søndag 31. oktober 2010

Hallo vin!

Om man er en samtidsblogger som blogger om aktuelle saker, så er vel Halloween saken å blogge om nå?
Nå er ikke jeg en samtidsblogger som blogger om aktuelle saker, men Halloween skal jeg likevel spandere noen ord på.

Jeg har vel ikke vært særlig entusiastisk for dette amerikanske fenomenet, Halloween, men har innsett at det er kommet for å bli. For dagens barn blir det vel et helt naturlig innslag og om noen år er en runde med knask eller knep like naturlig som å gå julebukk var for meg da jeg var liten.

Dessverre er det noen småpøbler som bruker Halloween som påskudd for rampestreker. Har selv hatt en pågående guttegjeng med foten innenfor dørstokken som krevde å få egg, mel, dopapir eller ferdig kokt spagetti. Yeah, right! Hærverk er ikke kult, samme hva du kaller det.

En positiv side har jeg funnet, julepyntinga i butikkene må vente til de oransje gresskarene, maskene og skjelettene er solgt ut. Men så straks restene er rydda bort, dukker nisser, snøkrystaller, gull og glitter fram. Tipper vi ser en bølge allerede på mandag.



Mens barna samler godis i nabolaget (og forhåpentligvis ikke gjør hærverk), så kan vi foreldre ta voksenvarianten; Hallo vin!

Anbefaler følgende innlegg, skrevet av bloggere med Halloweenkunnskapen i orden og med positiv erfaring; Eirin forteller og Mamma & mer for å få et mer riktig bilde av denne skikken.

Skål!

Elisabeth

lørdag 30. oktober 2010

Design og funksjon

Det er lenge sida denne t-banestasjonen i Oslo ble pussa opp. I fire år var jeg forbi her hver arbeidsdag og jeg betraktet "utsmykkingen" og funderte.

Jeg funderer fortsatt. Ja, ikke det at jeg har fundert hver eneste dag i mange år, men jeg funderte i hvertfall nok en gang her om dagen da jeg igjen befant meg på denne stasjonen.

Der det en gang fantes benker, nedtagga og skåret i, kom det i stedet mer fancy installsjoner da stasjonen ble pussa opp, eller pynta på, vil jeg kalle det, altså for mange år sida.

Hvordan er det meningen man skal bruke denne? Det har jeg fundert på. For denne oransje plasten skal vel brukes på noen måte? Når man fjerner en benk som kan sittes på og setter opp dette, så er det da vel rimelig å forvente at det skal oppfylle samme behov, altså være noe å hvile seg på?



Men hvordan skal man klare det? Som veskehylle er den grei, men det eneste kroppslige som kan hvile her må vel være et par reale hengepupper? Men utrolig upraktisk å stå sånn med blikket inn i mursteinsveggen, blir vanskelig å følge med på om det er din t-bane som kommer...

Jeg har en teori om at de trauste arbeidere i vernesko og med drill, misforsto den unge designerens moderne idé og monterte hele stasen feil vei. Og etterpå var det ingen som ville innrømme blemmen og lot det bli værende sånn...til undring og frustrasjon. Og de reisende, inkludert meg, har heller ikke turt å rope opp, redd for å bli stempla som en som ikke skjønner bæret av moderne kunst.

Da er denne varianten ved siden av bedre. Montert på denne måten, kan stumpen eller ryggen hvile. Det er kjekt når man venter på t-banen.



Ja, ja, det er jammen mye rart å betrakte på sin vei. Betrakte og undres over.

Elisabeth

fredag 29. oktober 2010

Ukeslutt

Dette har vært en utrolig hektisk uke....og var det ikke mandag i går, da? Nei, jøss, det er fredag allerede, gitt. Uka har bydd på flere heldagsmøter, sene kvelder i jobbsammenheng og sosiale arrangementer. Ikke har jeg fått tatt noen skikkelige bloggrunder heller og fyldige kommentarer hos andre har det blitt smått med.

Ukas siste arbeidsdag var nok et heldagsmøte og da klokka ble fire var lufta gått ut av ballongen for lengst, rumpa føltes som bly mot stolsetet. Hjernen var full av informasjon, ideer og tanker....eller var den helt tom? Jeg orka ikke kjenne etter.

Men dagens oppgaver var slett ikke over, sofaens lune krok måtte vente enda en liten stund. Først skulle Trollet hentes hos mormor hvor jeg fikk fyldig rapport om deres utnyttelse av skolens planleggingsdag. På vei ut døra rydda jeg en hel hylle i moderns stofflager, før Trollet ble skyssa en halvtime nordover for overnatting hos kusine og fetter.

Madamen vendte nesa hjemover, slang innom butikken for middagsinnkjøp og lakris. Noe måtte jeg ha å kose meg med en alenefredagskveld. Mannen hadde valgt festligheter med jobbkollegaer framfor sofakos med Madamen.

Endelig hjemme, fiskegratengen i microen, på med en klesvask. Pling, middag ferdig. Rigging foran tv'n. Fjordlandskåla var varm, glasset vått, så middagen ble plassert på det nærmeste egna elementet - et Dagblad.

Og det så så stusselig ut at jeg måtte flire litt for meg selv. Så henta jeg kameraet. Så flira jeg litt til. Kjente på hvor sliten jeg var og hvor sulten jeg var og satte til livs det fargeløse måltidet.



Og etter en sånn uke med en hektisk avslutning var det så koselig å finne noe spennende blant reklamen og regningene (kun to i dag). For en stund siden fridde jeg til mine syglade lesere, om noen ville hjelpe meg med et trekk til kjøkkenmaskina. Og snille Bestemors hage tok oppdraget. Og i dag lå det fine trekket i postkassa mi og både jeg og kjøkkenmaskina er utrolig fornøyde.



Se, så flott det ble! Støvfri kjøkkenmaskin oppå skapet. Og trekket er skikkelig sømarbeid, med for og greier.

Tusen, tusen takk Bestemors hage, for en flott avslutning på uka, og for støvfri kjøkkenmaskin.

Nå er det sofatid for meg, i selskap med lakris og Pepsi Max ,og som enehersker over fjernkontrollen.

....og pust ut!

Ha en fin fredag alle sammen!

Elisabeth

torsdag 28. oktober 2010

Forberedt mor (og mer om sko)

Se her for en vel forberedt mor jeg er som går rundt med en pappskive i veska,  klippet ut etter Trollets fot.


Da kan mor slå til når hun finner slike kule sko i en tilbudskurv til 99 kroner.



Og for de av dere som gisper over all snøringa, verken dere eller Trollet trenger fortvile. Snøringa er bare til pynt, det er praktisk glidelås i sida. Mor er da ikke helt fra vettet heller.

