tirsdag 31. januar 2012

Takk til tante Helga og fetter Petter

Takk til tante Helga og fetter Petter, takk til fire kollegaer, Mannen og vaskehjelpen. Takk til min kurdiske nabo, postmannen og dama i blomsterbutikken. Takk til dere som la inn en stemme på Innerst i veien i Foreldremanualens bloggkåring.

Godt det er over. Nå kan jeg endelig legge igjen kommentarer rundt omkring uten at det kan oppfattes som stemmefisking.

Puh.

Ja, og gratulerer til vinnerne, selvfølgelig.

Her kommer snart reiserebus, brodering og matinnlegg. Pluss et åpent brev til naboene. Så følg med!

God tirsdag!

Elisabeth



mandag 30. januar 2012

Knivstikking, konsekvenser og manipulerende mamma

-I dag har vi lært om beslutning og konseNkvens på skolen, kunne trollet på åtte fortelle over middagen.

-Jaha, hva er beslutning og hva er konsekvens, da, lurte mora.

-Jo, om jeg knivstikker noen...(!) så får det en konseNkvens, at jeg må gå i fengsel og kanskje være der for alltid. Men om jeg velger den riktige veien og går rett forbi, da trenger jeg ikke komme i fengsel..

-Javel, det er jo riktig da.

-Ja, si en beslutning så skal jeg si hva som er riktig eller feil beslutning, mamma.

-Ok. Om du skal gå til skolen og det er mørkt ute, hvilken beslutning må du ta da?

-Om jeg skal ha på refleksvest eller ikke ha på refleksvest.

-Mmmm, og hvis du velger å ikke ta på refleksvesten, hvilken konsekvens kan det ha?

-Da kan jeg bli påkjørt av en bil og havne i snøfonna og kanskje har jeg brekt beinet og blir liggende der og fryse i hjel mens dere tror jeg er på skolen og så ligger jeg og fryser i hjel i snøfonna uten at dere vet det og så blir dere veldig lei dere. 

-Eh, ja. Det var da voldsomt. Men du skjønner at det er riktig beslutning å ta på refleksvest, sant? 

-Si en til, mamma! Si en til med beslutning og konseLkvens. Trollet er ivrig mellom middagspølsene som finner veien til munnen.

-Ok. Hvis mammaen din ber deg om å rydde opp, hvilken beslutning vil du ta?

-Da rydder jeg opp for hvis jeg velger den gale vei og ikke rydder opp så maser du og så blir du sur og så blir jeg sur og så krangler vi og så har vi det ikke bra. 


-Flott, jeg tror du har skjønt det der med beslutning og konsekvens. 


Avskrella klær på gulvet - før noen lærte om beslutninger og konsekvenser




søndag 29. januar 2012

Tur tar tid

Søndagstur. Når man tenker man skal leve opp til de norske, sunne verdier og labbe avgårde i samla flokk med ski på beina, hele familien, da tar det en hel søndag.

Det er mange faktorer som kan forlenge tiden en tur tar slik at de tilbakelagte beskjedne 8,6 kilometer inkludert matstasjon kan strekkes utover en hel søndag.


Faktorer som påvirker pre-tur-fasen

  • Noen finner ikke stillongsen sin. Denne noen er den samme som etter avslutning av forrige skisesong ikke så poenget i å pakke bort vintertøyet sammen med resten av familiens.
  • Nøkkelen sitter fast i låsen på boddøra, der man oppbevarer alle familiens ski og staver.
  • Man må lete i roteskuffen etter låsespray. 
  • Man bruker tid på å undersøke utetemperaturen og lese seg fram til hvilken skismøring man skal bruke. Hvilket er bortkasta for det var Blå Extra, som det alltid er. 
  • Det er mange plagg som skal lokaliseres og deretter tas på i riktig rekkefølge og helst før man er blitt gjennomsvett.
  • Noen blir svette og må ta av seg igjen.
  • Uenighet om det er nødvendig å montere skistativet på bilen. Forslaget nedstemmes på grunn av tidspress og ski og staver lempes inn i bilen.








Faktorer som påvirker selve tur-fasen

  • Noen klager over vondt i ryggen.
  • Noen klager over vondt i tommelen.
  • Noen klager over vondt i hælen.
  • Noen er tørste.
  • Noen vil stoppe og klappe hesten.
  • Noen blir gretne fordi mora går fortere.
  • Noen blir gretne for at noen blir gretne for at en går fortere.








Faktorer som påvirker matstasjonfasen

  • Man er ikke alene om å stoppe for premiering i form av kanelbollespising




Og snart er det mandag.....

Elisabeth

lørdag 28. januar 2012

Lykke er.....


....å dele en frisk milkshake med en du er glad i.




