fredag 30. april 2010

Å rote seg bort når man skal angi seg selv

Jeg synes det er morsomt med ord. Om man sier "justerte priser" høres dette mye mer gjennomtenkt ut enn "økte priser", ikke sant? Selv om sannheten kan være at de justerte prisene alle er økt de også.

Selvangivelse. Smak på ordet. Det lukter ikke fanfarer, jubel, ballonger og stas. Heller mer dyneløft, angiveri, sladder og mas. (oj, et lite rim igjen).

En gang i året skal vi altså angi oss selv. Vel, jeg har ikke så mye spennende på lager. Ingen skjulte konti i Sveits eller utflaggede luksusyachter. Jeg kan nok karakteriseres som helt alminnelig - æsj litt dølt egentlig.

Ellers i hverdagen er jeg nokså organisert og på forskudd. Jeg har bursdagspresanger klare i tide og koll på familiens gjøremål og nødvendig utstyr til disse. Men når det gjelder selvangivelsen.....

I år har jeg virkelig vært slapp. Jeg har utsatt og utsatt og utsatt igjen. Det har vel sammenheng med den lange fristen. Det er jo mange uker siden vi fikk papiret som viste ståa og da var det leeeenge til jeg måtte titte nærmere på det. Så har det dumpet inn noen årsmeldinger og andre papirer, som alt har blitt slengt oppå mikroen på kjøkkenet. Noen av dem er fortsatt i vinduskonvolutten sin.

Så nå er det kniven på strupen og dykk i papirhaugen. Hva skal man gjøre om man må gjøre endringer? Jo inn på skatteetaten.no og bruke MinID. Og hva må man ha for å bruke MinID? Jo, PIN.kode. "PIN-koder ble sendt deg fra Skatteetaten i desember 2008" !!! Men jeg øyner et håp for man kan få nye koder, det er bare å sende en sms eller bestille over nett, men koden vil bli sendt deg PER BREV! Hallo!? Så høye tanker har jeg ikke om Posten Norge, at de kommer med brevet i løpet av noen få timer en fredagskveld. Smekk på fingrene for å være seint ute, smekk, smekk, smekk. Jeg synes å huske at jeg makulerte et sånt brev, tenkte at man fikk nye koder hver år....Nei, man skal visst spare på et papir fra desember 2008 resten av livet. I alle fall til Staten finner på et nytt system for å angi seg selv, altså for oss å angi oss selv, ikke Staten.

Men noen ganger lønner det seg å ikke rydde så ofte. For hva fant jeg ellers oppå mikroen? Joda, brevet med PIN-koder - fra desember 2008. I tillegg til bildet fra tømmerbanen på Tusenfryd samme år. Litt latter mens man desperat leter etter noe viktig, er bra.

Jeg sjekker, leser, blar i veiledningsheftet - og så gir jeg glatt blaffen i det meste (ho, ho rim igjen). Finner ofte ingen snedige fratrekksposter å benytte meg av. Så jeg har sikkert betalt for mye til Staten. Men vet du hva? Staten har sikkert bruk for de kronene. Jeg har nok finansiert noen meter av den nye tunnelen under Operaen i Oslo eller noen hofteoperasjoner på Ullevål. Det var god anvendelse av pengene. Jeg hadde nok sløst bort de pengene på noe fjas likevel. Et par sko, en veske eller ti eller hauger med smågodt. På den annen side, jeg kunne donert de til Redd Barna, gitt en ung syerske i Thailand et mikrolån eller finansiert lærervikarer i grunnskolen. Men jeg har altså overlatt til Staten å forvalte midlene etter beste evme.

Staten samler penger, her representert ved en glad gris

Selvangivelsen har liksom blitt for lettvint. Jeg husker i gamle dager, da satt vi med fire siders foldet blekke i en stygg grønn, beige eller grønn farge og svettet. Min pedagogisk anlagte mor mente at det var sunt for en 16-åring å bruke en hel søndag på å bla i veiledningsheftet, klø seg i hodet og regne og regne og regne igjen. Ford da fantes det ikke noe forhåndprogrammert regneprogram, det fantes jo ikke pc'er og internett en gang! Ah, for et slit det var. Men man fikk en bedre oversikt, da og kanskje bedre forståelse av hvordan ting hang sammen. På den tida visste jeg fratrekksprosenten på BSU og hvor høy reiseveistønad man kunne få. Nå veit jeg ingen ting. Nå kan man i prinsipp foreta seg ingenting, nothing, nada. Man kan anta at Staten vet alt. Eller man kan kvinne/manne seg opp og sette i gang med kontrollen og angiveriet.

Innerst i veien viser det seg at det er endringer både på min og Mannens selvangivelse - og bare en av oss fant PIN-koden....

Smekk, smekk, smekk.

God fredagskveld - forhåpentligvis uten angiveri.

☺Elisabeth

torsdag 29. april 2010

Så mange fristelser

Inne i min tredje uke med Flink Pike Prosjekt begynner det å tære på, ja ikke så mye på sideflesket egentlig, mer på selvbeherskelsen.

Overalt dukker det opp fristelser. Som Trines brød med banan, og restematen fra Susan.

Brokkoli er digg, gulrot er godt, blomkål er livet, hei og hopp

Og på jobben feires bursdag med hjemmebakt kake, bakt uten nøtter så også jeg kan smake....og Elisabeth knyter nevene under den store baken og takker høflig nei til den deilige kaken.

Brokkoli er digg, gulrot er godt, blomkål er livet, hei og hopp

Og Hvit Linje blogger om nabo som kommer på døra, med sjokolade så det kan tyte ut av øra.

Vann fra springen, det er tingen...

Foreldremøte og alle tar med kake. Hva tror du foreldrene innerst i veien bringer? Frukt selvfølgelig- uten lake.

Brokkoli er digg, gulrot er godt, blomkål er livet, hei og hopp

Og etter et helt år i abstinenser, da fant jeg igen, denne deilige, fortapte cheddarvenn.