Elisabeth, forberedt, økonomisk og praktisk

onsdag 27. oktober 2010

Angrefrist?

Trollet har til nå mista fire tenner. I det siste har hun begynt å spørre om hvor tennene hennes er blitt av.

-Jammen, de tok jo tannfeen med seg?
-Nei, tannfeen finnes ikke. Hvor er tennene mine?
-Det vet ikke jeg, tannfeen tok dem og du fikk penger for dem hver gang.
-Jeg vil ha tilbake tennene mine!


Gjelder kjøpsloven? Er det salg utenom vanlig utsalgssted så Angrerettloven kan benyttes?



Sparebøssa er tømt, tennene skal returneres til opprinnelig eier. Jammen godt "tannfeen" har tatt vare på dem alle sammen.




Og det finnes ytterligere to løse tenner i den samme munnen. "Tannfeen" øyner en biinntekt siden det tydeligvis er et marked for å kjøpe seg fri fra hennes tjenester..


-Tannfeen ♠

mandag 25. oktober 2010

Døde dyr på min vei


Mus rett utafor trappa. Offer for en av nabolagets katter, brukt som lekemus til katta gikk lei og gikk hjem for å spise dyrt veterinærfor med alle de riktige næringsstoffene.



Due like ved jobben. Ligget mange dager.

Nå kunne jeg drodlet om livet og døden eller satt i gang en diskusjon om humanitære avlivningsmetoder, men velger å la være.

Se der, jeg klarte å skrive kort!

Elisabeth

Kirsebær-award

Tusen takk til snille Sissel med bloggen "En tid for alt" som ville gi meg denne søte awarden. Tenk, jeg er et kirsebær, et kirsebær på toppen faktisk. ☺





Og da skal kirsebæret fortelle tre ting hun liker å gjøre:

  1. Vokse meg stor
  2. Bli plukket
  3. Pryde toppen av en cupcake

Nei, der levde jeg meg helt inn i rollen som kirsebær...her kommer det seriøse svaret:

  1. Pusle puslespill med sjuåringen mens vi snakker om livet, døden og alt mellom.
  2. Skape noe, være seg spiselige kjeks, strikkelue eller sydd gympose.
  3. Få andre til å le

Så skal jeg velge fem andre verdige kirsebær.

Barbros lille atelier. Hele bloggen er jo et stor kirsebær i pastellfarger.
Fjas fra Sidelinjen. Stakkars Bergljot med nyoperert tå trenger noe å blogge om.
Kreativ♥Impulsiv. Namaste er jo søt som et kirsebær og en god fremsnakker.
Ellen Sand som skaper flotte kjoler, skulle ikke forundre meg om det dukka opp et lite kirsebær på et lite forkle etter noe der.
BonkaRakka-Trine, nok en kreativ kjoleskaper verdt et kirsebær.

Jeg har ikke sjekka om dere allerede har fått denne awarden, damer. Du velger selv om du vil være et kirsebær på toppen.

Husk at dere skal takke avsender (altså meeeeg), legge inn awardbildet, fortelle tre ting du liker og sende videre til fem andre bloggere.

-Kirsebæret ☺

søndag 24. oktober 2010

Føtter i tiden

Lørdag hadde Pia et innlegg hvor hun viste fram sine nye snase tøfler i ull. Samtidig skrev hun: Når man blogger, er det liksom en sånn greie med at man skal ta bilde av føttene sine. Eller skotøyet, da.


Da begynte jeg å tenke.....jeg har nok vist føtter og skotøy mer enn en gang på denne bloggen. Jeg begynte å lete i gamle innlegg og det var nok noe mer enn én gang, ja.

Januar hadde minst to fot/sko-bilder, så ett i februar og enda ett i mars. Ja ett fotinnlegg i måneden kan man kanskje si er passende?
I april handla jeg to par sko, begge ble viet eget innlegg....

Ett i mai og to i den første sommermåneden juni, føttene ble naknere, skoene lettere.



Føtter og sko fra mai og juni

I juli skjerpa jeg meg for så vidt jeg kan se ble det verken vist fram nye sandaler eller strandklare føtter. Det kan skyldes at dette ikke var så aktuelt. Vi ferierte tross alt nær Nordkapp.

Men....i august tok det helt av; Fem fotrelaterte bilder.


Hele fem fot/støvel/tøffel-bilder i august.

Og etter det er det blitt publisert minst to innlegg med tilhørende bilder viet mine viktige undersåtter, de bærekraftige hjelperne. 16 innlegg viet føtter og sko hittil i år. Og enda flere tilhørende bilder. Så jeg antar du har rett, Pia, føtter er liksom en greie.

Til og med profilbildet mitt er i samme kategori.

Kjære doktor, er dette et farlig tegn? Hvorfor er jeg ikke like opptatt av ører, øyne, hode, fingre? Øh, når jeg tenker meg om, alle de fire nevnte kroppsdeler fått spalteplass på en eller annen måte....

Rene kroppsbloggen dette, med andre ord...

Elisabeth, med raggsokker på føttene.

lørdag 23. oktober 2010

Hvor mange...

...lippgloss klarer en andreklassing å smugle med seg i en liten innerlomme?

Svaret er seks.



-Du, du vet at dere ikke har lov å klisse med lippgloss på skolen så det er da ikke nødvendig å ha med seg seks stykker som bare må ligge i lomma? Det bare buler ut på jakka di.

-Jammen, mamma, dette er en boblejakke og da kan det boble ut.

Og brått skjønte mamma hvorfor det var så viktig å ha akkurat den jakka i dag og hvorfor barnet først ikke ville spenne på midjestroppen på sekken og også hvorfor stroppen var så stram da mora likevel spente den på.

Mamma trodde det bare var alt tøyet, men så var det seks lippgloss på innerlomma, gitt.

Elisabeth

PS. Mann og bil er fortsatt uten vintersko...

fredag 22. oktober 2010

Morgenrapport

Snø kommet.

Madame og Troll har vintersko klare - uten skolisseknyting



Madame har minnet Mannen på at bilen trenger vintersko, opptil flere ganger de siste ukene.

Bilen har ikke vintersko.

Mannen ringer Madamen mens hun er på bussen på vei til jobb og lurer på hvor vinterskoa hans er.

Rapport slutt.

Elisabeth

torsdag 21. oktober 2010

Torsdag = tv-kveld

Torsdagene har seilt opp som den beste tv-kvelden denne høsten. Og det beste av alt, jeg kan holde meg til én kanal! Ingen programmer som krasjer på ulike kanaler, ingen store kvaler i valget mellom flere interessante, severdige visninger. (Ok, jeg går glipp av Linn Skåber og Christine Koth, men førstnevnte går i alle fall i reprise har jeg funnet ut.) Jeg trenger ikke sitte parat med fjernkontrollen, eller "trøkkern" som den kalles innerst i veien.

