Vanneksperiment

Da mor lurte seg til tre narsisser i lotteriet nylig, valgte altså seksåringen denne boka.

Akkurat den begivenheten ble kun raskt nevnt i forrige innlegg, mor var så nyforelska i sine narsisser (kulere navn enn påskeliljer, ihvertfall om en ikke lesper) og glemte helt å vise fram datteras bok. Med dette innlegget håper jeg å gjøre det litt godt igjen. For det er jo en artig bok og fortjener omtale.

Søndag holdt far og datter på med vann inne på kjøkkenet, inspirert av nevnte bok. Herlig å søle med vann, fylle og tømme - alt i eksperimentets tjeneste. De dro fram flasker av ulike størrelser og testa hvilken som inneholdt mest vann. Til og med mors Eva Solo fløtemugge ble involvert, hmfg.

Etter en stund mista den yngste litt interessen og tok noen turnøvelser på kjøkkengulvet i stedet, mens far fortsatte like ivrig med fylling og tømming. Klass og sprut.

Mor ble tilkalt for tidtaking så nå vet jeg at det tar like lang tid å tømme en plastflaske om den holdes på skrå eller rett opp og ned.....kjekt.

Resten av studien vet jeg lite om for jeg fant ingen skriftlig rapport.....

Etter at jeg begynte å blogge har det blitt helt naturlig for seksåringen at mor stikker fram kameraet både her og der, tar bilder av tegningene og skolearbeidet hennes. Mannen derimot rister på hodet, men lar meg holde på. Men det kommer noen syrlige kommentarer, som i går:

-Nå skal jeg inn på musikkbloggen min. (lystig stemme)
-Å, har du oppretta en egen musikkblogg!? (glad og overrasket stemme, musikk er tross alt Mannens store lidenskap)
-Ja, nå skal jeg spre noen sjeldne cd'er utover bordet og ta bilde av dem og så skal jeg blogge om det (sarkastisk stemme)

Ok, det ser kanskje litt snodig ut å dandere plastbokser på kjøkkenbordet for deretter å opptre som en pressefotograf - jeg tar den!

God tirsdagskveld, folkens. I morgen publiseres bilder av meg her - av nyere dato - i farger - i helfigur. ☺

♠ Elisabeth