Ha en flott dag!

Elisabeth



Dette var nok et innlegg i Lises utfordring om å blogge i definerte kategorier. Jeg veit ikke hva jeg skal kalle det, men jeg har sett folk legge ut sånt som dette. Dog med lekrere bilder, jeg mestrer ikke helt fotograferingas kunst.  Kanskje vi kan kalle det hygge-blogging? De mest ekstreme og intetsigende kan vi kalle kos-og-klemz-blogging. 

torsdag 26. januar 2012

Dette kan jeg!

Bombalabla-Lise har en flott utfordring, eller oppfordring, gående.  Man skal liste fem ting som man er god på.

Det er ikke alltid så lett å si fine ting om seg selv. Med åra synes jeg likevel at det har blitt lettere. Og det er heller ikke så farlig å innrømme at det er ting man ikke fikser. Ikke sånne svære greier som å gå på ski til Sydpolen, men mer hverdagslige ting som formler i excel, lukeparkering eller lage hvit saus, kanskje.

Men fem ting jeg fikser, det må jeg vel klare å hoste opp.

Ok, here we go....

Øh...

Vent litt....

Det må da finnes noe?

Jeg synes jeg er "ganske flink" til en del og "litt flink" til enda mer. Men hva kan jeg ordentlig, hva er jeg skikkelig god til?

Det sitter visst langt inne å skryte av seg selv likevel.

*tenke*

Og så er det også sånn at enkelte egenskaper er positive i noen sammenhenger mens det ikke er like kult i andre. Noen ganger er det ok å prate, andre ganger bør en tie.

*tenker litt til*

Ok.


Jeg er god på å skrelle appelsin, alt skallet i én, jevn remse.


Jeg er flink til å gjenfortelle pussige hverdagshistorier med tilgjort stemme og overdrevne fakter.


Jeg er flink til å organisere og tenke på detaljer for at avviklingen av et arrangement skal gå smidig.


Jeg holder godt på det årelange forsettet om å spise mye sunn brokkoli selv om jeg ikke synes det er spesielt godt.


Sier jeg noe uriktig eller uttaler noe feil, er jeg flink til å flire av meg selv og riste pinligheten av meg. Lite selvhøytidelig, heter det kanskje. 



Ikke meg
Sånn, dette var en nyttig øvelse.

Er du flink til å skryte av deg selv?

Elisabeth

Illustrasjon fra iStockphoto

onsdag 25. januar 2012

Sort/hvitt - utfordring


Kontrast sort og hvitt.



Sorte, glossy rammer fra Clas Ohlson.




Trykkene er fra reise i Kina.



Gjør seg bra på brannmuren bak vedovnen.





Dette var mitt interiørbidrag i Lises utfordring om å blogge i ulike kategorier. Hva synes dere, egner jeg meg som interiørblogger? Jeg har skikkelig konsentrert meg om å fatte meg i korthet, la bildene tale liksom.....



tirsdag 24. januar 2012

Min spreke facebook-plan

På facebook kan man dele folk inn i to grupper: De som oppdaterer statusen sin hver gang de har vært spreke og klatra opp på et fjell, sykla Trondheim-Oslo, gått Birken på ski, jogga i regnvær, deltatt på Zumba-maraton og så videre, og så videre.

Og den andre gruppa er de som irriterer seg over den førsta gruppas skryte-statuser...........men som innerst inne kunne ønske at de hadde samme treningsiver, pågåenhet og utholdenhet som gruppe 1.




Jeg er av og til ute og rører på meg. Men jeg vil aldri se flott ut i treningstights, synes at jogging i duskregn er "herlig!" eller elske å sykle i kuppert terreng.



Men jeg har en plan.

På de to siste skiturene jeg har hatt i marka, har jeg tatt en rekke bilder i løypa. Det er bilder med dagslys og bilder med kveldslys. Disse planlegger jeg å poste på facebook sånn ett etter ett utover uka. Kveldsbildene på ukedagene og dagslysbildene selvfølgelig i helga. For i helga så er det klart at jeg har vært på en skikkelig fem-milstur! Og så skriver jeg: "Deilig med kanelboller og solbærtoddy på Kikutstua", selvfølgelig før klokka ni en søndag. Eller nei, det går kanskje ikke an å poste statuser planlagt sånn som på bloggen...?




En god plan for omdømmebygging, synes jeg. Så kan alle de andre i gruppe 2 tro at jeg nå tilhører gruppe 1, de ivrige og alltid positive, og irritere seg og gremmes.

Tror du folk lar seg lure?
Irriterer du deg over sportslige statusoppdateringer, eller kanskje du selv tilhører gruppe 1?

Elisabeth







mandag 23. januar 2012

Elisabeth goes pink - utfordring

Lise har en utfordring, å vie et innlegg denne uka til en bestemt kategori.


