisepinnene måkte nuddelsuppe inn i gapet. Og ingen reagerte på det. En helt naturlig del av måltidet, virket det som.

Og hvorfor kom jeg til å tenke på dette ved det norske frokostbordet? Jo, på nabobordet satt tre menn med asiatisk utseende. Nå skal jeg ikke påberope meg språkkunnskaper på det nivået, men jeg innbiller meg de var kinesere. Tror ikke det var koreanere. Muligens japanere. Modern spurte en gang en kineser om hvordan man så forskjell på en japaner og en kineser. -Japanere har kamera på magen, var svaret hun fikk. Disse tre herrene hadde ikke kamera, men jeg skal ikke konkludere med oprinnelsesland likevel. 

Ænnivei, de smatta - og slurpa! De heiv innpå med brød med eggerøre og spekeskinke og brukte gaffelen til hjelp. Kniven lå urørt. Ublyg som jeg er så studerte jeg dette eksotiske innslaget. Og tenkte på dette om smatting og slurping egentlig er noe naturlig, noe kroppen ønsker å gjøre, men som vi avvenner oss med?




Hva tror du? Er det unaturlig og naturstridig å skjule spiselyder? Gjør vi det kun for at vi har vokst opp med den læren og aldri har stoppa opp og spurt oss selv hvorfor? Er det kun kultur? Har de skjønt noe andre steder i verden som ikke vi har forstått? Er det noe forløsende ved å smatte? Er det bra for fordøyelsen, kanskje?

Herremin, dette kan jo overføres til mange felt. Amming, for eksempel. Vi ammer åpenlyst. I USA blir de forferda om det dukker opp en brystvorte på tv'n. Vi barberer leggene. Det er ikke normen mange andre steder. De fleste nordmenn er skeptiske til silikonbryster. Noen fortalte at i Brasil har "alle" det, uten at jeg har lett opp noe statistikk.

Men altså, vi får ta en ting om gangen. Nå gjaldt det smatte- og slurpelyder. Burde vi slippe lydene løs? 

Elisabeth, opptatt av de virkelig viktige sakene i livet

Illustrasjon fra hiltonbusiness.com, av alle steder..

torsdag 26. april 2012

Halvveis?

Dette er min nye utsikt fra sofaen.



En nydelig installasjon, ja nærmest et kunstverk som kan meldes på Høstutstillinga. Mann og Madame har endelig klart å montere trådkurvstativet som skal inn i det nye skyvedørsgarderobeskapet i gangen. Og når man klarer å sette sammen dette verket, så fyller man selvfølgelig opp kurvene akkurat der det står og klapper seg selv på ryggen for at man er så effektiv og ryddig.

Og så blir det stående.....


Ja for skyvedørene ligger fortsatt på stuegulvet og har ligget ser så lenge at man ikke enser det lenger og dermed heller ikke lar det gnage samvittigheten. I tillegg har Olme Beist fått et nytt favorittsted for middagshvilen på toppen av det hele.

Men før eller senere kommer det vel et sånt skikkelig interiørinnlegg her og alle kan beundre hvor vakkert, og ikke minst ryddig, det ble i gangen.

Men enn så lenge ser det slik ut.....

Elisabeth

tirsdag 24. april 2012

Dagens oppdagelse #30

Kvinner på 47 omtales som "ung".








Det er godt å høre
Eller, det gjelder vel for andre enn elskerinner?

Elisabeth (41)



mandag 23. april 2012

Jeg fatter og begriper ikke....



...hvordan noen kan synes at det er GØY å male!






Jeg synes det er noe ordentlig søl.

Ikke blir det pent heller. Det har ikke noe med malinga å gjøre, det skyldes nok heller maleren.  Æsj.

Liker du å male? Er du en sånn som svinser rundt med penselen titt og ofte, skulle du helst malt stueveggene i en ny farge hver vår eller speider du etter objekter som kan trenge et strøk? Velbekomme.