Purre, agurk, salat og tomat, det er den beste kosemat.

Å, gi meg styrke, mot og vett til å unngå sukker, vin og fett.

Amen

Elisabeth

onsdag 28. april 2010

Gullkorn igjen

Da synes jeg det er på tide med et klissete mimreinnlegg igjen og jeg har derfor funnet fram noen nedskrevne uttalelser fra seksåringen

Disse er fra 2,5-3 års alderen.

Hun suger på totten og mammaen spør: Hva smaker det av tommelen din?
Svaret kom raskt og konsis: Ost og skinke!

Vi hadde kanskje vært litt ofte på McDonalds i det siste, favoritten var ikke burger, men toast med nettopp ost og skinke.


Mamma prøver jo å lære poden å være høflig.

Mamma: Vil du ha eple?
H: Ja.
Mamma: Ja......
H: Ja, vi elsker?!

Dette var rett etter 17. mai som dere sikkert forstår. Siden har vi lykkes litt bedre med implementringen av ordet "takk".

Mamma: Hva tror du pappa ønsker seg til bursdagen sin?
H: Barnebarn!?

Jeg koser meg med denne notatboka og er så glad for at jeg har skrevet ned noen av gullkornene underveis.


Tidligere gullkorn finner du HER og DER.

Elisabeth


PS. Trollet vil helst holde blyanten som på bildet, i et grepa tak. Jeg prøver å lære bort riktig blyantgrep, men lykkes ikke. Hvor viktig er det med grepet? Her håper jeg noen lærere kan spre sin visdom og erfaring på feltet. ☺

tirsdag 27. april 2010

MGP-kavalkade Synkron kyssing

Vi fortsetter oppladningen til finalen i MGP i mai her innerst i veien.

I dag tar vi en titt på denne godbiten. Ja, sangen er søt nok, men det er koreografien som er storarta!

Brotherhood of Man "Save your kisses for me" var Storbritannias bidrag i 1976.



Se så kjek ungdom! Jeg er så imponert over at de er nærmest like høye alle sammen. Hadde alle damer på den tida så lange bein, eller er det bare de kjekke buksedressene som gjør det? Buksedress er jo moderne igjen - jeg iler til klesbutikken. Og så samstemte, da! I tillegg til sangkarrieren gjorde de det stort som synkronsvømmere......nei det var ikke sant, men de kunne sikkert gjort det bra der også.

Forrige innlegg i min MGP-oppladninger finner du HER.

Elisabeth

mandag 26. april 2010

Husmorpoeng og varme ører

Jeg har begynt å telle husmorpoeng i høyremargen her. Dette er poeng jeg gir meg selv når jeg synes jeg fortjener det, hi hi.

Jeg kunne valgt å gi foreldrepoeng ved innsats for berikelse av vår datters tilværelse og oppgaver med ren pedagogisk begrunnelse. Men dette kan bli helt gæærnt. Kanskje vill hun komme til sin gamle mor og far om en tjue års tid og gråtende fortelle at hun har oppsøkt psykolog for å bearbeide traumatiske barndomsopplevelser. At hennes kyniske foreldre utnyttet hennes unge arbeidskraft til å både dekke på og ta av middagsbordet, smøre matpakke og tørke støv. At dette hadde hindret henne i å få være barn....Og så avsløres det at hennes mor attpåtil har tildelt seg selv poeng for innsatsen den gangen for tjue år sida...Nei og nei.

Nei, mindre risiko ved å gi seg selv husmorpoeng for spesielt huslige sysler som brødbakst og fullførte håndarbeidsprosjekter. Det er mer konkret og håndfast, ingen skumle ettervirkninger.

Jeg har strikket litt igjen. Denne var rask og morsom å strikke - sånt liker jeg! Supert hårbånd/ørevarmer for oss jenter med langt hår.



Inspirasjonen fant jeg hos Olavas Verden. Jeg finner alltid mye fint hos henne, nesten så det er farlig å titte innom. Mønsteret heter Calorimetry og jeg googlet meg fram til det.

Som vanlig måtte jeg justere mønsteret etter garnlageret så min er litt tykkere enn originalen. Kunne vært i en sprekere farge, men når intensjonen er å krympe garnlageret, kjøper man ikke nytt garn. Dessuten fikk jeg ånden over meg på et tidspunkt hvor butikkene er steng, det er også typisk.



Det kjekke er at denne er nærmest "one size fits all". Når man snur i mønsteret dannes det naturlig små hull. Disse brukes til å kneppe igjen i nakken og man kan regulere hvilket knappehull man bruker etter hodestørrelsen. Så lørdag hadde mor varme ører på skogstur, søndag hadde datter varme ører på sykkeltur. Og sistnevnte synes selvfølgelig det er stas å få låne noe som er mamma sitt..

Jeg gir meg selv et par husmorpoeng for denne, nei la oss si tre. Pluss et par poeng for vindusvasken i går.

Elisabeth

søndag 25. april 2010

Kvinner på huk

Et sikkert vårtegn er kvinner sittende på huk. Ikke Huk, badestranda, men den fysiske øvelsen å sitte på huk.
I dag gikk jeg meg en rask tur og spotta noe hvitt mellom trærne. Det var ikke plast og annet søppel, men nydelige hvitveis.

Jeg ville selvfølgelig ha med meg en liten bukett, så jeg satte meg ned på huk og plukket. Litt etterpå observerte jeg en annen dame, også hun sittende på huk. Heldigvis var hun ute i samme ærend, ingen bukse på knærne der heller. Så satt vi der på huk og plukket og vekslet noen ord om hvitveisen....



Tenk om det hadde kommet flere til? En hærskare av kvinner på huk i skauen, et morsomt bilde i hodet. For jeg er sikker på at om jeg hadde sittet lenge nok, hadde det kommet flere hvitveiselskere og inntatt samme stilling.

