Jeg har for korte armer til hekkeklipping.
Buskaset hadde ikke bare vokst i høyden, men også lagt seg ut i bredden. Tuja-parken ble seende slik ut. Kan vi kalle det kirkespir-look?
Elisabeth, hekkeklipper med korte armer
Viser innlegg med etiketten hage. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten hage. Vis alle innlegg
mandag 13. juni 2016
Dagens oppdagelse #81
Jeg har for korte armer til hekkeklipping.
Buskaset hadde ikke bare vokst i høyden, men også lagt seg ut i bredden. Tuja-parken ble seende slik ut. Kan vi kalle det kirkespir-look?
Elisabeth, hekkeklipper med korte armer
tirsdag 5. august 2014
Dagens oppdagelse #68
Når du må bruke sag på ugresset.....
...skjønner du at du har forsømt hagen en smule for lenge.
søndag 1. juni 2014
Om dette hadde vært en interiørblogg...
Om dette hadde vært en interiørblogg, en sånn en hvor man stadig finner fiffige idéer, et sted for inspirasjon og estetisk føde - da kunne det tenkes at du for eksempel hadde funnet dette bildet:
Med en tekst som lød noe a la:
"Kjøp noen flotte kunstige lavendelblomster, sett de i et koselig melkespann og heng det på veggen! Det skaper en hyggelig atmosfære og du kan drømme deg avgårde til parfymedistriktet rundt Grasse i Frankrike. Raskt og enkelt!"
Dette er jo en hummer&kanari fjaseblogg, så da er det rom for sånne saker likevel. Ha!
En idé som appellerer til de av oss som ikke er født med de berømmelige grønne fingrene eller som ikke gidder å styre så fælt med blomster. De av oss som heller bruker tida på en god bok enn å ligge med rumpa i været og luke ugress. En løsning for de av oss som har en tendens til å glemme at blomster i krukker og ampler trengs å vannes.
Bare man klarer å se forbi at de kunstige kvastene ikke er heeeelt like dekorative som levende blomster. Men for noen tiere på ebay så er vi villig til å myse såpass at dekoren ser helt fin ut, den. Og siden den spikeren i veggen sto igjen fra en krukke som knuste for mange år siden, krevde det minimalt med innsats. Akkurat som jeg liker det.
Elisabeth
Med en tekst som lød noe a la:
"Kjøp noen flotte kunstige lavendelblomster, sett de i et koselig melkespann og heng det på veggen! Det skaper en hyggelig atmosfære og du kan drømme deg avgårde til parfymedistriktet rundt Grasse i Frankrike. Raskt og enkelt!"
Dette er jo en hummer&kanari fjaseblogg, så da er det rom for sånne saker likevel. Ha!
En idé som appellerer til de av oss som ikke er født med de berømmelige grønne fingrene eller som ikke gidder å styre så fælt med blomster. De av oss som heller bruker tida på en god bok enn å ligge med rumpa i været og luke ugress. En løsning for de av oss som har en tendens til å glemme at blomster i krukker og ampler trengs å vannes.
Bare man klarer å se forbi at de kunstige kvastene ikke er heeeelt like dekorative som levende blomster. Men for noen tiere på ebay så er vi villig til å myse såpass at dekoren ser helt fin ut, den. Og siden den spikeren i veggen sto igjen fra en krukke som knuste for mange år siden, krevde det minimalt med innsats. Akkurat som jeg liker det.
Elisabeth
torsdag 13. september 2012
Spontangrilling - et halvferdig innlegg
Spontangrilling er virkelig en sport jeg liker. Strofene under datt ned i hodet mitt etter en veldig hyggelig sommerettermiddag med gode venner, spontant bedt på grillings på terrassen. Antagelig tenkte jeg da at det ville komme mer enn de fire linjene dalende, men det gjorde det aldri.....
Når kvelden kommer og gjestene er gått
Tenker jeg varmt at dette var flott
Sol, latter og deilig mat
Æsj, nå må jeg rydde alle fat
Grillsesongen er definitivt over, høstregnet trommer på ruta og det er på tide å rydde bort sommertøyet. Noe av det, en hel del faktisk, ble aldri tatt fram i år. Da blir det mindre å rydde bort igjen. Det gjelder å tenke positivt!
Og så kan man håpe på at man får bruk for sommerkjolen neste år, og drømme om flere varme ettermiddager som gir anledning til å invitere venner til spontangrillings på terrassen.
Elisabeth
Når kvelden kommer og gjestene er gått
Tenker jeg varmt at dette var flott
Sol, latter og deilig mat
Æsj, nå må jeg rydde alle fat
Grillsesongen er definitivt over, høstregnet trommer på ruta og det er på tide å rydde bort sommertøyet. Noe av det, en hel del faktisk, ble aldri tatt fram i år. Da blir det mindre å rydde bort igjen. Det gjelder å tenke positivt!
Og så kan man håpe på at man får bruk for sommerkjolen neste år, og drømme om flere varme ettermiddager som gir anledning til å invitere venner til spontangrillings på terrassen.
Elisabeth
søndag 1. juli 2012
Dagens oppdagelse #38
Du veit det har vært en dårlig sommer.....
..når Klematisen har slynga seg rundt understellet på grillen!
Og i skrivende stund kom en skikkelig regnskur og det buldrer i det fjerne.
God sommer! *ironismilefjæs*.
Elisabeth
 |
| For lite benytta grill |
..når Klematisen har slynga seg rundt understellet på grillen!
Og i skrivende stund kom en skikkelig regnskur og det buldrer i det fjerne.
 |
| Varme dager på terrassen? |
God sommer! *ironismilefjæs*.
Elisabeth
torsdag 24. mai 2012
Gravplasser og minnesmerker
Noen trenger en gravplass å gå til. Et sted for å minnes de døde. Et sted hvor man fortsatt kan snakke med den døde, dele historier fra hverdagen, fortelle siste nytt fra familien. For noen er det eneste rette å stelle en grav, plante blomster og tenne lys for å vise respekt og hedre.
Jeg er ikke sånn. Min sorg blir ikke annerledes, jeg minnes ikke den døde på en annen måte om jeg gjør det ved en gravsten.
Noen synes det er rart at det kan gå år mellom hver gang jeg besøker faren min sin grav. Ja noen mener det er en skam. Vel, jeg betaler Oslo kommune for å luke, plante og vanne. Så den skammen er i så fall ikke synlig på den måten. Det finnes ingen synlig ustelt grav som kan irritere den andre sorten mennesker, de som har det i seg å jevnlig besøke sine døde familiemedlemmers graver.
