onsdag 31. oktober 2012

Dagens halloween-triks

Jeg deler kun ut godis på døra til de vampyrene, heksene og monstrene som kan svare på hvorfor de feirer halloween!





Tipper det blir godis igjen til Madamen når kveldens røsj på døra er over.

Ja, hvorfor feires halloween? Vet du?

Elisabeth



tirsdag 30. oktober 2012

Bloggkåring

Ege Denne kjører sin motvekt til de ordinære bloggkåringene og har nok en gang dratt i gang sin Berta Carrot Award. 

Og tenk, i celebert selskap finnes Innerst i veien blant de nominerte! HER kan du stemme.

Takk for din stemme om du stemmer på Innerst i veien og om du stemmer på andre blogger, så har de helt sikkert fortjent det. Man kan stemme på så mange man, vil så mange ganger man vil *hint hint*.

Siste frist er 30. november.

Ikke Berta Carrot, men mitt forsøk på å være artig og ha en original godteskål å tilby tiggerne ved fjorårets halloween. 

Elisabeth, nominert

mandag 29. oktober 2012

Dagens oppdagelse #49

Jeg har fått GAVEN! Ref. Else Kåss Furuseths rollefigur i Torsdag kveld fra Nydalen.




Tenk å kunne "se" tilbake i tid og ane hva slags bil en kollega hadde da! Men jeg skulle heller ha hatt evnen til å se framtidige lottotall enn alle rekkene på 90-tallet....

Elisabeth

lørdag 27. oktober 2012

I stedet for sokker og boxere

Hva gir man en mann som "har alt", som ikke ønsker seg noe, som mener han ikke trenger noe som helst og om han trenger det så skaffer han seg det helt selv?

Hva gir man når man synes at det fantasiløst å styrke boxer-samlinga og fylle sokkeskuffen enda fullere? Hva gir man når man senser at fjorårets gave, fotbehandling, var litt for feminin, når mannen ikke har en hobby som krever utstyr som forbrukes?

Jo, man finner en gave som man selv også kan ha glede av!




Denne kunsten gleder meg. Og den ble godt mottatt av bursdags-Mannen også. Selv om han mente at "han hadde da mer hår enn det der!?"

Ja for det er oss; Mann, Madame og Troll. På tv slæsj syloftet. 

Det er dyktige, artige Surresilje som villig påtok seg oppdraget med å forevige familien Innerst i veien.





For å få et inntrykk av hvor detaljorientert Silje er, kan du titte innom dette innlegget som viser loftet. Heldigvis har hun bare inkludert en brøkdel av syrotet og stofflageret.





Jada, her ligger vi, jeg under et pledd som alltid. Mann og Madame dillende med mobilene sine og PM-flaska ikke langt unna. Mens Trollet slår hjul kombinert med Disney Channel.. En helt vanlig dag innerst i veien. Disse detaljene ved vårt hverdagsliv har selvfølgelig ikke Silje funnet på selv. Det beviser vel at undertegnede har sjølironi, ikke sant?! Jeg kunne påstått at vi satt rett opp og ned i sofaen og leste høyt fra Snorresagaen, men det hadde vært en stor stor løgn.

Dette innlegget er på ingen måte sponsa. Jeg digger Siljes artige, enkle streker og reklamerer mer enn gjerne.  Heldig for oss, har hun en epla-butikk. Glede for folket!

Elisabeth


onsdag 24. oktober 2012

Joda, jeg har sydd

Elisabeth, syr du ikke noe for tida? 
Du som har fått så fint syloft, du produserer vel dag og natt nå?
Du er vel godt i gang med å sy julegaver til hele familien, Elisabeth?

Det har strømmet på med meldinger fra alle de tusener som savner innlegg med nye ferdigstilte sømprosjekter.

Til alle dere som har vært bekymra for om syloftet har stått tomt, til alle som har sendt oppmuntrende tilrop på mail og sms samt via facebook og Instagram:

Joda, jeg har sydd!

Hele denne her:





Og snart er det jul......

Jada.

Elisabeth

tirsdag 23. oktober 2012

Magiske nøtter og en alvorsprat med skolen

Ukas lekse for fjerdeklassingen var blant annet å forklare en del ord. Myte og grådig kunne jeg hjelpe til med å forklare, men hva var en betelnøtt?

