tirsdag 31. desember 2013

Det fjerde året....

Mitt fjerde komplette bloggår er straks forbi og det er tid for en slags oppsummering.

Det har vær en markant nedgang i antall innlegg her i 2013. Jeg vet egentlig ikke hvorfor. Hva jeg har gjort i stedet for å blogge? Vaska hus? Neppe.

Men la oss ikke dvele ved kjedelig statistikk.

Her kommer et lite (muligens representativt) utvalg av innlegg fra året som er i ferd med å renne ut.

I januar skrev jeg skeptisk om SPA-behandling og klukkende vann som gjør deg tissetrengt. Jeg trodde jeg banna i kirka, men fikk overraskende mange positive tilbakemeldinger fra likesinnede. Takk for det. Innlegget ble også fanga opp av folka bak Spafinder.no og finnes som gjesteinnlegg på deres sider.


I februar var jeg blant annet språkpoliti og hang ut plakatene til Handelens ølsalgsråd. De samme plakatene hang oppe i høst også....fortsatt med skrivefeil.




I mars røra og søla jeg med vaffelrøre og i april var jeg stolt som en hane, eller ei hønemor kanskje, over å være en av bidragsyterne i boka Handmade.

Mai bød på et nesten ganske så seriøst innlegg lizzom om min tå og dens kronglete vei i helsevesenet fram til operasjon. Jeg blei operert den 16. mai og slapp unna all traving i toget og fikk heller oppgaven med å holde av bord i skolegården. Der satt jeg og ble varta opp med kaker, brus og is. Når det i tillegg var oppholdsvær, ble dette en av årets fineste dager.

Juni betydde ferieforberedelser og jeg sydde meg en bilferiekjole.




I juli slo jeg til med et sjeldent skryteinnlegg om Mannen og hans glimrende egenmekka reisehåndbok for årets bilferie. Den boka var fin og sysselsatte meg såpass at jeg nesten ikke maste om hvor langt det var igjen.

I august introduserte jeg leken "Ting du aldri ville sagt" og i september viste jeg fram hvilke oppussingsgener denne familien ikke besitter. Jeg lovet visst et slikt ekte oppussingsinnlegg  med før- og etterbilder.....mulig det kommer i 2014, ja.

I oktober prøvde jeg å lære tiåringen å drive butikk og i november lagde jeg smultringer for aller første gang, en milepæl. De smultringene har jeg, og andre nøye utvalgte gjester, kosa oss med i jula. Mmmm.

Desember gikk svosj avgårde, men heldigvis fikk jeg tid til litt juleri. Blant annet lagde jeg en del papirjuletrær. Alle ble solgt eller gitt bort, så jeg må ta fram utstyret igjen.





Det var 2013, gitt.
Jeg kan ikke love noe høyere frekvens i 2014, men det er da fortsatt litt liv i denne bloggen.

Tusen takk for alle kommentarer her og på facebook-sida. Håper dere henger med videre.

GID!

Mitt nye yndlingsuttrykk. Vet du ikke hva det betyr? Vel, da får du følge med videre for jeg har planer om et helt innlegg viet disse tre bokstavene.

GODT NYTTÅR og GODT NYTT ÅR!


Elisabeth 



mandag 23. desember 2013

Vi skviser inn litt juleri i siste lita

Hektiske dager, selv om jeg som vanlig har lagt lista lavt. Selv med lav list så skal det jo mat på bordet, drikke i glassene, stjerner i vinduene og tre på fot.

Alle varme tanker om kos og hygge med fyr på peisen og sakrale stemmer over høyttalerne mens vi i harmoni kreerte lekker konfekt og spektakulære kaker forsvant jo nærmere vi kom julaften. Få dager før jul, hvor treet riktignok var innkjøpt, men sto i sekken sin ute, kjøleskapet slettes ikke var velfylt og hybelkaninene fortsatt formerte seg i krokene, måte man være realist og innse at det ikke ble noen sånn full harmoni en hel kveld.






Men det er faktisk mulig å snike inn litt juleri sånn helt på tampen. Sånn innimellom husvask, klesvask, trening, middag, sølvpuss, vedhogst og alt annet.

Å lage Romkuler er en fleksibel aktivitet.

Ja, det er jo ikke helt ekte romkuler, men de inneholder rom i det minste.






Bland....

3 dl havregryn
1 dl sukker
2 ts vaniljesukker
2 ss kakao

...oppi en bolle.

Smelt 100 gram smør og hiv oppi sammen med 
2 ss mørk rom

...og rør om.