Som rosablogger er det spesielt tre ting man må vise fram; Dagens outfit, egne dufter og make-up og så er det populært med et slagord, eller slogan.


Dagens outfit
Norheim skibukse og McKinley ullsokker samt Stormberg fleecegenser, som jeg ikke fikk med på bildet. Den er hvit og tykk, helskjønn.




Egen duft
Siden jeg subber rundt i skitøyet kan du jo tenke deg hva slags duft jeg har. Men sånn ellers bruker jeg Laura. Den er knall.




Make up
Kan ikke klare meg uten noe på leppene. Lypsyl er rådigg.

Slogan
Carpe diem, lizzom.


Dette var mitt bidrag i kategorien rosablogging. Jeg tror jeg må jobbe litt mer med form og layout....Rosablogging er ikke så lett som det ser ut til.

Hva skal vi ta neste gang, mat, interiør eller moteblogging?

Elisabeth, rosa

søndag 22. januar 2012

Dagens oppdagelse #22

Mulig at halvannen uke med vaskemaskin ute av drift har hatt positiv innvirkning på skapplassen, men interiørmessig er det en katastrofe.



lørdag 21. januar 2012

Leopard-tights og gull-caps

Ok, fullt så ille er det ikke. Jeg er ikke blittdesperat etter å virke ungdommelig. Sånn veldig feilaktig med antrekk man tror er ungdommelig og hipt, men som ungdommen sjøl flirer av.

Men å ha lik lue som sin åtte år gamle datter kan muligens kvalifisere som 40-åring prøver å kle seg som kidsa for å virke hip, ung og kul.



Hjelper det å si at jeg hadde først?
Lua hjelper på humøret i alle fall......og holder hodet varmt.....eller det skal jo holdes kaldt....øh. Anyway.

Jeg ramla over en liste over nye ord for året 2010. Øverst på lista troner "app", et ord som altså var nokså  ferskt for litt over ett år sida. Nå er det en del av dagligtalen. Jepp, jeg har iPhone med diverse kjekke apper. Så ikke kom og si at jeg ikke er hip og følger med, ass.

Ha en fin lørdag, anbefaler å holde hodet kaldt med en varm lue!

Elisabeth







torsdag 19. januar 2012

Men inni er vi like?

....mye er forskjellig, men det er utenpå....


Neida, vi er ferdige med den møkkamann/mokkamann-diskusjonen. Selv om jeg med min blåhvite hud hadde satt større pris på å bli kalt mokkamann enn møkkamann.....Eller mokkakvinne! Det høres eksotisk  og spennende ut. Men vi lar den diskusjonen være. Sånn, nå er vi ferdige.

Altså, jeg fascineres over hvor ulike vi mennesker kan være inni. Inni er mer spennende enn utapå. Utapå er åpenbart. Vi ser raskt forskjell på en med kort brunt hår og stor nese sammenligna med en som har langt lyst hår og knott i midten av fjeset. Vi ser forskjellen med en gang, sant!?

Men vi er sannelig forskjellige inni hue. Han idioten på jobben, ja det er jo helt utrolig hvordan han har prestert å finne seg en kone, en søt en attpåtil. Hva ser hun i ham? Og hvordan kan Sara, i en alder av 24, fortsatt tro på at familiens hund virkelig reiste til en bondegård på sine gamle dager? Og hvordan kan Matthew (tok du den?) ha regna ut hvor stor andel av restaurantregninga dere skal ta hver før du en gang har fått fram kalkisen på mobilen? Og det utslitte oransje og brune dynetrekket på hytta som du synes er ganske så stygt, det dåner andre av i ren begeistring.

Vi tenker, føler, oppfatter, opplever og persiperer ulikt. Og det er ikke like synlig utapå som ulik hårfarge.  Men noen ganger blir det synlig. Det blir for eksempel synlig når Foreldremanualen skal kåre årets mammablogger.

Nå har jeg vært innom de aller fleste av de nominerte i de forskjellige kategoriene. Og det slår meg at det er et mangfold. Mangfold er bra. Men det slår meg også at det på en måte er to leire. Det er de voksne damene, som meg, med erfaring og refleksjon *kremt*, som slenger inn noen fremmedord i ny og ne for å vise at man har mer enn niårig skolegang (men som samtidig skriver på østkantdialekt så du blir litt forvirra). Og det er de unge og vakre med nuss og klem eller partybilder og fyllesjuke eller koselige bilder av småtroll med kake i fjeset og tekster som "er han ikke verdens nydeligste".

Og sikkert noen midt i mellom.

Gammel hest


Men jeg gjør meg noen refleksjoner. Hva er estetisk, hva er originalt, hva er velskrevet eller morsomt? Der er vi jammen forskjellige inni.