Fjerdeklassinger anno 2012 har den store verdensveven til hjelp, men Trollet påsto hun ikke hadde blitt klokere på denne nøtta av å google.

Trollet er dessverre litt som mora si, har en tendens til å begynne i feil ende. For på lekseplanen sto det også at man skulle lese dette folkeeventyret fra Laos "De magiske betelnøttene". Det er umulig å gjenfortelle eventyret i korte vendinger, men tre betelnøtter som man skulle putte i munnen og således få oppfylt alle sine drømmer, var et sentralt element.

Ok, magiske ønskenøtter altså. Flott. Lekser ferdig. Pakk sammen og i seng.

Og så tikka denne meldinga fra en annen mor inn:




For om man googler betelnøtt, en øvelse min håpefulle tydeligvis og heldigvis ikke hadde klart, så finner man meget raskt ut at betelnøtta er en av verdens vanligste rusmidler, med sentralstimulerende egenskaper. Et narkotisk stoff som kan sammenlignes med kokablader.

Å hurra!

Så i den internasjonale uka på skolen så er det dette barna våre lærer? Tusen takk, vi trodde ikke vi trengte å ta den narkotikasamtalen riktig ennå. Vi har jo bare såvidt begynt på dette med å nyte alkohol. Et rusmiddel som faktisk er lovlig.

Elisabeth

mandag 22. oktober 2012

Dagens oppdagelse #48


Enkelte aktiviteter går i arv.





Da jeg var liten tok jeg t-banen til barnehagen hver dag. Jeg fikk mange anledninger til å klatre i stanga. Til slutt kom jeg også helt til topps og kunne stolt ta i taket.

Trollet klarte det også.

Paradis, hoppe strikk og klappeleker består. Så også t-banestangklatring.

Elisabeth

lørdag 20. oktober 2012

På hytta gjelder andre regler

På hytta gjelder andre regler enn hjemme.

Da spiser enkelte lyst brød med Nugatti på ved hver anledning.




Ja, vi har sågar dessert etter lunsjen. Bananer med smelta sjokolade, grilla på bål.





På hytta leer ikke den ellers så nazifargematchende mora på så mye som en øyevipp når Trollet ifører seg rosa jakke og røde bukser.





Nei for selv kler hun seg om til middag i ullkjole spontant kjøpt samme dag og det nærmeste hun kom strømpebukser; Rosa stillongs.




Flere som har andre regler enn hjemme?

God helg!

Elisabeth

PS. Bildene ble tatt en annen helg, i dag pøsregner det der vi er.

torsdag 18. oktober 2012

Sommer i oktober?

Er det mulig å forlenge sommeren noe mer nå uten å krampeaktig iføre seg bikini og slenge seg ut på en solseng blant gule trær og morgenfrost i gresset?

Jada! Man kan bake sommerwienerbrød. Man kan sikkert bake sommer-kneip, sommer-eplekake eller sommer-cupcakes, men disse wienerbrødene heter faktisk sommerwienerbrød. Mulig opphavskvinnen/mannen mener at man ikke har godt av sånne godsaker på andre årstider og dermed navnga bakeverket deretter, men sånt lar jeg ikke andre bestemme. Hadde jeg ikke vært så frossen av meg så hadde jeg sikkert iført meg bikini utendørs i januar. Hey, jeg har ullsokker i juli, så hvorfor ikke?





Men altså, sommerwienerbrød. Farlig gode.

Og det beste av alt, disse er det niåringen som har bakt. Oppskriften er å sende den bakeglade til mormor. Null oppvask, hæppi barn og wienerbrød til mor. Genialt!




Om du er interessert i oppskriften, men synes det er utfordrende å se forbi all dekorasjonen og skrivefeilene samt forstå at teksten nederst fortsetter midt på arken fordi der var det ledig plass:

5 dl H-melk
170 gram smør
200 gram hvetemel
4-5 egg

Kok opp melk og smør.
Tilsett mel og rør til deigen samler seg.
Avkjøles litt.
Tilsett ett og ett egg.
Deigen skal være så fast at den ikke flyter utover.
Settes med skje på stekeplate.
Stekes midt i ovnen på 200 grader i 30 minutter (170 grader i 25 minutter med varmluftsovn).