Elisabeth, lei av å male på loftet

søndag 22. april 2012

Selvpåført stress

MAT - MATRO - MATROS - MATROSEN

Nesa i mobilen, jeg holder pusten mens blikket flakker over skjermen.

YT - YTE - YTER - YTES

Pulsen stiger, leter etter ord.

KATT - KATTE - KATTER - KATTEN - KATTENE

Pølselabbene glir rundt på skjermen.

STRESS - STRESSE - STRESSET - STRESSER

Alt for mange bokstavkombinasjoner, alt for knapp tid.

LE - LEK - LEKEN - LEKENE

Må finne et godt og langt ord, et ord som gir mange poeng. Aahhhhhh.

SY - SYR - SYREN - SYRNE - SYRNET

Time's up!

Neiiiii, rakk ikke å føre fingrene riktig, ikke ras rast rask raskt nok, ikke pressi prese presis nok, ikke smart nok, argh.

TA - TAP - TAPT - TAPTE

Jeg snakker selvfølgelig om den nye farsotten på spillfronten: RUMBLE!

Meg til venstre, tydelig skada etter for mye spilling


Snakk om selvpåført stress. Så nylig en artikkel, noe om at dødtida er blitt borte. -Når satt du stille og gjorde ingenting sist? Ble det spurt. Ja, jeg hadde jo ikke tid til å lese den artikkelen, jeg måtte jo spille Rumble.

Jeg drømmer om flyvende bokstaver om natta, våkner med ord i hodet. NETT - NETTE - NETTER.  Ikke bra. Slettes ikke bra. Det ene kan jo lede til det andre om man begynner å ta beroligende midler som alkohol eller verre saker for å roe seg ned etter en noen timer med høy spille-puls. Plutselig sykemelder rman seg. I første omgang for å kunne få mer tid til å spille, deretter fordi man faktisk er blitt syk. Spillesyk. Med høyt blodtrykk, frynsete nerver og leversvikt. Ikke bra. Slettes ikke bra.

Er du bitt av spillbasill, basillen, basillene?

Elisabeth

fredag 20. april 2012

Dagens oppdagelse #29

Noe minner om pupper på disse babyene...



......eller er det bare mine øyne som er skrudd sånn?

Kanskje det skulle hett Jelly babes..?


torsdag 19. april 2012

I'm in.....

Oh yes, I'm in Manchester!



Eller det er ikke helt sant, jeg er litt bortafor, i Oldham. Men jeg landa i Manchester.
Jeg får vel ikke sett så mye av omgivelsene. Jeg er på jobbreise inkludert fabrikkbesøk. Alle som har vært på skikkelige jobbreiser veit at man er heldig om man får sett mer enn kontor og hotell.
Fint at hotellet er så koselig da. Jeg er på Old Bell Inn, et skikkelig britisk sted med brunt interiør, skinnsalonger, knirkete gulv og kniplinger.








Det spøker sikkert på loftet og det er like før Chief Inspector Barnaby fra Midsomer dukker opp og løser en mordsak, tenker jeg.







Miss Marple har hengt fra seg hatten mens hun inntar afternoon tea.








Men ingen i reisefølget huska å ta med seg adapter. Nå er vi fem personer med tilsammen ti mobiltelefoner og pc'er som må lades på tur med det ene adapteret vi fikk låne av hotellet....

Ja, ja, ut på tur og så videre.

Elisabeth

onsdag 18. april 2012

Reiserebus...igjen

Siden påskeferien i England har jeg vært på tur enda en gang. Det går så fort i svingene om dagen at jeg ikke en gang rakk å lage en reiserebus. Men det var det vel heller ingen som savna. Og nå er jeg på farta igjen, jada.

En hektisk vår, men nå er det siste reise på en liten stund...tror jeg. Eh, nei det er det ikke, skal ut og fly neste uke også, gitt. Men etter det, daaaa skal jeg ikke farte så mye.

Blir du med og gjetter hvor i utlandet flyet mitt lander denne gangen?