Ta velskrevet, for eksempel. Velskrevet for meg er ikke tekst med mange skrivefeil. For meg er korrekt stavelse og bruk av ord selve fundamentet for velskrevet. Men så reflekterte jeg litt over dette med alder. Kan det være at for en nittenåring så er ikke korrekt stavemåte et kriterium for en god leseropplevelse? Kanskje det ikke er viktig i det hele tatt? Kanskje det kun er sånne inntørka skrotter som meg, sånne som leser bøker laget av papir, som er opptatt av bevarelsen av det norske språk, som ikke synes det er ok å uttale kjøtt schjøtt og som får allergisk reaksjon av orddelingsfeil i hytt og gevær? Språkets utvikling og endring over tid krever et helt eget blogginnlegg, så vi lar den være akkurat nå. Men kan det være en sammenheng mellom alder og oppfatning av hva som er velskrevet, uavhengig av tekstens innhold?


Ung hest



Og morsomt? Ja, hva er morsomt? Noen ler av en energisk komiker fra Bergen, en med søt komisk kone. Andre synes den samme mannen er heller slitsom. Der er vi forskjellig inni. Noen ler av folk som sklir på et bananskall og stuper inn i en kasse med appelsiner, som selvfølgelig triller utover og skaper enda mer rot og fall. Andre igjen synes en sånn scene er rimelig plump og blotta for underholdningsverdi.

Og det ramler helt sikkert inn noen her som lurer hva denne kjerringa gjør i kategorien "årets morsomste" hun som overhodet ikke er gøyal i det hele tatt. Det får jeg respektere og akseptere.

Akkurat som jeg ramler inn til noen og forundres over den bloggens oppslutning. Og samtidig tenker noen tanker om dagens forbilder og sånt som gæmliser tenker om ungdommen nå til dags og sånt..

I flere av kategoriene i nevnte bloggkåring er det mer enn et hestehode mellom den med flest stemmer og den med færrest. Mange av de med færrest stemmer er jo de bloggene jeg liker best. Siden jeg selv er det halte gamle øket bakerst i mitt heat, strever jeg her med å formulere meg på en slik måte at dette ikke oppfattes som ren sutring. 

Jeg sutrer ikke. Jeg undres bare. Jeg reflekterer over hvor ulike vi er inni - og så tenker jeg at det er ikke noe rart at en ung, rosa mor kan ha tusen stemmer mer enn nr. 2, blant tjueåringer er blogglesing en langt mer utbredt syssel enn blant førtiårige gæmliser. Er det ikke sånn? Spørsmålet er om kvantitet er avhengig av kvalitet. Jeg mener jo at mange av de andre halte økene bakerst i sine heat hadde fortjent større oppmerksomhet.

Mye er forskjellig, ikke bare utenpå....

Har du en mening?

Elisabeth

Bilder fra hest.no

onsdag 18. januar 2012

Utrolig flaks





Fy søren han hadde flaks han kapteinen! Tenk å være på et stort cruiseskip som er i ferd med å synke. I kaoset snubler du og når du faller, så faller du opp i en livbåt! En livbåt som mange kjemper om å få plass i. Utrolig flaks!




dagbladet.no

tirsdag 17. januar 2012

Elektronisk prostitusjon

Trykk og del og jeg kan gumle kjeks uten nøtter.
Jeg "liker" og er med på trekning av gulrøtter.

"Del med dine venner", klikk klikk klikk.
Jeg stirrer på trankapsler med sultent blikk.

Jeg selger meg selv, prostituerer meg
For smårusk, briller og leverpostei.

Trykk og del og jeg får en gummisåle
Åh, det vil ingen ende ta, dette dele-gnålet.

Hvorenn jeg vender i facebook-verdenen
er det noen som maser om å bli bestevennen

Så jeg trykker og deler og prostituerer mitt rykte
mitt gode navn forsøples fordi jeg trykte.

Men kanskje, kanskje kommer lykken til meg,
derfor fortsetter jeg ned prostitusjonens vei.


Noen andre som synes det har tatt litt av med reklamen på facebook? Ja, forøvrig i andre kanaler også.

Elisabeth



Illustrasjon lånt fra klareffekt.no


mandag 16. januar 2012

-Mamma, når kom du i puberteten?

-Mamma, når kom du i puberteten?

Åtteåringen er plutselig blitt veldig opptatt av dette med å bli ungdom. Og spørsmålene kommer ofte ved leggetid. Noen av våre dypeste og mest givende samtaler har vi hatt blant porselen, fliser og skittentøy. Gjerne lettkledde. Å se sin mor i Evas drakt virker som spesielt utløsende for en viss type spørsmål.