Pynt med glasur i ønsket farge. Vi er ikke kommet over rosa-fasen, som du ser.

Velbekomme!


tirsdag 16. oktober 2012

Mulig å misforstå

Når niåringen henger ut av vinduet i andre etasje og gauler utover nabolaget: -PAPPA, JEG KAN SE KØLLA DI!, er det mulig at det kan misforstås. Jeg ser den.

Men jeg håper naboene som hørte gaulinga også fikk med seg at pappaen var på vei til innebandytrening og bar på en bandykølle. Jeg håper inderlig det.

Elisabeth

mandag 15. oktober 2012

Halloween meg her og halloween meg der

Midt i irritasjonen over julemarsipanens inntog i butikkene så er det noe annet stort og prangende som trekker oppmerksomhet - Halloween! (Selv om ordboka her foreslår "Halleien", er det den bergenske utgaven? Eller leien for en hal, eller en hall hvor en L droppes for det er ikke lov med tre konsonanter etter hverandre, eller er jeg i ferd med å spore helt av her nå?)

Selv om jeg er sjølutnevnt oransje-ambassadør, jeg som har både oransje hus og oransje crocs, skvetter jeg ved synet av gigantiske gresskar på hvert butikkhjørne.

Men jeg har resignert. Jeg forstår at halloween er kommet for å bli, at det er blitt en naturlig del i våre barns hverdag. Eller ikke hverdag akkurat, én hverdag. Og den hverdagen er fortsatt et par uker fram i tid. Så jeg har god tid til å handle inn oransje gulrøtter godteposer som jeg kaster til de fråtsende barna som ringer på innerst i veien.






Og når handelstanden flesker til med gode tilbud i anledning den nye høytiden, så er jeg villig til å trykke alt det oransje fjaset, monstrene og skjelettene til brystet. halloween-salg, det liker vi. 

Polarn O. Pyret er en av de som benytter anledningen til å holde salg.

Jeg har testa klær fra Polarn O. Pyret tidligere og nå fikk jeg muligheten igjen. Og når det attpåtil er 20% rabatt på høstkolleksjonen denne uka, så er det jo hurra hos en handleglad dame som meg.





Og dessuten foregår det en konkurranse på facebooksida til Polarn O. Pyret (link) hvor du kan vinne den småskumle genseren under her.





Sånne vennlige monstre kan man like.

Elisabeth


søndag 14. oktober 2012

Dagens oppdagelse #47

Du vet du er en fryktelig husmor når du nederst i skittentøydunken finner et stretchlaken som ble brukt i niåringens sprinkelseng....





God søndag! Her blir det klesvask.

Elisabeth

fredag 12. oktober 2012

På tide å tenke jul

Irriterer du deg over at julemagsinene og julemarsipanen finnes i butikkhyllene allerede første uka i oktober?

Vel, marsipanen trenger man strengt tatt ikke, men den er sikkert fint tilbehør mens man blar i de glansede magasinene.

Greia er jo at man må begynne å tenke jul nå! Ja faktisk.

Om juleforberedelsene ikke skal bli en svett og dyr affære så må man begynne nå. Stikkordet er tid. Du skal ha tiiiiiiiiiiiiiiiid til å planlegge. Du skal ha tiiiiiiiiiiiiiiiiiid til å fundere. Du skal ha tiiiiiiiiiiiiiiiiiiid til å ordne, fikse og lage. Og derfor kommer julemagasinene nå. I tilfelle du skal strikke mariusgensere til hele familien.

Du skal ha tiiiiiiiiiiiiiiiiid til å handle - helst på et tidspunkt ikke så mange andre er ute i samme ærend. Jula blir ikke artig om du lille julaften løper hekken av deg etter røde stearinlys eller sorte skinnhansker størrelse 7 til tante Gudrun. Sorte skinnhansker i størrelse 7 blir utsolgt i november. Akkurat som bikinitruse i størrelse 40 er utsolgt lenge før fellesferien.

Jeg mener bestemt at juleforberedelsene skal være noe hyggelig. Slik hygge må planlegges. Og det er altså nå det begynner, enten du liker det eller ikke.