Jeg observerte en annen kvinne på huk også, et annet sted. Hun holdt på med noe i et blomsterbed. I ført høye støvletter, trange jeans og stringtruse....Henne hadde det vært morsomt å hatt med i hukhærskaren i hvitveisskauen.

Fortsatt god søndag!

Elisabeth

MGP-kavalkade

Jeg lader opp til den internasjonale finalen i Eurovision Song Contest i Norges hovedstad. Oppigjennom åra har vi blitt servert morsomme, plagsomme, nydelige og uforståelige bidrag fra ymse europeere.

Framover vil jeg med ujevne mellomrom servere noen av mine favoritter.

Første mann ut er Finn Kalvik som i 1981 deltok med "Aldri i Livet". Man kan si mye om herr Kalvik, men nydelige, sarte melodier og tekster, det har han greie på.




Stakkars Finn fikk 0 poeng fra resten av Europa og endte selvfølgelig sist. Var det den lyseblå genseren, kjedelig melodi eller et komplett uforståelig språk fra ytterste nord? Jeg synes dette var svært ufortjent.

Aldri i Livet er en vakker melodi med nydelig kjærlighetstekst - synes jeg.

Daggryet nynner en myk sorgløs sang
Som da jeg så deg for første gang
I dine tidløse øyne finns svar
Som ingen andre jeg kjenner har
Hver gang jeg drar herfra
Tenker du på meg da
Hver gang jeg drar herfra
Glem ikke løftet jeg ga
Aldri i livet har jeg
Tenkt på å reise ifra deg
Aldri i livet min venn
Før jeg slår følge med vinden
 
Du har gitt livet en ny harmoni

Tiden i en ensomhet er forbi
Jeg har vært blindet men nå kan jeg se
Elskling fordi du har lært meg det
Hver gang jeg drar herfra
Tenker du på meg da
Hver gang jeg drar herfra
Glem ikke løftet jeg ga
Aldri i livet har jeg
Tenkt på å reise ifra deg
Aldri i livet min venn
Før jeg slår følge med vinden

Har du noen Grand Prix favoritter?

Elisabeth

lørdag 24. april 2010

En dyrisk trekning

Da var det endelig trekning i mitt aller første blogglotteri. Kubingo som trekningsmetode, ble skrinlagt. Heller ikke varianten kattekubingo lot seg gjennomføre. Men en dyrisk trekning ble det.



Her er Tiger, Panda, Sau, Hund&Hund, Leoparden Roco, Delfin og Krokodillen samlet for å foreta trekningen.


Vinneren av hovedpremien, boka "Ho peika på Ceylon og viste ein pupp" + skjerf ble  Barbro!



Barbro hadde lyst på kluten, men den som skal gi min beskjedne lilla klut et hjem er Nina!


Gratulerer!

Husk å sende meg mail med adressen deres (se høyre kolonne).

Tusen, tusen takk til alle som deltok og alle hyggelige, storslagne kommentarer.


☺Elisabeth

PS. Løgnen som ikke var en løgn i forrige innlegg, var som mange gjettet nr. 6. Jeg er opptatt av match mellom undertøy og resten av antrekket. Dette er en av mine små særheter.....

fredag 23. april 2010

Sju løgner og utfordring til deg

For en liten stund sida fikk jeg en utmerkelse fra Pia. Denne pokalen gis bort mot at man serverer sju intime betroelser. Ok, ikke fullt så gæli, sju sannheter om seg selv.


Siden jeg har kokt sammen sju mer eller mindre interessante sannheter både her og der og jammen med der også, velger jeg Pias løsning med sju heftige løgner.

1) Jeg lager de vakreste nupereller. Denne kunsten lærte jeg av min oldemor og det er så flott å dekorere alle mine florlette initialbroderte lommetørklær med.

2) Jeg kan stoppe snorking med et hemmelig magisk ord som har gått i arv i generasjoner på morssiden.

3) Jeg kan snakke åtte språk, hvorav fire flytende.

4) Jeg benytter enhver anledning til å bake en lekker bløtkake med marsipanlokk pyntet med lysegule marsipanroser. En gang glemte jeg å lage de grønne bladene rundt rosene - det var SÅ pinlig.

5) Jeg samler på Barbie-dukker og har nå 253 stykker, alle ikledd brudekjole. Damene mine er ustilt i et monter langs hele den ene stueveggen.

6) Jeg mener undertøyet må passe resten av antrekket. Jeg klarer for eksempel ikke å ha rosa truse om jeg har rød genser.

7) Jeg elsker å pusle i hagen og min stolthet er bedet med majestetiske silkepeoner


Så det store spørsmålet: En av disse løgnene er ikke en løgn i det hele tatt, men faktisk sann. Vil du gjette på hvilken?

Så er det eeegentlig meningen å gi pokalen videre, men nå føler jeg i grunnen at den kan strande her hos meg. Kanskje får den plass i monteret mellom Barbie-dukkene.


Ha en deilig fredagsaften - tudeluuu

Elisabeth

torsdag 22. april 2010

Hvordan trekke et blogglotteri

Det nærmer seg tid for trekning i mitt første blogglotteri. Om du ikke har slengt deg med ennå, kan det gjøres her.

Jeg funderer nå på hvordan jeg skal foreta selve trekningen. Random.org er alt for kjedelig og raskt unnagjort. Min første idé var sånn kubingo. Altså, man ruter opp et jorde og hver rute representerer ett lodd. Deretter slipper man løs en ku og venter på at dyret skal slippe en ruke. Den som "eier" ruta hvor ruka faller, den har vunnet. Her tenkte jeg å bruke vår terrasse og naboens katt siden den gjennom hele vinteren har vist stor begeistring for å gjøre fra seg på dette området. Ideen ble forkasta siden jeg er både utålmodig og lat og er møkk lei (he he) av å skuffe opp katteekskrementer.