Jeg trenger ikke en grav for å minnes pappa, jeg kan tenke på ham i helt andre sammenhenger. Sånn av og til. Akkurat når det måtte passe, akkurat så lenge jeg selv ønsker. Jeg trenger ikke finne en ledig ettermiddag, svinge innom hagesenteret og deretter kjøre til gravlunden. Jeg kan steke ribbe og pynte bordet i ro og mak på julaften og andre merkedager hvor det visstnok er tradisjon å besøke gravplasser.
Ikke bare derfor var det helt uaktuelt å gravlegge Aurorapusen i hagen da vi måtte ta livet av henne for noen uker sida. Å gravlegge kjæledyr i hagen er ikke min stil. Hvorfor skulle vi betale en tusenlapp ekstra for separat kremering for å få en urne som skulle graves ned utafor huset?
Åtteåringen ønsket dette. Kanskje var vi voksne egoistiske og lite fintfølende da vi unnlot å fortelle at det faktisk var mulig å få asken etter Aurora etter at hun ble brent. Vel, vi hadde nok med å forklare dette med kremering i seg selv. At både dyr og mennesker brennes etter sin død. Vi hadde ikke behov for å se resultatet av det, syntes vi. Altså i tillegg til at jeg synes det er litt koko med nedgravde dyr under plena.
Men et minnesmerke kan vi ha. Åtteåringen fikk velge stauder. Valget falt på Bakkestjerne, for den som måtte være opptatt av sånt. Den ser litt ut som en blå variant av Løvetann og sånn sett vil den skli rett i inn i miljøet her. Og så fikk en fin stor stein markere at her bor det folk som savner og tenker på pusekatten sin.
Vi plantet, Trollet satte ned steinen, vi snakka om at her likte Aurora å sole seg. At vi savna den gode pelsen hennes. Og så gråt vi en skvett igjen. Men særlig høytidelig var det ikke. Og det trengte det absolutt ikke være.
Det ligner en gravplass, jeg innrømmer det. Men det ligger ikke noe aske fra et dødt dyr i jorda. Spørsmålet nå er hvor lenge vi skal savne pelsdotten vår. Er det uklokt å ha slike gravplasser eller minnesmerker? Suller vi oss bare inn og nekter å gi slipp på savnet etter dyret vårt?
Jeg veit ikke. Jeg håper bare at den blå løvetannvarianten vil blomstre, at de har et snev av overlevelsesgenet til sin gule søster, for det ville være veldig trist om de ikke gjorde det. Og vi kan ikke skylde på Oslo kommunes gravstellhjelp heller.
Hvor jeg vil hen med dette innlegget? Aner ikke. Kanskje høre hva du mener om gravplasser, minnesmerker, kremering eller blomster?
Jo, en ting til, jeg synes det er skammelig når det blir krangling om plassering ut av noens gode tanke og idé om å hedre noen med et minnesmerke. Skammelig!
Elisabeth
Jeg er ikke sånn. Min sorg blir ikke annerledes, jeg minnes ikke den døde på en annen måte om jeg gjør det ved en gravsten.
Noen synes det er rart at det kan gå år mellom hver gang jeg besøker faren min sin grav. Ja noen mener det er en skam. Vel, jeg betaler Oslo kommune for å luke, plante og vanne. Så den skammen er i så fall ikke synlig på den måten. Det finnes ingen synlig ustelt grav som kan irritere den andre sorten mennesker, de som har det i seg å jevnlig besøke sine døde familiemedlemmers graver.
Jeg trenger ikke en grav for å minnes pappa, jeg kan tenke på ham i helt andre sammenhenger. Sånn av og til. Akkurat når det måtte passe, akkurat så lenge jeg selv ønsker. Jeg trenger ikke finne en ledig ettermiddag, svinge innom hagesenteret og deretter kjøre til gravlunden. Jeg kan steke ribbe og pynte bordet i ro og mak på julaften og andre merkedager hvor det visstnok er tradisjon å besøke gravplasser.
Ikke bare derfor var det helt uaktuelt å gravlegge Aurorapusen i hagen da vi måtte ta livet av henne for noen uker sida. Å gravlegge kjæledyr i hagen er ikke min stil. Hvorfor skulle vi betale en tusenlapp ekstra for separat kremering for å få en urne som skulle graves ned utafor huset?
Åtteåringen ønsket dette. Kanskje var vi voksne egoistiske og lite fintfølende da vi unnlot å fortelle at det faktisk var mulig å få asken etter Aurora etter at hun ble brent. Vel, vi hadde nok med å forklare dette med kremering i seg selv. At både dyr og mennesker brennes etter sin død. Vi hadde ikke behov for å se resultatet av det, syntes vi. Altså i tillegg til at jeg synes det er litt koko med nedgravde dyr under plena.
Men et minnesmerke kan vi ha. Åtteåringen fikk velge stauder. Valget falt på Bakkestjerne, for den som måtte være opptatt av sånt. Den ser litt ut som en blå variant av Løvetann og sånn sett vil den skli rett i inn i miljøet her. Og så fikk en fin stor stein markere at her bor det folk som savner og tenker på pusekatten sin.
Vi plantet, Trollet satte ned steinen, vi snakka om at her likte Aurora å sole seg. At vi savna den gode pelsen hennes. Og så gråt vi en skvett igjen. Men særlig høytidelig var det ikke. Og det trengte det absolutt ikke være.
Det ligner en gravplass, jeg innrømmer det. Men det ligger ikke noe aske fra et dødt dyr i jorda. Spørsmålet nå er hvor lenge vi skal savne pelsdotten vår. Er det uklokt å ha slike gravplasser eller minnesmerker? Suller vi oss bare inn og nekter å gi slipp på savnet etter dyret vårt?
Jeg veit ikke. Jeg håper bare at den blå løvetannvarianten vil blomstre, at de har et snev av overlevelsesgenet til sin gule søster, for det ville være veldig trist om de ikke gjorde det. Og vi kan ikke skylde på Oslo kommunes gravstellhjelp heller.
Hvor jeg vil hen med dette innlegget? Aner ikke. Kanskje høre hva du mener om gravplasser, minnesmerker, kremering eller blomster?