Torsdag = tv-kveld på tv2.

Det begynner med Kristin Skogheim klokka åtte. Kristin er en kjekk jente som alltid ser etter det beste i andre. Om det lukter vondt hjemme hos noen av de hun besøker, eller familiemedlemmer har etterlatt doen i en upen tilstand eller madrassen hun får tilbudt er vond å ligge på, Kristin er like blid og fokuserer heller på artige fotoalbum i hylla og sunn frokostsmoothie. Kristin driver ikke vulgær dyneløfting.

Nyhetene en time senere er greit å få med seg, det står på litt i bakgrunnen og jeg kan blogge litt samtidig.

Så kommer "Dag" i Atle Antonsens skikkelse, en absurd beretning om en sær famileterapeut, genialt sykt med en seriøs undertone.


Atle Antonsen som Dag. Bilde lånt fra tv2.

Deretter følger den gærne gjengen fra Nydalen. Underholdningsverdien varierer, litt avhengig av gjesten. Uansett er det alltid noen gullinnslag. Tina og Bettina er jo en artig parodi for oss bloggere, selv om jeg ikke akkurat føler meg truffet her i min hverdagsblogg, nokså fritt for sminketips (bortsett fra et par neglelakkinnslag..)

Og til slutt, på et tidspunkt hvor man egentlig burde tenke på å avslutte dagen og forberede den neste; "En moderne familie". Herlig crazy komedie.

Jeg koser meg på hjemme-torsdager i sofaen, veldig avslappende. Eneste jeg trenger å gjøre er å slenge neven uten etter trøkkern for å dempe lyden i reklamepausene.

God tv-kveld!

Elisabeth

onsdag 20. oktober 2010

Læring under tvang

De aller aller fleste sjuåringer med normal fysikk klarer å kle på seg selv - med ett unntak: Sko med lisser.

Jeg har observert mange barn som slipper unna skolisseknytingtreninga. Og hvorfor ikke? Det finnes jo borrelås, sant?

Nja, jeg synes nå man skal kunne knyte en skolisse. Litt flaut å ikke kunne knyte på seg skoa når man for eksempel er 13 og er på tur med håndballaget og mamma eller pappa ikke er der for å hjelpe til med påkledninga. Innbiller meg at før eller siden vokser føttene ut av borrelåssko og man blir nødt til å iføre seg sko med mer tradisjonell lukking.

Trollet har mestret teknikken en god stund, men foretrekker, som de fleste jevnaldrende, sko med borrelås. Det går kjappere. Og sjuåringer som skal ut og leke er utålmodige sjeler. Men Trollet får sko med lisser av sin mor og må pent knyte selv.

Ferdig knytede lisser er et alternativ, om enn ikke helt fullgodt.

Men jeg ser at vi foreldrene ikke er de beste forbildene, så vi lar det passere.



Hva mener du? Er det ok å "tvinge" barna til å lære seg å knyte sko eller kan man basere seg på et liv helt uten lisser?

Elisabeth

tirsdag 19. oktober 2010

McDonalds-leke med oppholdstillatelse

Fra tid til annen tyr familien innerst i veien til McDonalds. Vår lokale "Mækkærn" er blitt pusset opp og redesignet og framstår nå faktisk ganske så lekker i lilla og tre. Det vil si om man sitter med ryggen til disken, den er fortsatt glorete rød og gul.

Men nå skulle det ikke handle om interiøret på "Mac Dooo", som  en fransk ungdom ville sagt. Det var disse lokke-lekene som skulle vies spalteplass. Alle unger vil ha Happy Meal, Trollet intet unntak. Og hva følger med det glade måltidet? Jo, en ubrukelig plastleke!

Det er figurer med ulike egenskaper som er ment å underholde, det er vannpistol, radio med fire toner....leker som bare ligger og slenger eller fyller opp skuffer, bokser, kurver og skap.
Plastleker som på merkelig vis forsvinner fra barnerommet mens barnet er bortreist........hysj.



Derfor en gledelig melding: No more plastic fantastic! Nå følger det en bok med hvert måltid, Ihvertfall i en periode. Bøker liker vi. Bøker forsvinner ikke mens barnet er bortreist. Bøker har fast plass i bokhylla.
Og dermed ble det litt mer spiselig på McDonalds.

Ja, vi har vært der to ganger de siste ukene....eller far og datter mens mor har vært borte.

Elisabeth

mandag 18. oktober 2010

På vennskapskurs

Når jeg setter i gang prosjekter så gjør jeg det skikkelig. Som da jeg bestemte meg for å mure et blomsterbed. At jeg aldri hadde tatt i ei mureskei og ikke ante hva mørtel var, stoppa meg ikke. Så jeg lånte bøker på biblioteket og søkte kunnskap på nettet. Og mur blei det.

Nå har jeg jo fått meg symaskin og den må jeg lære å bruke skikkelig. Jeg vil vite hva knappene på den heter, jeg vil kunne bytte nål, jeg vil vite hva de ulike sømmene heter og brukes til og jeg vil kunne sy i en glidelås. Det siste framstår for meg som noe veldig utfordrende. Det og for.

Så, nå har jeg vært på kurs, sykurs. "Bli venn med symaskina", het det. Jada, et intensivt helgekurs for å bli venn med symaskina mi. Jeg tok med maskina og så skulle vi ble venner. Sammen med andre jenter med sine maskiner, som de skulle bli venner med. Og vi ble venner, både med maskiner og jenter. Jeg er litt usikker på om maskinene ble venner seg imellom, men det skulle ikke forundre meg.

Så har jeg sydd denne:



Legg merke til at her snakker vi både APPLIKASJON og FOR!
En eksklusiv pose, får vi kalle dette, bør kun brukes til eksklusive saker....som diamanter og ekte perler. Eksklusiv også med tanke på at jeg brukte en hel dag på den...

Men på veien har jeg også lært vaffelsøm og fransk søm (også kalt underbuksesøm), hvordan sy på skråbånd på enklest og penest måte, hvordan justere mønstre, hva "trekk sømmen ut mot ermet" egentlig betyr samt flere gode råd og tips.

Broderisømmen nederst på den eksklusive diamantposen er sydd på en av de andre  kursdeltakernes maskin. Hun hadde lagt en tusenlapp mer enn meg i symaskinkjøpet og fått noen supre sømmer. Jeg trodde min maskins 12 sømmer ville være nok for en glad amatør som meg, men jeg kjente et stikk av misunnelse der, gitt. Det er vel det som blant båtfolk kalles fot-syken, at man stadig må kjøpe seg større båt enn hva naboen har...i dette tilfellet symaskin. Hvor mange fot kan egentlig en symaskin bli?