Første prosjekt er kalendergaver.  Julaften er ennå et godt stykke fram og vi trenger ikke ha familieråd og ta en avgjørelse om ribbe, kalkun, skinke eller pinnekjøtt den 24. desember riktig ennå.

Men 1. desember er mye nærmere. Og kalendergaver er et pes, spesielt for de som har mer enn ett barn har jeg skjønt.

Så derfor begynner vi nå. Hver gang du kommer over noen gode tilbud eller ser noe smart mens du er i butikken, kjøp det! Ta en tur innom ebay, shopping fra sofaen er digg. Trenger du tips for ebayshopping, anbefales dette innlegget. 


Dårlig bilde av den spede begynnelsen på julekalendergavehaugen


Og vips har du 24 småting innen utgangen av november. Da har du god tid til å pakke inn alle de små gavene før 1. desember også. Og er du ekstra smart så kjøper du deg enda mer tid ved å legge fram eller henge opp kun én gave ad gangen fram til 24.12. Da kan pakkejobben strekkes langt inn i julemåneden. Bare vær obs på at det stadig kommer til mer som skal pakkes i det tidsrommet - julegavene!

Julegavetips får bli i neste juleinnlegg, det er kalendergavene vi skal fokusere på nå. Klar, ferdig, gå!

Elisabeth

PS. Nå så jeg at fjorårets første jule-innlegg ble posta allerede 8. oktober og med ett følte jeg meg litt på etterskudd...


torsdag 11. oktober 2012

Internasjonal interessant lunsj?

En vanlig dag på jobben, rundt lunsjbordet:




-Oj, for en lite fargerik lunsj ha ha ha.

-Ja, det går i gult og oransje, ja. Viktig at skivene matcher, he he.

-Legg det ut på Instagram!

-Ja, mat er er poppis på Instagram. Du kan tro at lunsjen din ikke er spennende, men det kan jo være spennende for en et annet sted i verden! 

-Insta...? Hæ? Legg ut lunsjen din?

- Ja, på Instagram. 

-Det er som facebook, men med kun bilder.

-Eller som twitter, men med bilder.

-Øh.

-Ja du laster opp bilder.

-Ja, og så kan folk like, sant?

-Ja, om du legger til en hashtag, for eksempel "lunch" så kommer ditt bilde opp sammen med alle andres som har tægga sitt bilde med samme hashtag. 

-Og da kan du se andres lunsj? Ha ha ha, hvor spennende er det liksom?

-Nja, jeg synes det kan være spennende å se hva de spiser en vanlig dag i for eksempel Dubai. Det er herlig hvor liten verden er blitt. 

-Nei, herregud, jeg klarer ikke følge med dere ungdommen, altså.





Om du klarer å følge ungdommen, så finner du meg som elisabethvo på Instagram.

Elisabeth 



Link til "Instagram for dummies"


mandag 8. oktober 2012

Halvnakne sykepleiere


Hva sier du til å bli møtt av en halvnaken sykepleier eller lege?






Jeg er helt for støttestrømper, eller kompresjonsstrømper, som er den riktige betegnelsen. Jeg er veldig for fargerike støttestrømper kompresjonsstrømper med mønster og greier. Bra det.
Ja det er lurt å bruke strømper på lange flyturer eller når du skal stå en hel dag, det er sånt som gamle damer over 30 bør tenke på. 

Men disse to som brukes for å markedsføre strømpene......er de troverdige? Hadde de enda vært i en garderobe så jeg skjønte at de ikke var ferdig påkledd, så jeg var sikker på at de ikke skulle ta seg av pasientene kledd som dette.





Eller kanskje de er på pauserommet og det er så varmt at de har skippa buksene for en stund?

De er glade i alle fall. Produsenten vil sikkert ha oss til å tro at det skyldes støtten rundt leggene.

Har du møtt på en halvnaken lege eller sykepleier? Bruker du kompresjonsstrømper? Synes du folk som nevner kompresjonsstrømper er skikkelig oldinger?

Elisabeth

Screenshot av annonse vg.no og jeg har glemt linken til produktene, men det er vel ikke så farlig?


lørdag 6. oktober 2012

Statistikk i heimen

Det sies at det finnes tre typer løgn; Vanlig løgn, hvit løgn og statistikk.