3 første bokstavene:



3 første bokstavene i denne dyredelen:
(ikke bry deg om den stjernen)

 



3 første bokstavene i hva denne mannen er:



Så stokker du bittelitt om og du kommer fram til en by med et kjent fotballag. Den var vel enkel, vel?

Elisabeth


Bilder lånt fra Saxonleather, Klick.no og Aftebladet.

mandag 16. april 2012

Bukser etter ferien

Litt stappa etter påskegodisen? Klarte du ikke å holde fingra unna de der deilige Anton Berg-eggene du heller?

Vel, jeg kom over denne sida her, hvor man kan lære hvordan man gjør buksa litt større akkurat der det trengs etter en fete-ferie.




It's so easy, står det. Etter å ha bladd meg nedover denne tutorialen så spørs det om jeg ikke synes det er easier å holde fingra unna påskeeggene - eller rett og slett kjøpe en ny jeans for et par hundrelapper på Lindex eller noe. Men for all del....



Eller så kan du gjøre som Trollet, velge en tights. Disse har jeg fått fra me&i og er litt tykkere enn ordinære tights, med baklommer. Kjekt.  Jeg digger de fargerike barneklærne til me&i, men det var altså et svart plagg jeg fikk gratis tilsendt. Ok det, den går jo til alt.



Og med tights eller sånne utvida gjør-det-selv-bukser kan man kanskje slå noen hjul? Funker fint det.



Elisabeth

søndag 15. april 2012

Mulighet for gull og diamanter

-Mamma, pappa sin venstre hånd vil være kjæreste med din venstre hånd.
-????
-Ja, du og pappa er jo gift med høyre hånd så da er pappas venstre hånd forelska i din venstre hånd. Jeg synes dere skal få ringer der også.

Hm, ingen dum taktikk for å karre til seg ytterligere en gullring, kanskje diamanter også?
Jeg har ledige fingre, jeg.



Bilde rappa fra QXL.

lørdag 14. april 2012

Sees vi?

Møtes vi den 28. april?

Moro, moro at så mange vil komme på vårt uhøytidelige bloggtreff uten rød løper. Det er ikke for sent ennå å melde seg på, om du ikke har fått med deg denne begivenheten. Ja for en begivenhet må vi vel kalle det når man trommer sammen en gjeng lystige damer rundt god mat og underholdning?





Pia har prøvd å trekke folk ved å love at jeg skal spille på min grønne ukulele, som nå forresten er døpt Frosken av kolleger, muligens fordi den låter som en frosk.... Jeg tipper jeg kan dra flere folk ved å love at Pia spiller trommer. Hun er nemlig farlig nær denne herremannen når det gjelder traktering av stortromme, skarptromme, pauke og hva det heter alt det man slår på.


Skipp de første 40 sekundene med preik, etter det blir det bedre og bedre trommespill. 




Ok, vi kan i alle fall love at ingen biter, ingen vil deg vondt, alle er like spente, alle er like nysgjerrige og de aller aller fleste kjenner ingen andre.

Så vær litt tøff, du som teller på knappene/fingrene/frynsene, meld deg på. Jeg kan nærmest garantere at du ikke vil angre. Trines latter er utrolig smittsom og det skal ikke mye til før den dama deler raust av den latteren. Åshild har komponert en imponerende meny, her spares det ikke på godsakene. Pia har lovet snasne premier i et lukket lotteri kun for de tilstedeværende og jeg.....eh jeg....jeg skal....hm...noen forslag hva mitt bidrag kan være? Ok, jeg har et par vitser jeg kan dra om det blir nødvendig. Men jeg tipper snippen løsner og det blir heftig kakling sånn at slike nødløsninger neppe blir aktuelt.

Send en e-post til  trine@trineh.com og meld deg på!


Håper vi sees!


Åshild, Pia, Trine og Elisabeth ønsker deg velkommen.