Og når man er samla sånn, en liten gjeng symaskinførere,  lar man seg rive med av all skapergleden for her ble det sydd både skjørt, bluse og toalettmappe med for og glidelås. Og da mister man litt gangsynet sjøl og tror man kan klare alt.....og plutselig har man kjøpt seg nydelig stoff, mønster, glidelås og bånd og er bevisstløs i gjerningsøyeblikket og setter i gang med et stort prosjekt.

Et prosjekt som man føler presset om å fullføre siden det var medbloggere tilstede og disse vil muligens begynne å etterlyse kreasjonen og husmorpoengtildeling etter en stund. Selv om den ene blogger'n, sømlærerinna, påsto jeg har en mulighet til å skylde på dårlig pedagosisk opplegg om jeg ikke kommer i mål med prosjektet.

Ja jeg må få skryte av lærar Fru Storlien som med tålmodighet verdt en stor medalje hjalp oss symaskinvennene in spe. Og om hun syntes vi var en smule håpløse som ikke klarte å sy rett eller sette nålene ritkig vei, så viste hun det ikke. Egentlig tror jeg ikke hun er så opptatt av hvilken vei nålene sitter... For lærar Storlien er opptatt av syglede og om jeg er fornøyd med mine "cirka-mål" og "cirka-sømmer", så er lærar Storliens oppgave fullført.

Og det kan jeg høyt deklamere; Jeg har hatt det gøy, jeg har mestret, jeg har skapt, jeg har følt glede ved å sy! Takk!

Og skulle det dukke opp et symaskinvennkurs i regi av Norges Husflidslag nærheten av deg, så anbefaler jeg å melde deg på - om du også har en maskin å bli venn med.

Husmorpoeng: 2 for å i det hele tatt vurdere å melde seg på kurs + 3 for å faktisk melde seg på + 7 for sømarbeidet på kurset + 1 bare fordi jeg har vært med selveste Norges Husflidslag =13 poeng.

Elisabeth

Ukjente kjendiser?


Hvilke kjendiser er Dorthe, Linn og Vendela mødrene til, da?? Ja, ok dattera til Dorthe har vi kanskje hørt om...

Elisabeth ☺

søndag 17. oktober 2010

Innerst i skapet....

Det hender jeg får ånden over meg og rydder. Det skjer ofte rundt midnatt, sånn når man egentlig skal gå og legge seg....man skal bare se etter en sak først. Kanskje det finnes i den skuffen her..nei, men der var det forferdelig rotete, ikke mulig å finne noe som helst. Best å tømme hele skuffen. Og da må man rydde pent på plass. Og kanskje fant man det man lette etter.

Andre ganger blir jeg bare så oppgitt over rotet i et overfylt skap eller i en skuff, som ikke vil lukkes. Så da setter jeg i gang med ryddings, finner mye som kan kastes og ender vanligvis opp med et ryddigere skap eller en ryddigere skuff - som kan lukkes.

Her en kveld var det en kombinasjon av de to variantene. Det ene kjøkkenskapets nederste hylle fungerer som godteskap, matskap, papptallerkenskap og tydeligvis er det her vi oppbevarer påskeeggene, som sjeldent brukes om igjen, men som jeg ikke får meg til å kaste.

Og bakerst i skapet, hva finner man der? I tillegg til et hemmelig lager av voksendrikk? Jo, en uåpna pakke med Kung Oscars pepperkaker! Disse pepperkakene er de beste og sist jul var jeg på vill leting i alle matbutikkene etter herligheta. Uten hell.



Så viser det seg altså at jeg har en hel pakke i min besittelse - innerst i skapet! Vurderer å bytte navn på bloggen nå, kjenner jeg.

I år blir det verdens beste pepperkaper til jul, håper ingen merker på smaken at de gikk ut på dato i 2003.

Elisabeth, med julebaksten i hus

lørdag 16. oktober 2010

Fra symaskina

Et nytt produkt trylla fram med min nye venn symaskina.  (lurer på om den litt krampeaktige tonen merkes..?)

Jeg har klart å skape en lue! Ikke akkurat hokus pokus, kun noen få sømmer. Utfordringen var jersey-stoffet. Det synes jeg ikke var særlig artig å klippe i, ville liksom ikke være med på notene og prøvde å vri seg unna. Kanskje de marsjerende pinnsvinene led av separasjonsangst? Jeg har antagelig skilt fetter og kusine med saksa.



Heldigvis reagerte ikke Trollet på mønsteret, var redd hun ville synes det var litt barnslig. Valgte pinnsvinene fordi jeg innbilte meg at eventuelle skjevheter fra klippinga ville komme mindre fram enn med f.eks. et stripete stoff. Men de dyra spaserer jo på linje, så skjevheten synes likevel.

-Har du sydd den? Spurte Mannen, overraska. Jeg tolker det som han ble imponert.

Litt stor, denne første prøven. Trollet var ikke hjemme for måltaging. Men neste lue....ja, det blir flere. Må bare motivere meg til mer jersey-klipping.

2 husmorpoeng utdeles.

Elisabeth

PS. Godt å høre (lese) at det er flere som har hatt trøbbel med "Ut og stjæle hester", var redd det kun var jeg som var rar.

fredag 15. oktober 2010

Å ha sjokolade i kjøleskapet

2 gode grunner til hvorfor det å ha sjokolade i kjøleskapet er en uting:

  1. Sjokolade mister sin aroma i så kalde omgivelser, gjør den ikke?
  2. Sjokoladen frister hver gang jeg åpne kjøleskapet for å sjenke meg mer Pepsi Max skummetmelk.

Elisabeth, uten selvbeherskelse

torsdag 14. oktober 2010

Bokutfordring

Mia i Myra har utfordret meg, en bokutfordring. Dama jobber i bibliotekbransjen og har peiling på bøker, jeg får litt prestasjonsangst kjenner jeg...

Ok, here we go:

Hvilken bok leser du akkurat nå?
Jeg leser "Hjemkomsten" av Victoria Hislop. Den har ligget på vent lenge, siden jeg leste "Øya", som jeg syntes var fabelaktig. Jeg liker romaner med et historisk perspektiv, som lærer meg noe underveis. I tillegg er ofte beretninger som følger flere generasjoner spennende. "Hjemkomsten" synes jeg har starta litt treigt, men håper det tar seg opp.

Hvor liker du best å lese?
Med beina oppi sofaen, under et pledd, med total stillhet rundt meg. Jeg er periodeleser og ferien gir meg oftest anledning til noen skikkelige leseøkter. Ellers pleier jeg sende mann og barn ut av huset med et ærend så mor kan legge inn 30 minutters fredfull lesing.

