Dagens oppdagelse #84

H&M selger klær til folk med amputert overkropp........

Skjørt med HETTE!

Merkelig nok var det ingen bilder av et menneske ikledd skjørtet.


Elisabeth, som ikke klarer henge med i moteverdenen

Mote går i bølger

-Før eller siden blir det moderne igjen, pleier Modern å si.

Argumentet har særlig blitt brukt til å hindre kassering av klær og sko.  Dette har irritert meg sinnsykt tidligere. Nå, sånn 30 år etter, må jeg muligens gi den gamle rett. Nå har jeg levd lenge nok til å selv erfare at det stemmer. Mote går i bølger. Det er begrensa hvor mye motestæsj det går an å finne på. Noen tror kanskje de finner på noe helt nytt, kaller det hot, for deretter å oppdage at vi som har levd litt lenger allerede har opplevd denne "moten" før.

Dette med SOKKER I PENSKOA - det trodde jeg vi hadde drept og begravd. At det finnes ikke pent, var vi vel enige om for lengst?

Bloggerens eget illustrasjonsbilde - bevis 1 av 1000 på at dette ikke er pent

Jeg ga denne viktige saken spalteplass her i bloggen allerede i januar 2010 (link), det er neste sju år sida, det!

Nå hevder Minmote.no at dette er supertrendy. Ærlig talt. Det der er bare gjengs blant femåringer som kler seg ut med mammas alt for store pensko.

saksa fra vg.no

Toppen av kransekaka er at det er tjukke sokker med tekst....

Hold opp, a! 

-Alle trenger ikke følge alle moter, kommenterte en venninne da jeg akka meg over disse sokkene i skoa. - Hun Makeupmalin kan følge all mote, men ikke vi.  Jeg hadde ikke kjennskap til denne sminkemalin, men etter 30 sekunders research så tror jeg jeg er enig.

Uansett, det er vel mest moderne for kvinner 40+ å ha sin egen stil, å drite i all denne motegreia? Vel, om mascaramalin eller en annen ungdom dukker opp med tennissokker i penskoa, så kommer jeg til å himle med øya - sikkert på samme måte som folk som var på min alder på 60-tallet himla med øya over de langhåra Beatles-gutta. Nuvel.

Nok om det.


Elisabeth, motepoliti

Slik steller du i stand den perfekte 17. mai. Og slik. Og slik....

Det er litt å stelle med før den store dagen. Den syttende mai, altså. Flagget må selvfølgelig strykes, mens vi i år igjen diskuterer om det er greit at noen vifter med et flagg med andre farger og striper enn vårt norske kors i rødt, hvitt og blått.

Og hvor er egentlig syttendemai-sløyfene blitt av? Bare å sette i gang med å hekle en da.  Hurra!

Bilde lånt fra Solstrikke

Så må du plante blomster i krukker og finne noen glade kvister som settes i et nostalgisk melkespann på trappa. Og flaggstanga er nymalt og fin. Plenen er raka og blomsterbedet luka. Velkommen skal dere være, hurra!

Festbordet skal pyntes med stearinlys og servietter og alt som mætsjer rødt, hvitt og blått på mest mulig kreativ og oppfinnsom måte. Gjerne med egenproduserte vimpler og pomponger som du så på en blogg et sted. Ikke glem bordkortene. Hadde det ikke også vært festlig å dekorere dopapiret med norske farger? Barna hjelper sikkert til. Hurra!

Du må pynte deg selv og familien også. I følge Minmote er det ikke er teit å gå i rødt, hvitt og blått på nasjonaldagen. Det ser ut som det er poppis med høyvannsbukser igjen også. Hey, nesten som Levi's 501 på 80-tallet! Og hvite sokker også, gitt. Da er det vel bare å finne fram de hvite Mephistoene fra ungdomsskolen. Hurra!

Tilbehøret, eller accessories, er også svært viktig. Den rette veska, skoene og pynten må til. I år har jeg fått med meg at det foreslås blomsterkrans i håret. Du skal jo holde hånda med flagget høyt hevet, kan like godt holde på kransen i stiv kuling mens du er der oppe. Blomsterkransen lager du selvfølgelig selv.