Har du ikke mørk rom, sier du? Det hadde ikke jeg heller. Men jeg hadde Bacardi Apple. Funka helt fint, jada. 






La guffa stå i kjøleskapet en stund, sånn 15 minutter eller 30 minutter, alt etter hva som passer inn i ditt øvrige program, hvor langt til det tar å henge opp den vasken eller lignende. Jeg sa jo at dette var fleksibelt juleri.





Fyll en skål med strøssel, kakepynt, kokos, perlesukker eller lignende.
Jada, her holder vi oss ikke slavisk til oppskriften, det er rom for akrobatikk. 

Rull små kuler av guffa og dynk dem med strøsselvarianten du har i skåla. 




Sett kulene på brett i kjøleskapet. Når de har "stivna" kan de legges samla i en boks.

Voila, romkuler!

Raskt og effektivt, og ikke minst godt!


GOD JUL


Elisabeth, rask og effektiv, og ikke minst god









søndag 22. desember 2013

Om 45 minutter kan du meske deg med julekaker

Jeg liker å være effektiv. Jeg liker julekakene jeg kaller brune pinner. Det er en god kombinasjon, for de er raske å lage.




Lune brune pinner og kaldt melk


I motsetning til enkelte tabloid-overskrifter, dette innleggets overskrift juger ikke. Om 45 minutter fra nå kan du ha nystekte, deilige kaker å putte i munnen!

Da har jeg lagt til de minuttene det tar å lese dette innlegget. Forutsatt at jeg ikke går bananas med innskutte bisetninger, roter meg rundt i en eller annen tankerekke og at jeg faktisk kommer til saken. Ok, det forutsetter at du har kake-ingrediensene i huset og ikke må slenge på jakka, trosse vær og vind og kjøre fire mil til nærmeste butikk og at butikken er åpen og at de ikke er utsolgt for vaniljesukker eller hva det er du mangler. Sånt er utenfor min kontroll og jeg kan ikke lastes for at tidsskjemaet sprekker. Ærlig talt.

Øh, det var det med tankerekker og innskutte bisetninger.....Ok, rett til saken:


Du trenger en kjøkkenmaskin, men den trenger ikke være fænsi

Det finnes flere ulike oppskrifter på brune pinner, eller colakaker som noen kaller det, med eggeplommer og det ene og det andre. Sånt driver ikke jeg med, det skal være mest mulig enkelt og dermed effektivt.  Jeg dropper også knuste mandler på toppen, men det er av allergihensyn.

Du trenger:

200 gram smør
2 dl sukker
2 ts vaniljesukker
2 ts bakepulver
2 ss lys sirup
5 dl hvetemel


Gjør følgende:


  1. Sett ovnen på 200 grader (helt nødvendig som første punkt, ellers sprekker tidsplanen)
  2. Rør smør og sukker hvitt. 
  3. Ha i resten av ingrediensene
  4. Del deigen i fire deler
  5. Rull hver del til en pølse som legges på stekeplate og presses ned
  6. Stek i cirka 13-15 minutter mens du rydder benken og setter på kaffen. (Selv foretrekker jeg kald melk til nystekte kaker, men jeg legger meg ikke opp i hva andre måtte velge)
  7. Ta ut av ovnen og skjær skrå pinner mens det fortsatt er varmt
  8. Nyt!





Skjær mens ennå varm


Håper du vil teste ut oppskriften. Ikke minst for å bevise/motbevise min påstand om tidsbruk.



Fyll kakeboksen



Lykke til!


Elisabeth









fredag 20. desember 2013

Mailkorrespondanse i en hektisk tid


Det er jo ingen tvil om at findetaljene kan forsvinne når man kommuniserer per elektronisk post.

Det kan jo også hende at man i en hektisk juleinnspurt gjør kommunikasjonen enda snauere, dropper både hilsen, utredninger, forklaringer og overflødige ord.

Kanskje har man også med akkurat denne kollegaen en direkte, frekk og fleipete tone og nettopp derfor kanhende mistolker mottaker mine få ord.

Jeg ser den.













Stakkars forvirra mann.
Det jeg jo eeeegentlig mente var jo at om han hadde lest mailene sine så hadde han sett at jeg allerede hadde ordna dette "dette" han ba meg ordne i første mail.

Men ja, det var kanskje litt frekt å mene det også......så kanskje jeg burde latt ham fortsette å tro at jeg var overraska over at han var teknisk i stand til å lese mailene.....?

Men sånn er jo ikke jeg skrudd sammen....


Fin fredag!


Elisabeth, juleinnspurtprega





søndag 15. desember 2013

Hva skal jeg skrive på julekortene?

