Allerede i mars, da perioden med påtvunget hjemmekontor og sosial isolasjon starta, hadde jeg planer om å benytte all den fritida vi nå så ut til å ha framfor oss til brødbaking.
Nå skulle det bli herlig hjemmebakst og nydelig duft i huset, om ikke hver dag, så titt og ofte.
Jada.
En god stund kunne jeg forsvare den manglende bakelysta med mangelen på gjær i butikkene. Hver gang vi var i butikken svingte jeg innom både kjøleskapet og bakehylla, men nei. Der var det stadig tomt for både fersk og tørr gjær. Gjær-jakta ble jo også påvirka av at vi oppsøkte butikker så sjelden så mulig, men mangelen på gjær i huset var en plausibel unnskylding forklaring på manglende velduft fra kjøkkenet.
Etter en måned eller to (mista tidsaspektet etter hvert) fant jeg denne nødvendige ingrediensen.
Nå var ikke gjærmangel en hindring lenger. Men så kom lysere tider, litt mer sosialisering utendørs i vårsola, 17. mai og så videre. Vår og sommer gikk uten hjemmebakt brød.
Det var jo ikke sånn at jeg glemte prosjektet helt, jeg brukte perioden til å lete etter gode brødoppskrifter jeg kunne lagre i det etter hvert så velfylte arkivet mitt, Pinterest.
Men denne uka var dagen her - sånn veldig plutselig egentlig. Søndag kveld skrolla jeg rundt på Pinterest og fant overskriften: Verdens beste kokker dro til Norge for å spise havets delikatesser, men det var et eltefritt brød som stjal all oppmerksomheten. Det sjal min oppmerksomhet også. Jeg måtte klikke meg inn for å sjekke ut dette fantastiske brødet som ikke bare tante Gunn eller bestemor Gerd likte, men som de aller beste kokkene i verden hadde lagt sin elsk på.
Og dermed ble brødbakedrømmen min oppfylt. Eltefritt og nokså enkelt å få til, med få ingredienser. Den ferske gjæren fra vårens jakt fant jeg ikke igjen (sikkert gått ut på dato), men jeg hadde samtidig sikra meg en pakke tørrgjær. Litt oppvask ble det og jeg synes det er litt skummelt med den glovarme gryta ut og inn av ovnen, men resultatet kan karakteriseres som vellykka.
Nå ble ikke mitt brød sånn at jeg tror verdens beste kokker - eller andre brødspisere - vil dåne av begeistring akkurat, men det smakte godt. Og ikke minst kunne jeg krysse av dette på lista og kæsje inn noen husmorpoeng for min egen del.
Brødets opphav er Mari Røttingsnes Westlie med matbloggen Fru Timian, og oppskriften er altså så enkel at selv jeg fiksa det:
450 g hvetemel
1 ts salt
4 g fersk gjær eller 1 g tørrgjær
3,5 dl romptemperert vann
1 ss olivenolje
Litt rugmel til å drysse brødet med
Bland alt sammen og sleng i en bolle du har smurt med olivenolje til heving under plast og klede i 12-14 timer.
Dryss et godt lag med hvetemel på bakebordet og hvelv deigen ut. Brett inn kantene mot midten.
Dryss et tykt lag med rugmel på rent kjøkkenhåndkle og flytt deigen over dit med brettekantene ned. Dryss (mye dryss her....) et lag rugmel over brødet (jeg mangla det, brukte bygg, aner ikke om det hadde noe for seg). Legg et klede over for etterheving i to timer.
Sett en jerngryte med lokk i ovnen og sett denne på 240 grader.
Ta gryta ut av ovnen (obs, obs, veldig varmt. Tykke grytekluter påkrevd.) Skyv brødet fra kjøkkenhåndkleet over i gryta, sett på lokket og sett inn i ovnen (igjen, husk grytekluter).
Stek i 30 minutter. Ta av lokket og stek i ytterligere 15-30 minutter.
Med grytekluter på hendene, hvelv brødet ut på rist og avkjøl.
Spis!
Skal jeg nevne én negativ ting (i tillegg til to bakeboller og en jerngryte til oppvask), må det være at jeg fikk brukt så liten mengde av den der gjæren det var så mye styr å få tak i ...
Elisabeth, endelig korona-baker