Jeg anbefaler skulderveske. Da har du én hånd til flagg/blomsterkrans og én til barnehånd/is/pølse/fløyte/brus og alt annet du må bære for andre familiemedlemmer. Når det gjelder sko så vil nok enhver korpsmusikant mene at du bør la komfort gå foran forfengelighet og gå for joggesko (eller Mephisto fra 80-tallet) framfor snertne sandaler, men et par ukomfortable sko kan være den unnskyldninga du trenger for å slippe å gå i barnetoget. Vi kan jo ikke legge operasjon av tå til 16. mai hvert år.

Jeg anbefaler vannfast mascara på den store dagen. Uansett om det skyldes bedårende små i barnetoget eller drittværet, å se ut som en som spiser kattunger til frokost og tapper det røde i glasset rett fra småbarn, er ikke sjarmerende.

Og så var det håret ja, det må jo også få oppmerksomhet. Slik lager du den perfekte bundadsfletta. Det er bare å sette i gang og øve.

Fra vg.no

Du skal ikle deg bunad, ja? Den som har krympa enda ett hakk siden i fjor? Hurra for det og lykke til. Bunadsstell og forberedelser tilknyttet det festplagget er en tidkrevende affære har jeg forstått. Hvor mange søljer skal du bruke, trenger du belte? Hvordan stryke den hersens skjorta så den ser ut som noe flottere enn en vaskefille med håndbroderi? Kan man bruke paraply til bunaden? Famileråd må til. Og hodepinetabletter? Mulig du kan få hjelp hos Hjelpetelefonen. De reklamerer jo med "Alle som vil snakke eller skrive om livets utfordringer kan ta kontakt med Hjelpetelefonens tjenester". Bunad må jo sies å være en utfordring? Noen av oss har funnet det utfordrende nok bare å velge bunad, og er fortsatt uten fast festantrekk.

Men det er ikke bare det ytre som må være i orden den syttende. Vi skal smøres innvendig også. Hurra!

Og hvor mange pavlovaer trenger man til 17. mai? Ganske mange, i følge vg.no

Kakepynten må selvfølgelig også være i rødt, hvitt og blått. Fortvil ikke, her kan Freia være til hjelp. De har pelt ut non-stop i de riktige fargene og tilbyr nå en jubileumsutgave med kun norske farger. Puh.

Men det holder selvfølgelig ikke med kun pavlova-kaker på den store dagen. I tillegg till is, pølser, brus og popcorn i skolegården for oss som er forplikta til sånt, skal det diskes opp med laks, eggerøre, Waldorfsalat, spekemat, pai, foccacia, pastasalat, rømmegrøt, smørstekt asparges, oster på fat og en kreativ fontene av reker. Minst. Om du ikke er sikker på hvordan du får den der eggerøra perfekt, så finnes det eksperter som forteller deg det. For det var visst egg å få tak i likevel.

Et raskt googlesøk senere har du fått tips til minst sytten 17. mai-menyer. Eller ligger svett under kjøkkenbordet og lurer på om du skal juge på deg en hissig, smittsom infeksjon og avlyse hele festen. Det er jo litt sant med den der smittsomme infeksjonen. Forventning heter den.

Ha en perfekt 17. mai, hurra!


Elisabeth, som finner en kjole i skapet, slenger noe skinke på et fat og går på besøk


PS. Husk at cake popsene denne dagen må være i rette farger. 

Lånt fra matoppskrifter.no

Du veit det er vår......

...når Elisabeth har bytta ut ullskjerfene med bomulls-kolleksjonen.

Fin fredag!

Elisabeth

Tenk at lykke kunne være.....

....å få på seg et par ordentlige sko!

Akseptabelt skotøy for kontorjobb, man framstår som ganske sporty (?)

Krykkene er kasta etter tåoperasjonen sist uke og jeg har utvikla en helt egen gangart...en litt vraltende versjon med korte steg og tråkk på utsida av venstre hæl.

Jada, et nydelig skue.

Men med joggesko ble det hakket mindre sykelig enn med Crocs, som tidligere var det eneste jeg klarte å få foten ned i uten av det gjorde alt for vondt.

Heller merkelig skotøy på kontoret.

Og ja, jeg har to par Crocs; Oransje til innebruk og turkise til utebruk (vanligvis begrenset til terrassen). Har ikke alle det?


Elisabeth

Halloween meg her og halloween meg der

Midt i irritasjonen over julemarsipanens inntog i butikkene så er det noe annet stort og prangende som trekker oppmerksomhet - Halloween! (Selv om ordboka her foreslår "Halleien", er det den bergenske utgaven? Eller leien for en hal, eller en hall hvor en L droppes for det er ikke lov med tre konsonanter etter hverandre, eller er jeg i ferd med å spore helt av her nå?)