PS. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke at de aller fleste mente at svaret på hva mor og datter brukte sine ekstra timer sammen i går på var å sove på sofaen....Mann og Madame er tilbøyelige til å sovne på sofaen en fredag kveld, men Trollet slår heller hjul på stuegulvet. Nei, vi jentene var flinke og malte loftsveggene! Loftsprosjektet skrider fram i rykk og napp, men det er langt fra klart for et skikkelig interiørinnlegg derfra. 
Ok, det kan nevnes at undertegnede duppa litt på sofaen etter utført arbeid, jada. 


Ha en god lørdagskveld. folkens!


Elisabeth 

fredag 13. april 2012

Hverdagsluksus

Du kan mene mye om spabehandling, sjampis på rommet, konfekt eller andre godsaker, men en real hverdagsluksus er jammen meg ikke å kimse av.

Dagens luksus for meg var å ha mulighet til å hente åtteåringen på skolen to timer før normalt.



Og vi utnytta selvfølgelig den ekstra tida sammen, mor og datter,  en fredag ettermiddag. Hva tror du vi gjorde sammen før middag?

Du skal få tre alternativer:

  1. Vi malte veggen
  2. Vi dro på skikkelig jenteshopping
  3. Vi sovna på sofaen begge to


Fin fredag!

Elisabeth


PS. Jeg har alltid ment at fredag den 13. er en lykkedag.

onsdag 11. april 2012

Oppdagelser på Englandstur

Deler av påsken ble tilbragt sammen med et vennepar over dammen, den lille dammen, i London og Liverpool. På veien gjorde jeg noen oppdagelser.


Britene er et overraskende høflig folkeslag. Ikke at jeg har betrakta briter som spesielt Uhøflige, men alle var så vennlige, smilende og hjelpsomme. Ja, kanskje bortsett fra han ene taxisjåføren som nekta å ta en koffert foran så vi satt fire voksne stua sammen med fire, nesten like store kofferter, baki. 18 kilo koffert på fanget er verken behagelig eller særlig trafikksikkert.


Britiske jenter er de virkelige vikingene. Kort-korte kjoler over strømpeløse bein samt bare skuldre i fire grader og regn er heltemodig. Men de 11 cm høye hælene som det stabbes rundt på er ikke spesielt vikingaktig. Og det kunne vært en idé å øve seg litt på forhånd. Å ikke klare å komme fram til trappa på sånne stylter ser ikke bare idiotisk ut, men er definitivt upraktisk også. Kanskje derfor flere av dem sto utenfor pubene og vrikka og gjorde seg til for gutta?




Eksempel på skomote




Det var ikke så irriterende som forventa å bli kalt "love" av fremmede. Spesielt ikke sånn rett før stengetid på puben. En bleik førtiåring med yr i håret tar den siklende oppmerksomheten som tilbys.


Britiske puber stenger i grunnen alt for tidlig. Da mener jeg ikke sånn før jeg rekker å bli full og blir med en fremmed som har kalt meg "love" hjem. Men å stenge kl. 23-24 er tidlig. Særlig når man er en bleik førtiåring (fortsatt med yr i håret) og man er klar nok til å innse at man ikke har noe å gjøre på en "club" hvor teknomusikken overdøver alle seriøse diskusjoner. Ellers er britiske brune puber et herlig konsept.




Artig konsept



Briter spiser ikke lakris. Ja det må jeg konkludere med etter å ha vært på jakt i et ukjent antall kiosker og små butikker. Ikke en eneste liten lakrisbåt eller panda fant jeg. Engelsk konfekt var derimot tiljengelig. Jeg liker det også, så jeg var berga.


Stol ikke på konduktøren. På tog fra London til Liverpool måtte vi bytte i Crew, et sted med 67000 innbyggere og et Royal Hotel som man selv på avstand kunne konkludere med var lenge siden hadde hatt kongelig besøk. Konduktøren, som var blid og snakka fort og som vi raskt døpte Onslow (du veit, han svogeren til høy på pæra ms Bucket),  svarte at jada, vi er i rute. Når vi kommer til denne lange tunnelen (697 meter imponerte ikke oss) som var fra Victoriatiden eller noe (ref. hurtig prat) så er vi nøyaktig 6, 5 minutter fra Crew. Når dere kommer dit går toget til Liverpool fra samme plattform som dette kommer inn på.  Ingenting av dette viste seg å stemme og vi fikk et uplanlagt opphold i Crew. Heldigvis av kort art så vi slapp å ta det royale hotellet nærmere i øyesyn.