-Eh...husker ikke. Da jeg var 11 eller 12, kanskje? 

-"Rava" har kommet i puberteten hun.

-Jaha, hvorfor tror du det?

-Nei, det kan jeg ikke si. 

-Ok. Jeg bare lurte på hvorfor du tror hun er i puberteten. Det er ganske tidlig å komme i puberteten når du er åtte år.

*tenker og vurderer om mora er til å stole på*. -Ok, hun har begynt å få pupper.

-Å, ja. Ja det er ganske tidlig. Men jeg tror at de som har gener fra det området i Asia, kanskje kommer tidligere i puberteten. Jenter fra India og Sri Lanka og sånn.

-Åååå, er det sånn for jenter fra Kina også? Iiiiiiiiiik! Jeg vil ikke ha store pupper. Jeg vil ha små, sånn som bestemor!

-Vrengte bukselommer, mener du?

-Hæ?

-Ikke no'

-Jo, mamma, hva sa du?

-Nei ikke'no. Puss tenner nå.

Heldigvis er vår kinajente enn så lenge glad i musefletter, mammas hjemmesydde kjoler og kosebamser og viser ingen ytre fysiske tegn på å være noe annet enn et barn. Det kan godt være lenge lenge til hun kommer i puberteten for min del.

Elisabeth



.

søndag 15. januar 2012

Årets morsomste?

Er jeg årets morsomste mammablogger 2011? Vel, noen har tydeligvis ment det, nok mennesker til at Innerst i veien er en av fem nominerte i kategorien "morsomste" i Foreldremanualens Mammablogg awards 2011



Tusen takk til dere som har sørga for denne nominasjonen.

STAS
TEMMELIG HYGGELIG
EN SMULE SKUMMELT
MEN MEST MORO

Klart jeg kjenner pressen om å være morsom nå. Ja, da har man ikke annet valg enn å slenge ut den ene morsomme vitsen etter den andre, som denne gåten som Trollet på åtte fortalte ved sengekanten i kveld:

-Vet du hva som går og går og aldri kommer til døra?
-Et villsvin som har gått seg bort i fjøset!


Inn og stem nå, folkens! Trykk HER! 

Elisabeth







lørdag 14. januar 2012

Skjorter til KatjaKaj og BenteBent

Mitt jobbteam skulle bestille nye skjorter til bruk på utstilling og vi benytta en leverandør hvor alle kan få skreddersydde plagg. Og siden jeg er den mest pålitelige medarbeideren fikk jeg det tillitsfulle vervet å innhente alles kroppsmål. Vi snakker detaljerte opplysninger her, som bryst, midje, lengde til midje, hofte, lengde til hofte, sete, lengde til sete og så videre og så videre...Og siden jeg er slik et detaljorientert organiseringsmenneske som liker å få det rett og riktig på første forsøk, forsynte jeg alle med et snasent excelskjema og illustrerte måltakingsintrukser.

Jeg hadde ingen planer om å gjøre noe annet enn å mate målene inn i bestillingsskjemaet, jeg hadde ingen intensjoner om inngående kroppsanalyser. Men under kroppsmålsinnhentinga falt mine brune glugger på ett av tallene i cm. Kunne det stemme at "Kari" virkelig var 40 cm lenger fra skulder til hofte enn alle andre? Når man er cirka 160 cm høy, er 102 cm fra skulder til hofte litt besynderlig. Og "Kari" hadde aldri slått meg som unormal i lengdefasongen. Og var ikke det der hoftemålet en smule beskjedent? Sånn sammenligna med den tilsynelatende smalere kollegaen?

Og dermed ble jeg dratt inn i en rolle jeg ikke hadde sett for meg, en rolle som overoppsynsmann og kontrollmåler. For selvfølgelig var ikke "Kari" så uproposjonert i høyderetningen, "Mari" så smal og "Trine" så bred over skuldra" som de hevdet i sine måleskjemaer.

Men ærlig talt, noe tillit til at voksne mennesker klarer å snurre et målbånd rundt kroppen og lese av centimeterne må man ha, så jeg lot være å kontrollere alle innleverte mål. Selv om jeg stussa på at jeg aldri har lagt merke til at "Stian" har særdeles brede håndledd og jeg lot være å spekulere i om "Arne" hadde skrytt på seg en litt vel muskuløs brystkasse...

Men den kontrollen hadde leverandøren tenkt å utføre. "Stemmer dette målet?" lyste det i rødt, fet skrift på skjermen ettersom jeg tasta inn målene. "Etter våre beregninger skal målet være mellom 98 og 104 cm". Ok, dette var en datamaskin, en dum en. "Er du virkelig så feit over rævva", kunne det like gjerne stått, akkompagnert av de velkjente "Nei så tjukk du har blitt" av Ole Ivars. -Ja for pokker, vi er ikke alle like velproporsjonerte og petite. Pærer og epler finnes i virkelighetens fruktfat. Det er en grunn til at vi benytter skreddersøm, du dumme sak. 