Selv om jeg er sjølutnevnt oransje-ambassadør, jeg som har både oransje hus og oransje crocs, skvetter jeg ved synet av gigantiske gresskar på hvert butikkhjørne.

Men jeg har resignert. Jeg forstår at halloween er kommet for å bli, at det er blitt en naturlig del i våre barns hverdag. Eller ikke hverdag akkurat, én hverdag. Og den hverdagen er fortsatt et par uker fram i tid. Så jeg har god tid til å handle inn oransje gulrøtter godteposer som jeg kaster til de fråtsende barna som ringer på innerst i veien.

Og når handelstanden flesker til med gode tilbud i anledning den nye høytiden, så er jeg villig til å trykke alt det oransje fjaset, monstrene og skjelettene til brystet. halloween-salg, det liker vi. 

Polarn O. Pyret er en av de som benytter anledningen til å holde salg.

Jeg har testa klær fra Polarn O. Pyret tidligere og nå fikk jeg muligheten igjen. Og når det attpåtil er 20% rabatt på høstkolleksjonen denne uka, så er det jo hurra hos en handleglad dame som meg.

Og dessuten foregår det en konkurranse på facebooksida til Polarn O. Pyret (link) hvor du kan vinne den småskumle genseren under her.

Sånne vennlige monstre kan man like.

Elisabeth

Reprise av reprise - og offisiell åpning

I slutten av mai var jeg på jakt etter en beige jakke, men endte opp med en grønn en. Enda en grønn en. Jeg hadde visst allerede en del grønne jakker i skapet. Repriseshopping, med andre ord.

På dagens handletur var jeg ikke ute etter jakke i det hele tatt. Jeg var faktisk på jakt etter rødt godteri, men akkurat det får vi eventuelt komme tilbake til på et senere tidspunkt.

Nei, klesshopping sto overhodet ikke på dagens agenda. Men med familien på slep forbi klesbutikken, skimtet jeg noe interessant i øyekroken.

For å gjøre en kort historie enda kortere; Denne grønne jakka ble med meg hjem.

Hjem til alle de andre grønne jakkene. Men hallo, jeg hadde jo ikke en grønn tjukk jakke fra før av. Ikke en grønn som går litt nedover rumpa. (Eller jo, jeg har en som er nesten som en kåpe, men nuvel, bagateller, bagateller).  En grønn jakke med pels rundt hetta hadde jeg i alle fall ikke fra før av. 

Jeg skal jammen meg ta i bruk den siste grønne med en gang for brrrrrrr, sommeren er over. Sist uke har vi hatt deilig høstsol og folk har mumla om "Indian summer". Mannen har klippa plena og vi har latt utemøblene stå på terrassen. Vi har ikke brukt dem på flere uker, men det kunne jo hende at anledningen bød seg igjen...

Men nei, vi nærmer oss frostnetter og dagene krever tjukkere klær, fingrene roper på bekledning og den kalde morgenlufta klarner lungene under trimspurten mot bussholdeplassen.

Herved erklærer jeg høsten for offisielt tilstede!

God lørdag!

Elisabeth, som utsetter å lete fram vinterjakkene på loftet for hun har en fin, ny grønn en lett tilgjengelig i gangen.

Kompis på nett - Polarn O. Pyret

Du stoler på dine venner, du stoler på dine venners anbefalinger og råd. Også dine bloggvenner. Mer enn en reklame. Det er det mange kommersielle aktører som har forstått. Og drar nytte av.

Fra tid til annen får jeg henvendelser om å teste et produkt, med en vennlig forespørsel om jeg vil skrive om det i bloggen. Jeg takker ofte nei. Om jeg skal gi produktomtale, må det være både relevant og ærlig.

Som mange andre bloggere fikk jeg også en e-post fra Polarn O. Pyret med spørsmål om jeg ville teste ut deres nye nettbutikk. Denne gangen takket jeg ja.

Jeg er ikke dummere enn at jeg forstår at dette er en rimelig form for markedsføring for P.O.P. Du er ikke dummere enn som så du heller. Ok, da er vi enige om det. Men jeg håper du også tror meg når jeg sier at jeg alltid skriver ærlig, akkurat hva jeg mener, ikke lar meg kjøpe for en liten slant.