Julekortene har ligget klare i tre uker. I år var jeg flink og bestilte i tide, ja jeg tror jammen meg jeg har klart å bestille mange nok i år også.

Men halvgjort arbeid er fortsatt halvgjort arbeid. Den egentlige "jobben" er jo å skrive og sende dem. Og siden jeg ikke synes at julekortskriving skal være en jobb, men heller noe koselig, og lysta til å sette meg ned og skrive dem har latt vente på seg.....ja, så er det plutselig blitt en jobb ut av det, noe det haster med å få gjort. Æsj.




Utfordringen er hva jeg skal skrive på kortene.  Jeg er tilhenger av å skrive mer enn "God jul og godt nyttår". Ok, jeg kan nedlate meg til avarter som "Vi ønsker dere en riktig trivelig julefeiring og alt godt i det nye året", men aldri den korteste varianten. Og gud forby ferdig trykket tekst, inkludert navn, slik at eneste innsats er å skrive adresser, levere i luka på Post-i-Butikk og betale porto.

Nei, jeg liker å gjøre en litt større innsats overfor tanter og onkler. Med noen av dem er det tross alt eneste livstegn vi utveksler på et helt år.

Vanligvis føles det naturlig å skrive noe a la "Håper at står bra til...", men nå florerer det sykdom blant ganske mange av denne generasjonen. Det er demens, nyreproblemer, langvarig lungebetennelse, sykehusopphold og generelt skrantende helse i flokken.

Da føles det ikke riktig å skrive "Håper det det står bra til". Det står jo ikke helt bra til. Ikke i mine øyne.

Det føles heller ikke riktig å utelate noe helserelatert når man veit det ikke står helt bra til og at sykdom nok påvirker hverdagene til disse tantene og onklene. "Håper du snart får tilbake hukommelsen", "Satser på at 2014 er året du får ny hofte", "Du skal nok se at nyresvikten bedrer seg snart, tjoho"? "Håper du lever, klemz Elisabeth"?  Ikke særlig jule-aktig og oppmuntrende i grunnen.

Kanskje 2013 blir året jeg må satse på det korte "God jul og godt nyttår"? Halvparten av dem husker vel ikke hvem vi er likevel...?

Hva synes du? Er det legitimt å skrive kortvarianten, og setter du selv ekstra pris på å få noen linjer mer enn "god jul og godt nyttår"?

Ok, på tide å sette i gang.....


Elisabeth 




tirsdag 10. desember 2013

Nye trær med gammelt verktøy

Årets juleverksted med jentene resulterte i en liten skog av juletrær.





Disse var overraskende ganske enkle å lage. Faktisk var den mest utfordrende delen av prosjektet å finne en passer. Du vet en sånn sak med spiss i den ene enden og blyant i den andre, som man svinger rundt med lett håndledd og streker opp flotte sirkler med.

Først lette jeg etter min egen, den jeg hadde på skolen en gang langt tilbake i det forrige årtusen en gang, som jeg mente jeg fortsatt hadde et sted, men som jeg ikke kunne huske sist gang jeg brukte. Jeg fant den ikke.

Så spurte jeg tiåringen om hun hadde en. -Hæ, passer? Hva er det? Ok, ingen hjelp fra det holdet.

Heldigvis hadde en venninne mer koll på sitt gamle verktøy enn meg og kunne medbringe nødvendig utstyr til verkstedet.




Da var det bare å svinge passeren og klippe ut papirsirkler i 10, 8, 6 og 4 cm i diameter, brette, træ tråd, knyte og toppe saken med en perle.

Eksakt fremgangsmåte kan du finne HER.





Blant gløgg, pepperkaker, klementiner, sjokolade og latter var vi veldig fornøyde med produksjonen.

Oh, herlige mestringsfølelse! 

Om vi lagde noe annet på juleverkstedet? Nei, vi liker å perfeksjonere ett prosjekt av gangen.


Elisabeth, juleverkstedgeneral



søndag 8. desember 2013

Skisesongstart og trekning av almanakk

I helga har familien vært til fjells og sesongdebutert på bortoverskia. 

Mens jeg lørdag morgen glei innover skauen med for mye festesmørning, sur vind i fleisen og ble forbigått av gubber på 60+ med nydelig teknikk og helt riktig smørning under skia, sola titta fram og det spratt en hare over løypa , tenkte jeg at samla antall kilometer unnagjort med ski på beina denne helga, skulle være vinnerloddet i almanakk-giveawayen min. 