En datamaskin kan tilgis, men det toppa seg etter at bestillingen var elektronisk gjennomført og jeg mottok en e-post fra et menneske ansatt hos skjorteleverandøren. "Vi reagerer på målene til "Hans", vil du vennligst sjekke om disse stemmer."  -Nei, ikke søren om jeg ringer min kjære, en smule runde, kollega og spør om han virkelig er så stor rundt bringen. Jeg er et menneske og det er ikke sikkert at jeg kan tilgis på samme måte som en dum datamaskin. 


KatjaKaj og BenteBent - eller omvendt


Så nå gleder jeg meg til skjortene ankommer. Da får vi svaret på om "Jon" virkelig kan få kallenavnet Orangutangen siden han hevder han har 10 cm lengre armer enn resten av gutta.. Og jeg er spent på om skjorta til "Arne" blir i overkant "loose fit" eller om "Lines" er mer å regne som en fotsid kjole.  Nei, vi kommer til å bli et herlig syn på neste utstilling. Kanskje vi vinner premie for beste stand for vår imitasjon av barne-tvs KatjaKaj og BenteBent?

Elisabeth 

Hvorfor kan ikke jeg få bestemme?

Om du nå tror at dette er et innlegg om kjønnsroller, autoriteter, kvinner i styrer eller kamp om fjernkontrollen til tv'n, så beklager jeg. Du er blitt forledet.

Det handler om blogginnstillinger.

Det er en ting jeg har savna i kommentarfeltet; Muligheten til å svare på en kommentar rett under den sånn at det er tydelig på hva og til hvem jeg svarer. Dette gir også andre lesere mulighet til å kommentere andres kommentarer. Så da jeg oppdaga at andre blogspottere plutselig hadde fått dette, måtte jeg utforske litt.

Forgrunn: Tekst ok, tidsformat ok, ingen svar-knapp


For en god stund sida endra jeg fra "innebygd" til "forgrunnsvindu" for kommentarfelt. Bakgrunnen var at mange, inkludert meg, trøbla med å få kommentert med den innebygde innstillinga. Men nå utfordra jeg skjebnen og endra tilbake til "innebygd" siden det tross alt er det jeg liker best.

Og da får jeg denne svar-knappen. Det var jo flott.

Men hva hadde skjedd med tidsangivelsen? For ikke å snakke om kommentarteksten, den som skal ønske folk hjertelig velkommen til å legge igjen en kommentar? Nei, for pokker. Den kan da ikke ligge langt nedi der, laaaangt under skrivefeltet!

Innebygd: Svar-knapp, men høl i hue datoformat og tekst laaaangt nede.




Nei, Fru Langstrømpe har ikke kommentert på vei hjem fra fest, ei heller rett før morgenstellet i fjøset. Men et nattmenneske er hun. Ikke meninga å henge deg ut altså, kjære frue. Du var tilfeldigvis den siste kommentatøren... Jeg vil ikke ha sånn AM og PM, jeg vil ha 12:00 og 00:00, og i dette tilfellet 01:41. Den viser altså ikke rett tid en gang, men en tidssone tre timer foran Norge. Hvor er det? Moskva?

Jada, det finne en innstilling som angivelig lar deg velge tidsformatet på kommentarene. Virker den? Svaret er nei!




Dette er innstillinga, der ser alt greit ut. Men den viser altså formatet som i bildet over. Grrrrr.

Er det ikke mulig å få fiksa dette? Tilsynelatende ikke. Ihvertfall ikke i natt....Så da får jeg endre tilbake til forgrunn og vinke farvel til den nye muligheten med svar-knappen. Hvorfor får ikke jeg bestemme hvordan det skal se ut? Og irritere meg over at jeg har kasta bort en times tid på dette tøvet.  

Med mindre du har et godt løsningsforslag! Har du?

God natt.....eller antagelig god morgen for deg.

Elisabeth





fredag 13. januar 2012

Smikk smakk vips: Gå-bort-gave

Jeg blir så imponert over kvins som smekker sammen noen saker med bånd og stæsj fra sine gjemmer og sånn smikk smakk vips har kreert en fiffig vertinnegave, en gå-bort-gave.

Og nå er jeg sannelig min hatt litt imponert over meg selv.


For her Madamen først bakt småkaker, deretter vaska grundig ut av et ordinært syltetøyglass, sydd en liten "hatt" av en rund stoffbit og med strikk på underspolen, pønta ytterligere med blonderemse og toppa hele stasen med egetprodusert hjerte i silkisleire med lilla fløyelsbånd.