Egentlig har jeg lyst på en sånn bingorulle, aner ikke hva det heter, men en sånn en du har kuler i og når du sveiver kjekt og rytmisk på en sveiv, detter det kuler ut. Det morsomste med dette er kanskje å lese opp kulene, eller loddene da, sånn "Olga toogsøtti, sju - to" og den stemninga får jeg vanskelig formidla gjennom bloggen, føler jeg.

Kan hende det ender med å trekke lapper ut av en hatt.........eller en Green Gate kopp.

Nå er også ekstrapremien som trekkes blant de som har smisket best gitt en grundig redegjørelse for hva de liker med bloggen min.

Her er kluten:

Uspennende bilde av strikket klut

Hmm, kanskje ikke så stor og imponerende. Fysiske mål er 27x27 cm og om jeg forteller at denne saken er strikket med glede og iver over mange kvelder fordi jeg kun kan strikke noen få pinner om gangen for å holde senebetennelsen på avstand, da stiger kanskje, men kun kanskje, verdien på kluten et bittelite hakk. Fargen er fin i det minste.

Jeg gleder meg til trekningen!

Elisabeth

onsdag 21. april 2010

Fra roteloftet hentet jeg fram....

..denne lille hylla. Etter en grundig vask og beslutning om at det ikke trengte mer maling, kom den opp på seksåringens rom.


Jenterom anno 2010

Hennes første kommentar var; -Må jeg ha DET i hylla? -Neida, det var bare noen fine ting som jeg syntes passet.

Så rydda vesenet bort alt unntatt de to små steinene.....

Ser ut som hylla henger skjevt. Den gjør ikke det. Jeg har brukt vater. Jeg tør ikke ta noe på øyemål. Av en eller annen grunn klarer jeg ikke å måle sånt riktig...så vi har noen hull i bildeveggene her, ja. Kan det skyldes skjeve hornhinner? Jeg er utrolig dårlig på å skyte på blink også, ser jo ikke det samme om jeg lukker det ene eller det andre øyet. Blinken er vel et sted midt i mellom. Jeg treffer den i alle fall ikke.

Men, jeg har lært. Så vater er tingen. Utrolig mye man forresten må rote fram bare for å henge opp en liten hylle, gitt. Og deretter rydde tilbake. Ikke rart vi ikke går på de store prosjektene her i huset. Jeg var storfornøyd med hylleprosjektet, jeg. Kort tidslinje mellom tanke, handling og ferdigstillelse - sånt liker jeg.


Utstyr for hylleprosjekt

Hylla har forresten en historie. Den bodde hjemme hos min venninne og kom til oss etter et garasjesalg til inntekt for Redd Barna som vi arrangerte da vi var rundt 10. Vi snakker tidlig åttitall her. Da var den rød, men fikk hvitmaling av min mor. Da jeg flytta hjemmefra  ble den med på lasset og prydet kjøkkenveggen i min første leilighet, som du kan lese om HER.


Kjøkken anno 1993

Elisabeth

tirsdag 20. april 2010

Godt renseanlegg?


Jeg må ofte på do. Ja, sånn er det. Jeg flyr ofte en gang i timen, særlig om jeg er flink og drikker mye av dette vannet som skal være så sunt.

Jeg observerer jo at andre rundt møtebordet ikke har det samme pressende behovet som meg i hver pause. Jeg kan fly tre ganger før andre merker det samme behovet...

Kjære doktor, bør jeg være bekymret?

Normal urinproduksjon er ca. 1 ml urin per kilo kroppsvekt per time. Det vil si at en person på 70 kg vil ha en produksjon på i underkant av 1,7 liter per døgn. Og det er bare for å være i balanse. Om du f.eks. drikker mye kaffe, som er veldig vanndrivende, må man altså pøse på med vann for å opprettholde væskebalansen. Og om du trener hard bør man koble hageslanga direkte på truten for å være sikker.

Fra kapittel 12 i "Grunnleggende sykepleie" finner jeg kontrollspørsmål, blant annet:
Hva er det viktig å legge merke til ved observasjon av urin?
Fasitsvar: Mengde, lukt og utseende

Det er mengden først og fremst som opptar meg. Det finnes visst en form for innretning, en kopp, man kan plassere ned i doskåla for å måle sin produksjon over 48 timer. Tror jeg dropper glatt det prosjektet, men jeg lurer jo litt på dette her og har flere teorier (men først må jeg bare ta en tissepause)  :


  1. Liten blærekapasitet - Teori forkastet da den ihvertfall rommer store mengder generelt
  2. Kraftige magemusker som presser på blæra - Teori forkastet etter et par test-situps
  3. Godt renseanlegg - Ja, her finner jeg ingen motargumenter, går for den!

Jeg har altså et svært velutviklet renseanlegg som jobber effektivt med å rense kroppen for avfall. Betyr det at jeg har unormalt mye slagg og avfallstoffer i kroppen? Og jeg som spiser havregryn og grønnsaker og alskens sunne saker i tillegg til kaker, vin og snacks (Det kalles et balansert kosthold). Nei, det betyr vel bare at jeg er så forbaska effektiv, ikke sant! Ikke sant?

Elisabeth

mandag 19. april 2010

Fotformsko

På 70 og 80-tallet husker jeg min gråhårete mormor hadde fotformsko. Sånne herlige brune saker med bred, rund tupp og grove sømmer. Alle som var opptatt av velvære for føttene og en behagelig gange, hadde slike fotformsko.

Må si utviklingen har gått sin gang. Nå er dette Eccos fotformsko.


Tror du dagens ungdom ser på meg som jeg så på voksne med de brune fotformskoa på 70-tallet? Jeg liker å tro at jeg er mer hip, at Ecco har blitt mer hip. Ja, det er min mening. Sånn må det være.


Jeg er jo fan av sko som både er kule og gode å gå i. Disse er veldig gode å gå i, synes de er ganske kule også, jeg.

God gange!

Elisabeth  


Melding fra Island

søndag 18. april 2010

Mer vårpuss

Nok en herlig effektiv søndag utendørs.