Det hadde jo vært stas om jeg hadde nådd dette skiltet i skiløypa på vei fra Dokka, men akk nei.

Jeg gikk fire kilometer hit og snudde.

Dagen etter skulle jeg plusse på ytterligere ski-kilometere, men da så det sånn ut utafor vinduet:





Altså, 10 kalde minus, sterk vind og snøføyk.....Jeg beslutta at det var i alles interesse at jeg droppa skituren denne dagen. Jeg hadde bare blitt kald og sur, og en kald og sur Elisabeth er en byrde for mine nærmeste og er det noe man ikke vil være, så er det en byrde!

Så jeg sto over, valgte heller bok og peis. Smart.

Men da ble resultatet fra dagen før stående. Kun åtte kilometer på ski. Ikke spesielt imponerende, men lykke for MereteN, som hadde lodd nr. 8!


GRATULERER, MereteN!

Du er den heldige vinneren av en almanakk fra PersonligAlmanakk.

Du må sende meg en mail (du finner adressen min i høyre kolonne) med fullt navn, så skal jeg instruere deg videre. Om du er rask i vendinga kan du rekke å få almanakken før julaften.

Takk til alle som deltok. Beklager til dere med høyere lodd at jeg ikke liker å gå på ski i drittvær. Jeg gidder ikke skamme meg over det.





Elisabeth 




lørdag 7. desember 2013

Julekalender på reise

Når familien er på tur i desember, midt i julekalendertida, må man lage reisevariant.
Alle veit jo at reisevarianter er en mindre heftig utgave av originalen, sant? Tenk bare på reisetannbørster og reisebabysenger.
Sånn blir det da:




Og om det hadde vært noe orden på denne blogge(r)n, så hadde det nå kommet noen nydelige tips om "hvordan gjøre et hotellopphold mer barnevennlig" eller noe sånt. Men det kommer altså ikke.....
Nei, mer var det ikke.
Elisabeth

tirsdag 3. desember 2013

På tide å planlegge 2014? Giveaway

Kalenderen i desember er full. Full av koselige gjøremål og aktiviteter, samt gjøremål som ikke er fullt så lystbetonte. Uansett kommer en almanakk godt med når det gjelder å ha oversikt over kaker som skal bakes, juleavslutninger som skal arrangeres og gaver som skal handles.

I samarbeid med PersonligAlmanakk gir jeg bort en almanakk til en bloggvenn.

Når PersonligAlmanakk heter PersonligAlmanakk så er det akkurat det, personlig. Du kan selv bestemme utseende på forside, format, linjer, skrifttype, farger, om du vil forbeholde et stort felt for å notere dagens innsats på treningsfronten og så videre, og så videre.....




Høres det kjekt ut?

Om du legger igjen en kommentar til dette innlegget innen 8. desember er du med i trekningen av en personlig almanakk. 

Du finner flere idéer på facebooksiden  eller Instagram:  @personligalmanakk





Om du ikke har en blogg hvor jeg får fatt i deg, husk å legge igjen en mailadresse.

Lykke til!

Elisabeth 


søndag 1. desember 2013

Advent på 1-2-3


  1. Kom på at det er første søndag i advent.
  2. Ta fram Georg Jensen-staka som du fikk til jul i fjor, som har stått klar med lys, og sett den på stuebordet.
  3. Sleng deg tilbake på sofaen, overse at lysene er hvite (det er visst trendy å velge utradisjonelle farger) og med ulik lengde, nyt McDonalds-middagen og reparer videre etter gårsdagens julebord.





Og kanskje et fjerde punkt:
Trøst deg med at du får alle de som ikke har alt på stell, som ikke har kreert vakre adventsstaker med mose og kongler og tall i sink til å føle seg helt normale og ikke fullt så utilstrekkelige.

God første advent!



Elisabeth, lat og en smule redusert

torsdag 28. november 2013

Man spøker ikke med utroskap...

Jeg lar være å heve den moralske pekefingeren, men nøyer meg med å si at utroskap er ikke til å spøke med.

Se denne hjemmevideoen, og se hele!





mandag 25. november 2013

Endelig gammel nok til å passe smultgryta

I min barndom kom smultringene ved juletider i posten fra mormor i Trøndelag. Mormors smultringer var det beste jeg visste. Det var godt, det var eksklusivt. Jeg fikk ikke spise så mange jeg makta.

En gang prøvde Modern seg på smultringbakst også. Jeg ble jaga på dør, fordrevet fra mitt eget hjem, til mitt eget beste. Smultgryter er farlige greier, de kan ta fyr og eksplodere. Huset kan sprenges i lufta og hele familier utslettes i jakten på den gode fettringen til jul.

