Slitsomme bryllupsforberedelser

Jeg får med meg at vordende bruder og brudgommer, mest bruder, synes det er så slitsomt å forberede bryllup. Jada jada. Det er sabla slitsomt å forberede seg som bryllupsgjest også, skal jeg si deg.

For det første er det antrekk. Her kan man jo ikke komme i hva som helst. Nei, man må dra sin slappe kropp av gårde i flere butikker før man finner noe sømmende å ikle seg. På veien har du svetta deg gjennom trange prøverom med sprikende gardiner, grell belysning og avslørende speil. Mens betjeningen enten står trippende utenfor og lurer på om du trenger hjelp. Eller om du faktisk trenger hjelp, er helt fraværende. Du finner dem tyggistyggende bak disken i en viktig samtale om helgas festligheter med sin tyggistyggende kollega.

Så er det tilbehøret. Tilbehøret er viktig. Det er tilbehøret, eller the accessories, som gjør hele antrekket, i følge de som kaster terninger i tabloidpressen og sladrebladene. Sko, smykker og veske skal matche kjolen du var så heldig å finne. Og det skal være riktige farger. Er det lyse strømper til mørke sko eller mørke strømper til lyse sko som gjelder denne sesongen? Eller er det helt feil med strømper i det hele tatt? Best å sjekke de glossy magasinene. Og det skal være passe mengde tilbehør, unnskyld accessoirer. Less i more, eller more is less eller less is best eller hvordan var det igjen? Prangende ørepynt betyr at du bør droppe halssmykke, var det sånn?

Puh, slitsomt å lese seg opp på dette området.

Når alt dette er på plass så skal kroppen groomes. Vi snakker tipp topp behandling fra topp til tå. Manikyr og pedikyr og lakk og hårruller og hårkurer og mer lakk. Alt sammen, takk!

Bare det å velge neglelakk kan jo by på problemer. Her må man kanskje også konferere terningkaster'n bak slottet eller de glossy magasinene. Og den neglelakken som er hottere enn hottest denne uka, er sikkert utsolgt overalt så du må ligge i telt foran et parfymeri noen netter for å sikre deg godsakene. Ja, kun det beste er best i et bryllup.

Og siden du var så dum å velge en ermeløs kjole, så må du for all del ikke glemme å trene tricepsen i håp om å bli kvitt grevinnehenget. Trøbbelet er at dette kommer du selvfølgelig på at du skulle gjort sånn cirka to dager før du skal iføre deg den ermeløse saken. Sukk. Så da blir løsningen et sjal over skuldrene. Offisielt er det fordi du fryser, men alle forstår jo at det er de bleike, dissende overarmene som skal skjules.

Og bleik er du fordi du har vært så redd for å få et ukledelig skille etter t-skjorteermet at du har gått med langerma hele sommeren. Eventuelt holdt deg innendørs. Eller reist land og strand rundt i den hensikt å unngå sola. Trøndelag ville vært et godt valgt i så måte.

Men endelig kommer dagen og du står der stivpynta. Stiv i kroppen av sånn hold-in og push-up og shake it up og anti-shake. Og du holder pusten av spenning. Spent på om alle sømmer holder eller om det du har holdt inn plutselig buler ut et helt annet sted på kroppen. Spent på om du klarer å sitte på kirkebenken eller om du klarer å få i deg mer enn to fingre krem fra bryllupskaka innenfor den trange saken du har ålt deg inn i.

Du står der i all din prakt, og så er det ikke deg folk ser på. Nei, det er noen andre festkledde, som har overgått deg i bryllupsforberedelsene som får all oppmerksomheten - makan!

Ok, det er kanskje like greit. Ref. grevinnehenget.