Vi har raka plena, eller det som liksom skal være en plen, det vi håper igjen skal bli en grønn frodighet.


Deretter gjødslet vi samtidig som vi messet en mantra: Kjære plen du store Grønn, vil du atter igjen bli skjønn.

 

Og var vi ikke før ferdig med gjødseløkta og tilhørende vanning, så kom det en sluddbyge, gitt.

Seksåringen fant en larve hun forsøkte å mate med blåbærlyngblader.


Så fant vi ut at den larva sikkert skulle bli en flott sommerfugl. Derfor la vi den forsiktig til hvile på en plass med utsikt, sånn pent under et lite grantre. Seksåringen ville sitte og følge med på at den ble en puppe. Jeg forslo at hun burde sjekke en av mange natur- og dyrebøker hun har for å finne ut hvor lang tid dette egentlig ville ta. Jeg mistenkte nemlig at det tidsløpet ville komme i konflikt med hennes tålmodighetsevne...

Neste post på programmet var planting av Stemorsblomster. Dette er tradisjon innerst i veien.



Ser ut som det blir mye blått i årets bukett.


Dette er forresten ikke den samme larva som i den gule bøtta, den ligger som sagt under grantreet.

Jeg fikk også gått meg en tur. Med sol i ansiktet og til lyden av hammerslag, sementblander og barn i lek. Det er vår!

Olme Beist har også blitt vårpusset. Med kostbart vidundermiddel for å løse opp floker i pelsen. Dama begynner å bli så gammel og stiv at det er trøblete å klare stell av bakparten selv. Så Mannen og jeg fungerte som  hjemmetjeneste og fikk strigla gamla. Og ja, man må være to! Du skulle tro at slike gamlinger som trenger ytelser fra hjemmehjelp burde være takknemmelige, men nei.


He, he, ikke spesielt flatterende. Jeg ville ikke likt å bli tatt bilde av bakfra - med tunga ute og greier.

Og alle (kanskje med unntak av Olme Beist) var enige om at det hadde vært en fin dag.

Ser ut som denne Pay It Forward greia ikke var så populært. Mulig folk er skeptiske til å få noen gave fra meg, jeg har jo vist fram alt rotet jeg har på loftet. Men om du tar sjansen og melder deg på i forrige innlegg, jeg lover på tro og ære at jeg ikke skal gi bort noe skrot derfra.

Husk også lotteriet mitt, trykk på bildet øverst til høyre. Trekning er førstkommende lørdag.

Elisabeth

Pay it forward

Ingenting skal være uprøvd, jeg kaster meg på alt som er spennende. Nå også dette fenomenet, Pay it forward. Invitasjonen fant jeg hos Grete.

Innen 365 dager vil jeg altså motta en gave fra Grete i posten. Jeg gleder meg, det skal bli så spennende! Jeg håper jeg i grunnen slipper å leve i spenning i 365 dager, da......Uansett ankomstdato blir det koselig med en overraskelse i posten.

Så skal jeg invitere 3 lesere til å være med på dette.

De tre første som kommenterer dette innlegget vil altså motta en gave fra meg innen et år. Kravet er at disse tre må lage et tilsvarende innlegg og invitere tre bloggvenner igjen.

Vil du være med, så heng på! Send meg samtidig en mail med navn og adresse slik at pakka finner fram til deg.

☺Elisabeth

lørdag 17. april 2010

På roteloftet

Dette er på ingen måte ment som inspirasjon, men heller en gave til alle som liker å se at andre har det verre enn en selv....


Vår absolutt største dårlige samvittighet innerst i veien er loftet vårt.

Her hadde fru Hummelvold og kaoskontrollteamet fått dånedippen. Damene fra "Ekstrem rengjøring" hadde ikke likt seg, selv om det i alle fall ikke er inngrodde matrester her.

Når jeg ser sånne programmer lurer jeg på hvordan det kunne bli sånn, så rotete, så mye søppel, så mye...uæh. Men egentlig vet jeg jo det....

Når man har et stort råloft og all verdens plass til skrot. Hva skjer med det rommet?


Jo, man setter ting helt vilkårlig midt på gulvet, den halvferdige stolen i hjørnet der og borti kroken havner barnesenga som minstemann har vokst ut av og så flyttes alt rundt mens man isolerer vegger og vips, noen år seinere ser det slik ut:





Dette rommet skulle vært et herlig bruksrom med hvitmalt panel, en myk sofa med de lekreste hjemmsydde puter, liftgardiner, stor tv-skjerm, skriveplass og mannens cd-samling sortert på praktisk vis.



I stedet er det kaos. Kaos og rot. Her står blant annet skaotollet jeg brukte til lekselesing som barn. Maling er kjøpt inn, men solskinnsdagen velegnet for pussing og maling kom aldri sist sommer. Så en skuffet førsteklassing ser ut til å måtte vente til hun blir andreklassing før hun får leksepult. Hm, mer dårlig samvittighet for mor.

Helt grusomt mye rot og raskt og en svært dyster samvittighet når man har besøkt naboene med samme utgangspunkt og sett hvor fint det kunne vært. Riktignok har vi isolert vegger og tak og satt opp en vegg mot det som skal bli kott. Men så har det vært full stopp.

Noe av rotet er i omløp som julepynt og kofferter, skisko og verktøy. Men massevis er nok bare å innse at man ikke kommer til å bruke igjen og bør gis bort til loppemarked eller kjøres på dynga.


Tror du innholdet i denne kassa kommer til anvendelse igjen? Neppe. Jeg trua med å lodde ut denne kassa i blogglotteriet, men interessen var lunken forståelig nok.

Ja, her må ermene brettes opp og rasket lempes ut.

Må bare vente til snøen går og så må motivasjonen komme og så må vi ha en frihelg og så må det leies tilhenger og så videre og så videre...

 Akk og ve.