Jo, en ting til, jeg synes det er skammelig når det blir krangling om plassering ut av noens gode tanke og idé om å hedre noen med et minnesmerke. Skammelig!
Elisabeth
torsdag 1. september 2011
I provinsen
Jeg er oppvokst i en betongdrabantby på Oslos østkant. Oslo er min by, byen i mitt hjerte.
Jeg skulle i alle fall aldri flytte utafor bompengeringen. Men så gjorde jeg visst det. Vips. Med mann, barn, katt, hus og hage. Bare et meglersteinkast utafor Oslo-grensa, men likefullt en helt annen kommune. Ikke en by. En kommune med rundkjøringer, en kommune uten gatenavn (da, nå har vi fått vår første gate...).
Her huset vårt ligger var det bare skog før Selvaag kom og raserte det hele ved å slenge opp en hel haug med hus. Og vårt ligger helt i utkanten av boligområdet, innerst i veien. I en annen kommune...For en Oslo-jente kan det betegnes som landet, eller provinsen. Og det blir ikke mer eksotisk om man prøver å parfymere det og uttale det provææns heller.
Etterlatenskaper etter skauen som en gang fantes her.
Men om jeg hever blikket og vrir litt på meg, kan jeg både høre og se bussen mot Oslo Bussterminal. Da synker pulsen og jeg kan innbille meg at jeg fortsatt er urban. Ikke en husfrue i provinsen med matforråd utafor stuedøra.
Elisabeth
Se, jammen meg diska jeg ikke opp med et "høst i hagen"-innlegg! Jaggu.
Jeg skulle i alle fall aldri flytte utafor bompengeringen. Men så gjorde jeg visst det. Vips. Med mann, barn, katt, hus og hage. Bare et meglersteinkast utafor Oslo-grensa, men likefullt en helt annen kommune. Ikke en by. En kommune med rundkjøringer, en kommune uten gatenavn (da, nå har vi fått vår første gate...).
Her huset vårt ligger var det bare skog før Selvaag kom og raserte det hele ved å slenge opp en hel haug med hus. Og vårt ligger helt i utkanten av boligområdet, innerst i veien. I en annen kommune...For en Oslo-jente kan det betegnes som landet, eller provinsen. Og det blir ikke mer eksotisk om man prøver å parfymere det og uttale det provææns heller.
Og jeg føler virkelig at jeg bor på landet når jeg oppdager slike innslag i egen hage.
Etterlatenskaper etter skauen som en gang fantes her.
Men om jeg hever blikket og vrir litt på meg, kan jeg både høre og se bussen mot Oslo Bussterminal. Da synker pulsen og jeg kan innbille meg at jeg fortsatt er urban. Ikke en husfrue i provinsen med matforråd utafor stuedøra.
Se, jammen meg diska jeg ikke opp med et "høst i hagen"-innlegg! Jaggu.
søndag 15. mai 2011
Plantedag, mark og kvist i stua
Jeg er nok ikke den eneste som har hatt planting av sommerblomster på programmet denne helgen. Jeg var ihvertfall ikke aleine på det nærliggende hagesenteret i dag.
Noen hvite og blå blomster ble funnet og betalt for ,og så var det klart for en hyggelig mor-datter-aktivitet i hagen..... Da begynte det å hagle!
Joda, vi fikk gravd i jorda og stappa nedi noen blomster vi ikke husker navnet på. Og litt læring sniker vi inn, i tillegg til hvordan-ta-blomster-skånsomt-ut-av-potta-og-plante-dem-leksjonen. For selvfølgelig dukka det opp en mark (en ekte, ikke den grønne på bildet) og da er ikke sjuåringen sein om å stille sin mor, orakelet, spørsmål om markens liv og leven.
Oppsummert kan vi si at denne mora ikke kunne svare å alle de fantasifulle spørsmålene fra barnet, men at det er lurt å ha meitemark i jorda, det var vi enige om. Heldigvis har vi Wikipedia og dermed tilgang til mer pålitelig informasjon. Visste du for eksempel at det kanskje ikke er på grunn av oversvømte boliger meitemarken noen ganger befinner seg over bakken? Nei, den har (i likhet med franske politikere), sterk seksualdrift.
Vi har en flott Sibirertebusk ved terrassen, men den hadde nå begynt å bli ganske tung og omfangsrik. Som allergiker er det innført forbud mot bjørkekvister innendørs. Det er forsåvidt forbud mot steiner og pinner også, men de sniker seg over dørstokken likevel. Nå er heldigvis Knerten-hysteriet over for denne gang. Pinner i senga er ikke ok, selv om du har navngitt dem.
Men nå har jeg viket en smule på kvist-prinsippet for Sibirertebusken har fått midlertidig oppholdstillatelse i stua. Ja, en del av den altså.
De gule blomstene er i ferd med å bryte ut og det ble da ganske så fint. Den artige vasen vant jeg hos Åpent Hus før påske, og passet ypperlig til denne voksne kvisten. Den kommer fra KopCup og er den dyreste vasen vi eier. Over tusen danske kroner er den verdt, snakk om en sjenerøs lotterigave! Heldige, heldige meg. Ta gjerne en titt på de andre lekne produktene designet av Karen Slotte-Lund. (link).
Nå er barnet shippa til mormor og mor og far har okkupert hver sin pc. Og utenfor inngangsdøra pynter hvite og blå blomster opp, bakgrunnen for det obligatoriske 17. mai-bildet av Trollet er i boks. Søndagsidyll.
Ha en fortsatt fin søndag, med blomster eller ei.
Elisabeth
Noen hvite og blå blomster ble funnet og betalt for ,og så var det klart for en hyggelig mor-datter-aktivitet i hagen..... Da begynte det å hagle!
Joda, vi fikk gravd i jorda og stappa nedi noen blomster vi ikke husker navnet på. Og litt læring sniker vi inn, i tillegg til hvordan-ta-blomster-skånsomt-ut-av-potta-og-plante-dem-leksjonen. For selvfølgelig dukka det opp en mark (en ekte, ikke den grønne på bildet) og da er ikke sjuåringen sein om å stille sin mor, orakelet, spørsmål om markens liv og leven.
 |
| Rosa hårsløyfe er et must for en vellykka plantedag |
Oppsummert kan vi si at denne mora ikke kunne svare å alle de fantasifulle spørsmålene fra barnet, men at det er lurt å ha meitemark i jorda, det var vi enige om. Heldigvis har vi Wikipedia og dermed tilgang til mer pålitelig informasjon. Visste du for eksempel at det kanskje ikke er på grunn av oversvømte boliger meitemarken noen ganger befinner seg over bakken? Nei, den har (i likhet med franske politikere), sterk seksualdrift.
