søndag 20. desember 2020

Dagens oppdagelse #86

 Det funker ikke å se på koreansk film og brette juletrær samtidig. 





Jeg får heller zappe over til Fem hvor de viser amerikansk, klissete julefilm på heavy rotation. Der forstår jeg i det minste språket og trenger ikke ha øynene på skjerm og tekst. 


Ha en fin juleinnspurt, med eller uten film eller bretting  


Elisabeth, i julekosmodus

Ps. Om du klarer å konsentrere deg om én ting om gangen og ønsker å brette trær, her er en beskrivelse: 

https://www.gatheringbeauty.com/blog/how-to-make-easy-origami-christmas-trees-tutorial

tirsdag 8. september 2020

Brødbaking i koronatida

 Allerede i mars, da perioden med påtvunget hjemmekontor og sosial isolasjon starta, hadde jeg planer om å benytte all den fritida vi nå så ut til å ha framfor oss til brødbaking.

Nå skulle det bli herlig hjemmebakst og nydelig duft i huset, om ikke hver dag, så titt og ofte.

Jada. 

En god stund kunne jeg forsvare den manglende bakelysta med mangelen på gjær i butikkene. Hver gang vi var i butikken svingte jeg innom både kjøleskapet og bakehylla, men nei. Der var det stadig tomt for både fersk og tørr gjær. Gjær-jakta ble jo også påvirka av at vi oppsøkte butikker så sjelden så mulig, men mangelen på gjær i huset var en plausibel unnskylding forklaring på manglende velduft fra kjøkkenet.

Etter en måned eller to (mista tidsaspektet etter hvert) fant jeg denne nødvendige ingrediensen. 

Nå var ikke gjærmangel en hindring lenger. Men så kom lysere tider, litt mer sosialisering utendørs i vårsola, 17. mai og så videre. Vår og sommer gikk uten hjemmebakt brød. 

Det var jo ikke sånn at jeg glemte prosjektet helt, jeg brukte perioden til å lete etter gode brødoppskrifter jeg kunne lagre i det etter hvert så velfylte arkivet mitt, Pinterest.

Men denne uka var dagen her - sånn veldig plutselig egentlig. Søndag kveld skrolla jeg rundt på Pinterest og fant overskriften: Verdens beste kokker dro til Norge for å spise havets delikatesser, men det var et eltefritt brød som stjal all oppmerksomheten. Det sjal min oppmerksomhet også. Jeg måtte klikke meg inn for å sjekke ut dette fantastiske brødet som ikke bare tante Gunn eller bestemor Gerd likte, men som de aller beste kokkene i verden hadde lagt sin elsk på. 

Og dermed ble brødbakedrømmen min oppfylt. Eltefritt og nokså enkelt å få til, med få ingredienser. Den ferske gjæren fra vårens jakt fant jeg ikke igjen (sikkert gått ut på dato), men jeg hadde samtidig sikra meg en pakke tørrgjær. Litt oppvask ble det og jeg synes det er litt skummelt med den glovarme gryta ut og inn av ovnen, men resultatet kan karakteriseres som vellykka. 



Nå ble ikke mitt brød sånn at jeg tror verdens beste kokker - eller andre brødspisere - vil dåne av begeistring akkurat, men det smakte godt. Og ikke minst kunne jeg krysse av dette på lista og kæsje inn noen husmorpoeng for min egen del. 


Brødets opphav er Mari Røttingsnes Westlie med matbloggen Fru Timian, og oppskriften er altså så enkel at selv jeg fiksa det:


450 g hvetemel

1 ts salt

4 g fersk gjær eller 1 g tørrgjær

3,5 dl romptemperert vann

1 ss olivenolje

Litt rugmel til å drysse brødet med


Bland alt sammen og sleng i en bolle du har smurt med olivenolje til heving under plast og klede i 12-14 timer. 

Dryss et godt lag med hvetemel på bakebordet og hvelv deigen ut. Brett inn kantene mot midten. 