Jeg har forstått at matematikere og fysikere elsker matematikk fordi det er to streker under svaret. Trygt og godt. Jeg skjønner meg ikke på sånt og har aldri hatt sansen for tall eller forstått hvordan folk kan ha glede av hyperbler og parabler og asymptoter og hva det nå heter.

Men statistikk fascinerer meg. Selv om det også inneholder tall og utregninger. Statistikk er langt i fra to streker under svaret, selv om det kan framstå sånn. Nei, statistikk er en akrobatisk øvelse hvor man kan ta de svingene man vil og finne det man leter etter.

la oss ta gjennomsnitt for eksempel. Gjennomsnitt kan fortelle fint lite. Gjennomsnittsalder i familien vår er 30,66. Totalt ubrukelig. Bortsett fra at man da elegant kan nevne at i dag fyller Trollet ni år! Oj, hvor ble det lille trollet av? Hun er bytta ut med en liten frøken med sterke meninger om hva man kan ha på seg og rød neglelakk på tærne.

Denne uka bet jeg meg merke i SSB sin statistikk, bestilt av Frp, som viser at vi er 1,1 millioner innvandrere her i landet. Nok et eksempel på at statistikk ikke er to streker under svaret.

I følge SSB så er du "ekte nordmann" kun om begge foreldre og fire besteforeldre er født i Norge. Med andre ord, ikke en gang vår egen kongefamilie er ekte nordmenn.

La oss ta en opptelling innerst i veien.
Jeg er født i Norge, snakker godt norsk vil jeg påstå, er oppvokst med langrenn, kakao, vafler og risengrynsgrøt. Men faren min kom seg som nittenåring fri fra et sted bak muren øst i Europa og havna i Norge. Jeg ser norsk ut, men har et etternavn som til tross for at det inneholder verken Z eller C ofte må staves høyt. Jeg er altså utlending.

Mannen da? Han med far fra Oslo og mor fra Finnmark. Kunne det skjule seg noe finsk sameblod bakover i slekta der? Neida, helnorske finnmarkinger og nordlendinger på den sida. Men heisann, en bestefar på farsida innvandra fra Sverige da han var liten gutt på tre år. Harru sett, Mannen er utlending han også gitt. Men som han selv sa: "Jeg er ganske close på å være norsk, da!"

Og siste familiemedlem, bursdagsbarnet, hun er født i Kina for nøyaktig ni år sida. Utlending.

Etter at katta døde så er det altså bare utlendinger i vår familie. 100%. Over landsgjennomsnittet hos oss altså.

Så det kommer til å gå noen generasjoner i før vi kan kalle oss ekte nordmenn. Minst til mine tippoldebarn......Men før 2112 så er kanskje statistikken og begrepene endra slik at vi kan betraktes som nordmenn vi  også?

Jeg er i grunnen overraska over at vi ikke er flere utlendinger i dette landet. En kjapp opptelling rundt gårsdagens lunsjbord på jobben, viste 60% utlendinger. Statistikk er artig.

Hva med din familie, noen skjulte utlendinger der?

Elisabeth

Dagens niåring i 2005



torsdag 4. oktober 2012

Skal jeg ta hensyn til deg, du usynlige leser?

Frøken Makeløs skrev nylig en kronikk på Nrks debattside Ytring om glansbildet vi bloggere ser ut til å male av oss selv under tittelen "Se hvor flink jeg er".  Artikkelforfatteren har mange gode poeng og temaet er interessant å diskutere.

Folk har kanskje ikke godt av å lese blogger med perfekte hjem, rene barn og rosa cupcakes. Man kan få prestasjonsangst av sånt. Men jeg henger meg opp i ett begrep; De usynlige leserne; Og de aller fleste som leser blogger, legger aldri igjen en kommentar. Sånn sett er de usynlige og lett å glemme. Det betyr ikke at de ikke bør tas hensyn til."

