I lunsjen på torsdag snakket vi om
interiør og valg av farger. Jeg fortalte om min første leilighet hvor jeg bodde fra 1992 til 1998. Der malte jeg nemlig i
gult på soverommet,
knall blått på kjøkkenet og
knall grønt i gangen. Ingen som hadde hørt om hvit minimalisme på den tida.
Etter lunsjen fikk jeg en innskytelse og søkte på Finn om det var noen leiligheter av samme sort som min gamle eller noen leiligheter i nærheten som var til salgs.
Hva fant jeg? Jo, akkurat
min leilighet var til salgs! Må ha vært min sjette sans eller noe som fikk meg til å sjekke Finn angående dette akkurat nå.
Ikke mye farger igjen her, nei. Se for deg 16 flere møbler i denne stua,
blomstrete gardiner, furuhyller samt ølflasker og fylte askebegre på det
luta salongbordet og en gjeng unge mennesker i heftig EU-diskusjon.
Badet skjønner jeg godt det ble gjort noe med for det var semmert. Vi arva etter tidligere eier turkisgrønne fliser og en spraglete, mørk tapet med "gullflekker". Radiatoren hadde de prøvd å gjøre stilig med gullmaling! Gulvet hadde lysegrønne mosaikkfliser. Rundt sluket var noen løse og kunne avsløre hvite og svarte fliser under mosaikken. Tapeten fikk et par strøk hvitmaling av oss, men resten forble som det var. Med andre ord passe shabby og veldig lite chic. Ingen hadde hørt om shabby chic på den tida heller forresten.
Kjøkkenet gjorde vi litt mer med. Der rev vi ned fliser og murveggen fulgte med, gitt. Bygget var fra rett før krigen og de hadde vært rause med sanda da de murte. Da var det bare å mure opp vegg og prøve å få det bra nok til at nye fliser ville sitte. Våre hvite kjøkkenfliser ser ut til å være det eneste som er igjen fra vår tid i denne leiligheten.
Under oppussing i 1993, legg merke til den tapeten og de mørkebrune skapdørene. Den gule kaffekanna man kan skimte øverst til høyre hadde vel vært retro-hot igjen nå.
Ferdig oppusset kjøkken. Vi var veldig fornøyde. Legg merke til det matchende blå silkebåndet som er trædd inn i blondekappa i vinduet - hey, hey, vi snakker gjennomført.
Anno 2010, flisene er de samme.
Denne leiligheten betalte jeg
135.000 for i 92. Ja, du leste riktig, etthundreogtrettifemtusen norske kroner cash kontant. Seks år senere solgte vi for 465' eller noe. Nå er prisen nesten 1,5 mill + fellesgjeld.
Jeg mener ikke å ødelegge for selgeren, men det med optimal planløsning.....Joda, man skriver vel helst ikke "gjort det beste ut av det"? I følge annonsen er det "romslig soverom" og det kan hende det om man kun ønsker å ha en liten dukkeseng der. Vi kunne akkurat gå rundt vår seng på to sider. Leiligheten har lagt på seg også, den var 39 m2 da vi bodde der, nå 40. Det er sikkert riktig. Og jeg som har skrytt på meg å bo to voksne og en katt "på noen og tredve kvadrat".
Men for all del. Dette var en
kjempefin leilighet da vi var unge og hadde færre regninger enn nå. Vi trivdes veldig godt, det var sentralt og praktisk med kolonial i første etasje. Etter hvert ønsket vi oss større plass og det var himmelsk å flytte til 65m2 og en hageflekk.
Å, dette vekket minner. Det var den herlige tida i begynnelsen av tjueåra, uten så mange forpliktelser og bekymringer. Vi hadde arvemøbler i alle slags farger og materialer. Vi
levde på spagetti og traff venner hver dag og kunne sove så lenge vi ville hver lørdag og søndag.
Hmmmm. ☺
Hele annonsen kan du
se her.
♠ Elisabeth
Bilder fra finn.no og egne fra før digitalkamerats tid.