Dryss et tykt lag med rugmel på rent kjøkkenhåndkle og flytt deigen over dit med brettekantene ned. Dryss (mye dryss her....) et lag rugmel over brødet (jeg mangla det, brukte bygg, aner ikke om det hadde noe for seg). Legg et klede over for etterheving i to timer. 

Sett en jerngryte med lokk i ovnen og sett denne på 240 grader. 

Ta gryta ut av ovnen (obs, obs, veldig varmt. Tykke grytekluter påkrevd.) Skyv brødet fra kjøkkenhåndkleet over i gryta, sett på lokket og sett inn i ovnen (igjen, husk grytekluter). 

Stek i 30 minutter. Ta av lokket og stek i ytterligere 15-30 minutter. 

Med grytekluter på hendene, hvelv brødet ut på rist og avkjøl.

Spis!


Skal jeg nevne én negativ ting (i tillegg til to bakeboller og en jerngryte til oppvask), må det være at jeg fikk brukt så liten mengde av den der gjæren det var så mye styr å få tak i ...


Elisabeth, endelig korona-baker



mandag 22. juni 2020

Fem oppdagelser i Koronatida

I skrivende stund åpnes samfunnet mer og mer opp, og i mange tilfeller er vi nesten tilbake til det vi før kalte normalt.

For min egen del har uroen og stresset jeg følte i hele kroppen i midten av mars gitt seg. En ting skal den Koronaen ha, den tima det nokså godt med tanke på årstida her i Norge. Om nedstenginga hadde skjedd i for eksempel dystre november og vi hadde måttet avlyse jula, hadde det vært enda tyngre å bære, tror jeg.

Koronatida har vært tung på mange måter, men også lærerik. Underveis har jeg gjort meg følgende  refleksjoner, oppdagelser, lærdommer:

1. Vi er tilpasningsdyktige
Når vi tror sterkt på en sak og er nok motiverte, kan vi tilpasse oss og følge nye regler. Selv når vi mister mange privilegier og får en kjipere hverdag. Vi gjør det for fellesskapet.
Det er kanskje å trekke det litt langt å vise til denne tekstlinja fra nasjonalsangen, men disse ordene har surra rundt i mitt hode.

Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir, 
også vi når det blir krevet, 
for dets fred slår leir.

Også vi når det blir krevet, kan avstå fra både shopping, bursdagsfester og helsestudioer. Vi slo leir i eget hjem og bekjempet virset. Det har blitt veldig poppis å slå leir i en hengekøye i skauen også, men det er en annen side av saken.

2. Hjemmekontor 
Jeg er av de som har jobba fra kjøkkenbordet hele perioden. Min største lærdom er at jeg har bevist for meg selv (og forhåpentligvis sjefen også?) at jeg kan jobbe vel så effektivt hjemmefra. Tidligere har jeg trodd at jeg ville la meg distrahere av klesvask, oppvask, innholdet i kjøleskapet, rot osv. Nå vet jeg at det ikke stemmer. I tillegg har hjemmekontoret den fordelen at man sparer et par timer hver dag i reisevei. De første ukene førte dette til en times mer søvn om morgenen, men så sklei det visst ut og jeg la meg en time seinere bare....
Dessuten er det gull å ha lang ledning på headsettet slik at du kan vandre litt mens du lytter i et skype-møte. Jeg vaska til og med kjøkkenvinduet under et møte - snakk om effektiv, multitaskende husmor, a! Dessuten er det bedre kaffe på hjemmekontoret.


3. Mindre klesvask
Mens oppvasken økte mens alle hadde hjemmekontor og hjemmeskole, så ble behovet for klesvask tilsvarende mindre. Når du bare suller rundt din egen, lille krets er det ingen som bryr seg om at du har samme genser på deg både to og tre dager på rad. Når det er sagt, så måtte jeg slutte med kosebukser. Både fordi det var skummelt å ikke merke om du tillegna deg litt for mange Korona-kalorier på kroppen, men også fordi kosebuksa førte til både maskarafrie dager og til slutt dager hvor jeg knapt gadd gre håret. Så etter en liten dump skjerpa jeg meg og gjeninnførte tilnærma normal fiks-tilstand for å bevare den mentale styrken som trengtes for å komme gjennom den kjipe tida vi levde i. Man trenger ikke gå helt til grunne, liksom.