Hvilken bok skulle du ønske ble filmatisert?
"Clengs glade budskap" av Trond Einar Jacobsen. En artig bok om Mikal S. Cleng, et Jehovas vitne som tror enden er nær og som bruker all sin energi på å omvende sine medmennesker, ikke minst den vakre nabodama. Litt i samme gate som de mer kjente bøkene om Elling av Ingvar Ambjørnsen.

Hva er favorittboka di?
Oj, hva skal en svare på dette? "Parfymen" av Patrick Suskind fenget, den var oppfinnsom. Et menneske født helt uten kroppslukt, men med en luktesans som overgår alt. Fornøyelig og skrekkelig.

Flere av Jo Nesbøs bøker om Harry Hole har underholdt meg gjennom tilsammen tusenvis av sider. "Kunsten å være neger" av Are Kalvø er en morsom bok som kan tas fram på nytt.

Bøker kan underholde, berike, overraske, engasjere og om jeg skulle peke ut en favoritt, måtte jeg har gjort det i hver kategori.

"Vannliljen" av Hanne Dahl er nok den boka som har gjort størst inntrykk på meg. Det er en selvbiografi om Hanne som blir utnyttet på det groveste og sviktet av familien gang på gang. Den ga meg et innblikk i hvordan et barn kan utvikle ulike personligheter for å takle hverdagen. Jeg leste boka fra perm til perm i løpet av en sommerdag og -natt og den var  fysisk og psykisk så vond å lese at jeg hadde behov for å bearbeide den ved å snakke og snakke. Kan man kalle en så vond bok en favoritt?



Er det noen bøker du ser frem til å lese de neste månedene?
Jo Nesbø "Panserhjerte". Men først må jeg altså komme meg gjennom "Hjemkomsten". Kjenner lesinga har gått treigt, usedvanlig treigt, etter at jeg ble ferdig med "Shantaram" i sommer.

Hvilken bok har skuffet deg?
Dette var opprinnelig ikke en del av utfordringsspørsmålene, men jeg la den til selv, he he. For jeg vil rope ut at "Ut og stjæle hester" av Per Persson LEVDE IKKE OPP TIL FORVENTNINGENE! Boka fikk jo strålende kritikker og har vunnet den ene prisen gjevere enn den andre. Men sorry, jeg ser ikke storheten. Traust språk, ok handling, men jeg synes ikke spenningen tas godt nok vare på. Og plutselig er det slutt. Punktum. Ja, ja.

Nå gleder jeg meg til å se om noen vil kommentere noen av de nevnte bøker. Kom igjen!

Nå sender jeg bokutfordringen videre til Rødhette. Hun har akkurat begynt i ny jobb og har sikkert nok å sette seg inn i, men utfordringen har ingen tidsfrist så...

Elisabeth

Ræflæks!

I dag er det refleksdagen!

Refleks er for mange ikke særlig hipt og kult og chill, ass. Men fy flate, get over it og bruk refleks!

Ikke bare i dag, men hele den mørke perioden. Det er skremmende hvor usynlig du kan bli i trafikken uten refleks. Vil du satse på at alle bilister rundt deg er lys våkne, har tatt synstesten, kjører innenfor fartsgrensa, er nyktre, har full fokus på trafikken og ikke mobilen, radioen eller andre forstyrrende elemnter? Vil du legge livet ditt i andres hender på denne måten?




Du kan lese mer om refleksdagen på Trygg Trafikk sine sider.

Elisabeth

onsdag 13. oktober 2010

Hjemmesydd hos andre

Denne flotte kjolen fikk Trollet i bursdagsgave fra mamma'n til bestevenninna. Ja, ikke fra vennina, hun forærte noe annet, men fra mammaen hennes altså.



For Trollet har vært veldig interessert når denne mammaen har sittet ved symaskina og kreert det ene plagget etter det andre til sine egne barn. Og Trollet har spurt og gravd om syingens vidunderlige, mystiske verden av ulike sømmer og metoder, fulgt interessert med når det sys på ribb, skråbånd, pyntebånd og med overlock og alt hva det heter.

Så nå er Trollet stolt eier av enda et nytt hjemmsydd plagg, sydd av andre, i et annet hjem enn innerst i veien.

-Mamma, er det vanskelig å sy?
-Eh...ja, det er ganske vanskelig.
-Jammen mamma, er det ikke vanskelig for Marte, da?
-Eh....nei, hun har lært seg og blitt veldig flink.
-Hvorfor kan ikke du sy da, har du ikke pedal?

Joda, mamma har pedal, hun har jo faktisk en symaskin, nyinnkjøpt.....og krymper når hun ser de tindrende, forventningsfulle øynene til sin datter, som har tro på at mammaen kan sette sammen noe stoff med sikker og rak søm så det blir en bærbar kreasjon, sukk.

Men bare vent, mamma holder på å lære seg....med pedal.

Elisabeth

tirsdag 12. oktober 2010

Tøff idrettsskade

Til Mannen og alle andre menn på  40 +/-.

Selv om din datter har begynt på Freestyle-dans og øver sparkerekker hjemme....

Så er det ikke nødvendig at du også prøver!

For sjuåringer er det naturlig å slenge beina i høyden, ja, men ikke for deg, du gamle krok.

Hvordan forklarer du strekkskaden i lysken overfor gutta? Joda, det er en idrettsskade, men tipper du forteller du finta en på fotballbanen (og scora det lekre målet), neppe at du dansa freestyle på stuegulvet.





Elisabeth, intelligent nok til å la være å prøve sparkerekke.

mandag 11. oktober 2010

Lukten av meitemark

Etter regnvær pleier Trollet og jeg se etter meitemark på skoleveien, det er liksom vår faste greie.


Markbilde lånt fra nhm.uio.no

-Der er det en, utbryter Trollet

-Hvor?

-Der, vel!

-Oj, den var liten, hvordan så du den?

-Jeg lukta'n!

-Jaha, hvordan lukter en meitemark da?

-Vet ikke.....

-Kanskje jord og skog, foreslår jeg.

-Lukt! Trollet setter nesa i været og trekker inn. Er det meitemark eller eksos?

-Nja, det var nok eksos, mener jeg bestemt i det en gammel Ford passerer oss.

-Ja, men jeg kan lukte meitemark assa, mamma.

-Ja, det kan du sikkert, lille venn.

Det er ikke lange veien til skolen, men det er utrolig hva vi rekker av viktige betraktninger om alt mellom himmel og jord...og alt i jorda...eller det som kommer opp av jorda når det regner.

Visste du forresten at enkelte steder i verden kan meitemarken bli opptil 2 meter lang? Ja, der lærte du kanskje noe her helt på tampen.....så var det ikke bortkasta tid.