Skrekkhistoriene om smultgryter er mange og jeg har aldri en gang sett en smultgryte i aksjon. Så påpasselig har jeg vært. Jeg har da livet kjært. Svigermor har forresten satt livet på spill hvert år for å tilfredsstille sin smultringhungrige svigerdatter. Ære være henne.





Men jeg har altså holdt meg langt unna smult-bomba. Til nå.

Endelig, i en alder av 42, fikk jeg oppleve smultringbakst!

Endelig var jeg tøff nok til å delta på denne førjulsaktiviteten.
Endelig var jeg gammel nok og ansvarsfull nok til å vokte en smultgryte. 
Endelig kan jeg spise så mange smultringer jeg makter.





Det handler om å finne en proff lærermester. Min lærermester var Åshild, som raust åpna sitt hjem og satte av en hel søndag til å stikke hull på smultringjomfrudommen til Fru Storlien, Pia og undertegnede. 

For en opplevelse! En opplevelse av mestring, ikke minst.

Åshild dirigerte og kjevla, Barbro stakk ut ringer, Pia la deigringene oppi gryta og jeg var selveste smultgrytesjefen med ansvar for å vende og ta opp de ferdige smultringene til rett tid. Et nydelig, velfungerende samlebånd.

Ikke ett øyeblikk var jeg redd smultgryta skulle eksplodere. Eneste gangen det blei bittelitt farlig var da Pia på uelegant vis slang nedi ei deigring samtidig som jeg skulle ta opp ei som var ferdig og smulten spruta litt. Men etter å ha fått tilsnakk skjerpa den kløna seg.

Fem ting må man passe på:
  1. Ha oppsyn og reguler varmen 
  2. Ha et grytelokk i metall lett tilgjengelig for å kvele eventuelt rasende smult som truer med å ta fyr.
  3. Ikke ha på vifta over ovnen.
  4. Ikke flytt på gryta, la den stå på komfyren og kjølne etter bruk.
  5. Ikke slipp til klønete folk rundt gryta, den bør voktes av en ansvarfull person med de rette instinkter.

Da går smultringbaksten/kokinga/laginga/stekinga (aner ikke hva som er rette betegnelse) som en lek.

Noen timer og 300 smultringer senere lukta vi frityrgryte, var gode og mette av prøvesmakinga, innkasserte tusen husmorpoeng hver og posta bilder av bragden på både facebook og instragram. For man lar ikke en slik skryte-sjanse som vil stresse alle de som ikke er i rute til jul gå fra seg.





Elisabeth, mett og fornøyd med julebakst i fryser'n



fredag 22. november 2013

-Jo jo, ha geviret på hodet

-Joda, det blir kult. Nei, ikke ta det ned, ha det på hodet. Det kommer til å se supert ut. Nei, nei, nei, det kommer IKKE til å se rart eller unaturlig ut, stol på meg. Ja og så holder du i det, ta et godt grep nå. Se sterk ut, prøv å se litt sterkere ut.....Prøv å slappe av, ikke se så usikker ut. Joda, dette kommer til å se så lekkert og etnisk ut atte. Som en ekte same. Hæ, hva sier du? Pleier ikke samer ha reinsdyr på hodet, sier du? Nei, men dette er MOTE!

*KNIPS*





Fin fredag, forhåpentligvis ikke med et reinsdyrgevir på hodet. Om så skulle være tilfelle, oppsøk hjelp.

Elisabeth

Bildet er frekt lånt herfra.






lørdag 16. november 2013

Turninspirator - moi?

At jeg en gang skulle inspirere noen til å turne, det hadde jeg aldri trudd.

Det trodde nok heller ikke den nye gymlærer'n  vår i tredje klasse på videregående, den gangen i forrige årtusen. Inntil da hadde vi levd fint med Cooper-test og innebandy, og vi passa godt på at vi ikke ble svette underveis. Men så fikk vi altså ny gymlærer. Det vil si, han var ikke særlig ny, mer veldig gammel, sånn nærmere seksti sikkert, men ny for oss.

Denne nye, gamle gymlærer'n var en mager, seig skapning som hadde vært svært aktiv på turnfronten i både yngre og eldre dager. Han hadde den glimrende idéen at han skulle gjøre oss alle om til spenstige gymnaster.

For et håpløst prosjekt!

De fleste har vel minner a la et sånt klassisk ydmykende øyeblikk fra gymsalen hvor man bommer på den sprettgreia og ikke kommer over den semsketbelagte kassa. En ydmykelse som selv ikke en tjukk matte kan dempe.