Vi har en flott Sibirertebusk ved terrassen, men den hadde nå begynt å bli ganske tung og omfangsrik. Som allergiker er det innført forbud mot bjørkekvister innendørs. Det er forsåvidt forbud mot steiner og pinner også, men de sniker seg over dørstokken likevel. Nå er heldigvis Knerten-hysteriet over for denne gang. Pinner i senga er ikke ok, selv om du har navngitt dem.
Men nå har jeg viket en smule på kvist-prinsippet for Sibirertebusken har fått midlertidig oppholdstillatelse i stua. Ja, en del av den altså.
De gule blomstene er i ferd med å bryte ut og det ble da ganske så fint. Den artige vasen vant jeg hos Åpent Hus før påske, og passet ypperlig til denne voksne kvisten. Den kommer fra KopCup og er den dyreste vasen vi eier. Over tusen danske kroner er den verdt, snakk om en sjenerøs lotterigave! Heldige, heldige meg. Ta gjerne en titt på de andre lekne produktene designet av Karen Slotte-Lund. (link).
Nå er barnet shippa til mormor og mor og far har okkupert hver sin pc. Og utenfor inngangsdøra pynter hvite og blå blomster opp, bakgrunnen for det obligatoriske 17. mai-bildet av Trollet er i boks. Søndagsidyll.
Ha en fortsatt fin søndag, med blomster eller ei.
Elisabeth
tirsdag 31. august 2010
Seriemorder
Tidligere i sommer fikk vi besøk av en snegle og jeg ba om hjelp via bloggen for å få avgjort om dette var et eksemplar av den fryktede Iberiasneglen, også kalt mordersneglen.
Vel, nå har jeg drept til sammen seks snegler. De har møtt sin skaper (om det finnes en sneglegud) etter et dødelig bad i en haug med salt.
At antallet senglemord endte på seks bekymrer meg. Ikke at jeg er et morderisk vesen som tørster etter mer blod....eller rettere sagt slim, men tallet er urovekkende lavt og kan kun forklares med en av de to følgende forklaringer:
1) Jeg var raskt ute ved mordersneglens ungdom og fikk avverget enhver reproduksjon.
2) Jeg har drept uskyldige skogssnegler som var såpass brunaktige at de ble feilaktig tatt for å være den morderiske fetteren Iberia.
Ai, ai, ai, har jeg drep noen uskyldige vennskapelige vesener på grunn av farge? Nei og nei, rasemord, dette er ikke bra. Kan det faktisk være at forklaring nr. 1 kan være tilfelle? Jeg håper det, jeg vil ikke tittuleres seriemorder..
Elisabeth
Mistenkelig snegle før mord. Mørk Iberia eller lys Skogssnegle?
Vel, nå har jeg drept til sammen seks snegler. De har møtt sin skaper (om det finnes en sneglegud) etter et dødelig bad i en haug med salt.
Iberiasnegle iflg. parkanlegg.net
At antallet senglemord endte på seks bekymrer meg. Ikke at jeg er et morderisk vesen som tørster etter mer blod....eller rettere sagt slim, men tallet er urovekkende lavt og kan kun forklares med en av de to følgende forklaringer:
1) Jeg var raskt ute ved mordersneglens ungdom og fikk avverget enhver reproduksjon.
2) Jeg har drept uskyldige skogssnegler som var såpass brunaktige at de ble feilaktig tatt for å være den morderiske fetteren Iberia.
Skogssnegle iflg. Wikipedia
Ai, ai, ai, har jeg drep noen uskyldige vennskapelige vesener på grunn av farge? Nei og nei, rasemord, dette er ikke bra. Kan det faktisk være at forklaring nr. 1 kan være tilfelle? Jeg håper det, jeg vil ikke tittuleres seriemorder..
Elisabeth
mandag 23. august 2010
Min vakre orkide
Se min vakre orkidé der den står på kontorpulten min.
Den blomstrer og blomstrer.
Behagelig å hvile trøtte pc-øyne på.
Et fargerikt innslag blant hvitt og bøkefarget interiør og hauger med papirer, penner, stiftemaskin og andre kjedelige kontorelementer.
Min stolthet!
Man kan nesten ikke se at den ikke er ekte, ikke sant?
Elisabeth ☺
søndag 4. juli 2010
Spør Åsa, Brita og Klara Klok
Det går an å sende inn sine spørsmål til disse kloke kvinnene i ukebladene. Men det er i grunnen ikke for den frustrerte og utålmodige som ønsker svar på sine små og store dilemmaer raskt, her og nå, med en gang.
Mye mer effektivt å spørre Lina, Trine, Pia, Barbro, Igi, Snuskebassa, Silje, Yesheimen, Ellen, Sundal, Fargeheimen, Bustenellik, Mamma My, Lena, Shy Bitch, Heidi og Huldra når man trenger "a second opinion".
Tusen takk alle kloke bloggvenner for innspill i beisesaken i innlegget under.
Vi krysser fingre for at Fru nabo ikke angrer seg og at vi beholder fargen. Det skal vi gjøre med god samvittighet. Nabo 3 har nå tatt to strøk på et par vegger og mener det holder med to strøk....tja. Mannen og jeg er enige om at det ble veldig hvitt, for hvitt. Svigers innspill er at på så lyse hus synes skitten veldig godt, de har selv et lyst hus. Man tenker liksom ikke over at hus blir møkkete, men det blir de.
Mest positive med naboens nå hvite hus er at vårt terracottafargede kommer enda bedre fram fargemessig. ☺
Og nå ser jeg telleren har vippa 30.000 i dag, så moro! Da bør det komme et lotteri....Får se om vi får noe beis til overs, det er vel en super gevinst, eller hva? Ikke? Nei, da vet jeg ikke helt, vi tar det etterhvert.
Elisabeth, heldig bloggvennerinnehaver
Mye mer effektivt å spørre Lina, Trine, Pia, Barbro, Igi, Snuskebassa, Silje, Yesheimen, Ellen, Sundal, Fargeheimen, Bustenellik, Mamma My, Lena, Shy Bitch, Heidi og Huldra når man trenger "a second opinion".