Heldigvis for Polarn O. Pyret så hadde jeg en veldig positiv erfaring med å handle fra nettbutikken deres.

Da jeg opplevde tekniske problemer, med min datamaskin, ikke nettbutikkens skyld, under selve betalingsprosessen, så fikk jeg raskt hjelp fra P.O.P. Sånt setter man pris på.

Og håndteringen av min ordre gikk lynraskt. Bestilt på tirsdag, sendt på onsdag, hentelapp i postkassa mi torsdag. Så ja, absolutt en positiv opplevelse. Jeg har ingen betenkeligheter med å anbefale en sånn kjøpsopplevelse! Jeg håper P.O.P. behandler alle kompisene sine på samme måte.

Den eneste hindringen i prosessen, ja bortsett fra de omtalte tekniske, var åtteåringen som ikke var enig i hva den bestemte kjøpssummen skulle brukes på.

-Se på den fine buksa der, den så myk og god ut!
-Nei, jeg vil ikke ha bukse.
-Ja, men det er bukse du trenger.
-Nei, jeg vil ha kjole.
-Ja, men du trenger ikke kjole, du trenger bukse.

Dere ser hva vi endte opp med:

Trollet var strålende fornøyd og da jeg ba om å få ta et bilde måtte hun først bortom skapet og hente passende tilbehør.

Yo!

Fin fredag!

Elisabeth

Slitsomme bryllupsforberedelser

Jeg får med meg at vordende bruder og brudgommer, mest bruder, synes det er så slitsomt å forberede bryllup. Jada jada. Det er sabla slitsomt å forberede seg som bryllupsgjest også, skal jeg si deg.

For det første er det antrekk. Her kan man jo ikke komme i hva som helst. Nei, man må dra sin slappe kropp av gårde i flere butikker før man finner noe sømmende å ikle seg. På veien har du svetta deg gjennom trange prøverom med sprikende gardiner, grell belysning og avslørende speil. Mens betjeningen enten står trippende utenfor og lurer på om du trenger hjelp. Eller om du faktisk trenger hjelp, er helt fraværende. Du finner dem tyggistyggende bak disken i en viktig samtale om helgas festligheter med sin tyggistyggende kollega.

Så er det tilbehøret. Tilbehøret er viktig. Det er tilbehøret, eller the accessories, som gjør hele antrekket, i følge de som kaster terninger i tabloidpressen og sladrebladene. Sko, smykker og veske skal matche kjolen du var så heldig å finne. Og det skal være riktige farger. Er det lyse strømper til mørke sko eller mørke strømper til lyse sko som gjelder denne sesongen? Eller er det helt feil med strømper i det hele tatt? Best å sjekke de glossy magasinene. Og det skal være passe mengde tilbehør, unnskyld accessoirer. Less i more, eller more is less eller less is best eller hvordan var det igjen? Prangende ørepynt betyr at du bør droppe halssmykke, var det sånn?

Puh, slitsomt å lese seg opp på dette området.

Når alt dette er på plass så skal kroppen groomes. Vi snakker tipp topp behandling fra topp til tå. Manikyr og pedikyr og lakk og hårruller og hårkurer og mer lakk. Alt sammen, takk!

Bare det å velge neglelakk kan jo by på problemer. Her må man kanskje også konferere terningkaster'n bak slottet eller de glossy magasinene. Og den neglelakken som er hottere enn hottest denne uka, er sikkert utsolgt overalt så du må ligge i telt foran et parfymeri noen netter for å sikre deg godsakene. Ja, kun det beste er best i et bryllup.

Og siden du var så dum å velge en ermeløs kjole, så må du for all del ikke glemme å trene tricepsen i håp om å bli kvitt grevinnehenget. Trøbbelet er at dette kommer du selvfølgelig på at du skulle gjort sånn cirka to dager før du skal iføre deg den ermeløse saken. Sukk. Så da blir løsningen et sjal over skuldrene. Offisielt er det fordi du fryser, men alle forstår jo at det er de bleike, dissende overarmene som skal skjules.

Og bleik er du fordi du har vært så redd for å få et ukledelig skille etter t-skjorteermet at du har gått med langerma hele sommeren. Eventuelt holdt deg innendørs. Eller reist land og strand rundt i den hensikt å unngå sola. Trøndelag ville vært et godt valgt i så måte.