Se for deg at dette øyeblikket kommer når du har nådd en alder av 18 år....

Når du er 18 er det litt seint å begynne med akrobatiske krumspring som å svinge rette bein rund kroppen mens man lener seg på armene mot gulvet. Veldig seint. Den svinginga i ringene under taket blei heller aldri særlig grasiøs. Vi hadde fortjent å holde oss til Cooper-test og innebandy og gymkarakterer vi kunne leve med.

Oppreisningen kom 24 år seinere, en ettermiddag jeg skulle hente tiåringen på skolen for en tannlegetime. Jeg kom mens det var friminutt og spotta mitt troll i skolegården sammen med flere jenter borte ved et rekkverk av den runde rør-sorten, ypperlig for turnsving.

Jeg veit ikke hva som gikk av meg, men med raske, målretta skritt var jeg framme ved stanga, slang veska på bakken, overkroppen over stanga, sparka fra med beina og vips (og det som for meg fortona seg som lekende lett) hadde jeg utført en turnsving og landa (elegant) på beina igjen.

Så plukka jeg opp veska fra bakken, tok min datter i hånda og spaserte derfra.


Sånn nesten meg.


Neste dag kunne Trollet fortelle at "Mari" den dagen endelig hadde turt å prøve, og klart, å svinge rundt den samme stanga. -For når du klarte det, mamma, så kunne jo "Mari" klare det! Det mente alle jentene i klassen.

Endelig hadde jeg blitt en inspirator innen turnsporten. Det ække verst å ha på cv'n.


Elisabeth, turninspirator


Bilde lånt fra dagbladet.no


søndag 10. november 2013

Krakow, kommunisme, kultur og kronasjer

Jada, svaret på reiserebusen var KRAKOW.

Det hadde vel de fleste kommet fram til, selv om ingen våga å faktisk svare det. "Det er flere konsonanter enn vokaler" og "det begynner på K og slutter på W" ble det kommentert.


Det lille som er igjen av muren som en gang stengte jødene inne i ghettoen.


Krakow er en flott by. Jeg har vært der før, da besøkte jeg også Auschwitz. Denne gangen ble det først og fremst shopping og et enormt inntak av billig og god føde i fast og flytende form.


Gulasj i brød og solbær-vodka.

På jakt etter en by egna for jentetur og billige drinker, kjærestetur med romantisk rusling, kultur eller et shoppingeldorado? Krakow er plassen!


Godt skotøy er nyttig før man labber avgårde på seks timers shopping


Da samme jentegjeng var i Berlin for to år sida, kjørte vi selv Trabant. Denne gangen fant vi fram til "Crazy Guides" og bestilte deres "Communism Tour". Vi ble kjørt rundt i det kommunist-konstruerte distriktet Nowa Huta i skranglete Trabanter. Vi var litt skeptiske til farkosten i begynnelsen, men etter en tre-fire kommunistiske vodka-shots, var stemninga mer avslappa.



Godt bevart leilighet, bad med hjemmebrentapparat

Ett av stoppene på kommunist-turen var i en godt bevart leilighet. Den hadde stått urørt siden 60-tallet og til tross for den minimalistiske møbleringa, ble det gjensyn med en rekke saker som vi førtiåringer husker fra egen barndom eller fra besteforeldres hus. Ja, for eksempel telefon med dreieskive, ikke hjemmebrentapparat på badet.


Noen kan glede seg til gavene skal åpnes på julaften.

Har du et sterkt shopping-gen, kan du dyrke den aktiviteten i denne byen også. Etter fem timer på kjøpesenteret Galeria Krakowska ga jeg opp å rekke rundt hele. Og bildet over er ikke representativt for hva som finnes i butikkhyllene, det finnes blant annet mange rimelige klesbutikkjeder vi ikke har i Norge. God mulighet for å gjøre seg av med noen kronasjer, eller zloty, da.

Nå har jeg altså vært i denne byen to ganger, men jeg drar gjerne en tredje gang. Det er absolutt fortsatt ting å oppdage og oppleve.

Mens jeg skrev på dette innlegget, chatta jeg samtidig med en kompis. Jeg foreslo Krakow-tur som julegave til kona. Det syntes han var en lur idé. Kanskje det var et tips for andre også?

God tur i så fall.

Elisabeth 



torsdag 7. november 2013

Reiserebus

En stund siden siste reiserebus herfra. Jeg har jo vært på tur litt hit og dit, men....