Tusen takk alle kloke bloggvenner for innspill i beisesaken i innlegget under.
Vi krysser fingre for at Fru nabo ikke angrer seg og at vi beholder fargen. Det skal vi gjøre med god samvittighet. Nabo 3 har nå tatt to strøk på et par vegger og mener det holder med to strøk....tja. Mannen og jeg er enige om at det ble veldig hvitt, for hvitt. Svigers innspill er at på så lyse hus synes skitten veldig godt, de har selv et lyst hus. Man tenker liksom ikke over at hus blir møkkete, men det blir de.
Mest positive med naboens nå hvite hus er at vårt terracottafargede kommer enda bedre fram fargemessig. ☺
Og nå ser jeg telleren har vippa 30.000 i dag, så moro! Da bør det komme et lotteri....Får se om vi får noe beis til overs, det er vel en super gevinst, eller hva? Ikke? Nei, da vet jeg ikke helt, vi tar det etterhvert.
Elisabeth, heldig bloggvennerinnehaver
Et unntak blant de hvite og blålilla blomstene innerst i veien, syrin plassert unna den oransje husfargen.
søndag 6. juni 2010
En morder?
Er dette en mordersnegle?
Den beryktede, fryktede Iberiasneglen?
Uææææææ, jeg vil ikke ha sånt i vår hage. Jeg har hørt skrekkhistorier om folk som vasser i mordersnegler og plukker de ekle, slimete krekene med pølseklype hver bidige kveld. Som et kveldsrituale på linje med tannpussen.
Men hva var det man skulle gjøre? Drukne i vann...eller var det øl? Helle salt på? Eller klippe i to?
Jeg ble i alle fall en morder i nattens mulm og mørke, men jeg er fortsatt usikker på om det var i selvforsvar....
Egentlig håper jeg at jeg har drept en uskyldig...
Elisabeth
Den beryktede, fryktede Iberiasneglen?
Uææææææ, jeg vil ikke ha sånt i vår hage. Jeg har hørt skrekkhistorier om folk som vasser i mordersnegler og plukker de ekle, slimete krekene med pølseklype hver bidige kveld. Som et kveldsrituale på linje med tannpussen.
Men hva var det man skulle gjøre? Drukne i vann...eller var det øl? Helle salt på? Eller klippe i to?
Jeg ble i alle fall en morder i nattens mulm og mørke, men jeg er fortsatt usikker på om det var i selvforsvar....
Egentlig håper jeg at jeg har drept en uskyldig...
Elisabeth
lørdag 5. juni 2010
Prosjekt nytt bed
Antallet innlegg med etikett "hage" er overraskende mange. Jeg har ikke spesielt grønne fingre og er ikke av den sorten som liker å bruke all fritid med rumpa i været blant busker, stauder, klatreplanter etc.
Men nå kan jeg stolt proklamere at "prosjekt nytt bed" er fullført. Faste lesere husker kanskje bildet med haugen med jord, i litt overkant mye...
I dag var dagen da det skulle komme planter i bedet.
Jeg har brukt mye tid på å finne ut hva jeg skal ha her. Det er mye som må vurderes; lettstelt (veldig viktig), robusthet (fotballer har en tendens til å havne akkurat her), solforhold (sol, halvskygge), blomstringstid (så lang som mulig) og ikke minst, noe som begrenser innsynet til hagen og hengekøyeplassen. Så jeg har lest hagebøker, notert tips fra hageblogger og surfet rundt på nettet.
Og jo mer jeg leste, jo mer forvirra og ubesluttsom ble jeg.
Men jeg endte til slutt opp med to syriner (hvite), en hardfør lavendelvariant, Sandvåner, Salvie og Stor Gravmyrt. Den såkalte store Gravmyrten lever foreløpig ikke opp til navnet sitt....
Jeg har murt selv. Det er et sånt "glad amatør"-prosjekt. Først brukte vi (mest jeg) mange år på å finne ut hva vi skulle gjøre med dette hjørnet av tomta. Da vi (jeg) bestemte at det ble mur, lånte madamen bøker på biblioteket om emnet, snakket med naboer, surfet på nettet osv. De fleste var skeptiske til at jeg skulle mure og tvilte på at det kunne bli noe særlig bra. Fy søren, for en dårlig supportergjeng.
Steinen ble hentet litt her og der. Hver gang vi kjørte forbi en steinhaug i veikanten ropte madamen "STOPP!" fra passasjersetet. Så vi har stein bla. fra utbyggingen av E6 ved Svinesund.
Steinsanking ble påbegynt sommeren 2008 og fortsatte året etter. Utgraving og muring foregikk sommeren 2009. Jada, det er det vi kan kalle et langtidsprosjekt. Muren ble ferdigstilt såpass sent i sesongen at vi venta til neste sommer, altså i år, med å plante. Ja, det synes at det ikke er en proff som har murt, men jeg synes det er noe sjarmerende med det litt shabby utseende, jeg. Og underveis har jeg lært noe om muring, erfaring jeg kan ta med meg til eventuelle neste prosjekt. ☺
Nå gjenstår bare å bestemme seg for hvilken overgang vi skal ha mellom bed og plen. Men vi kaller det ferdig og jeg synes jeg fortjener litt kred for dette langtekkelige prosjektet, med muring i amatørens ånd. Så jeg tildeler meg selv hele 10 husmorpoeng for innsatsen.
Nyplanta bed ser ryddige ut, men jeg vil jo ha litt skjerming så planter, sett i gang.
Klar, ferdig, voks!
Elisabeth
Men nå kan jeg stolt proklamere at "prosjekt nytt bed" er fullført. Faste lesere husker kanskje bildet med haugen med jord, i litt overkant mye...
I dag var dagen da det skulle komme planter i bedet.
Jeg har brukt mye tid på å finne ut hva jeg skal ha her. Det er mye som må vurderes; lettstelt (veldig viktig), robusthet (fotballer har en tendens til å havne akkurat her), solforhold (sol, halvskygge), blomstringstid (så lang som mulig) og ikke minst, noe som begrenser innsynet til hagen og hengekøyeplassen. Så jeg har lest hagebøker, notert tips fra hageblogger og surfet rundt på nettet.
Og jo mer jeg leste, jo mer forvirra og ubesluttsom ble jeg.
Men jeg endte til slutt opp med to syriner (hvite), en hardfør lavendelvariant, Sandvåner, Salvie og Stor Gravmyrt. Den såkalte store Gravmyrten lever foreløpig ikke opp til navnet sitt....