Snasent, om jeg får si det selv.

Men så veldig smikk smakk vips var det ikke......

Tror sannelig en sånn kreasjon kvalifiserer til et par husmorpoeng. 

Hvorfor er det så tilfredsstillende å føle seg en smule husmoraktig? Eller forveksler jeg det med kreativ....eller nyttig? 

Har du vært kreativ eller husmoraktig i det siste? Det kan være godt å ha opparbeida seg noe kred med tanke på dagens dato.

Elisabeth

onsdag 11. januar 2012

Dagens beste nyhet

Dagens beste nyhet fant jeg på vg.no:




Da slipper jeg å ha dårlig samvittighet for manglende gymmatte-øvelser.

Jeg følte ikke at jeg trengte å lese noe videre, men i tilfelle du føler noe annet kan du trykke her.

mandag 9. januar 2012

Dagens oppdagelse #21

Det er litt styr å finne fram og klargjøre alt utstyret....




Men jammen meg er det deilig å komme inn i varmen igjen etter en herlig skitur, se han Puls-Yngvar messe på grautmålet sitt på tv, og ikke ha dårlig samvittighet.

Elisabeth, med unnagjort årets første skitur

søndag 8. januar 2012

Farvel, tjukkas

Nei, dette er ikke et innlegg om nyttårsforsetter og løfter om en lettere hverdag og intensjoner om å oppgradere sitt støttemedlemskap hos Sats.

Nei, jeg har heller ikke kasta ut Mannen etter at han forspiste seg på medisterkaker i romjula og opptok for mye plass i sofaen.

Dette handler om fjernsynsapparat.

Vi har hatt tjukk-tv fram til nå. Ja, det er helt sant. Det er ikke sånn at den har vært gjemt inne i et skap, et sånt hvor man kan åpne skapdørene når man en sjelden gang vil titte på kassa, på valgsendinger og dokumentarer fra Indre Mongolia eller sånn. Vi har heller ikke hatt apparatet på et eget tv-rom, et sånt man anretter fordi tv-en ikke skal eie en og at stua skal være forbeholdt dype samtaler i skinnet fra et kubbelys. Et sånt rom som står mørkt og tomt og aldri varmes opp og som gjør at man i praksis aldri får med seg et tv-program. Så det er ikke det at vi har glemt at vi har en tv.

Nei, tv'en vår har hovedrollen i stua, den er i bruk hver dag, flere timer hver dag. Den står til og med på uten at noen egentlig ser på den. Det kan skyldes at av-knappen på fjernkontrollen tok kvelden for et par år sida og man er så grodd fast i sofaen at man ikke forserer de få meterne til av-knappen på selve apparatet.

Tv'en vår har tjent oss trofast de siste 10 åra eller deromkring. Vi husker ikke helt hvilket år den ble et slikt naturlig midtpunkt og elsket familiemedlem. Vi husker at den gamle tv'en, den i "brun mahogni" bestemte seg for å legge ned arbeidet første dagen av ett eller annet viktig sportsarrangement, et VM eller OL eller noe. Så det bar selvfølgelig rett til Elkjøp, la igjen alt for mye av månedslønna si og frakta den nye herligheten i grått hjem. Vel, så vidt vi husker måtte vi be om hjelp til den frakta, vi fikk rett og slett ikke alle fjernsynstommene inn i bagasjerommet på Opelen.

FØR - Tjukk-tv og rot 


Og så har den altså vært vår midtpunkt, den som har samla familien. Jevnt og trutt, uten trøbbel. I over ti år. Og vi har ikke tenkt stort over at den sakte men sikkert ble umoderne...Helt til en high-tec kompis i fjor besøkte oss for første gang og lo høyt: -Har dere tjukk-tv! Etter det ble vi veldig klar over hvor uhippe vi var, hvor umoderne familien innerst i veien var, hvor utdatert vårt kjære elektroniske familiemedlem var.

Og at det var tid for fornying.

Men en slik fornying fører andre utfordringer med seg. Utfordringer som endring av tv-seksjonen, den med moduler som er gått ut av produksjon...

Men nå er leken over. Ut med tjukken, inn med den tynne flisa. Tjukken virker fortsatt, men etter å ha irritert oss over at dagens tv-sendinger så åpenbart ikke er tilpassa et tjukk-tv-format, så pensjoneres tjukken.