Elisabeth

Dette innlegget har faktisk ligget klart siden begynnelsen av februar, da snøen lå meterdyp og det var lenge til en henger med sommerdekk kunne kjøre skrotet bort. Jeg har ikke vært modig nok til å poste det før nå. Men her kom det til slutt....

fredag 16. april 2010

Annerledes-Bergen

Jeg er strengt oppdratt med klare retningslinjer for oppførsel i rulletrapp. Dette er også noe jeg er opptatt av å føre videre til neste generasjon. Reglene er enkle, men overraskende mange klarer ikke å følge dem likevel.

Stå til høyre, gå til venstre!

Det finnes knapt noe mer irriterende enn folk som ikke etterfølger disse i praksis. Når du kommer løpende og det er ca. 30 sekunder til bussen går - hva hindrer deg i å rekke transporten? Jo, et menneske som sperrer rulletrappa eller rullebåndet, som ikke står pent til høyre slik at du effektivt kan passere på venstre side.

Nå har det plutselig gått opp for meg. Disse sperre-menneskene må være bergensere!

En utflukt til et kjøpesenter i Bergen gir forklaringen:


Jeg har hørt dette, at bergensere ønsker å være annerledes, at de ikke er norske, men bergensere osv. Men ærlig talt, rulletrappreglene kan man da ikke tulle slik med. Disse reglene er jo internasjonale. Det blir som disse landene som nekter å følge oss andre, men tviholder på venstrekjøringa si - særinger!

Det er ikke alltid at det er feil å være som "alle andre"!

Neste gang jeg møter på et sperre-menneske i rulletrappa, da skal jeg synge "Eg tok miiin nystemte sitar iii heeeende" og se om vedkommende drar kjensel på den. Enkel bergensertest.

Elisabeth

torsdag 15. april 2010

Ståplass Bergen-Oslo

Som mange så korrekt rebuserte seg fram til befinner jeg meg i vakre Bergen. Og dette er jo ikke det verste stedet å være når man blir rammet av en naturkatastrofe.

Kveldsflyet fredag blir høyst sannsynlig kansellert og billetten min kan heller brukes som kladdepapir, dopapir, snifferull elller - ok jeg reiser med kort og finger og de sakene har jeg fortsatt bruk for.  Uansett, man finner alternative transportmidler. Og for en lykke at jeg skal mellom to byer med togforbindelse.

NSBs nettside brøt sammen så jeg spaserte ned til jernbanestasjonen  i Bergen, en riktig koselig jernbanestasjon. Den minner meg om gamle Østbanen i Oslo, før OsloS, flytog og alt. Jeg kan rapportere om en forholdsvis rolig stemning ved togstasjonen i ettermiddag, med innslag av oppgitte og slitne mennesker. I køen foran meg sto en nylig ryggoperert dame (nei, jeg spurte ikke, hun opplyste dette helt på eget initiativ) og en dame haltende på krykker.

Og hva kan NSB tilby? STÅPLASS til Oslo. 7.5 timer stående på tog! Det høres ut som en øvelse man for all del vil unngå. Om man slår til på noe sånt er man enten ung, dum, desperat eller en kombinasjon. Jeg trodde virkelig ikke at man kunne stappe et tog fult med folk i midtgangen på samme måte som på en buss i rushtida.

Torsdag ettermiddag var første ledige seteplass mellom Bergen og Oslo med nattoget fredag kveld! Og da mener jeg sete, en liten køye var selvfølgelig ikke å oppdrive. Men dette skal gå bra, jeg har billett og jeg har en mursteinsbok.



Askeskyene fra Island har ført til en annerledes dag for mange i dag. Statsministeren har hjemmekontor på et hotellrom i New York, kioskjenta på flyplassen i Tromsø måtte stenge butikken og Elisabeth har hatt en lang dag med å løse utfordringer som oppstår nå en viktig foreleser står fast i København. Tusen telefoner er tatt, foredragsfiler sendt gjennom lufta (heldigvis er det ikke stans i den lufttrafikken) og beina har løpt hit og dit.
Og arbeidsdagen er ikke over...

Det gjelder å kose seg med det en kan, derfor en bloggpause nå før siste kveldsøkt. Og da vil jeg gjøre litt reklame for BONKA RAKKA. Bloggeier Trine er en morsom og kreativ dame med firebarn og symaskin. 

Nå arrangerer hun tombola og den kommer du til ved å trykke her. Se den søte kjolen og den kule puta du kan vinne! Jeg forteller dere dette kun fordi jeg er slik en god venn, hadde jeg derimot vært mer egoistisk hadde jeg sørga for minst mulig konkurranse slik at den puta havna innerst i veien....


Minner samtidig om mitt eget lotteri, trykk her eller på bildet øverst i høyre marg. Veldig moro at så mange har meldt seg på så langt og jeg koser meg med all den frivillige rosen, he he.

Elisabeth

onsdag 14. april 2010

Rebus

By i Norge:



+



- Ø&E
+

-SER


Elisabeth, på hotellrom i fremmed by.

Hva gjør bloggingen med barna?

Ja, jeg lurer litt.

Seksåringen er nå  blitt vant med at mamma spretter rundt med kameraet og tar bilder av helt dagligdagse aktiviteter.

Som å mekke matpakke...



eller gjøre lekser...


eller male påskeegg.



Mamma er der med kameraet, skrur og knipser, knipser, skrur og zoomer. Knips.

Trollet smiler og poserer og roper "Ta bilde, mamma!" (smil og posing til tross, mamma knisper hender og bakhoder). Barnet er vant med å være i fokus - enda mer enn før.

Hjelp, er jeg på vei til å skape et menneske som forventer full oppmeksomhet fra kameraer. Vil jeg se min datter på Paradise Hotel smilende og poserende om en 15 års tid? Grøss.

Elisabeth

tirsdag 13. april 2010

S.O.S. fra IT-supporten

Min gamle moder har plutselig blitt valgt inn som sekretær i en organisasjon. Jeg skjønner ikke helt hva de driver med i denne gruppa av eldre kvinnfolk, men pytt pytt. Det jeg heller ikke skjønner er hvordan modern kunne påta seg denne oppgaven.