Jeg har murt selv. Det er et sånt "glad amatør"-prosjekt. Først brukte vi (mest jeg) mange år på å finne ut hva vi skulle gjøre med dette hjørnet av tomta. Da vi (jeg) bestemte at det ble mur, lånte madamen bøker på biblioteket om emnet, snakket med naboer, surfet på nettet osv. De fleste var skeptiske til at jeg skulle mure og tvilte på at det kunne bli noe særlig bra. Fy søren, for en dårlig supportergjeng.
Steinen ble hentet litt her og der. Hver gang vi kjørte forbi en steinhaug i veikanten ropte madamen "STOPP!" fra passasjersetet. Så vi har stein bla. fra utbyggingen av E6 ved Svinesund.
Steinsanking ble påbegynt sommeren 2008 og fortsatte året etter. Utgraving og muring foregikk sommeren 2009. Jada, det er det vi kan kalle et langtidsprosjekt. Muren ble ferdigstilt såpass sent i sesongen at vi venta til neste sommer, altså i år, med å plante. Ja, det synes at det ikke er en proff som har murt, men jeg synes det er noe sjarmerende med det litt shabby utseende, jeg. Og underveis har jeg lært noe om muring, erfaring jeg kan ta med meg til eventuelle neste prosjekt. ☺
Nå gjenstår bare å bestemme seg for hvilken overgang vi skal ha mellom bed og plen. Men vi kaller det ferdig og jeg synes jeg fortjener litt kred for dette langtekkelige prosjektet, med muring i amatørens ånd. Så jeg tildeler meg selv hele 10 husmorpoeng for innsatsen.
Nyplanta bed ser ryddige ut, men jeg vil jo ha litt skjerming så planter, sett i gang.
Klar, ferdig, voks!
Elisabeth
mandag 31. mai 2010
Frøprosjekt
-Vil du ha noen ringblomstfrø, spør min grønnfingrede mor.
-Njaaa, kan jeg vel, svarer jeg og ser etter frøposen. Frøposen viser seg å være en plastpose med noe mistenkelige og tørre greier. Hadde ikke turt å lande på Gardermoen med det der i bagasjen i alle fall..Men det lukta ikke mistenkelig.
Og ikke vet jeg hva som er selve frøene som skal bli ringblomster. Her er jo alt mulig rart av tørre, vridde ting.
Men ned i et Norgesglass med alle tørre former - på et fuktig kjøkkenpapir. Noe jeg hadde lest på en blogg et sted. Sikkert for to måneder siden da alle andre sådde frø. Og på med lokket og så satt til pynt og saktegående underholdning i kjøkkenvinduet.
Og jammen meg spirte ikke de tørre greiene - på det fuktige kjøkkenpapiret - i det flotte Norgesglasset.
Og nå er det grønne forsiktig henta fra kjøkkenpapiret og dytta litt mindre forsiktig ned i en tønne utendørs.
Vann fikk de med det samme, det begynte brått å regne under plantinga og jeg måtte redde både klesvask og kjøre inn markisa i tillegg til å forevige klassebamsen Bjørns deltakelse i planteriet. Derfor den litt mindre forsiktige dyttinga ned i tønnejorda.
Blir det ringblomster mon tro? Det hadde jo matcha husveggen - og crocsa til madamen. Blir det blomster spanderer jeg husmorpoeng på meg selv.
Elisabeth
-Njaaa, kan jeg vel, svarer jeg og ser etter frøposen. Frøposen viser seg å være en plastpose med noe mistenkelige og tørre greier. Hadde ikke turt å lande på Gardermoen med det der i bagasjen i alle fall..Men det lukta ikke mistenkelig.
Og ikke vet jeg hva som er selve frøene som skal bli ringblomster. Her er jo alt mulig rart av tørre, vridde ting.
Men ned i et Norgesglass med alle tørre former - på et fuktig kjøkkenpapir. Noe jeg hadde lest på en blogg et sted. Sikkert for to måneder siden da alle andre sådde frø. Og på med lokket og så satt til pynt og saktegående underholdning i kjøkkenvinduet.
Og jammen meg spirte ikke de tørre greiene - på det fuktige kjøkkenpapiret - i det flotte Norgesglasset.
Og nå er det grønne forsiktig henta fra kjøkkenpapiret og dytta litt mindre forsiktig ned i en tønne utendørs.
Vann fikk de med det samme, det begynte brått å regne under plantinga og jeg måtte redde både klesvask og kjøre inn markisa i tillegg til å forevige klassebamsen Bjørns deltakelse i planteriet. Derfor den litt mindre forsiktige dyttinga ned i tønnejorda.
Blir det ringblomster mon tro? Det hadde jo matcha husveggen - og crocsa til madamen. Blir det blomster spanderer jeg husmorpoeng på meg selv.
Elisabeth
onsdag 26. mai 2010
Trenger man matte, lissom!?
Jeg kom til å tenke på noen jenter i en av disse skoleseriene som gikk i vinter, var det Klasse 10B den het? Samma det. Det var i alle fall noen jenter som ble spurt om framtidige yrkesplaner og hvilke skolefag som var nødvendige.
-Ikke matte i hvertfall, det har man ikke bruk for (ikke ordrett sitat, tatt ut av mitt hode, sånn jeg oppfatta det da og sånn jeg husker det nå).
Nei, matte var ikke særlig nyttig....og så var det selvfølgelig klippet inn en scene der de samme jentene var i en klesbutikk og ikke klarte å regne ut prisen på et plagg som var satt ned med 30% - Artig krøssklipping.
Vel, jeg kom altså til å tenke på disse jentene i går. Dette er grunnen:
For hvor ligger feilen? Er det jeg som ikke har klart å regne ut riktig kubikkmeter da jeg bestilte jord til det nye bedet mitt eller er det leverandøren som enten har regna feil eller har vært raus?
Nå sitter jeg her med rosa lippglosslepper, tvinner det blonde håret, tygger tyggis og titter skrått opp i taket. Matte, lissom., trenger jeg å lære det, lissom?
Elisabeth
PS. Sjekk dette innlegget til Bustenellik, en blondine som kan sin matte. ☺
-Ikke matte i hvertfall, det har man ikke bruk for (ikke ordrett sitat, tatt ut av mitt hode, sånn jeg oppfatta det da og sånn jeg husker det nå).