Nå skal jeg ut på en flytur av overkommelig lengde. Til hvilken europeisk by?


Hva er man om man trenger tingene på bildet? Tredje bokstav.






Hva har jeg ved hjelp av dopapir fiksa meg her? Første bokstav.





Hvilken skuespiller er dette et ungdomsbilde av? Første bokstav i fornavnet.


Bilde lånt fra hdwallpapersfan.com


Hva heter denne gamle østblokk-bilen? Tredje bokstav.






Du får i deg sånn cirka 3000 av ordet vi skal fram til, om du spiser godsakene på bildet. 
Fjerde bokstav.






Norsk visesangdame. Første bokstav i fornavnet.

Bilde lånt fra an.no




Sånn, da skal du har seks bokstaver som du kan stokke litt rundt på. Gjør du stokkinga riktig så får du navnet på en europeisk by. Gjør du det feil, har du kanskje funnet opp en helt egen fantasiby. Det er fint det, men det er neppe dit jeg skal.



Hasta la vista, baby!

Elisabeth 


mandag 4. november 2013

Psssst, det er snart tid for juleverksted

Jada, vi har bare såvidt bikka november og jula og dens aktiviteter føles laaaangt fram i tid. Men det er bare en illusjon.

Hvert år fabler jeg om harmonisk stemning rundt kjøkkenbordet med papir, perler, ståltråd og annet som forvandles til den lekreste julepynt mens snøen daler stille ned i tussmørket på andre siden av vindusglasset.

Virkeligheten blir som oftest en helt annen. Vips er desember der, full av juleavslutninger på alle fritidsaktiviteter og skole, i tillegg til alle andre gjøremål som forventes den måneden, med frist den 24. og det passer liksom aldri å sette seg ned og julepysle. Den kosen blir rett og slett bortprioritert. (Og noen ganger klarer du å stelle i stand et verksted, men likevel blir det stress. Teori og praksis - link.)

Som med så mye annet gjelder det å legge noen kalorier i forberedelsene. Og forberedelsene til juleverkstedet gjøres nå. Jada.

Så dette er en vennlig påminnelse til deg, som i likhet med meg, drømmer om juleverksted med venner eller egne barn og andres barn:

Bestem allerede nå hva som skal kreeres, og samle eller handle inn materialer!


Hva som kan lages? Ta en tur innom Pinterest, verdens beste sted for inspirasjon og lagring av idéer.

En stor suksess hos både store og små innerst i veien i fjor, var papirjulekuler. Søstrene Grene hadde mye fint papir til det formålet.




Det ble en hel del papirstjerne også, etter at vi fikk dreisen på det. Anbefaler "How to make a German paper star" del 1 og del 2. Ferdige papirremser fikk jeg også tak i hos de samme danske søstrene.




Stor papirstjerne til vinduet har jeg laga hver jul de siste åra.

Perle-hjerter står på planen for i år.

Med syltetøyglass og tusj kan du lage søte lyslykter.

Har du symaskin kan du pynte med Barbros fine stjerner.

Samme Barbro har også inspirert meg til å lage hjerter og andre figurer i silkisleire.

Snøkrystaller av plastperler er en klassiker, men hva med en elg eller gris eller lignende?

Nøkkelring med trekuler er raskt og superenkelt å lage, selv for små barn eller klønete utålmodige voksne.






Sånn, da kan du svinge innom ebay og handle perler, nøkkelringer, dingser og sånt. Er du usikker på hvordan du skal oppføre deg der, sjekk mitt gamle innlegg Ebay for dummies


Og til slutt, bestem dato(er) for juleverksted og plott det inn i kalenderen!


Med ønske om god førjulsstemning.
Elisabeth 

lørdag 2. november 2013

Reply to all

Det durer i telefonen min, brrr, det er kommet informasjonsmail fra tiåringens cheerleading; Vi trenger kafévakter da og sånn og sånn og "hvem kan bake kake?"

Brrr sier telefonen min igjen etter ca. to minutter -Vi kan bake! Svarer en ivrig foreldre. Og like etterpå "Glutenfri selvfølgelig", fra samme avsender. Brrr.

Brrr. "Hvem kan stille på dugnad? Fint om noen har øks", melder skiklubben.
Brrr. "Vi kommer, kan ta med sag om det behøves", svarer en foreldre raskt.
Brrr. "Vi har øks, trengs det fortsatt eller holder det med sagen? Flere foreldre slenger seg på.

Brrr. "Det er vårt lag sin tur til å vaske hallen på søndag".
Brrr. "Vi kommer og tar med støvsuger".
Brrr. "Vi har dessverre ikke mulighet til å stille da vi er på reise", svarer noen andre.