Elisabeth ♣

søndag 10. oktober 2010

Sliten forbruker

Rett etter sommerferien ble jeg oppringt av TNS Gallup og jeg svarte på noen spørsmål om mediabruk. Hvor mange dager de siste sju har du -sett tv, -lest følgende aviser, -besøkt følgende nettsider?

Veldig ugunstig tidspunkt å spørre meg på siden jeg akkurat var kommet hjem fra en uke på en campinghytte i Finnmark uten tv, radio eller nettilgang. Så jeg svarte jo ærlig, at nei, jeg hadde kun sett tv de siste tre av sju dager.....mot normal sju av sju.

Deretter gjorde jeg kunststykket å takke ja til å være med på en større forbruker- og mediaundersøkelse og jeg skulle få sendt et skjema i posten. Jeg synes det kan være artig å være med på markedsundersøkelser, særlig fokusgrupper, nysgjerrig og taletrengt som jeg er. Så jeg har vært med på fokusgrupper og diskutert alt fra Cola-reklamer til forsikringsselskaper og gått gladelig derifra med et ferskt gavekort på 5-600 kroner.

Jeg skal forresten være med på en fokusgruppe igjen om et par uker, denne gangen i jobbsammenheng, altså på andre siden av enveisspeilet. Ok, da, det er ikke et enveisspeil, men et takkamera og vi sitter i naborommet og observerer. Det blir spennende, har alltid lurt på hvor gode de kameraene er.



Men tilbake til undersøkelsen jeg som forbruker sa ja til å være med på. Noen dager senere fikk jeg noen papirer i poten. Å hellig makaronni, det var ikke få sider! Blekka var på størrelse med en lærebok i "Markedsøkonomiens utvikling".

Vel, jeg begynte friskt og svarte på hvilke ukeblader jeg hadde hørt om, hvilke jeg hadde lest siste 12 måneder, om jeg var meget, litt interessert, litt uinteressert, meget uinteressert i å lese om utenriks, innenriks, idrett for barn, musikkomtale, reiser, personlig økonomi - you name it.

Puh, det tok på kreftene så jeg tok ofte pauser. Etter seks uker kom jeg til side 64, etter å ha svart på om jeg kjente til, hadde prøvd, foretrakk kaviartyper, kjøttpålegg, påleggssalater, sauser, dressinger med mer, og der sto det "Du er nå over halvveis i skjemat, ta deg en liten pause"......Øh.



Deretter ble det litt bedre for jeg kom over til brun- og hvitevarer og litt færre kryss ettersom jeg kun skulle svare på om jeg kjente til, hadde planer om å kjøpe, ville vurdere, hadde i husstanden for eksempel 13 ulike tv-merker. Så om jeg ikke kjente et merke og heller ikke hadde planer om å kjøpe, trengte jeg ikke vurdere det spesifikke merket heller.....Men jeg er en dedikert og pliktoppfyllende forbruker, så jeg kvessa kulepennen og fortsatte. Og det var mer om kjøpesentre, biler, banker...

Og hvor mye har forresten husstanden brukt på bensin, forsikring, gull, sko, klær, støtte til humanitære formål siste 12 måneder?

Og hva er din, din far, din mor din ektefelles høyeste utdannelse? Ja, alt dette vil Gallup vite. Og mer til.

Kryss, kryss, kryss og kryss.

Gallup har begynt å ringe og etterlyse blekka fra meg. Jada, jada, det kommer, det kommer.

Det aller siste spørsmålet var "Hvor lang tid brukte du på å besvare skjemaet?". He he, jeg satte et stort kryss på det siste svaralternativet "mer enn 4 timer".

Nå håper jeg at jeg er en av de heldige som blir trukket ut som vinner av en av de reisegavesjekkene de lokker med. Uansett blir det dårlig timebetalt..

Elisabeth, sliten forbruker

lørdag 9. oktober 2010

Festhatt?

Mann og Madame diskuterer buffet-menyen til den kommende familiefeiringen av Trollet (7).
Mannen vil lage minipizzaer, jeg foreslår quesadillas. Kort fortalt ender diskusjonen med at det blir quesadillas på bordet på søndag.

Da seiler Trollet inn fra sidelinja: -Mamma, jeg har laget festhatt til deg.



"Elisabeth bestemmer på bursdagen"

Nevnte jeg at det er Trollets bursdag vi planlegger? Usikker hvordan jeg skal ta dette. Observant jente eller frekt barn?


Elisabeth

fredag 8. oktober 2010

Gårsdagens outfit....

...var helbom!

Jeg misliker sterkt å bli våt på føttene, oppover buksebeina, armer og rygg. Så jeg iførte meg mine Viking gummistøvler, som bærer preg av en tilværelse også utenom byvandring, og min snasne Skogstad regnjakke, eller kåpe er det vel. Fit for fight.



Ble det regn og stiv kuling og sånn skikkelig ufyselig høstvær som dagen før? Nei!
Det ble sol, gitt.

Så i dag kjører jeg kjole, støvletter og fin kåpe. So far so good.

God fredag!

torsdag 7. oktober 2010

Tvilling?

Om jeg hadde sett en dukke som var helt lik meg selv, så hadde jeg nok blitt skremt og tenkt at noen bedrev woodoo og ville meg noe vondt. Barn er heldigvis annerledes.

Da Foreldremanualen for noen uker siden hadde et innlegg om papirdukker som kunne tegnes som hele familien, ble jeg begeistra. For en artig idé!

Jeg gikk rett inn på Sandy Ford's Etsy-butikk og bestilte en magnetpapirdukke som bursdagsgave til Trollet, sendte over et bilde og ventet  i spenning på hvordan Sandy ville løse oppgaven. 

Etter få dager fikk jeg en mail med tegningen av Trollet og jeg var kjempespent da jeg åpna vedlegget, spent på om det ville ligne. Det gjorde det! Så gøy!

Da konvolutten med den ferdige magnetdukken og alle "outfits" kom få dager senere fikk vi en overraskelse. Søte Sandy hadde laget et bonus-outfit etter klærne Trollet hadde på seg på det bildet jeg sendte over. Hadde jeg visst det så hadde jeg kanskje funnet et bilde med noe annet enn den gule Sverige-skjorta, he he.



Og i går var dagen da Trollet pakka opp.... og ble taus et øyeblikk. Hun så at det var henne selv og syntes heldigvis dukka var fin, men kommenterte: -Jeg har jo ikke sånn truse!
Nei, vennen, du har heller ikke Prinsesse Bell-kjole eller kaninkostyme, ei heller tigerkostyme, men vær så god, her har du alt!


Og Trollet heiv seg over dokka med en gang og spredde alle klærne rundt på kjøleskapsdøra og satte sammen plaggene i morsomme kombinasjoner, som tigerhale til badedrakt og lignende. ☺


En morsom og personlig gave, kanskje en idé for andre også? Det slo an her innerst i veien i alle fall.