-Jeg ble vel overtalt, da
-Ja, men du har jo ikke peiling på data!
-Nei, men det er minst en som er dårligere enn meg, jeg tror mailboksen hennes er kun for inngående post. Jeg har aldri sett at hun har sendt noe... Men kan du hjelpe meg med en ting? Det blir plutselig blått når jeg skriver, jeg vet ikke hva jeg har trykka på.
-Blått?
-Ja!
-Ja, mener du at du har markert noe?
-Markert? Nei, det kan ikke jeg.

Vi logger oss på hennes hotmail (ja, dama har faktisk en hormail og veldig ofte er det jeg som betjener den...)fra min maskin og åpner et word-dokument (møteinnkalling) det er meningen hun skal redigere og sende ut.

-Se her, det er grønt og rødt også!
-Ja, det er spellingen. Det røde er skrivefeil og det grønne er der hvor programmet reagerer på at det er for mange mellomrom mellom ordene.
Ja, men det er ikke særlig pent når man skriver det ut....

Jeg forklarer og forklarer, gjentar og gjentar om hvordan ting henger sammen, men...

-Det du MÅ gjøre først er å lagre dette dokumentet på din egen maskin før du redigerer det. File - Save as.
-???
-Det du MÅ gjøre først er å lagre dette dokumentet på din egen maskin før du redigerer det. File - Save as.
-????? Sånn som dette har jeg ikke sett før, det ser ikke sånn ut på min maskin.

Litt senere på kvelden ringer "sekretæren fra en svunnen tid" og har logget seg på hjemme.

-Det du MÅ gjøre først er å lagre dette dokumentet på din egen maskin før du redigerer det. File - Save as.
-File?
-Ja, og save as, eller lagre som. Hvilke menyer har du øverst der.
-File, edit, view..
-Ja, file, save as.
-Hva mener du med det?
-Trykk på file og gå nedover til du kommer til save as. Alle de menyene er rullgardiner, det ligger valg under dem.
-Det visste vel ikke jeg

*STØNN*

-Finner du save as?
-Nei
-Ok, hvilke programmer har du? Trykk på "start" nederst til venstre. Står det "alle programmer" noe sted.
-Ja.
-Trykk på den, hva står det?
-En lang liste.
-Finner du noe med et blått ikon og word?
-Ja, Microsoft Office Word Viewer

*DOBBELSTØNN*

IT-support brøt her sammen i gråt og trengte to valium, minst.

Dette er kun bruddstykker av en mye lenger samtale. Tviler på om det noensinne blir sendt ut noen møteinnkallelse når lerretet er SÅ langt før bleking..

Som du skjønner er det minimale sjanser for at modern skal ramle inn her og enda mindre sjanser for at hun skal finne ut hvordan man legger igjen en kommentar. Så jeg føler meg trygg fra eventuelle sanskjoner som barnepassnekt og syhjelp - og gud forby, arveløshet.

Elisabeth


mandag 12. april 2010

Symaskinhjelp

Ja, nok et aldringstegn. Jeg ønsker meg symaskin.

Innbiller meg at det eneste som hindrer meg i å omgi meg med de kuleste lappeputer og lekreste gardiner er det faktum at jeg ikke eier en symaskin.

Så nå gidder jeg ikke ønske meg det lenger, men tar skjea i ega hand, eller lommeboka er kanskje en bedre beskrivelse.

Utfordringen er at jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal finne den rette maskina. Det er en jungel av maskiner der ute og jeg får helt hodepine uten litt research.

Jeg trenger ikke en komplisert datamaskin av en symaskin. Minstekravet er at den er elektrisk, he he. Den bør være enkel i bruk og et pålitelig arbeidsjern for at vi to skal bli gode venner. Jeg skal kun bruke den til rette sømmer og kanskje litt sikksakk også eller hva som brukes om jeg vil applisere f.eks. et hjerte på et tøystykke. Ja, du skjønner jeg er grønn....

Er det noen som har noen gode råd og tips angående kjøp?

Elisabeth ♠

Bilde lånt fra Hobbybutikken

Flink Pike Prosjekt

Jeg er vel ikke den eneste som føler meg litt kvapsete og tung til tider. Ja, hos meg er ikke denne følelsen så veldig sesongbetont heller i grunnen. Nå snakkes det mye om bikinisesongen. Jeg har ingen bikinisesong. Jo, jeg har bikini, men er ingen stor bader og orker heller ikke ligge for steking på en solseng. Når en nærmer seg 40 synes jeg det er mer naturlig å klippe plena iført shorts og t-skjorte enn bikini også.

Uansett kommende bikinisesong; I dag går startskuddet for mitt Flink Pike Prosjekt.

Det innebærer blant annet:
  • Mer fisk og grønnsaker
  • Nok vann i løpet av dagen
  • Bevisst aktivitetsnivå inkludert det gode gamle tipset "trapp i stedet for heis".
  • Mer søvn!
  • Minimalt med snop

Ved å poste dette innlegget gjør jeg det offisielt og dermed vanskeligere for meg å skusle unna. Nå har jeg liksom ropt det ut. Men jeg blir sikker irritert om noen skulle komme med en kommentar i heisen som f.eks. -"Skulle ikke du ta trappa? "Da svarer jeg "-Kan'ke ta trappa når jeg har med meg denne" og peke på trillebaggen jeg skal ha stående tilgjengelig de gangene jeg ikke gidder å gå trapper. Trillebaghjul og trapp er en dårlig kombinasjon nemlig.

Se, nå planlegger jeg allerede knep for å lure meg unna. Dette er en dårlig start på prosjektet...

Ny badevekt er kjøpt inn for anledningen da den gamle har vært nokså ustabil i det siste. På den nye vekta var jeg plutselig to kilo lettere....! Den vekta var en god investering synes jeg. Veldig god start på prosjektet.