Brrr. "Her kommer liste over de som er påmeldt........."
Brrr. "Vi har meldt på Tora, er ikke hun registrert?"

Og sånn kan det fortsette. Brrr. Brrr.

Ja, jeg kan skru av vibreringa som varsler nye e-poster på telefonen, men først og fremst mener jeg problemet er alle dere som mener det er lurt å trykke "reply to all" når dere skal svare på mailer fra barnas ulike fritidsaktiviteter. For jeg trenger slettes ikke vite hvem som har sag eller støvsuger, hvem som ikke kan stille eller hvem som skal bake kake - glutenfri sådan, fra tildels fremmede mennesker. Og det tror jeg ikke så mange andre har behov for heller. Dessuten fyller det noe sinnssykt opp i mailboxen min og den kneler allerede. Av informasjon jeg faktisk trenger.

Det er en forferdelig uting. Hører du? Ligg unna "reply to all"-knappen!!!!

Grrrrr.

Takk for oppmerksomheten.


Elisabeth

Langt fra meg......

Illustrasjon fra iStockphoto.

mandag 28. oktober 2013

Dagens oppdagelse #62


DNB har en frekk humor....









Eller er det bare tilfeldig at teksten "Klarer du deg med halvparten" følges av akkurat det stillbildet fra reklamefilmen..?



Elisabeth

fredag 25. oktober 2013

Dagens oppdagelse #61

Fantaflaskene er ikke kompatible med PepsiMax-flaskene, ei heller flaskerenna i kjøleskapet!


Bare se her:




Når jeg prøver å dra ut PM-flaska, følger den breie Fanta-flaska med og tipper nesten ut av skapet! Den ligger rett og slett ikke prydelig i sin egen renne.


Med kun PM-flasker, er samme øvelse problemfri.




PM-vennen ved siden ligger så pent atte.....No problem.


Dette tenkte dere ikke på, Coca Cola Company, da dere endra flaskene!!

Vel, her innerst i veien fører det til at tiåringen får klare seg uten Fanta....

Fin fredag!


Elisabeth, som koser seg med Pepsi Max i glasset.




tirsdag 22. oktober 2013

Kokosruter og penger i kassa til Liberia

Det kunne oppfattes av dette vaffel-entreprenør-innlegget at jeg er en kald mor som hindrer mitt troll på 10 å samle inn penger til trengende barn i Liberia.

Neida, fullt så galt er det ikke. Jeg bare veileder, dytter i en annen retning.

For Trollet og venninne fikk lage kokosruter som de solgte til naboer. Så det blir penger i kassa til Liberia. I det minste i kassa til Plan, som jeg får stole på sender det videre. Såpass tiltro får jeg ha til en seriøs organisasjon som får med seg en hel skole på prosjektet.

Og ja, dette business caset var et særdeles lite lønnsomt et. For meg, som sponsa ingrediensene. Ikke for Trollet, venninna, venninnas foreldre eller Liberia.




Om du har unger som samler inn penger til Liberia....eller andre land.....eller bare ønsker noe godt å mumse på, eller trenger å rydde bort noe kokos fra kjøkkenskapet, slik kan du gå fram:





Du trenger:
340 gram melis
400 gram kondensert melk
340 gram kokosmasse
rød konditorfarge
Litt smør







  • Smør en form som måler cirka 20x15 cm. (Vi sjekka alle formene vi hadde med en linjal, det nærmeste vi kom var 17x25, det funka fint.)
  • Varm forsiktig melis og kondensert melt i en kjele på svak varme, til melisen er løst opp.
  • Trekk kjelen av platen og rør inn kokosmassen.
  • Hell halvparten av røra i formen og la det avkjøles i 5 minutter.
  • I mellomtida blandes noen dråper rød konditorfarge inn i resterende halvpart av røra. (Her begynte det å bli veldig tungt å røre, mor måtte bistå tiåringene og fikk seg en styrkeøkt.)
  • Fordel den nå rosa røra over det første, bleike laget i formen.
  • Når røra har nesten stivna, skjær ruter, men ikke løsne de fra hverandre.
  • Når røra er helt stivna, løsne rutene fra formen.


Pakkes i godisposer du tilfeldigvis har i skapet etter den gangen du trodde du skulle lage masse sukkertøy til jul, men ga opp fordi du syntes det ble så mye styr. Eller bare spis all kokosgodisen sjøl med en eneste gang. Eventuelt del med de du måtte ønske.

Lykke til!

Elisabeth 





Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...