Praktisk hylle til veska på offentlig do



Men alle var enige om at det var en fin tur. Hotellet i Liverpool prøvde til og med å gjøre oss om til en swingersklubb ved å plassere herr og fru på hvert sitt rom med hver sin nye partner, men det er en annen historie.


Elisabeth

mandag 9. april 2012

5 ting vi slipper å gjøre i dag.


  1. Rydde plena for kvist og løv
  2. Vaske terrassen
  3. Klargjøre grillen
  4. Jogge
  5. Rydde bort stillongs og ullsokker



Hjem fra vårlige England til sludd og ufyselig vær.




Ja, vi har vel mer enn nok å holde på med innendørs i grunnen. Vaskemaskina går, det flyter av bager, handleposer, taxfree-poser og skotøy. Grunning og to strøk på loftsveggene kommer nederst på lista. Jeg har oppdaga Rumble, og det gjelder å prioritere, sant?

Rapport fra London og Liverpool får vente til en annen dag.

Elisabeth 





torsdag 5. april 2012

Oh you are so clever!

Oh yes, det var selvfølgelig LONDON som var svaret på reiserebusen.



Og så var jo planen nå å legge inn noen beskrivende bilder fra livlige London, men bildene ligger på iPhonen og BloggPress på iPhonen ville ikke samarbeide i dag. BloggPress på iPaden derimot, den er det liv i. Men jeg får ikke overført bildene hit. Åh, all denne teknikken, sukk.

Jeg har bilde av et pappkrus på Starbucks med vandrende føtter i bakgrunnen.

Jeg har bilde av en turkis genser med med påskiften "I love cupcakes" og en artig tegning av en muffins. Den syntes jeg var spesielt bloggervennlig.

Så var det bilde av en rød dobbeltdecker, selve symbolet på London, sånn for å bevise at jeg virkelig befinner meg i denne byen og ikke bare later som.

Og sist, men ikke minst, så har jeg bilde av de sånn cirka 168 handleposene, fangsten etter ni timers shopping.

Nå er det kort innom hotellet for oppdatering på sosiale medier og sokkeskift før vi slenger oss ut i gatene igjen på jakt etter en ålreit restaurant og en brun pub.

Fin påske.

Elisabeth

onsdag 4. april 2012

Reiserebus

Vanligvis ligger jeg på sofaen på fjellet og dytter i meg sjokolade i påska. I år blir det annerledes. Mannen og jeg skal på flytur med et vennepar.



Hvor skal vi?


Siste bokstav i denne europeiske hovedstaden





Første bokstav i fornavnet og siste bokstav i etternavnet til denne skandale-skreppa




Andre og siste bokstav i navnet på dette vanedannende spillet




Første bokstav i denne kjedelige sysselen (som man med god samvittighet kan sette bort til barna, veldig pedagogisk).





Så setter du sammen disse seks bokstavene, stokker de om og kommer forhåpentligvis fram til en by.


Elisabeth, reiseklar

mandag 2. april 2012

Søm mellom slaga


Når jeg først har dratt fram symaskinene og stoff og rot okkuperer kjøkkenbordet, så gjelder det å utnytte situasjonen og sy det man kan.

Men noen ganger så er det utfordrende å holde på med noe stort som krever konsentrasjon og ikke minst tid.

Derfor er det ypperlig med noen små prosjekter som man kan fly litt til og fra uten å miste tråden. Ha ha, tok du den? Litt sånn søm-humor.