Men endelig kommer dagen og du står der stivpynta. Stiv i kroppen av sånn hold-in og push-up og shake it up og anti-shake. Og du holder pusten av spenning. Spent på om alle sømmer holder eller om det du har holdt inn plutselig buler ut et helt annet sted på kroppen. Spent på om du klarer å sitte på kirkebenken eller om du klarer å få i deg mer enn to fingre krem fra bryllupskaka innenfor den trange saken du har ålt deg inn i.

Du står der i all din prakt, og så er det ikke deg folk ser på. Nei, det er noen andre festkledde, som har overgått deg i bryllupsforberedelsene som får all oppmerksomheten - makan!

Ok, det er kanskje like greit. Ref. grevinnehenget.

Repriseshopping

Man tråler kjedebutikkene på jakt etter vårjakke. En jakke man har tenkt skulle være lys beige.

Man finner ikke lys beige jakke, men man finner en grønn en.

Og man tenker ja, den var jo fin, en grønn jakke kan være kjekt å ha.

Sjenert moteblogger

Man kjøper grønn jakke.

Og når man kommer hjem oppdager man at man har tenkt den samme kjekke tanken før.

Seks ganger før......


Og vi teller ikke antall sorte sandaler man har.....


Elisabeth

Skjerfdama

Jeg er blitt en skikkelig skjerfdame. Mitt motto er "det er mye god varme i et skjerf".

Jeg vurderte å ta bilde av den overfylte skjerf-skuffen min, men det får være måte på hva man skal blogg-fotografere...Dere får bare tro meg når jeg sier jeg har en mengde, vi snakker aldri antall når det gjelder accessoirer som vesker, sko og altså skjerf. Jeg har en mengde skjerf, som sagt.

Jeg er ikke avansert i skjerfsurringa rundt halsen, holder meg stort sett til to varianter. Etter å ha funnet denne kule skjerf-videoen, så har jeg identifisert den ene varianten som "European Loop". Da kan jeg slutte å kalle det Mette-Marit-knuta.



Fiffig laga, ikke sant? Jeg er jo normalt ikke den som blir sittende å glane gang på gang på videosnutter fra motebloggere. Men her ble jeg helt fascinert. Jeg aaaante ikke at det gikk an å surre skjerf på så mange forskjellige måter, og heller ikke at alle knutene hadde navn!

Men kjære moteblogger, Wendy, her skal DU få et tips av MEG. Jeg kan nemlig en knute du ikke kan. Denne finnes ikke blant dine imponerende 25 varianter:

Vi kan godt kalle den "The Modern Loop & Knot". Værsågod, Wendy, my treat.

Elisabeth, skjerfdama

Et aldringstegn?

Er det et aldringstegn når man strener rett bort til de mest komfortable støvlettene i butikken?





I såfall bryr jeg meg ikke om det. For de er ganske kule å se på også, synes jeg. Uansett føler man seg litt gammel og uhip fordi man ikke forstår at det SKAL se sånn ut på tuppene, de er IKKE ført gjennom snøslaps.

Noen andre som også har gjort endringer på prioriteringslista
når det gjelder skoinnkjøp? Har komfort rykket foran utseende?

God helg, gjerne med nye, komfortable støvletter.

Også voksne jenter liker plysj

For en stund siden fikk jeg en henvendelse fra me&i om jeg ville ha et plagg gratis, helt uten kostnad.
Yeah, klart jeg ville!

me&i har masse fine, gjerne fargerike og artige plagg til barn - og noe for voksne jenter. Og nå skulle jeg få velge meg ett herlig plagg - helt gratis. Juhuuuuuu!

Skulle jeg velge den grønne plysjtunikaen til Trollet eller de tøffe buksene til nevøen vår? Hva med en artig genser eller noen myke pants?

Eh, der var voksenplaggene ja....hm, de var fine......oj, den tunikaen der så behagelig ut.....hmmm....Trollet har da nok klær, har hun ikke? Er det ikke heller mora som fortjener noe nytt i garderoben denne gangen? Nei, ærlig talt, dette er tross alt først og fremst en barnekolleksjon, du gamle røy får klare deg med de møllspiste striesekkene dine......Jammen, jammen, plysj er jo så deilig. Jeg koser alltid ekstra med Trollet når hun har på seg noe sånt......kanskje noen vil kose ekstra på meg om jeg har.....