Hele lørdagskvelden ble brukt til å gjøre de nødvendige justeringer i hylleseksjonen. Det skulle tross alt skrus ned hele tre hyller. Og skrus opp igjen to.Sånt tar tid:


  • Finne ut hvordan  hylleplatene ble montert for ti år sida, ved siste boligbytte: 1 time og 17 minutter
  • Finne riktig redskap for hylleflyttinga: 22 minutter inkludert finne lommelykt som virka så man kunne finne verktøy i uteboden.
  • Banne over lite samarbeidsvillige skruer: 13 minutter
  • Skru ned tre og opp to hyller: 18 minutter
  • Banne over ledningskrøll: 7 minutter
  • Mann irriterer seg over Madame som spiller Wordfeud på mobilen mens han selv ligger med huet inni tv-benken: 32 minutter
  • Pakke ut flat tv: 30 sekunder
  • Bæle med all emballasjen uten å la seg affisere av hvor mye søppel man genererer: 11 minutter.
  • Skru på fot på flat tv: 36 minutter
  • Diskutere om foten sitter godt nok på: 4 minutter
  • Lete etter strøminntaket på den fænsi saken: 16 minutter
  • Koble til og fra stereoanlegg og andre elektroniske devaiser: 28 minutter
  • Banne over mer ledningskrøll: 4 minutter
  • Glede seg over at man fikk lys i glasskapet igjen, det man trodde var ødelagt for seks år sida: 2 minutter
  • Slå på den tynne saken og glede seg over bildekvaliteten: 3 minutter
  • Mann tenke på at det hadde vært plass til en tv som var to tommer større, minst: 7 minutter
  • Søke etter kanaler og plassere disse i familiær rekkefølge: 48 minutter.
  • Faktisk se på tv før klokka var så mange at man måtte finne loppekassa: 30 sekunder.
NÅ - Tynn tv og enda mer rot.
Jeg skulle nok venta med å vise fram til vi hadde funnet en løsning på seksjonsproblematikken, men jeg kjenner dette etablissementet og det kan ta votter og vinter. 



Men nå står den nye tynne saken der, fin og fjong. Måtte den bli et like kjært familiemedlem som den pensjonerte tjukkasen, antikviteten.

Når så du en tjukk-tv sist?


lørdag 7. januar 2012

Dagens oppdagelse #20

Wordfeud kan lokke fram skitne ord (og tanker) selv fra den frommeste.



Og Trollet (8), som gjerne vil hjelpe til i spillet, foreslår ord som "faen".

Wordfeud må være djevelens verk.




torsdag 5. januar 2012

Løsning reiserebus


NOREFJELL






Herlig å oppleve hvit snø!





Man kan lett bli Norgespatriot.





Og siden det er både sport og fest, ble koffertens innhold noe bredspektret.





Elisabeth

onsdag 4. januar 2012

Reiserebus

Madamen pakker kjole, strømper og høye sko og setter kursen mot et hotell med nok varmt vann i kulpen. Hvor skal jeg?



minus G


+



minus


+

11
minus  eve


Elisabeth, festklar

tirsdag 3. januar 2012

Dagens oppdagelse #19

Når man begeistra rekker armene i været (eventuelt gjesper og strekker seg) på kontoret og avdekker et stort hull, kommer det mini-sysettet man tilfeldigvis har liggende i skapet, til anvendelse.


Litt brodering på genser'n i arbeidstida, det er huslig det. Snakk om husmor som har nyttig og nødvendig utstyr for å møte enhver utfordring!

Elisabeth

søndag 1. januar 2012

Få meg på, for faen!

Ok, jeg har stjålet tittelen fra en film, men det passa så bra. Jeg tar selvfølgelig sterk avstand fra banning. Å begynne det nye året med å banne, er kanskje ikke så bra, men man kan jo heller ikke bare sensurere en filmtittel sånn heller....Filmsjangeren er heller ikke så passende, jeg er verken ungdom eller seksuelt frustrert. Vel. vel.

I morgen blir det hverdag igjen, og bra er det. Jeg egner meg ikke til å ha for lenge ferie. Jeg blir så sløv av det. Jeg er enten PÅ eller AV. Når jeg har ferie, er jeg så til de grader AV. Det er ikke bare litt kosedress, litt sofa, litt sjokolade og litt sløving. Det eneste det er lite av er trim. Og jeg har ikke godt av det, jeg har definitivt ikke godt av å være AV.

nå vil jeg PÅ. Jeg vil tilbake til hverdagen. Hverdagen med rutiner, avtaler å holde, tidspunkt å rekke og normale måltider til faste tider.

Det er hverdager jeg kan. Det er hverdager jeg er best på. Og heldigvis er det hverdager livet for det meste består av. Og da er det superkult å bli kåra til "Beste hverdagsblogg" i Ege Dennes og Gulrot Bertas upretensiøse kåring. Takk, det var stas.

Og gulrøtter passer definitivt bra nå.

Godt nyttår - med ønske om mange gode hverdager i 2012. 




Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...