Elisabeth

Vi har matchende bikinier i vår familie

søndag 11. april 2010

Finfin søndag

Dette innlegget ligner sikkert på mange andre tusen innlegg som blir postet i dag. Det er ikke bare vi som har benyttet den fine fridagen til å pusle rundt huset.

Etter mange, lange vinteruker treffer man på naboene igjen. Det detter ut folk fra nabohusene, alle skal ut og koste, rake, spyle og rydde. En av naboene dro fram høytrykksspyleren og fikk vaska sin flislagte uteplass. Jeg er oppdratt til at søndagen skal man ikke bråke og av frykt for å irritere eventuelle "hold søndagen hellig"-naboer er det også veldig sjeldent jeg henger ut klesvask på denne siste dagen i uka, hviledagen. Det var derfor gledelig at akkurat denne naboen dro fram en bråkemaskin etter kirketid. De er nemlig aktive kirkegjengere. Så nå føler jeg at jeg kan fire litt på søndagsreglene her.

Jeg har ikke sykkel som matcher husveggen

Ommøblering av uteboden har også vært en populær aktivitet i nabolaget. Populær på den måten at mange driver med det, tviler på at så mange synes det er en skikkelig artig aktivitet. Vi synes ikke det. Ski og rattkjelke skal innerst, gressklipper og sykler ytterst. Dette er en logistikkøvelse. Mannen og jeg betraktet våre eiendeler og fant ut at for å få skiene på plass må vi flytte på putekassa og grillen. For at disse to tingene skal plasseres ute, må terrassen vaskes først. Og på terrassen ligger det fortsatt snø og møkk.

Etter at vi hadde tenkt hele denne tankerekka og funnet ut hvordan alt måtte gjøres, da var vi så slitne av all planlegginga at vi måtte hvile litt og forfriske oss med et glass Pepsi Max.

Mannen med sin bråkemaskin


Seksåringen og venninnene lagde parfyme som de prøvde å selge.

Eeh, parfyme?

Heldigvis kunne jeg betale med frukt.

Gangbar mynt

Så forsvant de og en halv time senere hadde de solgt både splæsj av naturparfymen og frukten i nabolaget. Betalingen var noen kronestykker, en påskesjokolade og karameller. Jeg ser for meg en karriere på Oslo Børs for Trollet. Eller kanskje slesk bilselger?

Litt senere var de to stykker som sto ute i gata og gaula: -Kom og kjøp! Fine perler! Fine og rene perler! Kom og kjøp! GRATIS! Da revurderte jeg framtidsplanene om Oslo Børs. Jeg bytta til meg en perle mot to pastiller. Jeg kan da forholde meg til et føydalt system jeg også.

Jeg har tittet etter det sikreste vårtegnet, hestehov, noen dager. Men eneste jeg har funnet i veikanten har vært hundebæsj. Den får noen andre plukke. Seksåringen derimot sporet opp denne gladveksten og nå har vi en søt liten bukett i vinduskarmen.



Så har vi hjulpet våren litt ved å spre snøen utover fra de skyggefulle delene av hagen til de mer solrike. Vi har grovraket bort det verste av kvister og geiner. Neste helg planlegger vi gjødsling. Har forhørt oss med en gartner, han har faktisk ansvaret for en lekker golfbaneplen og kan sine saker. Han har anbefalt en vårgjødsel med 16 et eller annet og utover sommeren skal vi gjødsle lite og ofte opp til 28 på denne skalaen. Som dere skjønner har jeg ikke peiling på gjødsel, men kjekt med "handleliste" på hagesenteret. Tipper det er mange som har vært der i dag også. Jeg venter litt før jeg setter ut Stemorsblomst i krukka ved trappa, selv om de tåler frost. Vi kan jo ikke gjøre alt på en dag heller...

Fortsatt god søndag!

Elisabeth

Formes mens de er myke

-Form han mens han er myk, sa svigermor da jeg og Mannen ble sammen. Beklager, men der var det ikke mye som lot seg forme. Riktignok har jeg fått ham til  legge ned dosetet, støvsuge en gang i blant samt brette plastposer, men etter år med service fra deg svigermor, var det ikke enkelt å få en gammel hund til å sitte, eller hva det heter.

Men seksåringen kan fortsatt formes så hun blir et selvstendig voksent menneske.

Det er i grunnen to ting jeg synes er spesielt viktige i denne formingsprosessen.

  1. Lære verdien av penger, å spare før man bruker.
  2. Rydde opp etter seg selv og ta ansvar for sine egne saker.
Dette er jo overordna strategier som innebærer mange små tiltak.

Nå har for eksempel førsteklassingen begynt å smøre egen matpakke.


Hun får  bestemme hva hun skal ha i matboksen, med litt veiledning fra sidelinja, og setter i gang med iver og lyst.

Hun tar oppgaven alvorlig og synes det er veldig stas med egenkomponert matpakke. Mor håper som et biprodukt at hun skal bli flinkere til å spise skolematen, det er ofte matboksen kommer nærmest urørt hjem igjen.



Vi smører, skjærer, pakker og rydder opp etterpå. En enkel ting som å lage matpakke gir læring og mestring i store porsjoner.



Jeg tror vi er mange som frarøver dagens barn muligheten til å få prøve seg. Det er jo mye raskere å gjøre arbeidet selv. Tror vi gjør barna en bjørnetjeneste der og hindrer dem i å bli selvgående, ansvarsbevisste individer. Tok jeg for hardt i nå? Jeg mener bare at det er for seint å lære dem å ta ansvar den dagen de skal flytte for seg selv.



Hørte en historie om en syttenåring som skulle være hjemme alene en uke mens foreldrene var på ferie. Etter noen dager ringte han og lurte på dette med klesvask. Faren begynte per telefon å forklare hvordan vaskemaskina virka, men sønnen avbrøt han: -Nei, hvor finner jeg den vaskemaskina? He he he.

Elisabeth
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...