Det ble denne:

Ingenting til Trollet, med andre ord. Men jeg gidder ikke ha dårlig samvittighet for det, for tunikaen er deilig, flott, knall og så videre. Akkurat passe fin til et jobbmøte og akkurat passe fin om man skal være bare litt pent kledd med venninner på kafé eller noe.

Og den funker dessuten veldig bra i lystig lag hvor man forsyner seg litt for mye av den lekre maten og senere på natta står og gauler rundt et piano - det har jeg testa ut.

Kun på ett punkt svikta tunikaen - jeg har ikke merka noe ekstra kosetiltrekningskraft....

Elisabeth, voksen jente dekket av plysj

PS. Produktet er sponsa, men jeg har absolutt skrevet min egen objektive mening.

På tide å rydde...

Når du åpner døra til skapet og skoa renner ut, er det på tide å rydde.

Sånn, nå går skapdøra igjen....nesten.

Nattas outfit

Trollet i jungelpyjamas type utvaska og fravokst.

Madamen i rutete pyjamas type romslig, samt myke sokker.

Elisabeth, moteredaktør

PS. Ble du inspirert eller provosert? Er det ikke det mote skal?

Årstidsfordel

Jeg elsker lange ord, ord som på ingen måte skal deles, orddeling er en uting.
Derfor synes jeg årstidsfordel var nokså bra. Ikke superlangt, men likevel...

Det er forresten et nytt ord, virker det som. Jepp, jeg har googla det - med null søkeresultat.

Et nytt ord som burde være forståelig. Årstidsfordel er selvfølgelig fordel med en årstid, i dette tilfellet høsten.
Høsten er jo en sånn årstid man krampeaktig prøver å finne fordeler ved. "Ååååå, det er så koselig å sitte i sofaen under et deilig pledd foran peisen mens vinden uler rundt hushjørnet". Nei, hadde du ikke heller foretrukket å sitte lettkledd utendørs med sola som varmekilde?

Vel, jeg har uansett funnet én fordel med høsten. i forbindelse med at lette småsko byttes ut med grovere variant med høyere skaft: Man kan ha umake sokker!

Det er ingen som ser sokkene dine nede i skoa, de er helt kamuflert mellom støvler og bukse og dette betyr at man ikke trenger legge ned tid på å finne to like sokker hver morgen. Her er det mulig for både den rosa og den blomstrete å bli med på tur på samme dag.

Jeg sier ikke at man MÅ, men man KAN. Dette må være befriende for alle de som ikke har alt på stell i sokkeskuffen. Innerst i veien strekker vi selvfølgelig ut alle sokker med rettsiden ut før de legges i skittentøyskurven. Og før de vaskes, settes en klype på paret slik at de to vennene ikke kommer bort fra hverandre. Og når de henges opp til tørk, henger de ved siden av hverandre. Og når de er tørre, rulles de sammen parvis og legges i sokkeskuffen, som er inndelt etter farge....ikke sant?

Husk å beholde støvlene på, da. ☺

Elisabeth

Gårsdagens outfit....

...var helbom!

Jeg misliker sterkt å bli våt på føttene, oppover buksebeina, armer og rygg. Så jeg iførte meg mine Viking gummistøvler, som bærer preg av en tilværelse også utenom byvandring, og min snasne Skogstad regnjakke, eller kåpe er det vel. Fit for fight.

Ble det regn og stiv kuling og sånn skikkelig ufyselig høstvær som dagen før? Nei!
Det ble sol, gitt.

Så i dag kjører jeg kjole, støvletter og fin kåpe. So far so good.

God fredag!

Moder’n og fashion

For å få fullt utbytte og forstå det komiske i denne historien trengs litt bakgrunnsinformasjon.

Min gamle mor er heller lite forfengelig, ja hun er heller av den praktiske sorten. Når hun kjøper seg klær er det stort sett på salg og plaggets viktigste egenskap er hvor lite det krøller, kvaliteten på stoffet og hvor enkelt det lar seg vaske rent. Elementer som farge, mønster og passform er underordna.

Moder’ns største lidenskap er kunst og galleribesøk. Det er knapt en utstilling i Oslo-området denne dama ikke får med seg. Spesielt åpninger med gratis vin er populært. Hun står derfor på mailinglista til de fleste gallerier og mottar flust av invitasjoner til åpninger.

Sist uke troppet denne dama opp på et galleri, iført praktiske sko, anorakk, sekk på ryggen og sikkert et eller annet ubestemmelig hodeplagg. Hun kunne ikke skjønne hvorfor det var så voldsomt mye folk. Det er jo ikke uvanlig at hun er av tre personer som overværer et sært foredrag eller noe i en bortgjemt bakgate...