Hårbånd er et sånt kjekt prosjekt. Fin måte å bruke opp rester er det også. Det blir jo gjerne noen stoffremser her og der. Den ambisiøse/gjerrige (stryk det som ikke passer) kan sette sammen mange små lapper og virkelig gå amok i restekurven.

Med ulikt stoff på hver side så kan hårbåndet snus etter humør og i forhold til antrekk. Den observante vil nok se at to av båndene matcher de grønne vårkjolene jeg har sydd i det siste.

Litt fikkel med vrenginga er det, og man bør ta seg bryet med å sneie over med strykejernet, har jeg erfart. Moro når man raskt ser resultatet mellom leksehjelp, middagslaging, tv-nyhetene og elskov med sin mann eller hva man driver med på en vanlig hverdag.



Mønster og framgangsmåte fant jeg hos Happy together. 

Hun har gjort seg mer flid med bildetakinga, så ta en titt der. Jeg bare slang mine på armen og knipsa med mobilen. Ja, jeg er lat. Min vanlige modell var ikke tilgjengelig så Madamen sjøl måtte stille opp som både fotomodell og fotograf. Det er en utfordring. Særlig når man ikke har lyst å flæsje sitt eget tryne for mye. Man kunne forledes til å tro det var baderomsflisene jeg ville vise fram. Det var ikke det jeg forsøkte på.

Nå skal jeg til å klippe Mannen. Han er så tillitsfull den karen. Selv om han stadig minner meg på den gangen jeg lagde en fartsstripe midt på hodet hans kvelden før vi skulle på ferie til Lisboa. Hallo, det er vel ikke min feil at den der dingsen ytterst på klippern, den som regulerer hårlengden, sitter så løst. Ikke min feil at det akkurat da kom noe spennende på tv-skjermen heller.... Wish me luck.

Elisabeth


søndag 1. april 2012

Hvor er det blitt av aprilspøken?

Et nokså seriøst innlegg fra en fjaseblogger på en dag da man skal være artig.


Er dette med aprilsnarr på vei ut? Jeg har ikke latt meg lure i dag. Kanskje ikke så rart siden det eneste forsøket har vært fra åtteåringen som skulle ha meg til å se på et ikke-eksisterende ekorn på fuglebrettet. Det er jo ikke uvanlig at det faktisk er et ekorn på det brettet, så særlig spenstig var ikke den spøken.

Ekorn observert på et tidligere tidspunkt


Lokalavisene holder fortsatt liv i aprilspøken. Bare så synd at 1. april i år havna på en søndag og vår lokalavis slutta med søndagsutgave for et par år sida. Tipper de angrer på det akkurat i dag når de går glipp av den ene morsomme saken de får lov å skrive hvert år innimellom sport og nabokrangler. Ja ja, de får se fram til alle de nusselige dyrehistoriene de dekker i sommerferietida.. Vår lokalavis reklamerer med "Best på dyrehistorier" i sommermånedene. Jeg gremmes.

Jada, lokalavisa har nettside. Men hallo, jeg skal da vel ikke være nødt til å aktivt spore opp aprilspøker? Nei, jeg vil bli utsatt for en aprilspøk sånn helt naturlig. Og en spøk skal være akkurat troverdig nok til at man går på limpinnen. Som at Ryanair vil fly deg til New York for en femhundrelapp, kanskje. Jeg hadde blitt jævla sur om jeg prøvde å bestille den turen.

Aftenposten prøver å lure oss med at det vil bli innført obligatorisk blåsetest på Vinmonopolet. Saken ser seriøs ut, med faktabokser og greier. Noen vil kanskje hisse seg opp over dette. Men er det morsomt?

Politi og brannvesen har humor de også. Oslo-politiet prøvde seg med gratis lammelår etter et trafikkuhell på Strømsveien. En klassiker som muligens fortsatt har sin virkning.

Men disse aprilspøkene har jeg lett meg fram til, avslørt av andre.

Jeg har selv ikke blitt lurt i dag og er litt skuffa.

Har du blitt lurt eller klart å lure noen i dag?

Elisabeth
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...