4. Tid
Ja, tid hadde vi mye av. Vi hadde tid til å se og høre på nyheter sånn cirka tolv timer i døgnet, men vi hadde også bedre tid til hverandre, spill og tv-serier for hele familien. Jeg var litt spent på harmoni-nivået her innerst i veien, men vi har klart oss overraskende bra. Litt gniss må man selvfølgelig regne med når man deler fengselscelle.  Ekstra deilig var det at vi ikke trengte forholde oss til klokka (bortsett fra klokka 16 og den daglige pressekonferansen), vi kunne lage middag når vi ville og var sultne, ikke akkurat NÅ fordi noen måtte rekke å spise før kjøring til trening.

5. Økonomisk støtte til trengende
Ok, trengende og trengende, men jeg har gjort mitt for å holde næringslivet i gang. Mange butikker har gjort en kjempejobb for å holde inntektene oppe, og jeg har vært en god borger og benytta disse tilbudene, kremt. I tillegg har jeg støtta lokal bedrift som starta opp levering av lunsjmat. Jeg har også støtta lokal butikk og kjøpt el-sykkel, selv om den langt i fra var på billigsalg, men å støtte lokalt næringsliv er jo bra, eller hva?



Nå skinner sola og livet ser bedre ut, men vi skal ikke slippe helt opp på smittetiltakene. Jeg håper det kommer minst én god ting ut av dette, at flere har sett nytten av god håndhygiene og at butikker og offentlige steder vil fortsette med noen av sine nye rengjøringstiltak også etter at pandemien er bekjempa. Jeg har nemlig en greie med betalingsterminaler, serru, veldig mange av dem er synlig besudla med smuss, fett og urin fra tusenvis av brukeres fingre. Ok, du kan ikke se urinen, men den er der!


Har du lært noe i Koronatida?


Elisabeth, dugnadsforkjemper


tirsdag 11. februar 2020

Dagens oppdagelse #85

Du skjønner du drar på åra når du febrilsk leter etter skohorn på hotellrommet ...






Elisabeth (48), uten skohorn

fredag 3. januar 2020

Nytt år, nye oppskrifter - krydderkake

Godt nytt år, folkens.

Et nytt år byr på nye muligheter bla bla bla.

Denne bloggen har blitt et smart sted for meg å lagre matoppskrifter, veiledninger for kreative krumspring og så videre. Så da er det kanskje ikke så rart at årets første innlegg handler om kake.

Denne krydderkaka fikk jeg servert like før jul, og den var bare helt fantastisk saftig og god på smak. Nå skal det sies at mitt første forsøk ikke ble fullt så fantastisk, men den var absolutt helt innafor. Det er noe med den måleenheten "kopper" som kan bli litt ymse, men forholdet mellom ingrediensene skal jo bli noenlunde likt, da... Så nå lagrer jeg oppskriften her, for meg selv og kanskje for andre som vil teste den ut.




Toves krydderkake

2 kopper rosiner
2 kopper vann
1,5 ss smør
1,5 kopp sukker

Kokes i fem minutter

1 pakke sukat (kan droppes, jeg hadde ikke det denne gangen)

1 ts kanel
1/3 ts revet muskat
1/2 ts nellik
1 ts natron
1,5 ts bakepulver
3 kopper hvetemel

Alt blandes (jeg brukte kun håndkraft) og puttes i en smurt brødform.
Stekes 45-60 minutter på 200 grader.




Elsker at det bare er å blande alt i én operasjon, ikke sånne visp i en bolle, bland i en annen, rør i en tredje osv.

Neste gang skal jeg bruke en litt mindre kopp og ha i litt mer krydder. Kanskje jeg slår til med sukat også, selv om det ikke blir så godt mottatt av resten av familien. Og er jeg skikkelig i siget og strutter av energi, så drar jeg fram elektrisk verktøy framfor å bruke håndkraft til røringa også.




Lunka krydderkake med et glass iskald melk - mmmm, himmelsk. Det burde du unne deg.



Elisabeth, krydderkakebaker



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...