Elisabeth

onsdag 6. oktober 2010

Hurra for Trollet

NB! Innlegg av klissete og personlig art.


I dag fyller Trollet sju år - hurra for den flotte, kvikke jenta vår!

Bloggen fungerer på mange måter som en dagbok og da ville det være unaturlig å forbigå denne begivenheten i stillhet...

Jeg har fått med meg at det er populært å skrive om fødselsforløpet ved bloggfeiring av egne barn. So here we go:

Selve "fødselen" vår var ganskje kjapt unnagjort, men vi hadde et langt svangerskap, sånn cirka et par år. Et par år med innsamling av ulike papirer og dokumenter, intervju og vurdering av barnevernet, saksgang hos det offentlige, sammensetting av bilder som skulle fortelle noe om hvem vi var og vise at vi var skikka til å bli foreldre. Og da alt var klart og Den Norske Stat hadde funnet Mann og Madame egna som far og mor, da ble hele mappa sendt avgårde til kinesiske myndigheter. Da var det bare å vente. Ved ordinære svangerskap så kan man forholde seg til en termindato. Ved adopsjon er tidsperspektivet langt mer usikkert. Fordelen med Kina, framfor flere andre giverland, er at de har et ordna køsystem.

Og raskere enn venta fikk vi Telefonen med stor T. Alle adoptivforeldre husker Den Store Telefonen, hvor man var, omstendighetene. Hos oss var det jeg som fikk Telefonen sent en arbeidsdag på kontoret. "Du skjønner sikkert hvorfor jeg ringer", sa damen i den andre enden. "Eh, nei", sa fjerne meg. Resten fikk jeg bare halvveis med meg og når jeg ser på den lappen jeg skribla på underveis i samtalen, er det ikke mye som er forståelig. En frisk jente på 11 måneder ventet på oss i det sørøstlige Kina, det fikk jeg med meg. Så gikk jeg inn til sjefen og sa: Jeg går nå, jeg har blitt mamma!

Og kun åtte uker senere sto vi på et offentlig kontor i et fremmed land sammen med åtte andre familier og ventet på henne - vår datter.



Trollet 15 mnd med selvlaga hatt av vinduskonvolutt

Og så var hun der, en forvirra, varm og gråtkvalt, snørrete klump fikk jeg i armene mine...og så gråt vi en skvett begge to, jeg av glede, hun av engstelse. Og den nybakte pappaen virra rundt seg selv med kamera og et fårete glis. En utrolig merkelig, forvirrende, nervøs, flott, gripende og stor opplevelse. Det er vanskelig å beskrive med ord hvordan man kan få et fremmed barn i armene og bare vite at vi kommer til å elske hverandre. Jeg får fortsatt tårer i øynene og klump i halsen hver gang jeg tenker på denne hendelsen, vår "fødsel" i en marmorbelagt foaje langt hjemmefra.

Og så startet jobben med å bli kjent, bli vandt til hverandre, lære å tyde, finne ut av ting, danne en famile.

Jeg trenger ikke skrive i en blogg at jeg elsker datteren vår og er av stolt av henne, det håper jeg hun vet og at vi viser hver dag. At vi er de heldigste i hele verden som fikk lov å bli hennes foreldre, det forteller vi støtt og stadig.

Dette ble mye lengre enn jeg hadde tenkt. Nok en gang klarer jeg ikke begrense meg og stoppe etter "gratulerer med dagen", ja ja, sånn er det.

Gratulerer med 7-års dagen!

Elisabeth

tirsdag 5. oktober 2010

Hjertevenn med symaskina

Ja, jeg skal ikke overdrive, vi er fortsatt i "føle oss fram"-fasen, symaskina og jeg. Men jeg har brukt store deler av sløvehelga til å sy.

Blant annet har jeg sydd disse hjertene og dermed snek det seg inn litt jul her innerst i veien også, gitt.




Båndene er rett og slett sånne som er sydd fast inni plagg, som sørger for at det blir hengende på kleshengeren inni et overfylt skap (ja et sånt som alle vi som aldri finner noe å ha på oss har), men som har den irriterende egenskapen at de titter fram mens du har på deg plagget og det ser du ikke før du ser bildene fra festen. Du har gått rundt med en snikende meitemark på skulderen hele kvelden uten å merke det og uten at noen, aller minst din mann, har vært hyggelig nok til å påpeke udyret. Ja, altså, disse båndene har jeg konsekvent klippet av de siste innkjøpene og tatt vare og tenkt at de kanskje kunne brukes til noe. Ja, det kunne de. De er nå oppgradert fra potensielt irriterende skuldermark til hjertebånd. Det er de nok fornøyd med, jeg er også fornøyd.

Så da så.

Jeg har sydd mer også, men siden det er saker som skal dekke Trollets kropp... ha ha, nå holdt jeg på å skrive bedekke og det ville jo vært helt feil. Ikke er jeg blitt så flink at jeg kan sy noe så avansert at det er i stand til å bedekke noen og hallo, Trollet er sju år straks og ikke nærheten av at noen skal gjøre forsøk på å bedekke henne. Eh, hvor var jeg. Jo, dekke Trollets kropp og siden Trollet er bortreist på høstferie, må skrytebildene vente.

Dæsken så mye jeg klarer å lire av meg. Jeg kunne nøyd meg med "Se de fine hjertene jeg og symaskina har laga", men det gjorde jeg altså ikke, det ligger liksom ikke i min natur. ☺

Elisabeth

mandag 4. oktober 2010

Slyng meg i veggen - Respons!

Respons er fint. Vi ønsker vel alle respons på det vi gjør og det vi sier. Bare noe så enkelt som når vi trykker på heisknappen, da er det fint om vi får en respons ved at knappen lyser for da skjønner vi at heisen har oppfatta at vi trenger den og vil at den skal komme, ikke sant? Om det ikke lyser, blir vi urolige og lurer på om heisen har fått med seg at vi står der og venter.

takk for flott respons på forrige innlegg. Det kan rapporteres at etter timer minutter stirrende på den snurrende dame, innbiller jeg meg at jeg kan snu skreppa fra høyre til venstre og tilbake igjen, bare ved hjelp av tankens kraft. Jeg har på veien engasjert både Mannen og kollegaer og det er nå pussig at to personer kan se på det samme og oppfatte det så ulikt. "-Der snudde hun, så du det?" "-Nei, hun går mot høyre fortsatt" "-Ja, men hun gikk jo mot venstre nå nettopp og så snudde hun."
Merkelige greier.

Men tilbake til dette med respons. Ekstra koselig med respons er det når du egentlig ikke forventa det eller kanskje til og med hadde glemt at du hadde gitt andre en respons som de kunne respondere tilbake på! Hæ?