Nei, matte var ikke særlig nyttig....og så var det selvfølgelig klippet inn en scene der de samme jentene var i en klesbutikk og ikke klarte å regne ut prisen på et plagg som var satt ned med 30% - Artig krøssklipping.
Vel, jeg kom altså til å tenke på disse jentene i går. Dette er grunnen:
For hvor ligger feilen? Er det jeg som ikke har klart å regne ut riktig kubikkmeter da jeg bestilte jord til det nye bedet mitt eller er det leverandøren som enten har regna feil eller har vært raus?
Nå sitter jeg her med rosa lippglosslepper, tvinner det blonde håret, tygger tyggis og titter skrått opp i taket. Matte, lissom., trenger jeg å lære det, lissom?
Elisabeth
PS. Sjekk dette innlegget til Bustenellik, en blondine som kan sin matte. ☺
fredag 21. mai 2010
Til angrep!
Jeg har erklært krig!
Krig mot løvetanna i plena.
Det er jo en hel koloni der! Et helt samfunn av løvetann i alle former og størrelser.
Du har de tette, litt tilbakeholdne.
De mer langstrakte og staute.
De store og brautende.
Her er en hel storfamilie, bosatt på et tun. Like i nærheten har de både skole, barnehage og butikk, vil jeg anta...
Det sto på giftflaska jeg spruta med at den skulle rekke til 1000 planter....jeg tror jeg brukte omtrent halvparten, øh. Kanskje jeg leste feil, må ha vært 100. Allerede forgifta, som du skjønner.
Og da jeg skulle sette giften i boden, fant jeg broren, gitt. Jeg har visst gått til krig mot inntrengeren tidligere. Jeg tapte forrige gang. Så forsmedelig var tapet at jeg helt har viska hele krigen ut av minnet..Definitivt forgifta, med døde hjerneceller.
Nå er jeg spent på hva som skjer. Vil det bli mer plen enn løvetann i år?
Elisabeth
fredag 14. mai 2010
Å beise en trapp..
Å beise trappa ved inngangsdøra er en utfordring.
Man har to valg:
Det første alternativet bød på såpass mange utfordringer og begrensninger at vi valgte alternativ 2.
Men vi lever i Norge, et herlig land på mange måter. Vi nordmenn elsker å snakke om været og det er jo forståelig. For været kan skifte raskt, spille oss et puss, være lunefullt og ikke spille på lag når man har kommet så langt at man utfører en arbeidsoppgave hvor været er viktig.
Så da kan dette skje.
Man lever med en halvbeisa trapp til spott og spe mens man venter på nytt, mer arbeidsvennlig beisevær.
Elisabeth
Man har to valg:
- Beise hele trappa og verken gå inn eller ut av huset under tørkeperioden
- Beise halve om gangen
Det første alternativet bød på såpass mange utfordringer og begrensninger at vi valgte alternativ 2.
Men vi lever i Norge, et herlig land på mange måter. Vi nordmenn elsker å snakke om været og det er jo forståelig. For været kan skifte raskt, spille oss et puss, være lunefullt og ikke spille på lag når man har kommet så langt at man utfører en arbeidsoppgave hvor været er viktig.
Så da kan dette skje.
Man lever med en halvbeisa trapp til spott og spe mens man venter på nytt, mer arbeidsvennlig beisevær.
Elisabeth
lørdag 8. mai 2010
Her er Elisabeths hagestemning!
Jeg måtte prøve meg på denne. Sier ikke nei til litt leking på nettet og muligheten til å vinne 10.000 kroner hos Bohus.
Hm, ble mest stemningsbilder i hagen min, ikke så mye møbler...Og i virkeligheten ville jeg ikke hatt røde puter, det går så dårlig til vår oransje husfarge.
Mens man setter sammen bilder kommer Halvor med motiverende og oppmuntrende tilrop som; "Levende lys er alltid riktig", "Ååå, dette er nesten så jeg kunne gjort det selv" og den beste; "Det her MÅ du gjennomføre på orntli"!
Halvor var dypt imponert samme hvilke snåle sammensetninger jeg prøvde meg med.
Vil du også prøve? Følg denne linken til Halvors hage.
God hagedag.
Elisabeth
Hm, ble mest stemningsbilder i hagen min, ikke så mye møbler...Og i virkeligheten ville jeg ikke hatt røde puter, det går så dårlig til vår oransje husfarge.
Mens man setter sammen bilder kommer Halvor med motiverende og oppmuntrende tilrop som; "Levende lys er alltid riktig", "Ååå, dette er nesten så jeg kunne gjort det selv" og den beste; "Det her MÅ du gjennomføre på orntli"!
Halvor var dypt imponert samme hvilke snåle sammensetninger jeg prøvde meg med.
Vil du også prøve? Følg denne linken til Halvors hage.
God hagedag.
Elisabeth
søndag 2. mai 2010
Hvorfor gjør hun det?
Seksåringen ser Siv Jensen på tv, i kjent stil, holde 1. mai-tale.
-Hvorfor gjør hun det der?
-Hva da?
-Står sånn midt på gata og kjefter!
Observant jente!
Tusen takk for alle varme kommentarer til forrige innlegg. Det var ikke ment som et forsøk på å fiske til seg enda mer skryt. Det var jeg som skulle skryte av dere! Og Trine, om du ikke vet hva du skal bruke norgesglass til, da kan du ikke ha vært innom mange interiørblogger! ☺
Og jammen verva vi ikke tre nye medlemmer i familien samtidig, velkommen innerst i veien!
Nok en gang har vi hatt en flott søndag og nok en gang har vi pusla litt rundt huset. Terrassen er vaska og hagebordet likeså. Ingenting er festa til film, som det gamle uttrykket sier. Hva heter det nå? Brent seg i minnekortet? Nuvel.
Hagebordet, som det altså ikke publiseres bilder av, er i blå plast. Skulle gjerne hatt noe vakrere, men vakre ting krever vedlikehold og proper oppbevaring utenom sesongen. Vårt blå plastbord kan 1) slås sammen og 2) overvintre utendørs samt 3) krever minimalt med vedlikehold. Så vi legger på en voksduk hvert år og overser bordbeina. Stolene er litt nyere og penere. Bilder av voksduk og stoler sniker seg sikkert med på noen bilder utover sommeren.
