fredag 23. juni 2017

3 grunner til å ikke blogge

Tida da jeg posta minst ett innlegg per dag er definitivt over. Livet går videre.


3 grunner til at jeg ikke blogger:


1. Har ikke tid

Vel, alt her i livet handler vel om prioriteringer. Jeg har visst prioritert å ikke blogge det siste halve året. Har jeg hatt et annet altoppslukende prosjekt gående? Har vi pusset opp huset, begynt med en ny, tidkrevende hobby, lest 300 bøker, gjennomført et hardt treningsopplegg for å oppnå "sommerkroppen 2017"? Svaret er nei. Jeg har lest kun et par bøker og sommerkroppen 2017 er like dvask som 2016-versjonen.


2. Har ikke noe å skrive om

Jeg har begynt på flere innlegg. Noen kom aldri lenger enn et par velformulerte setninger i hodet mitt, andre er halvferdige skriblerier uten sluttpoeng og har blitt liggende som utkast. 87 stykker faktisk. Noen av dem er faktisk ganske bra, men jeg kom aldri så langt som å publisere dem. Litt seint med "Elisabeth kommenterer sommermoten 2016" nå, kanskje? Mulig ingen hadde merka at det var fjorårets mote, alt er jo lov innen moteverdenen.

Om man ikke har noe å skrive om, så er alternativet å bli en lekker fotoblogg med bilder av kaffekopp på et rustikk hagebord med noen blåbær tilsynelatende vilkårlig spredd rundt mens man ønsker alle leserne sine en skjønn dag. En sånn blogg har jeg ikke prioritert å investere tid og penger i.  En fotoblogg må ha proffe bilder. Jeg gidder ikke kjøpe dyrt fotoutstyr og gå på kurs, og ikke minst dandere blåbær for å ta bilde av det.


3. Ingen leser det likevel, så

Nå man poster et innlegg sånn hvert jubelår, så er det klart at antall faste, trofaste lesere daler betraktelig. Det var en tid da blogg-familien var viktig for meg. Det var en fin gjeng som leste og kommenterte hverandres blogger. Vi oppmuntret hverandre og følte vi kjente hverandre,  selv om vi aldri hadde møttes. Det var en herlig tid. Jeg kan lengte tilbake dit. Nå har de fleste beveget seg over til andre kanaler, som Instagram. IG er ok det, men det var først og fremst tekst som var min greie, ikke bilder. Jeg er på Instagram jeg også, selvfølgelig er jeg det, og følger mange av de som jeg før i tida fulgte bloggen til. Men det er ikke det samme.


Så hvorfor takker jeg ikke bare for meg og stenger bloggen?
Jeg vet ikke. Selv om storhetstida for lengst er over, så føles det for brutalt å skulle fjerne alle spor fra en så positiv og sosial periode av livet mitt. Det blir som å kappe av seg armen bare fordi lillefingeren har blitt ubrukelig - eller noe sånt.

Hvorfor jeg skriver dette? Antagelig for å forklare for meg selv, unnskylde hvorfor jeg ikke skriver, hvorfor jeg ikke bare lukker butikken for godt. Og for å holde et svakt, svakt pust av liv i denne delen av "O det store internettet" som bare er min, med et ørlite håp om at noen fortsatt leser.




GOD SOMMER!


Elisabeth , blogg-pensjonist








fredag 13. januar 2017

Jula varer helt til......


-Det er så koselig, jeg lar julepynten være framme litt lenger.

-Når vi først har tatt den fram, fortjener den å stå framme litt til.



Avdeling for småpynt med den enøyde nissen  som stjerna i flokken



Sannheten er at jeg er lat. 

Det er så pes å rydde bort den julepynten. Det er pes å ta den fram også. Derfor skjedde ikke det før lille julaften denne gangen. Det er pes fordi det må ryddes og tørkes støv og sånt først.

Men da virker unnskyldningen om at pynten har stått framme så kort tid og fortjener å stå lenger, veldig troverdig.






Men når det begynner å spire på kvistene - DA er det på tide å ta seg sammen, dra fram eskene fra kottet og få pakket bort stasen.

I dag er det tross alt tjuende dag jul, er det ikke?  Akkurat i tide, altså. Helt etter planen.


God helg!


Elisabeth, julepyntrydder




fredag 6. januar 2017

Ostekake i vinterhabitt


Når vinterkulda ligg utover landet
og du og jeg i sofaen funnet plass
Når sukkerhunger skaper gniss og harme
går  nye årforsetter rett i dass
Da finner vi en kake som vi like'
og kler den opp i vinterdressen sin
Ingen er så god som den da
Ingen er så god som den







Ostekake er digg. Også om vinteren. De siste tjue åra har jeg stadig vendt tilbake til den samme ostekake-oppskrifta, den med yoghurt og uante antall smaksmuligheter. Jeg har presentert den her før (lenke).

Vanligvis har denne kaka sommerdrakt med bær. Til nyttårsaften eksperimenterte jeg litt og laga en vinterutgave med pepperkakebunn og mandarin/ananas-ost. Pynting er ikke min greie, men jeg slang utover noen klementinbåter som ikke hadde rukket å råtne i fruktkurven og serverte selskapet.





  • En haug (aner ikke hvor mange) pepperkaker knuses og blandes med 90 gram halvsmelta smør.
  • Press blandinga ned i en form.
  • Bland 1 stort beger yogurt naturell sammen med 2 beger (a 125 gram) kremost mandarin/ananas
  • Bløtlegg 8 plater gelatin, smelt i et par spiseskjeer kokende vann og rør godt inn i osteblandinga.
  • Tilsett saften og kjøttet fra to klementiner og fordel blandinga over bunnen.
  • La stå kjølig over natta.
  • Pynt med klementiner eller noe annet vintergodt
  • Server og spis.


Når du blir fysen på noe godt og alle gode nyttårsforsetter om mindre mat og mer trening er glemt, så tenker jeg at dette ikke kan være det aller verste du kan skeie ut med......Det er i alle fall noe du fint kan forlede deg selv til å tro.


Godt nytt år!


Elisabeth, vinterostekakebaker



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...