Vel, på mitt lokale Sats-senter, som jeg hver måned er med på å holde i live via autogiro, finnes det en responskasse, en ros/ris/forslagskasse. Og ned i den kassa hadde jeg putta en lapp hvor jeg skrev i hyggelige ordelag at jeg syntes det hadde vært en fordel om de hang opp en plakat ved slyngene. Jeg har liksom en favorittøvelse, jeg kaller den supermann, den er suveren for å trene balanse og styrke i overkroppen. Nok om det. Jeg har ingen illustrerende fotos av meg i den slynga, iført tights og matchende svettebånd. Vel, jeg mente i hvertfall at en plakat med forslag til øvelser kunne gagne meg og andre. Særlig siden jeg tror mange synes sånne slynger er litt skumle eller for fysioterapiaktige og ikke vet helt hvor suverene de er.


Slyngebilde fra idrettsbutikken.no

Og jammen fikk jeg ikke respons i form av en e-post etter noen dager:

Hei Elisabeth!
Plakat med øvelser til slyng trening er snart på plass. Venter på en ramme som er bestilt opp. Takk for tilbakemelding!
Mvh Marianne

Dette syntes jeg var en så flott respons at jeg overser muntre Mariannes orddelingsfeil.

Sånn, nå kan du gi respons i form av kommentar til dette innlegget og enda viktigere, gi respons til noen i nærheten av deg der du befinner deg nå, det setter de nok pris på. ☺

Elisabeth

søndag 3. oktober 2010

Stirring og snurring

Noen ganger mener Mannen jeg sitter for mye med nesa i pc'en. Ja, det har han nok rett i og særlig da jeg fant denne siden med den snurrende dama.



Om du ser at hun snurrer mot venstre, altså MOT klokka, så er din venstre hjernehalvdel mest aktiv. Om du derimot ser en dame som snurrer mot høyre, så er du mest prega av din høyre hjernehalvdel.

Venstre betyr at du er logisk og analytisk, høyre at du er mer kunstnerisk og drømmende og full av ideer.

Vel, først så snurra dama til venstre og jeg tenkte det var håp for meg når det gjelder å hjelpe Trollet med matteleksene i åra som kommer. Og jeg kunne overhodet ikke forstå hvordan noen kunne oppfatte at den dama snurra mot høyre, hun var helt åpenbart venstrevridd.

Men så skjedde det noe rart. Jeg gløtta opp på Mannen eller tv'en eller noe og da jeg titta ned på den snurrete dama så hadde hun nok blitt litt svimmel og bestemt seg for å skifte retning, for nå snurra hu mot høyre! Hva?

Så da var jeg plutselig blitt rene dagdrømmeren og klar for en kreativ karriere. Hm, skulle jeg kanskje satse på storproduksjon av artige oljemalerier? Det er visst mulig å livnære seg på slikt, bare man er villig til å duppe i Hudson River med stjerten i været eller brenne sin egen kunst på et skjær.

Og mens jeg satt der og drømte, så snudde dama igjen, nå mot venstre. Et tydelig tegn på at jeg ikke burde satse på en kunstkarriere. Ja, ja, like greit, jeg er ikke spesielt glad i lange flyturer og da slipper jeg den lange turen til til New York. Ikke trenger jeg finne meg en gal filmende venn som forguder meg og alle kvinners skjød heller.

Men, tilbake til den svimle dama. Hvilken vei snurrer hun? Min teori er at det er filmtriks og at hun bytter side sånn hvert tiende minutt eller noe. Så nå sitter jeg her med nesa i pc'en i forskningens ånd og Mannen finner på andre ting. Fotball på tv for eksempel.

Faderrullan, der svinger a mot høyre igjen - jeg blir gal!



God (svimmel) søndag!

Elisabeth

lørdag 2. oktober 2010

De 3 p-er

Før var de 3 p-er ensbetydende med Penger, Pass og P-piller. Nå om dagen er det mer i retning Pledd, Peis og P-rom.

Ja, det er Staten som skal vite hvor mange kvadratmeter P-rom vi har. Og hva er egentlig P-rom?



-Er det ikke prekærrom da, foreslår jeg for Mannen. -Alle rom untatt doen?

-Doen? Den er i alle fall prekær, mener Mannen og setter kursen for dette lille, men viktige rommet.

-Nei, doen er vel mer Privat-rom, men skal den telle med da?

-Kanskje det er Pu*beeeep*-rom, foreslår Mannen?

-Ja, ho ho, alle rom man har pu*beeep* i? Da lønner det seg om man har vært nokså tradisjonell og kan melde inn bare det ene soverommet. Da setter jeg 15 kvadrat på skjemaet da. Ha, der sparte vi mange kroner, du, bare på å være kjedelige i vårt ekteskapelige samkved.

-Kanskje vi skal legge på noen rom til? Mannen er tydeligvis redd for å bli dokumentert som kjedelig i Statens arkiver.

-Njaa, om vi setter 24 m2 da? Da kan jo Staten fundere på hvilke rom vi har p*beeeep* i. Bare stua eller to soverom. Eller kottet, gangen og badet?

-Eller badet og de to minste soverommene? Hvor mange kvadrat blir det?

-Skriv 100 du.

-Ok, da sier vi at innerst i veien har vi 100 kvadratmeter P-rom. Det er sikkert riktig.....

fredag 1. oktober 2010

Deijt!

Hoho, vi har ordna oss, gitt. Ja, ikke det at vi ikke elsker barnet og bla bla, men det er noe med noen dager fri fra barn, barnlige aktiviteter, banningrestriksjoner, forbud mot brus til middag og så videre.

Trollet er sendt til fjells med bestemor og bestefar på høstferie og jeg skal ha helgedeijt med

  • Bok. "Hjemkomsten", som jeg bare så vidt har begynt på. Jeg blir så utålmodig og synes at bøker skal være superfengslende fra første side. Foreløpig er det bare et par tuppelurer på danseferie, men jeg tror noen skal finne seg sjæl. Håper det skjer snart.
  • Symaskina. Hemmelige prosjekter, ja i flertall.
  • Potetgull. Mmmmmmm.
  • Sofa (ja, den har jeg egentlig titt og ofte ofte deijter med altså....ja, en skal jo ikke vike helt fra rutinene)
  • Lap topen (også en vanlig ingrediens)
  • Senga, det vil si jeg har tenkt å tilbringe mange flere timer enn vanlig i senga. Sove, ja.
  • Gullrekka på nrk

Samtidig skal jeg foreslå for Mannen at han deijter støvsuger'n, vindusnalen og støvkluten. Hva synes du, høres ikke dette ut som en super plan for helga?

God fredag!

Elisabeth

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...