-Så sto det en dørvakt der som spurte om jeg sto på besøkslista, fortalte moder’n per telefon. Å, skulle man svare på invitasjonen? Det er mulig jeg har forsømt meg, svarte jeg denne mannen. Han var pen i tøyet og veldig hyggelig (slik tilleggsinformasjon er alltid en del av moder’ns historier) og slapp meg inn. –Har du en stol og sitte på, jeg har en dårlig hofte, skjønner du?

Så vet du (per telefon til meg), så ble jeg geleidet fram til første rad. Sammen med en haug med fotografer og journalister. Du skjønner det var noe sånn motegreier.

-Ja, det er Oslo Fashion Week, skyter jeg inn.

-Ja, det var masse fotografer og journalister og der satt jeg på første rad! Masse spesielle folk, ved siden av meg satt det en med en hårbøyle med en kake på toppen, ha ha ha.

-Ja, det er Fam Irvoll.

-Ja, jeg vet ikke, hun hadde krøllete hår.

-Nei, jeg mener kakehårbøylen, det er…

Moder'n bryter av, når hun forteller så er det vanskelig for andre å komme til orde -Ja, så satt jeg der, på første rad og det var lekre kjoler som ble vist. Designeren het Santos et eller annet. Lekre kjoler, en som jeg fikk lyst til å kopiere. Og en ting som gikk igjen var noen stoffblomster, sånne som barn kan lage. Du vet sånn en stoffbit som man tråkler litt rundt og snurper sammen. Santos høres latinamerikansk ut, ikke sant? Nei, han er visst asiatisk og bla bla bla….

Jeg var allerede i gang med å google etter bilder fra visningen og krysset fingre for at det ikke fantes noen med en smilende, rar, anorakkledd dame med sekken på fanget bak de lekre aftenkjolene med barnslige stoffblomster…

Elisabeth
 
Tør ikke rappe bilder, men om du er nysgjerrig på de lekre kjolene kan du titte her. Heldigvis ingen gammel ufiks dame i bakgrunnen, puh.

Budskap på brystet

Har du vanskeligheter med å komme i kontakt med folk? Litt sjenert eller innehaver av en stemme med liten gjennomslagskraft?

Løsningen kan være så enkel som en t-skjorte med et budskap.

Jeg digger de morsomme t-skjortene til Probat. Det er humor helt i min gate. Onsdag - en dag midt i uka, for eksempel. Enkelt og sant. Troverdig.

Er du nostalgiske MGP-fan eller lengter tilbake til de uskyldige barneprogrammene på 70-tallet. Eller er du spesielt opptatt av norsk skriftspråk - Her finner du et budskap som passer ditt bryst. Lurer på om man ville blitt tatt for juks på norsktentamen med den grønne der...

Barnekolleksjonen er festlig.

Tenk om barna i baksetet nøyde seg med å iføre seg slike t-skjorter som den nederste der? Hadde sikkert blitt færre farlige forbikjøringer og uhell i fellesferien da, tror du ikke?

Trollet har den rosa, men nekter for øyeblikket å gå med den....Kanskje hun har forstått hvorfor mor og far kjøpte den til henne og er fornærma?

De aller yngste er ikke glemt. Budskap som små babyer er opptatt av, kroppsfunksjoner og sånt.

Du finner flere festlige t-skjorter på Probats nettsider. God fornøyelse.

Elisabeth ☺

Ruter-knekt

Jeg er nok over gjennomsnittet opptatt av farge- og mønstersammensetninger. Ja, noen synes kanskje det er sært at jeg ikke vil gå med brune sko til sort veske eller rosa truse til rød genser.

Ruter, striper og prikker i skjønn forening er selvfølgelig helt uaktuelt! Med mindre det er ment å være sånn, som i en bohemaktig kjole.

Da skjønner du sikkert at jeg får hikke og hetetokter når Mannen kommer fornøyd hjem med nytt ferietøy og seriøst mener at disse lar seg kombinere...

Shorts til venstre, skjorter til høyre

Han mener det er jeg som er sær, jeg mener han er gått fra vettet og pakker hodepinetabletter i kofferten.

Er jeg for streng  eller ville du også ledd av en sånn ruter-knekt?

Elisabeth