Så har vi hengekøye. Den er skikkelig fin, en sånn hekla variant. Ingen bilder av den heller akkurat nå. Men den kommer garantert til å snike seg inn via et bilde med riktig blenderåpning, dandert med hjemmesydde puter. Og under, på den skjønne grønne, løvetannfrie plena skal det stå et designerbrett med en saftmugge i en herlig mathende farge og to like herlige plastglass. Og ved siden av en stilig sinkbalje med flytende blomster, som jeg skal vinne i giveawayen hos Lykkebo. Og så må det ligge en bok i hengekøya, en klassiker, oppslått med sidene ned. Og alle skjønner at her bor det noen kultiverte, designinteresserte, harmoniske mennesker....
Nei, der skreiv jeg meg visst bort igjen. Fortsatt god søndag!
Elisabeth
Bildet er tatt i vårlige Bergen i midten av april. Jeg har da ikke sånt flott i egen hage. Eller søren, kunne jeg skrytt på meg denne?
-Hvorfor gjør hun det der?
-Hva da?
-Står sånn midt på gata og kjefter!
Observant jente!
Tusen takk for alle varme kommentarer til forrige innlegg. Det var ikke ment som et forsøk på å fiske til seg enda mer skryt. Det var jeg som skulle skryte av dere! Og Trine, om du ikke vet hva du skal bruke norgesglass til, da kan du ikke ha vært innom mange interiørblogger! ☺
Og jammen verva vi ikke tre nye medlemmer i familien samtidig, velkommen innerst i veien!
Nok en gang har vi hatt en flott søndag og nok en gang har vi pusla litt rundt huset. Terrassen er vaska og hagebordet likeså. Ingenting er festa til film, som det gamle uttrykket sier. Hva heter det nå? Brent seg i minnekortet? Nuvel.
Hagebordet, som det altså ikke publiseres bilder av, er i blå plast. Skulle gjerne hatt noe vakrere, men vakre ting krever vedlikehold og proper oppbevaring utenom sesongen. Vårt blå plastbord kan 1) slås sammen og 2) overvintre utendørs samt 3) krever minimalt med vedlikehold. Så vi legger på en voksduk hvert år og overser bordbeina. Stolene er litt nyere og penere. Bilder av voksduk og stoler sniker seg sikkert med på noen bilder utover sommeren.
Så har vi hengekøye. Den er skikkelig fin, en sånn hekla variant. Ingen bilder av den heller akkurat nå. Men den kommer garantert til å snike seg inn via et bilde med riktig blenderåpning, dandert med hjemmesydde puter. Og under, på den skjønne grønne, løvetannfrie plena skal det stå et designerbrett med en saftmugge i en herlig mathende farge og to like herlige plastglass. Og ved siden av en stilig sinkbalje med flytende blomster, som jeg skal vinne i giveawayen hos Lykkebo. Og så må det ligge en bok i hengekøya, en klassiker, oppslått med sidene ned. Og alle skjønner at her bor det noen kultiverte, designinteresserte, harmoniske mennesker....
Nei, der skreiv jeg meg visst bort igjen. Fortsatt god søndag!
Elisabeth
Bildet er tatt i vårlige Bergen i midten av april. Jeg har da ikke sånt flott i egen hage. Eller søren, kunne jeg skrytt på meg denne?
søndag 18. april 2010
Mer vårpuss
Nok en herlig effektiv søndag utendørs.
Vi har raka plena, eller det som liksom skal være en plen, det vi håper igjen skal bli en grønn frodighet.
He, he, ikke spesielt flatterende. Jeg ville ikke likt å bli tatt bilde av bakfra - med tunga ute og greier.
Og alle (kanskje med unntak av Olme Beist) var enige om at det hadde vært en fin dag.
Ser ut som denne Pay It Forward greia ikke var så populært. Mulig folk er skeptiske til å få noen gave fra meg, jeg har jo vist fram alt rotet jeg har på loftet. Men om du tar sjansen og melder deg på i forrige innlegg, jeg lover på tro og ære at jeg ikke skal gi bort noe skrot derfra.
Husk også lotteriet mitt, trykk på bildet øverst til høyre. Trekning er førstkommende lørdag.
Elisabeth
Vi har raka plena, eller det som liksom skal være en plen, det vi håper igjen skal bli en grønn frodighet.
Deretter gjødslet vi samtidig som vi messet en mantra: Kjære plen du store Grønn, vil du atter igjen bli skjønn.
Og var vi ikke før ferdig med gjødseløkta og tilhørende vanning, så kom det en sluddbyge, gitt.
Seksåringen fant en larve hun forsøkte å mate med blåbærlyngblader.
Så fant vi ut at den larva sikkert skulle bli en flott sommerfugl. Derfor la vi den forsiktig til hvile på en plass med utsikt, sånn pent under et lite grantre. Seksåringen ville sitte og følge med på at den ble en puppe. Jeg forslo at hun burde sjekke en av mange natur- og dyrebøker hun har for å finne ut hvor lang tid dette egentlig ville ta. Jeg mistenkte nemlig at det tidsløpet ville komme i konflikt med hennes tålmodighetsevne...
Neste post på programmet var planting av Stemorsblomster. Dette er tradisjon innerst i veien.
Ser ut som det blir mye blått i årets bukett.
Dette er forresten ikke den samme larva som i den gule bøtta, den ligger som sagt under grantreet.
Jeg fikk også gått meg en tur. Med sol i ansiktet og til lyden av hammerslag, sementblander og barn i lek. Det er vår!
Olme Beist har også blitt vårpusset. Med kostbart vidundermiddel for å løse opp floker i pelsen. Dama begynner å bli så gammel og stiv at det er trøblete å klare stell av bakparten selv. Så Mannen og jeg fungerte som hjemmetjeneste og fikk strigla gamla. Og ja, man må være to! Du skulle tro at slike gamlinger som trenger ytelser fra hjemmehjelp burde være takknemmelige, men nei.
Og alle (kanskje med unntak av Olme Beist) var enige om at det hadde vært en fin dag.
Ser ut som denne Pay It Forward greia ikke var så populært. Mulig folk er skeptiske til å få noen gave fra meg, jeg har jo vist fram alt rotet jeg har på loftet. Men om du tar sjansen og melder deg på i forrige innlegg, jeg lover på tro og ære at jeg ikke skal gi bort noe skrot derfra.
Husk også lotteriet mitt, trykk på bildet øverst til høyre. Trekning er førstkommende lørdag.
Elisabeth
Abonner på:
Innlegg (Atom)