Ok. Og jeg som synes det er stas med de usynlige leserne, de uten egen blogg, de som leser blogger fordi de finner det underholdende og givende på en eller annen måte, ikke fordi de skal gjengjelde et besøk eller kommentar i egen blogg. Jeg synes det er stas med kommentarer fra alle de "kjente", bevares, men det er noe ekstra hjertemørende når en "usynlig" for en gangs skyld kommenterer.

Som denne fra "ukjente" Maria uten blogg, som ble postet forrige måned på mitt aller aller første innlegg fra november 2009:

Hei Elisabeth

Jeg googlet "bommull på vegger og tak" for noen dager siden og havnet rett i din loftsstue. Der har jeg på en måte blitt siden. 

Nå har jeg lest hele 2012 baklengs- og storkost meg- men når disse truse-matche-klærkonkuransene og sånt dukket opp så var det jo leit å ha lest fasiten først.....

Så derfor er det nå offisielt: Jeg begynner her. Og nå gleder jeg meg til mange dager med hygge og latter framover. Tusen takk skal du ha som deler.

:-) Maria

Kjære Maria. Tusen tusen takk, you made my day, som det heter. Gjevt, gjevt, gjevt. Om det dukker opp en blomsterkvast på døra di så er den fra meg. Da har jeg funnet IP-adressen din og spora deg opp. Ok, lite sannsynlig, jeg er for lat til sånt hacker-arbeid. Men tanken var god.


Men altså, de usynlige leserne som Frøken Makeløs peker på. Hvordan skal jeg ta hensyn til dem? Om jeg skulle tenke på alle potensielle lesere der ute, om jeg skulle hatt konstant i bakhodet at jeg ikke skulle fornærme, sjokkere eller provosere noen, da hadde jeg måtte gå over til å legge ut bilde av en tekopp og kun "ha en god dag, fininger!". Da hadde vel ingen blitt provosert? Eller jo, om det finnes andre lesere som meg så hadde de blitt provosert av den tekoppen. Noe så meningsløst.

For jeg takler ikke det meningsløse. Det må være noe mening i det jeg publiserer, om det er søppelbøtter, interiørtips på Elisabeth-vis eller noe vellykka jeg har laga. Når jeg tenker meg om så er vel sistnevnte muligens i se-hvor-flink-jeg-er-kategorien......ha ha ha.

Det kan hende at det er meningsløst for noen som mer eller mindre bevisst havner Innerst i veien. Ja, det får jeg leve med. For det som gir mening for meg, kan være meningsløst for andre. Om omvendt. For sånne nevnte tekopp-innlegg er tydeligvis givende for mange andre, tatt i betraktning antall kommentarer.

Men det jeg selv rabler ned er på en eller annen måte givende for meg. Og jeg skriver for min egen del. Mulig det høres noe egoistisk ut, men det er jo innerst inne sant. Bloggen er mitt fristed, her bestemmer jeg. Her kan jeg skrive om akkurat det som ramler innom hodet mitt. Og det er stort sett ikke tunge saker som krever mye research og som åpner for meningsfulle debatter. Sånt arbeid kan jeg holde på med mellom klokka 8 og 16.

Men når det er sagt; Det hadde jo ikke vært det samme uten lesere. Det hadde ikke vært det samme uten lesere som kommenterer. Så takk for det. (Nesten frista til å slenge på fininger, men da hadde jeg provosert meg selv.) 

Nei, jeg skriver ikke for å imponere. Jeg skriver for å underholde. Underholde meg selv og forhåpentligvis andre. Så beklager, usynlige lesere, jeg vet ikke hvordan jeg skal ta hensyn til deg. Du må i så fall gjøre deg synlig ved å ytre dine meninger og ønsker i en kommentar, men da er du ikke usynlig lenger og dermed diskvalifisert....

Ikke lett dette her.

Tror jeg bare fortsetter som før, jeg. Takk.

Elisabeth


Bildet er lovlig henta fra iStockphoto og har ingenting med saken å gjøre.






tirsdag 2. oktober 2012

Dagens oppdagelse #45 og 46

Min famile er flink til å stable og balansere.

Min familie er skikkelig lat.




Spørsmålet er når noen (les undertegnede) ikke orker dette uthalingseksperimentet lengre og tømmer søplekassa. 

Hvordan er det i andre familier, bor du sammen med balansekunstnere også?

Elisabeth 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...