Selvangivelse. Smak på ordet. Det lukter ikke fanfarer, jubel, ballonger og stas. Heller mer dyneløft, angiveri, sladder og mas. (oj, et lite rim igjen).
En gang i året skal vi altså angi oss selv. Vel, jeg har ikke så mye spennende på lager. Ingen skjulte konti i Sveits eller utflaggede luksusyachter. Jeg kan nok karakteriseres som helt alminnelig - æsj litt dølt egentlig.
En gang i året skal vi altså angi oss selv. Vel, jeg har ikke så mye spennende på lager. Ingen skjulte konti i Sveits eller utflaggede luksusyachter. Jeg kan nok karakteriseres som helt alminnelig - æsj litt dølt egentlig.
Ellers i hverdagen er jeg nokså organisert og på forskudd. Jeg har bursdagspresanger klare i tide og koll på familiens gjøremål og nødvendig utstyr til disse. Men når det gjelder selvangivelsen.....
I år har jeg virkelig vært slapp. Jeg har utsatt og utsatt og utsatt igjen. Det har vel sammenheng med den lange fristen. Det er jo mange uker siden vi fikk papiret som viste ståa og da var det leeeenge til jeg måtte titte nærmere på det. Så har det dumpet inn noen årsmeldinger og andre papirer, som alt har blitt slengt oppå mikroen på kjøkkenet. Noen av dem er fortsatt i vinduskonvolutten sin.
Så nå er det kniven på strupen og dykk i papirhaugen. Hva skal man gjøre om man må gjøre endringer? Jo inn på skatteetaten.no og bruke MinID. Og hva må man ha for å bruke MinID? Jo, PIN.kode. "PIN-koder ble sendt deg fra Skatteetaten i desember 2008" !!! Men jeg øyner et håp for man kan få nye koder, det er bare å sende en sms eller bestille over nett, men koden vil bli sendt deg PER BREV! Hallo!? Så høye tanker har jeg ikke om Posten Norge, at de kommer med brevet i løpet av noen få timer en fredagskveld. Smekk på fingrene for å være seint ute, smekk, smekk, smekk. Jeg synes å huske at jeg makulerte et sånt brev, tenkte at man fikk nye koder hver år....Nei, man skal visst spare på et papir fra desember 2008 resten av livet. I alle fall til Staten finner på et nytt system for å angi seg selv, altså for oss å angi oss selv, ikke Staten.
Men noen ganger lønner det seg å ikke rydde så ofte. For hva fant jeg ellers oppå mikroen? Joda, brevet med PIN-koder - fra desember 2008. I tillegg til bildet fra tømmerbanen på Tusenfryd samme år. Litt latter mens man desperat leter etter noe viktig, er bra.
Jeg sjekker, leser, blar i veiledningsheftet - og så gir jeg glatt blaffen i det meste (ho, ho rim igjen). Finner ofte ingen snedige fratrekksposter å benytte meg av. Så jeg har sikkert betalt for mye til Staten. Men vet du hva? Staten har sikkert bruk for de kronene. Jeg har nok finansiert noen meter av den nye tunnelen under Operaen i Oslo eller noen hofteoperasjoner på Ullevål. Det var god anvendelse av pengene. Jeg hadde nok sløst bort de pengene på noe fjas likevel. Et par sko, en veske eller ti eller hauger med smågodt. På den annen side, jeg kunne donert de til Redd Barna, gitt en ung syerske i Thailand et mikrolån eller finansiert lærervikarer i grunnskolen. Men jeg har altså overlatt til Staten å forvalte midlene etter beste evme.
Staten samler penger, her representert ved en glad gris
Selvangivelsen har liksom blitt for lettvint. Jeg husker i gamle dager, da satt vi med fire siders foldet blekke i en stygg grønn, beige eller grønn farge og svettet. Min pedagogisk anlagte mor mente at det var sunt for en 16-åring å bruke en hel søndag på å bla i veiledningsheftet, klø seg i hodet og regne og regne og regne igjen. Ford da fantes det ikke noe forhåndprogrammert regneprogram, det fantes jo ikke pc'er og internett en gang! Ah, for et slit det var. Men man fikk en bedre oversikt, da og kanskje bedre forståelse av hvordan ting hang sammen. På den tida visste jeg fratrekksprosenten på BSU og hvor høy reiseveistønad man kunne få. Nå veit jeg ingen ting. Nå kan man i prinsipp foreta seg ingenting, nothing, nada. Man kan anta at Staten vet alt. Eller man kan kvinne/manne seg opp og sette i gang med kontrollen og angiveriet.
Innerst i veien viser det seg at det er endringer både på min og Mannens selvangivelse - og bare en av oss fant PIN-koden....
Smekk, smekk, smekk.
God fredagskveld - forhåpentligvis uten angiveri.
☺Elisabeth